Variert uke i Lyngdal bedehus

En stor flokk var samlet i Lyngdal bedehus i Alleen i går kveld 7. februar 2018. Taleren, Tor Ingvald Lauvrak, kom ikke til møtet fordi han sto i vekkelse på Bømlo. Møtet ble likevel en god start på ei variert uke i regi av Lyngdal bedehusforsamling.

Temaet for uka er NÆR GUD, og temaet for den første kvelden var identitet. Møtet var lagt til rette for samtale og bønn for den enkelte og ønsker om forbønn skrevet ned på papirlapper.

 

Vi ble bevisstgjort visjonen om at barn og ungdom skal få møte Jesus.

Går du inn på internett http://lyngdalbedehus.no/, ser du gode tilbud til barn og ungdom:

KONGEBARNA,

MARITS MINNE/VÅRKNOPPEN,

GUTTELAGET AKTIV,

SØNDAGSSKOLEN,

LYNGDAL INDREMISJONSKORPS,

UNG,

YNGRES.

I kveld er temaet Vekst, der UNG deltar, og torsdagsmøtet på Kristen videregående skole (KVS) flyttes opp til Lyngdal bedehus.

Fredag kl. 16.30 blir det generasjonstreff med pizza, sosialt fellesskap, sang og andakt, og om kvelden blir det bibeltime om bønn og faste.

På lørdag er det to arrangementer: Bønnevandring med fremmøte på bedehuset, og lovsang og bønn som tema om kvelden, der Irene Skoland deltar. På søndag blir det formiddagsmøte og søndagsskole.

Lyngdal bedehusforsamling drives av et lokalt styret med tilknytning til Indremisjonsforbundet, Misjonssambandet og Normisjon.

Lyngdal 8. februar 2018. Trygve Omland.

Grunnregler for bedehus i Lyngdal i 1885.

Grunnregler for Ekjove bedehus fra 1885 skiller seg ut.

Jeg har fått grunnreglene for Ekjove bedehus i Lyngdal som er fra 6. april 1885.Terje Rom hadde funnet de. Siden de er skrevet med gotisk skrift og gammelt språk, trekker jeg ut noen deler fra grunnreglene som viser tankegangen i 1885. Jeg bruker rettskriving som brukes i dag, og velger ut noe som jeg finner interessant.

Bedehuset eies av Aa hedningemisjonsforening som også eier misjonsstykket Ekjove. Bedehuset skal drives på den evangelisk-lutherske kirkes bekjennelse.

Formålet er blant annet felles oppbyggelse i sann gudsfrykt, kristelig opplysning og kristelig liv.

Bedehuset kan benyttes av hedninge- og indremisjon, og jøde- og sjømannsmisjon, og til en lang liste med forskjellige slags møter.

Ingen må benytte bedehuset til å forkynne og lære sånn at sannheten blir tilbakeholdt eller forvansket. De må følge rett forkynnelse og lære slik det kommer fra Martin Luther, Johan Arndt, Chriver, Pontoppidan og Hans Nielsen Hauge.

Bedehuset ledes av fem medlemmer som velges blant medlemmer blant myndige menn i Aa menighet, og som har tillit innen menigheten.

Stemmeberettiget ved valg er enhver myndig mannsperson innen menigheten som holder fast ved den lutherske bekjennelse, fører et anstendig og sedelig liv, yter årlig bidrag til bedehuset og lar sitt navn inntegnes i en protokoll.

Skulle noen av bestyrelsens (styrets) medlemmer falle i forargelig og lastefullt levnet, eller fravike grunnreglene for bedehuset, kan resten av styret utelate person og stemme inn et nytt medlem inntil neste årsmøte.

Styret må dra omsorg for at pengemidler og annet som blir gitt til bedehuset blir brukt til vedlikehold av huset, dekke gjeld og andre behov.

Forslag om tillegg til grunnreglene kan bare fremsettes ved årsmøte. Minst ¾ del av inntegnede stemmeberettigede må være til stede, og beslutningen fattes med 2/3 pluralitet.

