Når vi synger eller leser i dag sangen om hesten som kalles Blakken, legger vi merke til to ting som har endret seg siden sangen ble til. Sangen handler om en gutt og hans far. Nå er det jentene som har overtatt hesten som et ridedyr. I den fjerde strofen står det: Ikke mer slit i dag/Ikke mer sele-gnag. Hesten var før et energisk arbeidsdyr som hadde større behov for å hvile og sove enn i dag. Sangen viser fram hesten som sliter i skogen: Huff, den leie bakke/Og den lange stygge hei/Den var riktig dryg for deg. Nå har traktorene og skogsmaskinene erobret skogen. Fremdeles har hesten en høy posisjon innen travsporten. Et forhold har holdt seg godt. Hester og mennesker kan støtte hverandre og være snille. Den snille snille Blakken, vil mange si om sin egen hest.
Er det ikke et vakkert syn å se hester fra slektsledd til slektsledd i vennlig samspill? Synges sangen om Blakken i skolene i vår tid? Får barn mulighet til å utvikle et godt forhold til husdyr? Fola Fola Blakken | |
Fola Fola Blakken Huff, den leie bakken Far han kastet frakken Snart skal Blakken sove Fola Fola Blakken Ser du gutten smile Drøm om det du Blakken Tekst: Nordahl Rolfsen. Han ga ut Lesebok for folkeskolen Fyrste band landsmaalsutgaava i 1907. Trygve Omland 12. april 2016 |
Steingjerdet er et slitesterkt skriftspråk
Under søndagsturen kom jeg til et mosekledd steingjerde rundt en koselig hage og ei lita rød hytte som blusset av trivsel mellom hav og hei.
Steingjerdet minner om livet som kan oppleves hardt og mykt, grått og grønt, satt sammen av store og små steiner som et puslespill eller en mosaikk, et stykke kunst for den som liker å fantasere og finne sammenhenger.
I dag kom jeg til å tenke på løytnant Thomas Glahn i romanen Pan av Knut Hamsun. Glahn bor i skogen, han søker bort fra støyende samfunnsliv, han lever i harmoni med livet i naturen.
Tankene mine går også til et dikt av Paul-Helge Haugen som vokste opp i Valle i Setesdalen. I diktet Steingjerde skildrer han stemninger i ei bygd på 1950-tallet, da jeg vokste opp. Det er lurt å lese diktet langsomt, lukte og smake på livet i små bygder inni landet.
- (steingjerde)
- det var steingjerda
- som batt verden
- saman
- strake band frå elva
- til fjellet
- varme å sitje på
- i sommarkvelden
- steinene kila inn
- mot kvarandre
- med uendeleg tolmod:
- tid og nevar
- slåtteteigane tett inn til gjerdet
- fullmogne og klare for ljåen
- tykk eng mot stein:
- slik fekk vi først sjå
- at det er mogeleg
- å forandre verden
- dei gamle slo kvart einaste strå
- og raka vel etter seg
- etterpå kvilte dei
- studde seg mot steinen
- som ryggen til ein gamal ven
- ennå er dei der
- over steinlinjene i landskapet
- hender
- usynlege i lufta
- som vengeslag
- om du vågar n?rme deg
- dette er slitets steinar
- dette er historiens skrift
- Foto og kommentar: Trygve Omland
- 11.04.2016.
Skogsmaur på gjengrodde stier
Flittig som en maur heter det! Og flittige er de. I en normalt stor maurtue kan man finne fra 200 000-300 000 flittige maur. Her jobber de hardt hele døgnet med å flytte egg, larver og pupper rundt omkring i tua.
Sitat fra http://www.nrk.no/kultur/maur-1.3134664
Maurtuer kan inspirere oss til å samarbeide i en komplisert verden, og til å skrive dikt på veien inn i vårens lyse stemning.
Rapport fra grasrota.
Jeg er en liten maur.
Det stilnes over stiene
og storkvelden tar til å skumre i skogen.
