Hvitveis i grått hår

 

 

Hvitveis i grått hår
fyller tankene med hvite gleder
åpner sinnet for sol og varme
strør visdom med vind i seilene..
Trygve

 Grå hår er en fager krone,
på rettferds vei er den å finne.
Ordsp 16,31
Styrke er en pryd for de unge,
grå hår en ære for de gamle.
Ordsp 20,29

 

Hvitveisen synger:
Jeg er hvitveis, jeg er lett å se.
Blomsten min er ren og hvit som sne.
Vakre grønne blader har jeg fått.
Derfor kan du kjenne meg så godt.
Maren Mehren

 

Hvitveis er en klok huslærer. Rota kryper under et tynt dekke av jord, visne blader og tørre kvister. Han trives under enkle kår. Når mørket siger på, bøyer han seg og lukker blomsten blygt og beskyttet. Når sola stiger opp, stiger blomstene fram i lyset. Blomsten er kledd som en hvit brud med åpne armer mot sin brudgom. De tredelte bladene minner oss om den tre-enige Gud som en Kunsteren over alle. De mange frie fruktbladene danner etter hvert små nøtter. Små planter synger lovsanger til sin store Skaper og knekker små mysterier i underverset.

Trygve Omland

30.03.2015 etter besøk med familie i Epledal i Austad i Lyngdal kommune.

 

Solnedgang under himmelen

Solnedgang på Bornholm juli 2012

Under åpen himmel på Fyn juli 2012

Under Himmelen

Tro ikke at jeg kommer fra små forhold.
Himmelen stod alltid åpen over meg.
Jeg levde mine år med syvstjernen som min nabo
vinden som omgangsvenn.
Jeg kjenner de lave maurstiene
mellom brukne strå på jorda,
men også lengselens kongevei av lys
der Guds fotspor står tegnet
i stjernestøvet.
Jeg er et menneske.
Jeg har erkjent storheten
i det å være så uendelig liten.
Lys over alt lys

Hans Børli
Skogsarbeider og lyriker

 

“Der sol går opp og sol går ned,
skal Herrens navn være lovet.” Sal 113,3.

“Jeg har erkjent storheten
i det å være så uendelig liten.”
under Guds himmel
under Guds sol
under Guds løfter
om 
“Lys over alt lys.”

 

Lille Trygve er trygg i Guds store hånd.
“Store Gud vi…”

Minneår om mamma i 60 år

 

Min mor, Thorhild, som barn sammen med min mors mor, Olene Rom.

Merkeår for Torhild Omland Vegge

 

I dag er det 97 år siden mamma ble født. Hun døde 17. mars 2007.

 

Da hun var 60 år i 1978, skreiv jeg et dikt, der jeg knytter sammen viktige år i mammas liv med viktige år i verdenshistoria eller i Europas historie eller i Norges historie eller i familiens historie.

 

1918

 

Råskap råder i Europa,

 

men krigen kryper på sine knær

 

Torhild inntar Romerike,

 

født med framtidshåp og fred.

 

 

 

1935

 

I de tunge trettiåra:

 

Trange kår for kar og kvinne

 

Torhild tennes av Andreas,

 

Flammen er en bondegutt.

 

 

 

1940

 

Verdenskrigen velter vilt og veldig,

 

så rosenrøde drømmer dør og drukner.

 

Men Torhild og Andreas lenker sammen liv til lykke,

 

Sammensveiset av vår Skaper.

 

 

 

1944

 

Verdensfreden er et foster

 

skjult av naziveldets ondskap.

 

Torhild føder da den tunge Trygve,

 

freden finner nye føtter.

 

 

 

1968

 

Unge krefter knytter opprørt sine hender,

 

 truer overmakt med motmakt.

 

Ingebjørg og Trygve holder sammen åpne hender,

 

som vies inn i vakker ?kjærleik?.

 

 

 

1970

 

Måneferd er nå blitt mulig,

 

og kvinnefriheten fyker fram.

 

Solfrids fødsel skaper i gledestårer,

 

men mamma feller også triste tårer etter pappas død.

 

 

 

1972

 

Pensjonsalderen går ned til 67 år,

 

og Norge står opp mot EF.

 

Nok et barnebarn lyser varmt i savnet,

 

og Anne Torhild bærer Torhilds navn med ære.

 

 

 

1975

 

David Beckhem blir født til fotballspill,

 

og Flåklypa Grand Prix blir en sikker filmsuksess.

 

Andreas fødes til glede ved fotball og film,

 

og farmor fryder seg over ?guden? i slekta.

 

 

 

1978

 

Israel stormer Libanon i sør,

 

Mens fine fostre feies bort i Norge.

 

Gamle kropper skyter knopper,

 

og Torhild med Andreas vies en vakker vårdag.

 

 

 

!994

 

Norge svarer nok et nei til EU,

 

og nok et ja til nye reformer i skolen.

 

Ingen nyhet er som denne:

 

Torhild er blitt oldemor for første gang til Vibeke.

 

 

 

Gjendiktet med noen tillegg og justeringer av Trygve Omland 11. februar 2015.

 

Glemmer vi FUGLENE?

 

Theodor Kittelsen: Vintermorgen

i boka Julehelg, red. Jørgen Roeim, Libris Forlag 1991.