Grunnreglene er grundige, presise og strenge.

 

Lyngdal 1.02.2018.

Trygve Omland

Kraftfulle år i Lyngdal og Norge.

Tirsdag 16. januar 2018 fikk jeg besøk av min fetter, Terje Rom, som er interessert i vår lokale historie. Han hadde med seg et viktig funn fra fortida: Grundregler for Ekjove bedehus i Lyngdal fra 1885. Årstallet vekket min nysgjerrighet for årene rundt 1885 i Norge. Mye skjedde i Lyngdal og landet vårt den tida som satte varige spor. Jeg vil trekke fram noen få eksempler i kortutgave.

I 1880 kjøpte Aa Sogn Missionsforening i Lyngdal et jordstykke på Bergemoen som ble kalt Ekjowe. Navnet kommer fra den eldste byen i Zululand, og er navnet på misjonsstasjonen som misjonsprest fra Lyngdal, Ommund C. Oftebro, startet. Opptil 50 menn kunne delta i gratis arbeid på jordstykket. De dyrke primært poteter, og inntektene gikk til å drive misjonsarbeid.

Foreninga vedtok i 1881 at inntektene fra misjonstykke skulle gå til oppføring av et hus på jordstykket. I mai 1883 holdt foreninga møte på bedehuset, og 13. januar 1884 hadde foreninga årsmøte på Ekjowe bedehus.

Grunnreglene for Ekjove bedehus i Lyngdal ble vedtatt 6. april 1885. De plasserte bedehuset i en tydelig tradisjon. De som forkynte Guds ord der, måtte forkynne slik de hadde lært av Martin Luther (1483-1546), Johan Arndt (1555-1621), Schriver, Pontoppidan og Hans Nielsen Hauge (1771-1824). Bedehuset sto i en klar luthersk tradisjon med vekt på sunn, bibelsk lære og personlig kristenliv. 

Rundt 1885 vokste det fram nye organisasjoner ut fra store, folkelige bevegelser med internasjonale forgreiner til Europa, Afrika og Amerika. Jeg har valgt noen få eksempler.

I Norge ble parlamentarismen gradvis innført av Venstre fra 1884.

Venstre er landets eldste partiorganisasjon, stiftet i 1884.

Høyre er landets nest eldste partiorganisasjon, dannet like etter Venstre i 1884.

I 1885 kom jamstillingsvedtaket som sidestilte riksmål og landsmål (i dag nynorsk). I vedtaket er kalt det norske Folkemaalet. Vedtaket i 1885 er bakgrunnen for at det gis opplæring i begge målformer i grunnskolen.

Vi ser at 1884-1885 er et kraftfullt punkt i vår historie. For historisk interesserte mennesker er det mange kilder å øse av lokalt og nasjonalt.

Lyngdal 19. januar 2018.

Trygve Omland.

Kilder:

Bringsjord, Finn, Blogg og avisen Lister 6. juni 2015.

Svennevik, Hjalmar, Misjonsarbeid i Lyngdal gjennom 100 år, 1946.

Grundregler for Ekjove bedehus i Lyngdal, 1885.

Wikimedia.

 

Vestre Eikeland bedehus og Møskedalens kvinneforening.

Edvard Foss har skrevet en interessant artikkel om Vestre Eikeland bedehus i Lyngdalsboka 2017. Bedehuset passerte 100 år i 2017.

 

Bildet fra Vestre Eikeland bedehus 2.10.2017, da vi så på elva som flommet vilt og voldsomt.

Minnene om bedehuset vekket til live noen historiske glimt om Møskedalens kvinneforening i samspill med Vestre Eikeland bedehus. Møskedalens kvinneforening ble stiftet i 1864, altså 53 år før Vestre Eikeland bedehus ble bygd, og minst 20 år etter at Gustava Kielland startet misjonskvinneforening i Lyngdal prestegård. Kvinneforeningene kom først sammen i forskjellige hjem. Det var en av spirene til at det ble bygd bedehus som kunne romme flere mennesker til blant møter og basarer.

