Jeg kom tilfeldigvis over et avisutklipp om Andreas Vatland i Farsunds Avis 3. oktober 1999. Intervjuet og bildet i avisen var ved Gro Reinertsen i forbindelse med at Andreas var 90 år.  Nå er det gått 18 år siden da, og jeg fikk lyst til å gi noe glimt av denne hedersmannen ut fra Gros intervju. 

Jeg husker han spesielt som kirketjener i Lyngdal kirke. Han utstrålte ro og verdighet, der han beveget seg rundt alteret og passet på at alt var som det skulle være. Andreas Vatland ble ansatt som kirketjener 18.11.1957, og han ble i denne tjenesten i ca. 25 år. Lønnen pr. år var kr. 3000 pluss feriepenger. Mange vil også huske Andreas som pensjonist trofast på plass under gudstjenesten i Lyngdal kirke. Andreas var også feier i Lyngdal i mange år.

Jeg minnes også to av barna til Andreas fra min oppvekst, Torgny som jeg var noe sammen med i ungdomstida, og Arna som jeg mener var med i en bibelgruppe hos Aksel Andreassen, prest i Lyngdal 1952-1960.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Andreas Vatland er født og oppvokst på Ydestad. Han var oppkalt etter sin bestefar Andreas Gabrielsen Ydestad. I voksen alder tok han navnet Vatland som var morens pikenavn, helst for å unngå feilsending i posten.

I Mange år drev Andreas Vatland gård på Vatland i Kvås. Han hadde 6-7 kyr, 8-10 sauer, 37 høner og sølvrevfarm. I 1956 bestemte han seg for å selge gården og flytte til Lyngdal.

Andreas ble enkemann i 1982. Hans kjære, gode kone, Jenny, var en trofast forbeder. Å be til Gud hadde han lært blant annet av lærer Simon Lie som alltid sluttet skoledagen med bønn. Han ba om at vi hos Kristus må finne nåde.

Da Andreas var 15-16 år ville han kjøpe sin egen bibel. Han syklet da til Farsund på en gammel sykkel for å kjøpe en ny bibel, for det var ikke bokhandel i Lyngdal. Han hadde spart lenge for å kunne kjøpe bibel med gullbokstaver på mykt, svart skinn.

Andreas Vatland klar for sykkeltur. 

Det har blitt mange og lange sykkelturer gjennom årene. Under krigen syklet han til ullvarefabrikken på Sjøllingstad for å levere ull, og få tøy og ulltepper tilbake. Han syklet også flere ganger til Kristiansand. Omtrent hver dag tok Andreas en sykkeltur fra Rom til Alleen. Overskriften for intervjuet i Farsunds Avis 3.10.99 var:  

Sykler daglig til Alleen

fyller 90 år i dag.

Kilde for tekst og bilde: Gro Reinertsen, Farsunds Avis 3.10.1999. Jeg har fotografert bildet fra avisen. 

Lyngdal 24. oktober 2017.

Trygve Omland

Legg vinn på gjestfrihet.

Hilde og Alf Halvorsen skal om to dager reise ut som misjonærer til Mali i Afrika en kort periode. I dag 22. oktober 2017 ble det bedt for dem i Lyngdal bedehusforsamling med håndspåleggelse. Temaet for talen var gjestfrihet. Takk, Hilde, for glimtene inn i praktiske forberedelser til reisen, og takk, Alf, for inspirasjonen du ga meg til å tenke over og takke for gjestmildhet og gjestfrihet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hilde og Alf Halvorsen.

Gjestfrie hjem rullet i dag foran mine øyne som en film. Jeg velger et gjestfritt hjem blant mange som jeg har lyst til å løfte fram som eksempel og forbilde.

I 1950-årene før Å bedehus ble bygd var jeg med mine foreldre på et par husmøter. Jeg minnes at tante Ruth og onkel Bjarne Rom åpnet hjemmet sitt for husmøte i Fjellmannsveien 10. De hadde et nytt hus fra 1947 med store stuer i huset, der vi kunne sitte i hjemlige omgivelser. Emissær Georg Dragland fra Lyngdal forkynte Guds ord og spilte på fiolin. Jeg tror jeg hadde godt av å være med på dette, selv om det ikke var noe barnevennlig opplegg. Jeg fikk erfare et gjestfritt hjem.

Tante Ruth hadde i mange år Snøklokka barneforening i hjemmet sitt, og hundrevis av barn har gått ut og inn i det gjestfrie hjemmet. Brodering, brød og boller er stikkord som kan vekke gode minner hos mange.  En påske bakte hun 21 brød og 250 boller, fortelles det.

