Søster Milly satte dype spor i mange sinn ved å skildre spedalske mennesker fra Mangarano. Stemmen hennes og diakonissedrakta berørte oss sterkt. Da jeg kom over et minne om de tette båndene mellom søster Milly og Kirsten Flagstad, fikk jeg lyst til å dele det.
Under avskjedsfesten for misjonær på Madagaskar, søster Emilie (Milly) Marie Kopperud, kom den verdenskjente operasanger Kirsten Flagstad inn og sang. Søster Milly sa da til sangerinnen: ?Nå skulle De hatt de skjønneste blomster. De har gitt oss en stor, overveldende opplevelse som vi vil minnes så lenge vi lever. Blomster har vi ikke, men De skal få en bukett med foldede hender.?
Kirstin Flagstad fikk enorm hyllest under sin siste sangturne i Amerika. ?Jeg druknet nesten i blomster,? sa hun.?Men buketten med de foldede hender – den glemmer jeg aldri.?
Millys bønner var mer verd enn heder og ære for denne verdensstjernen.
Skrev først i 1973, og så 4.02.2015.
Kilde: Søster Milly, biografisk bok av A. Ugland, Nomi Forlag, 1973.
Jeg har tatt vare på det noen deltakere fortalte om virkninger av nyttårslederkurs (NÅLK) på Eikely i Froland 1976-1977.
Med disse virkningene hilser jeg Norges kristelige Student- og Skoleungdomslag med 90 års feiringen. Takk for tiden i Laget.
·Dette er det fineste fellesskap jeg har opplevd i mitt liv.
·Da jeg kom hjem, turde jeg vitne om Jesus for andre. Det har jeg aldri gjort tidligere.
·Hovedinntrykket var at alle var brennende kristne.
·Det var en opplevelse å føle at vi var ett i Herren.
·Det er mer spennende å lese i Bibelen nå. Jeg er blitt mer frimodig, og jeg håper at jeg er det enda.
·Jeg merket etter NÅLK at jeg forsto Bibelens ord bedre og at jeg hadde lettere for å lese Guds ord daglig.
·Det aller viktigste var kanskje at jeg ble personlig styrket i troen på Jesus.
·De første ukene etter NÅLK var fylt av en indre glede og fred.
·Gleden jeg fikk på NÅLK har jeg enda, og jeg har virkelig erfart Hebr 13,8.
·Etter NÅLK gikk jeg rundt og kvitret og var svært ovenpå, og jeg har ikke opplevd den krasjlandingen som ble lovet meg.
·Jeg har enda ikke opplevd nedstigningen som jeg ble lovet.
·Det har enda ikke blitt noen krasjlanding heldigvis, kanskje fordi jeg har fått visshet.
·Ordene fra NÅLK gjentar seg inni meg: Du skal ikke være mismodig, ikke hovmodig, men frimodig.
·Jeg følte meg engstelig og mismodig foran oppgaver jeg hadde fått. Men så var det som Jesus sa til meg at jeg setter deg ikke til oppgaver som du ikke klarer. Vi står egentlig bare i hans sted, tenkte jeg.Da følte jeg med ett en herlig trygghet som er helt uforståelig og som bare Jesus kan gi.
Trygve Omland, skoleungdomsprest i Rogaland fra 1.08.1972 og ut 1977, og i Agderfylkene 1976 og ut 1977.
Kirkens Nødhjelp er redskapet som skal skaffe rent vann til åtte fattige land.
Jeg blir inspirert av en fortelling fra Bibelen om Gud som bruker Moses til å skaffe rent vann til tørste mennesker i ørkenen. Nå bruker Gud bøssebærere og alle som gir til prosjektene for rent vann.
VANN FRA KLIPPEN
Men folket tørstet etter vann. De klaget til Moses og sa: “Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt? Vil du at vi og barna våre og buskapen vår skal dø av tørst?” Da ropte Moses til Herren og sa: “Hva skal jeg gjøre med dette folket? Snart steiner de meg!”
Herren sa til Moses: “Ta med deg noen av Israels eldste og gå fram foran folket. Og staven som du slo på Nilen med, skal du ta med deg når du går.