Da jeg var områdesekretær for Det norske misjonsselskap 1988-1991, besøkte jeg Vestre Eikeland bedehus i forbindelse med den årlige basaren. Jeg hadde da kontakt med Melli Foss fra Tjærsland.

Basaren i 10.09.1988 samlet ca. 40 mennesker, og det kom inn ca. 8 000 kr, og i tillegg kommer pengene som er samlet inn på forhånd. Foreningen sendte 16 463 kr til misjonen.  

 Basaren 9.09.1989 var dagen etter en flyulykke fant sted nær Hirtshals i Danmark. 55 mennesker mistet livet. Flyet styrtet i sjøen utenfor Hirtshals på vei fra Fornebu Lufthavn til Hamburg. Møskedalen kvinneforening hadde 125 års jubileum dagen etter på Vestre Eikeland bedehus. Slik kan livet være forskjellig. Jeg hadde andakt på basaren ut fra Ap.Gj. 1,8. Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Ca. 45 var til stede på basaren, og resultatet totalt ble nesten 15 000 kr. Gevinstene varierte fra brukskunst til ullsokker. Vinnerne var fra Grimstad i øst til Stavanger i vest.

Basaren 8.09.1990 samlet ca. 45 personer selv om det var Dyrskue. Jeg hadde andakt ut fra Jes. 11, 6-9, og det kom inn nesten 7 000 kr på basaren.

Basaren 31.08.1991 samlet ca. 50 personer, mange var barn. Foreningen sendte 18 000 kr. til misjonen, 8 000 kr kom inn på basaren. Temaet for andakten min var: Se der Guds lam som bærer verdens synd.

Det kostet 100 kr å leie Vestre Eikeland bedehus til basar. Bedehuset var uten gjeld. Da jeg besøkte bedehuset rundt 1990, var det tre basarer i året: Basar til inntekt for bedehuset, Kinamisjonsbasaren og basar ved Møskedalens kvinneforening.

I dag kan vi bli inspirert av misjonskvinnene på 1800- og 1900-tallet til å komme sammen i hjem, i kirkehus og bedehus, på gjenbruksbutikk og på sosiale medier i en ny tid for å dele de gode nyhetene om Jesus Kristus, verdens frelser.

Kilder: Mine egne notater fra 1988-1991, Misjonsarbeidet i Lyngdal gjennom 100 år ved H. Svennevik og E. M. Wåskeland, Farsunds Avis 18.09.1989.

Lyngdal 8. januar 2017.

Trygve Omland

Bilder av Indremisjonskorpset i Lyngdal 60 år.

Jeg har fått lov til å legge ut noen bilder tatt av Børge Dahlstrøm fra jule- og jubileumskonserten i Lyngdal Kulturhus 5.12.2017.

Hurra for 60 år med korpsmusikk.

Bak korpset i 2017  bildet av det første styret i 1957.

Dirigent for korpset i 2017 er Kristin Lande Dahlstrøm i midten, til venstre ordfører Jan Kristensen, til høyre Ståle Andersen fra Indremisjonsforbundet.

Dirigent i korpset i 20 år, Einar Reitan, til venstre, Ø. Flaat som en av lederne for konserten, tidligere dirigent Tor Svennevik til høyre.

Musiker og mye annet, Alf Hagen.

Lyngdal 9.12.2017.

Trygve Omland

 

Risgrøt på barnemøte i Lyngdal slo godt an.

Barnemøtene på Å bedehus avsluttet høstens arrangementer med risgrøt, julekaker, kaffe og  saft i dag 6.12.2017. Ca. 40 barn, foreldre og besteforeldre var samlet  rundt fire store bord. May Britt Omland ledet festen. Hun fyller mange roller. I går kveld spilte hun i Indremisjonskorpset som hadde 60 års jubileum i Lyngdal kulturhus. En gang møtte jeg henne i Rinnan byggefelt på Rom med et dyr i band som kan gi interessante assosiasjoner ut fra Bibelen. 