Alle vettuge gamle skogsmaurer
er for lengst vel i hus
med barnåla si men jeg
kravler i skymmingen med griperne klare
oppover et svaiende hveingras-strå.
Skulle jo vært fint
å komme trekkende hjem til tua
med ei stjerne?
Hans Børli
(Når kvelden står rød over Hesteknatten,1979)
Et ord
treffer hardt som en fot mot maurtue
dens tunge prakt
skaper maktfull drakt
skriver Halldis Moren Vesaas.
Trygve Omland
6. april 2016
11.03.2016
Jeg fant snøklokker. Jeg fant et dikt om snøklokker på Google. Jeg fant ut i dag at jeg skal på basar i Snøklokka barneforening på Å bedehus kl 18.
Hva skjer nå? Vinter smelter. Våren vinner. Livet vokser ut av det skjulte. Se på snøklokkene hvordan de vokser i varmen fra Guds sol og Guds lys. Ser du at du, menneske, er mye mer verd enn liljene på marken. Du er under Guds omsorg hele året.
Snøklokker mai 26, 2008. Se forfatter under diktet.
Det e pitlemann utroligt,
men me ser jo at de kan:
ud av kalla, hara jorå
komme snøklokkene fram!
.
Det e det fina med våren,
og det e et klart bevis:
nytt håb kan spira
onna møje snø og is.
.
Men mange myste håbe
når samfunnet bler kaldt,
og kjærligheten drebes
i konkurransen øve alt.
.
Se: snøklokker i hagen,
vokse alltid flerr i lag,
di vett å holla sammen,
når di strekke seg mod dag.
.
(Gunnar M. Roaldkvam)
Foto og ide: Trygve Omland 11. mars 2016
STÅ OPP SOM ET MEDMENNESKE
Situasjonen i Libanon og Syria og …og …og …er vanvittig mye verre enn da jeg var bataljonsprest i Libanon i 1983. Babyer, barn og endeløse køer av flyktninger er fanget av menneskers ondskap og maktsyke.
Hører vi ropene om mangel på mat og medisiner? Hører vi skrikene før nye bomber dreper enda flere hjelpeløse sivile? Ser vi enda det barnet på stranda?
STÅ OPP SOM ET MEDMENNESKE:
Stopp ondskapen i Syria på søndag
Del ut rent vann i Syria på mandag
Stopp hatet i Syria på tirsdag
Del ut sunn mat i Syria på onsdag
Stopp hevnen i Syria på torsdag
Del ut medisiner i Syria på fredag
Stopp alle krigene i Syria på lørdag
Stopp galskapen og grusomhetene hele uka.
Mange mennesker roper i desperasjon over hele verden:
STÅ OPP SOM ET MEDMENNESKE!
Trygve Omland
Lyngdal 21. januar 2016.
Kom fugler små fra nord og syd.
Mange fugler er flyktninger. De flykter i forhold til årstidene. De minner oss om en sang av Svein Ellingsen i boka VÅRT ØYE SER MOT BETLEHEM som kom ut i 1987 på Aschehoug forlag.
Bildet er et utsnitt fra et større bilde som jeg fant et eller annet sted som jeg ikke husker . Kjenner noen igjen bildet og kan oppgi kilden?
Her er den første og den siste strofen:
Kom fugler små fra nord og syd,
søk tilflukt i vårt tre.
Her finnes ly, her finnes vern
mot vinterstorm og sne.
Kom fugler små og syng med oss,
kom, syng om fred på jord.
Fly fugler små mot nord og syd,
med håpets budskap, fly.
Vårt hjertets bønn om fred blir hørt,
og jorden skal bli ny!
Fly fugler små og syng med oss,
ja, syng om fred på jord.
Trygve Omland
20.12.2015
Storheten i å være liten
Jeg har erkjent storheten
i det å være uendelig liten
under Guds himmel
under Guds sol
under Guds løfter
siste søndag i kirkeåret
Hans Børli/Trygve Omland
Solnedgang på Bornholm 2012
Soloppgang på Tenerife 2014
Der sol går opp og sol går ned,
skal Herrens navn være lovet. Sal 113,3
Men for dere som frykter mitt navn,
skal rettferds sol gå opp
med legedom under sine vinger.