Se, jeg skal stå foran deg på klippen ved Horeb. Når du slår på klippen, skal det komme vann ut av den, så folket får drikke.” Moses gjorde som Herren sa, for øynene på Israels eldste. 2 Mos 17,3-6
Jeg blir også inspirert av Gloria som jeg møtte i Tanzania i 2004 med hendene fulle av vannflasker. Hun visste at rent vann var livsviktig. I TV aksjonen hjelper vi mange kvinner til et bedre liv.
Bilde 2. Kvinner fra Flatekval kvinneforening på Voss som viser at kvinneforeningene spredte seg rundt i landet. Bildet står i boken SÆDEN som bar hundre fold 1840-194. Gustava Kielland og hennes livsverk.
Vemestad kvinneforening i Kvås for Det norske Misjonsselskap (NMS)
har basar fredag 19. september 2014. Det vekker interessen for å vite noe om fortiden til denne foreningen.
Vemestad kvinneforening er på en måte mor til alle misjonsforeningene i Kvås. Gustava Kielland var med på å stifte foreningen i Kvås 2-3 år etter foreningen i Lyngdal prestegård ble stiftet i begynnelsen av 1840-årene.
Før foreningen i Kvås ble stiftet, reiste flere kvinner fra Kvås til Lyngdal og deltok på møtene i prestegården. Anna Moi forteller at Tarjer Birkeland kom til dem på Vemestad kl 5 om morgenen for å gå til møte i prestegårdens kvinneforening. Jeg ser for meg fire-fem kvinner fra Kvås til fots med rokk på ryggen.
Gustava Kielland, ca. 80 år gammel og blind, forteller om møtene i prestegården i boken Erindringerfra mitt liv som kom i nytt opp lag i 2013. Mange kom langveis fra, men ingen klaget over den lange veien. Etter hvert som medlemmene kom, satte de seg straks til å arbeide, det var et arbeidsmøte, og ingen tid måtte spilles. Det var utrolig så meget det ble spunnet, sydd og strikket på en slik dag?Rokkene surret, kardene raslet, strikkepinner og nåler rørte seg raskt i de flittige hendene, og tungen løp om kapp med dem.
Jeg ser for meg kvinnene fra Kvås på vei hjemover i Kvåsdalen tent av misjonsilden i prestegården. De hadde nok mye å snakke om etter kvinnemøtet sammen med fru Gustava: Nyheter om nøden i verden, nye mennesker de hadde vært sammen med, den lille misjonsbøssa og ord fra Bibelen om misjonens store sak.
I ettertid ser vi at kvinnene var pionerer. De var kvinner som tok internasjonalt ansvar lenge før politikerne kom på banen for alvor. Barna ble også med i misjonsvisjonen. To eller tre småpiker var med da misjonsforeningen i Lyngdal startet, forteller Gustava.
I Kvås vokst det fram mange nye kvinneforeninger for NMS i l tillegg til Vemestad-foreningen var det i 1920 kvinneforeninger på Veggje, i ytre Austheia, i øvre Vestheia, i ytre Vestheia, i øvre Vestheia og i Kvås.
En gang kvinnene skulle bryte opp fra det siste foreningsmøtet i Kvås før jul, sa Adriane Vemestad. Nå æ dette det seinste møte i år, og møje kan forandre seg til me møtasti det nye året. Men det seie eg dokke bodn: Dokke må ikkje slutta å arbeida. Det ble hennes testamente til misjonskvinnene i Kvås. Hun døde straks på nyåret.
Vemestad kvinneforening har ført arven videre. Det ser vi på Vemestad bedehus på fredag 19.09.2014, når basaren braker løs og barn synger om Jesus, misjonens Herre.
Trygve Omland
Kilder: Kvinneforeningsarbeid i Kvås gjennom mer enn 100 år av B. O. H i en avis 3.mai 1954, SÆDEN som bar hundre fold 1840-1940 om Gustava Kielland og hennes livsverk, Misjonsarbeid i Lyngdal gjennom 100 år av H. J. Svennevik og E.M. Wåskeland 1946.