Da jeg kom tilbake til Lyngdal som voksen, ble jeg flere ganger invitert til koldtbord på 17. mai i Lyngtunet sammen med storfamilien. Ruth hadde ikke da store stuer, men hun hadde fremdeles et stort hjerte. Ruth Rom fikk Lyngdal kulturpris i 1996. Hun har vist oss godhet som skaper gjestfrihet.

Vi leser i Hebr 13,1-2: Hold søskenkjærligheten levende! Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester, uten å vite det.

I Bibelen i 1. Mos 18 leser vi om Abraham som tok i mot menn på reise som han ikke kjente. Han viste dem gjestfrihet. Uten å vite det hadde han engler som gjester. Engler er sendt av Gud som velsignelse.

Legg vinn på gjestfrihet, leser vi i Rom 12,13.

Lyngdal 22. oktober 2017. Tekst og bilde: Trygve Omland.

I går kveld 14.10.2017 fikk jeg telefonhilsen fra barnebarnet Thora. Hun ville vite om jeg så på Stjernekamp, og hvem jeg stemte på. Jeg stemte på Lisa Børud, sa jeg, og det gjorde Thora også. Så fortalte Thora at hun skulle opptre i Lyngdal Misjonskirke på søndag kl 11. som Lydia i Veien til Betlehem. Derfor dro vi til gudstjeneste i Misjonskirken i dag. Einar Kvavik presenterte oppgaver som måtte løses for å gjennomføre det imponerende opplegget for Veien til Betlehem. Første pilegrimsreise i år blir 24.11, og til sammen blir det 14 vandringer. Er det ikke på tide at NRK TV lager et program om Veien til Betlehem?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Bildet av Einar Kvavik og vårt barnebarn, Thora, tok jeg etter at de var ferdig med en vandring et tidligere år.

Einar forteller om hvordan historien om Veien til Betlehem starter en tung og mørk 3. juledag 2006. Jeg , Pottemaker Jakob, da som Einar, gikk tur på Prestneset. Det er et område jeg ofte har brukt som tur og rekreasjonsområde for meg selv, venner og familie. Det var mørkt, været var tungt og grått, og selv var jeg nedstemt og trist. Turen gikk med tunge steg, jeg gikk helt ned til elva og tilbake. Da jeg kom til stallen, stanset jeg. Kjente på noe som berørte meg sterkt innvendig. Noe skjedde som ikke er så lett å beskrive. Da så jeg skuret jeg stod ved forvandle steg til en stall i Betlehem. Jeg så for meg vise menn, engler og hyrder. Jeg så for meg Betlehem og stjerna som lyste.

De vonde følelsene forsvant, og ble byttet med iver og begeistring. Jeg hadde fått en visjon, en visjon jeg er overbevist ble gitt fra Gud. Jeg så for meg at neste Desember skal det her nede på Prestneset foregå et julespill. Her skal historien gjøres levende for de som går vandringen. Jeg så da Veien til Betlehem. Les mer: http://veientilbetlehem.no/

Takk, Einar, at du fulgte visjonen. Jeg håper det blir tjenlig vær i år under vandringen på Prestneset. Min sterkeste og mest stemningsfulle opplevelse av vandringen var for sju år siden, da været minnet om vinter.

I 2010 kledde jeg meg godt med ullundertøy og lue med ørevarmere. Jeg hadde votter på hendene som var trukket utenpå hansker. Jeg skulle vandre til Betlehem i Lyngdal.
Fakkelbærere ledet oss fra sted til sted med Bibelen som guide fram til Veien til Betlehem
Jakob og Mirjam gikk foran, og Jakob fortalte fra Bibelen om utviklingen fra Jesu unnfangelse, om de vise menn fra øst, om kong Herodes i Jerusalem som vil drepe Jesus, om hyrdene på marken, om? 
Denne stille vandringen i mørket sammen med mange barn og voksne virket på legeme, sjel og ånd. Vi gikk gjennom en lang lystunnel med fakler. Jeg fikk tid til ettertanke. Gud kom, kommer og skal komme til vår jord med fred og forsoning. 
Mens vi gikk på den humpete traktorveien og i ulendt terreng i mørket, hørte vi julesanger fylle luften langs elva Lygna. Vi så sauer i flokk og engler med budskap fra Gud, og  vi hørte lovsang fra det høye. Hjernen ble et verksted for fantasi og fri flyt av tanker fra Gud og egne erfaringer.Rundt 300 sko knitret i harde steiner og frossen jord. Vinden strøk de kalde kinnene. Elva rant rolig og trofast hele tiden. Gud spilte på mange, ulike strenger i sin store konsertsal på Prestneset.