 

Oddbjørg Fredriksen spilte til julesanger som ble sunget med begeistring. Rundt ti gutter ledet an i bønnen Vår Far i himmelen. Barna ble engasjert  under andakten gjennom spørsmål og svar. Mange barn vant forskjellige ting. Barnebarnet Jens Harald var stolt over å vinne et par Mickey Mouse strømper. 

 

Andaktsholderen som vi ser på bildet,  la vekt på julens virkelige innhold: Barnet Jesus som er vår frelser. Jul er at Jesus kommer til oss. Bildet under viser hvordan de på Å bedehus formidler juleevangeliet visuelt.

Takk til alle som arbeider for å gjør julens juvel Jesus kjent for barn.

 

Lyngdal 6.12.2017.

Trygve Omland

 

Ordføreren roser Lyngdal Indremisjonskorps.

Var Lyngdals Avis og Lister24 til stede under jule- og jubileumskonserten  i Lyngdal Kulturhus i går 5. desember 2017?

Bilde 1: Dirigent Kristin Lande Dahlstrøm med ryggen til oss på jule- og jubileumskonsert i Lyngdal Kulturhus.

 

Foto: Børge Dalhstrøm. Ordffører Jan Kristensen takker for konserten.

 

Ordfører Jan Kristensen var med på konserten hele kvelden. Han holdt en inspirerende tale til Lyngdal Indremisjonskorps om den store betydning korpset har. Ordføreren har lagt ut på facebook fyldig tekst og fine bilder og filmsnutter fra konserten. Lokalavisene vil vel komme sterkere igjen seinere med reportasje om korpset som holder koken, mens andre korps må ta en pause eller legges ned. I programmet for konserten har ordføreren skrevet blant annet dette:

Det gode samholdet og den felles gleden som skapes i korpsmiljøet, har mange tatt med seg som en nyttig erfaring senere i livet, også etter at de har valgt å slutte i musikken.

På høytidsdager og andre merkedager stiller korpsmedlemmene opp til glede for mange ved å fremføre sine innøvde musikkstykker. Lyngdal Indremisjonskorps har vist at bredden blant medlemmenes alderssammensetningen, fra de aller yngste til de mer erfarne, har stor betydning i Lyngdal, og dermed har de klart å holde  medlemstallet oppe. 

 

Bilde 2: Korpset marsjerer inn til Lyngdal bo- og servicesenter for å feire 17. mai 2016 sammen med beboerne.

 

Lyngdal Indremisjon startet korpset i 1957, da jeg var 13 år. Jeg har aldri vært med i korpset. Mine evner innen musikk er ikke store. Men jeg kan være en av de mange som liker å lytte til korpsmusikk, og det fikk jeg mulighet til i går. Myke, milde og triumferende toner fant veien inn i sjela og skapte en verdig stemning av advent. MiTri fra Farsund og Mia Berg var med på å fylle kulturhuset med  sang og musikk av høy kvalitet.  Jeg måtte se på en av musikerne flere ganger. Ansiktet hans levde med i musikken, så jeg måtte tenke på  bølgene i havet i stadig bevegelse.

 

Bilde 3: Kopi av protokollen som viser starten på Indremisjonskorpset 10. september 1957.  Sak 1 Valg.

Einar Reitan som var dirigent i Lyngdal Indremisjonskorps i 20 år delte et minne med glimt i øyet. Korpset måtte gå og gå langt og lenge på 17. mai. Reitan husket en gang de marsjerte fra Kvås kirke til Kvås Folkehøgskole etter gudstjenesten. Langs den lange, beine veien spilte korpset for sauer og kuer som var på jakt etter mat.

 

Foto: Børge Dalhstrøm..

Bilde av korpset i Kulturhuset foran 2017 og korpset bak på 17. mai.