Når jeg er på feriereise, liker jeg å se på kirkehus og stikke innom dersom kirkedøra er åpen. Kirkene er rike på kunst, symboler og arkitektur som forkynner Bibelens budskap på ulike måter.
Når tungene tier skal stenene tale, har Børre Knudsen skrevet i en salme.
Kirkebyggene taler til oppbyggelse selv om mange av kirkens tjenere er døde.
I dag er stavkyrkja i Heddal den største av i alt 28 bevarte stavkyrkjer i Noreg.
Både skip og kor har innvendige stavar som utgjer den berande konstruksjonen. Stavane er tappa inn i sviller oppe og nede og utgjer ei ramme eller ein modul. Tidlegare kvilte ramma på steinar. Grunnsvillene stikk så langt ut at den ytre svalgangsveggen kviler på same svilla.
1 Kor 3,9-11 For vi er Guds medarbeidarar; de er Guds åkerland, Guds bygning. Etter den nåde Gud har gjeve meg, har eg lagt grunnvoll som ein klok byggmeister, og andre byggjer oppå. Men kvar einskild må vera nøye med korleis han byggjer. For ingen kan leggja ein annan grunnvoll enn den som alt er lagd, Jesus Kristus.
Bykle kyrkje
Eg var med Farsund Kristenruss i Bykle gamle kyrkje i 1964 for å samla inn pengar til ei ny kyrkje i Sør-Afrika. Nå har Bykle og fått ei ny kyrkje.
Biskop Olav Skjævesland la ned grunnsteinen til Bykle kyrkje den 1. januar år 2000. Inni steinen blei det lagt teikningar som barneskuleelevar frå Bykle kommune hadde laga. Den 4. september 2004, vigsla den same biskopen kyrkja, som er teikna av arkitekt Hans Olav Aanensen som eg møtte for ca 50 år sidan.
Musikarar har uttala at det er det beste konsertlokalet i heile Setesdal.
Tankane mine går til Bibelen som fortel om ordet frå Guds munn som går til stadig nye generasjonar..
Sal 100,4-5 Kom gjennom portane hans med takkesong, inn i føregardane med lovsong! Lov han, velsign hans namn! 5 Herren er god, evig er hans miskunn, hans truskap varer frå slekt til slekt.
Hylestad kyrkje i Rysstad
Den er ei åttekanta kyrkje i lafta tømmer frå 1838. Altertavla har motiva krossfestinga og nattverden. Ved alterringen knelar mange vendt mot dei som er døde i trua på Jesus Kristus og mot dei som me er sendt til med den glade bodskapen om frelsa og evig liv.
Liturgen seier:
Vi prisar deg, heilage Gud, Skapar av himmel og jord, du som har elska verda og gjeve Son din, Jesus Kristus, for at han skulle frelsa oss frå synd og død og vinna deg eit heilagt folk. Vi bed deg: Send din Ande over oss og dine gåver, så vi i tru kan ta imot Jesus Kristus i brødet og vinen.
Eg er takksam for å sjå Guds spor langs vegane. To av tre kyrkjer som eg vitja, hadde opne dører. I alle høve kan me ta til oss:
Åp 3,8 Eg veit om gjerningane dine. Sjå, eg har sett framfor deg ei opna dør, som ingen kan stengja. For du har lita kraft, og du har halde fast på mitt ord og ikkje fornekta mitt namn.
Vi ser på bildet Ingolf Vegge sammen med noen av medarbeiderne på Åpta Misjonssenter under auksjonen på lørdag 26. juli 2014. Jeg gir rikelig med ros til Ingolf og alle hans medarbeidere for deres utholdenhet, kreativitet og humor. Resultat i år vel 250 000 kr. Rekord i 2012: 330 000 kr.
Jeg håper Det norske Misjonsselskap (NMS) satser på å drive campingplassen videre som et misjonssenter for fremtiden. Campingplassen har vokst enormt siden jeg jobbet i NMS som områdesekretær i Lister og Mandal området i tre og et halvt år fra sommeren 1988.Det nye veisystemet har gjort Misjonssenteret mye mer relevant enn det var i 1990-årene. Mulighetene for å drive Åpta som et aktuelt misjonssenter er bedre enn noen gang.