Fra venstre Thora i Lyngdal Misjonskirke 15.10.2017 da Veien til Betlehem 2017 ble presentert.

Lyngdal 15.10.2017

Trygve Omland

Hva er det som foregår her, tenkte jeg, da vi kom i bil til Å bedehus i går kveld 13. oktober 2017. Vi skulle på basar i regi av Egilstad og Årnes Kvinneforening. Det må være noe annet enn basar som samler alle disse bilene, tenkte jeg. Jeg hadde problem med å finne en grei parkeringsplass. Bilen ble stående ved Lyngdal gravkapell. Da vi kom inn i møtesalen i bedehuskjelleren rett før basaren skulle begynne, ble vi overveldet av en fullsatt sal. Ca 120 personer hadde fått plass rundt bordene. En tradisjonell basar trakk til seg en masse mennesker fra mange steder, både fra Egilstad og Årnes, tenker jeg, men også fra mange andre steder. Her kom det  nok noen som har tilknytning til tidligere medlemmer i misjonsforeningen.

Frontveggen og bordet på podiet var dekket med gevinster av topp kvalitet som brodert og heklet håndarbeid og utskåret håndarbeid i tre. Gamle håndverkstradisjoner blir tatt godt vare på gjennom denne misjonsbasaren. Etter tale, solosang og en trekning var det servering av festmat med  velsmakende smørbrød og massevis med kaker. Matpausen rundt bordene var lang og koselig. Her var det tid til å leve langsomt, tid til å drøse og tid til å se ut over den store forsamlingen for å nikke gjenkjennende, hun er der ja, han er der ja.

Stillferdig gikk Helga rundt fra bort til bord for å be folk å skrive på bøkene som har de mest verdifulle gevinstene. Alle vet hvem Helga er, jeg skriver bare Helga, for hun vil ikke bli for synlig, hun sa nei til å bli fotografert. Men et par bilder av noe som hun har laget med hendene sine, må passere. Mange heier på Helga, og mange hjelper henne med å lede basaren, telle penger, selge lodd og lage mat. Alle fortjener en takk for innsatsen.

Gevinster på bøkene.

Til slutt etter 3 1/2 time med basar ble det kunngjort at det i forkant og i løpe av kvelden kom  inn 132 000 kr til misjonen. Så dro vi hjem, noen med flere gevinster, andre uten gevinst, men alle med budskapet fra Guds ord om frelse og evig liv. Budskapet i talen som Terje Fossdal holdt, var en oppfordring å vende om til Jesus. Målet er å bli overbevist om at vi blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger. Rom 3,28. Lorentz Kjenes sang mange oppbyggelige sanger før han reiste hjem til Flekkerøya.

Trygve Omland

Lyngdal 14. oktober 2017.

Søndag 27. august 2017 var en historisk dag på Lyngdal bedehus. Det var oppstartfest for tre organisasjoner – Indremisjonsforbundet, Norsk Luthersk Misjonssamband og Normisjon – som har gått sammen om å starte en bedehusforsamling. Vi er inne i en utvikling i Norge der nye kristelige forsamlinger vokser fram og vokser sammen. Jeg tror Lyngdal bedehus får besøk av ledere på bedehus andre steder som vil se og lære av prosessen i Lyngdal med sikte på å bygge forsamlinger på bedehusene.

Da vi kom til Lyngdal bedehus i dag, måtte de sette fram flere bord og stoler for å gi plass til de som kom. Vi var ca. 120 til stede, både barn, unge, voksne og eldre. Jeg ble overrasket at det kom  så mange. Variert og velsmakende koldtbord med kaffe og kaker til var med på å sveise oss sammen. 

Indremisjonskorpset slo an tonen. Leder i styret, Birger Sløgedal, ønsket velkommen og leste fra Salme 1, 1-3. En stor gruppe med forsangere dro oss i gang med sangen Videre med Jesus. Ti barn sang friskt og frimodig om Jesus. Med håndspåleggelse ble det bedt for tre personer som er eldste i forsamlingen og for Alt Halvorsen som skal være forsamlingsleder. Halvorsen talte om det bibelske og luthersk hovedbudskapet Nåden alene ut fra Ef 2,1-10 og mange andre ord fra Bibelen. Onsdag 30. august skal Halvorsen tale om temaet: Disippel ? følge meg.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Fra venstre på oppstartfesten, Hilde Haanes Halvorsen og Alf Halvorsen, som begge har vært misjonærer i Mali utsendt av Normisjon. Alf skal være forsamlingsleder i Lyngdal bedehusforsamling. 