Dere skal slippe ut og hoppe som kalver, sier Herren. Mal 4,2
Under Himmelen
Tro ikke at jeg kommer fra små forhold.
Himmelen stod alltid åpen over meg.
Jeg levde mine år med syvstjernen som min nabo
vinden som omgangsvenn.
Jeg kjenner de lave maurstiene
mellom brukne strå på jorda,
men også lengselens kongevei av lys
der Guds fotspor står tegnet
i stjernestøvet.
Jeg er et menneske.
Jeg har erkjent storheten
i det å være så uendelig liten.
Lys over alt lys
Hans Børli
Skogsarbeider og lyriker.
Trygve Omland
22.11.2015
Høsten kledd i rødt og rosa
Om høsten kan vi øse av kjærlighetens og blodets farge fra Skaperens kunstnerhand. Han deler raust ut av sitt fargerike, sommervarme liv når vi er på vei mot kulden, frosten, isen og vinteren.
Brattbakken
Røde bær blunker til meg med røde blikk.
Blir jeg blidere da?
Blir Brattbakken mindre bratt da?
Høstens bær og blader
gjør meg glad
fyller sinn og sans
til fest
Høsten i grønt og rødt
Høsten blåser i basunen
øser ut med røde blader
trøster trøtte føtter
skritt for skritt
til
liv og vekst
Blader fra hagen vår i Høylandsvei 11 i oktorber 2015.
Mennesket er som blafredne blader i vinden,
vakre å¨se på
vonde å miste
visne alene
MEN i Guds røde hand
gløder nytt liv
Blomstene er fra New York september 2015, der immigrantene strømmet på fra mange land i Europa og andre steder med håp om fred og frihet i et løfterikt land.
Jeg har en drøm, vil nok mange si.
Immigranter
Trøtte blader og blomster
henger tunge og triste
tunge etter lang vandring
triste som fremmede på flukt
underveis til Ellis Island
undrende under håpet om
Statue of Liberty
Tekst og bilder: Trygve Omland 29.10.2015
Høsten kler seg i bunad til fest
Fargene fanger øynene mine og holder meg fast i et fantastisk fyrverkeri av flammer som snart dør ut.
Grip fargene før de forsvinner. Grip livet mens du enda lever. Grip nåden før det er for sent.
Kulde kan kalle fram
skjulte farger
som venter på å se lyset i ansiktet
og stråle av glede.
Svarte flekker
blir synlige
kontraster
på solgule blader
før de faller…
Bladene er
røde fingre
i åpne hender
som du må
gripe med øynene
før bladene blir borte
og dør.
Den røde kjærligheten og det grønne livet
vokser sammen
til et fargerikt fellesskap
av mennesker
på flukt.
Kvister langs veien
holder i handa
blodrøde dråper
som drypper fra
gråten ingen ser.
unntatt kvistene på Kristi kropp.
Bilder og tekster: Trygve Omland
23.10.2015
Angst
ANGST VED HAVET
Redselen
roper etter røtter
ser bare øde sletter
flyter fritt rundt
i et hav uten horisont
Bildet tok jeg 25. juli 2012 på båten mellom Danmark og Norge.
Angsten kan være som en solnedgang på vei mot mørket.
Men angsten kan også skjule håpet om en en ny soloppgang etter en nattsvart natt.
Dette diktet ble til på ei hytte ved havet i Søgne i 1988.
Jeg fant det igjen blant gamle papirer i går.
En eller flere ganger i livet kan angst gjøre livet innestengt og trangt for noen.
Åpenhet om angst kan åpne for mindre angst, større trygghet og mer frihet.
Jesus sier til sine disipler:
La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! Joh 14,1
Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.Joh 14,27
Trygve Omland
21. april 2015