Jeg har mange gode minner fra Åpta Misjonssenter. Derfor våger jeg å tenke høyt gjennom noen spørsmål: Vil NMS å gi større frihet, myndighet og ansvar til fotfolket lokalt? Vil NMS involvere menigheter og andre organisasjoner mer for å styrke driften av Misjonssenteret? Vil NMS invitere bredt til en ide-dugnad med sikte på å finne visjoner for fremtidig drift? Har NMS utarbeidet en strategiplan for driften av Åpta Misjonssenter for de neste 5-10 årene? Bildet under viser bestyrer Ingrid Vaala og områdesekretær Trygve Omland med misjonsflagg og Åpta kirke i bakgrunnen den 30.06.1990. Det er bilde fra Farsunds Avis.
Da jeg jobbet i NMS, forsøkte vi å nå ut til pensjonister gjennom kurs som skulle være relevante for denne aldersgruppen. 55+ er en viktig målgruppe. Det viktigste er likevel å nå ut til barn og ungdom. Jeg tror det må bygges en “Åpta-familie” som har et “eierforhold” til Misjonssenteret, og en tydelig forutsigbarhet over en tidsperiode.
Navn til bilde nr 2 ( en tegning) med tall på: 1. Trygve Omland, 2. Syvert Nørsett, 3. Tom Kalleberg, 4. Olav Reisvold, 5. Tor Meberg, 6. Harald Østensen, 7. Sissel Hals Pedersen, 8. Sigmund Steinsland, 9. Reidun Sandal, 10. Per Christian Medbye, 11. Sissi Andersen, 12. Astri Lande, 13. Helge Hervold, 14. Karen Farbrot, 15. Astrid Kristiansen. Det er vanskelig å se numrene på tegningene.
Emblemet for kristenrussen i Norge 1964
I 1964 var det Kristenruss i Farsund for første gang. Mottoet var Guds rikssak ? vår rikssak. Målet var å støtte arbeidet blant indere i Sør-Afrika. Vi skulle samle inn penger til å bygge en kirke for indere i Chatsworth i Durban, lønne innfødt arbeidere og misjonærer så langt det rakk. Gjennom mange møter og gudstjenester samlet vi inn 23 000 kr.
Kristenrussen hadde sitt første offentlige møte i Frelserens kirke søndag 20. oktober 1963. Det var en stor forsamling, mest ungdom, som møtte opp. Kristenrussens sang- og musikkor deltok med to sanger. Sokneprest Øvland i Farsund takket for det gilde samværet. Han sa at det største av alt er å gi sitt liv i tjeneste for Gud. Offeret til misjonsprosjektet ble på 900 kr.
Det norsk-lutherske misjonsarbeidet blant inderne i Durban ble startet i 1962 av misjonær i Det norske Misjonsselskap Einar Ims fra Sandnes. En garasje ble høytidelig innviet til kirke. Etter hvert ble garasjekirken full av voksne og barn, kristne og ikke-kristne. De aller fleste søndagene måtte mange stå utenfor for å høre og se det som foregikk gjennom store, åpne dører. Det var behov for ny kirke, og Kristenrussen i Farsund var med på å dekke dette behovet.
Penger til kirke fikk vi inn gjennom Russens Misjonsavis som ble trykt i 5000 eksemplarer og gjennom møter i løpet av russeåret og på turneer om våren i Listerområdet og i Setesdalen. Vi deltok ved tolv møter i mai i forskjellige kirkesamfunn i fra Lista til Eiken. De eldre besøkte vi på Listaheimen, Lyngdal gamlehjem og Kvileheimen i Spind. På Kvås ungdomsskole møtte vi mange ungdommer.
Det gjorde et sterkt inntrykk da soknepresten i Valle i Setesdalen, Jens Bjelland, og hans kone inviterte oss til å overnatte i prestegården. Vi var 14 russ, tror jeg. Været passet ikke godt til å sove i telt. Vi hadde møter i Bykle kirke, Valle kirke og Hylestad kirke.
Kristenrussen viser ansikt i 2014 også. I slutten av april var over 600 kristne russ over hele landet samlet til det tradisjonelle Krussetreffet i Kragerø.