Tankene i disse førjulstider flyr fort til Betlehemsmarkene der det himmelske englekorpset sang for gjeterne om fred på jord. Når korpset i uniform marsjerer taktfast på 17.mai , kan vi godt tenke på korpsene som en fredsbevegelse. De bruker forskjellige slags musikkinstrumenter i stedet for skarpe våpen. Fred være med dere. Herrens fred hvile over dere.

 

Trygve Omland

Lyngdal 6.12.2017.

Syrisk mat på Internasjonal fest i Lyngdal.

I går 24.11.2017 var det internasjonal fest i Lyngdal bedehusforsamling med god syrisk mat laget av syriske menn. Rundt 40-50 barn, foreldre og andre voksne var samlet til sang, andakt og lek.

To kvinner som hadde flyktet fra Iran og Syria fortalte sterke historier om sin bakgrunn for å flykte. Tre små jenter sang to ganger sangen Gi meg Jesus, bare Jesus

Åsne Andersen fortalte med hjelp av ord, symboler og film om innbydelsen til det store gjestebud i Guds rike som vi leser om i Luk 14,15-24.

En av gjestene sa til Jesus: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.
 16 Men Jesus sa til ham:
 Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange. 17 Da tiden for gjestebudet kom, sendte han tjeneren sin av sted for å si til de innbudte: `Kom, for nå er alt ferdig!` 18 Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: `Jeg har kjøpt et jordstykke og må gå ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.` 19 En annen sa: `Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.` 20 Og en tredje sa: `Jeg har giftet meg, derfor kan jeg ikke komme.`
 21 Tjeneren kom tilbake og fortalte dette til herren sin. Da ble husherren sint og sa til tjeneren: `Gå straks ut på byens gater og torg og hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme.`
 22 Tjeneren kom tilbake og sa: `Herre, jeg har gjort som du sa, men det er ennå plass.` 23 Da sa herren til tjeneren: `Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt.
 24 For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få smake festmåltidet mitt.`
 
 
 
Jeg har fotografert dette bildet av en plakat fra Flyktningrådet.
 
Åsne Andersen viste også fram et bilde av en åpen hånd som symbol for at vi kan velge å legge  livet vårt i Guds hånd. Ståle og Jorunn Andersen, og Torbjørg Sandal ledet sang, lek og konkurranse, og Torbjørg loste i festen fint i havn.
Takk til disse og alle andre som hjalp til å skape et fargerikt fellesskap. Jeg snakket med tre menn fra Syria som fortalte litt fra Midt-Østen. Den ene sa at situasjonen i Libanon er farlig. 
 
Lyngdal 25.11.2017.
Trygve Omland.
 

Brobyggere for unge israelere, palestinere og nordmenn.

Hvordan kan vi styrke relasjonene mellom Norge og Israel? 

Roy Erik Jåbæk og Hans Fr. Grøvan ga oss mange gode og grundige ideer og eksempler  på relasjonsbyggende arbeid mellom Norge og Israel. De delte  begge erfaringer og visjoner under Sofar-møtet 16.11.2017 i Lyngdal Misjonskirke. 

Møtet inspirerte meg til å løfte fram på facebook Israelsmisjonens mål og middel i fred- og forsoningsarbeid mellom unge israelere, palestinere og nordmenn. Jeg viser til http://www.israelsmisjonen.no/artikkel/article/2231.

 

Jeg velger hengebroa i Alleen under flommen  høsten 2017 som symbol for det utfordrende arbeidet med å bygge relasjoner mellom mennesker i konflikt. Foto: Trygve Omland.

BridgeBuilders

Israelsmisjonen utdanner unge mennesker, og gir dem erfaringer og redskap som øker muligheten og motivasjonen deres til å være fredsagenter i sine samfunn.