Kilde: https://snl.no/julenek 

 Julekort med julenek av Opphavsperson ukjent/Nasjonalbiblioteket. Falt i det fri (Public domain)
Skikken med julenek kan spring ut fra at både mennesker, dyr og fugler skulle få litt ekstra til jul.

Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de? Matt6,26.

Gud glemmer ikke de minst små. Glemmer vi, eller har vi Gud til forbilde?


Henrik Wergeland viser fram en fattige husmannen som forbilde for oss alle. Diktet heter SMÅFUGLENE PÅ JULENEKTET. Her er et lite utdrag.

Kom, lille sisik! Følg med, følg med!

En herlig julekveldsmåltid jeg vet.

 

En fattig husmann bak skogen bor.

Han gir oss et nek som i fjor.


Gledelig jul til alle som føler seg små i verden.


Trygve Omland

Rom 23.12.2014

O jul med din glede

 

Bildet er et  utdrag fra forsiden på en ny utgivelse av Gustava Kiellands bok Erindringer fra mitt liv.

Ådne Fardal Klev har gitt ut en modernisert utgave på Sommerdalen Forlag i2013.

 

Hva skal jeg overraske barna med til jul i år?

Slik tenkte kanskje Gustava Kielland i Lyngdal prestegård før jul en gang i 1840-årene. Overraskelsen ble en ny julesang O jul med din glede. Opprinnelig tittel er O jul med din Glæde. Tipptippoldebarna til Gustava forteller om hvordan sangen ble til i Lyngdal. Tjenestepiken Tone kommer med en sang til en fengende melodi i marsjtakt. Hun hadde den med seg fra en dansefest. Gustava lytter og blir inspirert til å famle med fingrene på tangentene på pianoet. Hun finner tonen, og ordene kommer dalende ned av seg selv en sein førjulskveld.

Vi kjenner også en annen versjon om hvordan sangen ble til. Tjenestepiken Tone hørte melodien av Svenske-Stina på landhandelen, og  Gustava  ble påvirket av ordlyden i en svensk sang der de klappet og svingte seg.

En tredje versjon går ut på at sangen ble til på Finnøy der Gustava var prestekone før hun kom til Lyngdal.

De første 40 årene ble sangen brukt av familien Kielland. Siden har den fløyet fritt rundt i hele Norge, og sangen er oversatt til engelsk av John Sullivan Dwight (1812-1893)).  O Jul med din glede blir også sunget i Japan. Sangen er oversatt til japansk av Ingrid Aske.

Sangen kan du nå høre i mange ulike versjoner på You Tube. Sangen er som en sanglek. Den brukes i barnehager, på bedehus, i gudstjenester, i mange hjem og på juletrefester.

På årets siste dag i 2009 leste vi i Farsunds Avis at Marit Haugstad i Lyngdal var på tråden til lokalavisen. Hun fortalte at de sang den fjerde strofen litt annerledes i hjemmet deres på Ånestad på Jæren. De sang: Om stormen den raser og sneen vi ser, men i Lyngdal synger vi: Om vinden den tuter og sneen den sner. På Jæren hadde de kanskje mer erfaring med rasende storm enn i Lyngdal, der vinden bare tuter, tenker jeg. På Jæren sang de: og vi ere muntre og glade, mens vi i Lyngdal sang: vi ere fromme og glade. Er de mer muntre på Jæren enn i Lyngdal, lurer jeg på? Sangen har i alle fall skapt mye glede og god stemning. Sangen knytter oss sammen på tvers av grenser mellom generasjonene. La oss synge alle strofene eller versene.

 

Trygve Omland

4.12.2014

O jul med din glede

O jul med din glede og barnlige lyst

vi ønsker deg alle velkommen;

vi hilser deg alle med jublende røst

titusinde gange velkommen!

 

Refreng:

Vi klapper i hendene,

vi synger og vi ler,

så gladerlig, så gladerlig.

Vi svinger oss i kretsen og neier,

og bukker.

I Østerlands vise, I tre vise menn,

vi vide hvorhen I vil drage;

thi vi ville også så gjerne derhen

og eder på reisen ledsage.

http://www.sang.no/index.php?option=com_virtuemart&view=productdetails&virtuemart_product_id=27&virtuemart_category_id=2&Itemid=393

Refreng:

Så rekker jeg deg nå med glede min hånd,

kom skynd deg og gi meg den annen,

så knytter vi kjærlighets hellige bånd

og lover at elske hinannen.

Refreng:

Om stormen den tuter og sneen vi ser

det kan oss dog slet ikke skade

thi våren og julen oss alltid er nær

blot vi ere fromme og glade

Refreng:

Når en gang vi samles i himlenes sal

og synger om jul med sin glede

vi takker og jubler i tusinde tal

for tronen i himlen at trede

Refreng:

Sangen er kopert fra http://www.julesanger.no/o_jul_med_din_glede_tekst.shtml

Glimt av fred

 

Fredsglimt


Frost føder fagre krystaller

på hvit jord

                                                               på svart himmel

krystaller som                            

                             BLUNKER

                             BLINKER

                             BLUSSER

                                                 som blits i mørket


                                                 som lysende krystaller i kald vinterkulde

Glimt av FRED?

 

Trygve Omland

Lyngdal 16.01.1991/08.12.2014