Brobyggerprosjektet går inn under Den Norske Israelsmisjons strategi- og langtidsplan under programområdet Freds- og forsoningsarbeid. Hovedmålene for dette området er: Å arbeide for at fellesskapet mellom messianske jøder og arabiske/palestinske kristne styrkes, samt å støtte fredsskapende tiltak i Midtøsten, og bidra til at det bygges relasjoner mellom enkeltmennesker og folkegrupper.

BridgeBuilders er et freds- og forsoningsprosjekt for unge israelere, palestinere og nordmenn.
Motivasjonen for prosjektet bygger på ønsket om å være med å etablere en fredskultur.

BridgeBuilders er et møtepunkt på tvers av kulturgrenser, der rammer og opplegg stimulerer til sunn refleksjon og samtale om identitet, fordommer og konfliktløsning. Vi utdanner unge mennesker, og gir dem erfaringer og redskap som øker muligheten og motivasjonen deres til å være fredsagenter i sine samfunn.

Målsetting:
Skape grunnlag for gjensidig forsoning mellom deltakerne fra Midtøsten med deltakelse av norske ungdommer i prosessen
Bidra til å øke kunnskapen om og forståelse for motparten
Utdanne fredsagenter

 

Bildet er tatt fra Israelsmisjonens hjemmeside. Se ovenfor.

 

Bridgebuilders ble arrangert første gang i 2006/07 og ble en stor suksess.

 

Valg av tekst og bilde: Trygve Omland,

Lyngdal 17.11.2017.

Bibelhelg i Lyngdal bedehus om å være fri.

Kjennskapen til evangelisk- luthersk tro kan styrkes i helgen 10.-12. november 2017.  Lyngdal bedehus får da besøk av Egil Sjaastad fra Fjellhaug Internasjonale Høgskole. Jeg ser på dette som et kort bibelskolekurs og som feiring av 500 års jubileet for Martin Luther. Sjaastad vil undervise om Fri fra loven, Fri fra menneskefrykten og Fri til å tjene.

 

Bildet av Egil Sjaastad er tatt fra Fjellhaug.no.  Fjellhaug Internasjonale Høgskole.

 

Sjaastad er en av dem som har satt seg mest grundig inn i  Carl Fr. Wisløffs liv som prest og misjonsfolkets professor. Jeg vil sterkt anbefale denne boka. Jeg vil også slå et slag for Wisløffs bok om Martin Luthers teologi i jubileumsåret. 

CARL FR. WISLØFF levde fra 1908 til 2004. Egil Sjaastad har skrevet en grundig og lettlest biografi om en av de mest markante ledere i Norge innen teologi, kirke og misjon på 1900-tallet. Han var en glitrende god foreleser på Menighetsfakultet, der jeg var student fra 1965 til 1971.

Wisløff har skrevet en rekke bøker. Sjåstad forteller om en av bøkene som har fått en eventyrlig utbredelse. I et fagpanel blant Dagbladets litteraturkjennere ble denne boka – Jeg vet på hvem jeg tror ? rangert i 2008 som en av de 25 viktigste sakprosabøker i Norge etter 2. verdenskrig. Boka hadde i 2005 et opplag på 21. Totalt er den solgt i over 73 000 eksemplarer bare i Norge. I tillegg er den blitt oversatt til 16 språk. Min utgave fra 1965 har studieplan. Boka er mye brukt i bibelgrupper. Boka sikter på å gi en kortfattet, populær troslære.  

Mange vil nok finne boka i bokhylla eller lagt bort på loftet. Finner du den ikke, kan du spør på gjenbruksbutikker.

Takk til Egil Sjåstad for biografien om Wisløff som skaper lyst til å lese mer om og av misjonsprofessoren. Boka fører oss inn i viktige temaer og tendenser innen kirkeliv, bedehusliv , misjonsliv og samfunnsliv på 1900-tallet. Kjøp og les.

Jeg gleder meg til å møte Egil  Sjaastad igjen. Jeg husker han som kollega i Laget (Norges kristelige- Student- og Skoleungdomslag) en periode i 1970-årene.

Trygve Omland 

Lyngdal 9. november 2017.