Framover må forsamlingen, som hadde 70 medlemmer før festen begynte, legge vekt på å bygge ut tilbudet til barn og unge. 

Lyngdal 27. august 2017

Trygve Omland.

Neste år er det 60 år siden jeg var konfirmant i Lyngdal kirke. Konfirmasjonsdagen var 28. september 1958. Vi har feiret 35 års jubileum og 50 års jubileum. Vil noen ta initiativ til å feire 60 års jubileum? Vi har ett år på oss til å forberede det. Da vi feiret 50 års jubileet, var 40 konfirmanter fra Austad, Lyngdal og Kvås sammen på Rosfjord Strandhotell 23. august 2008.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dette bildet av oss som feiret 50 års jubileet, sto i Farsunds Avis 26.08.2008 sammen med en reportasje ved Torrey Enoksen. 

Trygve Omland

Lyngdal 24. august 2017.

Konfirmasjonen setter dype og varige spor. Snart møter vi nye konfirmanter. Vi som er gamle liker å mimre om vår egen konfirmasjon. Det gjør vi blant annet ved å lage jubileer. Jeg ble konfirmert 28. september 1958, og 35 år etterpå 14. august 1993 hadde vi 35 års jubileum. Samlingsstedet var Rosfjord Ap. Hotell i Lyngdal.

Programmet var blant annet glimt fra Alterboka om konfirmasjonsdagen, salmesang og bordvers. Jan Erik Omland spilte instrumentalt og vi hadde allsang. Vi presenterte oss for hverandre og sa litt om hvor vi kom fra. Det var glimt fra norsk litteratur om konfirmasjon før i tida. Vi spiste mye god mat. Til slutt fikk vi Herrens velsignelse ca. kl. 2.00.

Viktig, ja, veldig viktig var tid til å prate sammen uten program. Vi hadde mye vi kunne å drøse om: Brylkrem og Kuppern, katekisme og pugg av salmevers, konfirmasjonstur til Sande i Herad med båt, konfirmasjonsdag, selskap og gudstjeneste med nattverd seinere på høsten. Da gikk jeg for første gang til Herrens nattverd. Ordningen var da slik at vi måtte vente til vi var konfirmert med å gå til nattverd.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg har notert meg at vi var de første i Lyngdal som brukte konfirmantkapper. Johan Vatne var presten vår.

Jeg vil igjen takke den selvvalgte komiteen for initiativet: Gerd Skoland Anvedsen, Sverre Hindersland, Herbert Skårdal og Judith Høyland Aarnes. Konfirmantflokken besto av 30 gutter og 28 jenter.

Bildet viser at oppslutningen om 35 års jubileet i 1993 var stor. Siden skal jeg reflektere om 50 års jubileet i 2008. Er det noen som gjøre seg tanker om å møtes i 2018? Da er det mulighet for 60 års jubileum. 

Konfirmantene i Lyngdal kirke den 28. september 1958.

Trygve Omland

Lyngdal 23. august 2017.

Lørdag 26. august 2017 skal vi i konfirmasjon til et barnebarnet i Randesund Frikirke. Vi gleder oss veldig. 

Jeg har lest på Internet litt om ordningen for konfirmasjon i Den Evangelisk Lutherske Frikirke .
Her er noen utdrag fra ordningen uten kommentarer fra meg. Vi kan alle ha nytte av å reflektere over hva konfirmasjon er.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Altertavla i Randesund Frikirke. Bildet er tatt fra hovedsida på Internett for Randesund Frikirke.

Begrepet konfirmasjon kan gi en  anledning til at vekten legges på opplæring og forbønn fremfor en offentlig prøving eller eksamen.

Ved konfirmasjonstidens begynnelse innbys konfirmantene med foreldre til en gudstjeneste eller annen passende samling der konfirmantene presenteres for menigheten og anbefales til menighetens forbønn.

Konfirmasjonstiden avsluttes med konfirmasjonsgudstjenesten. Selve konfirmasjonsdagen er en festdag for konfirmanten, familien og menigheten. Den markerer avslutningen på en tid, hvor konfirmanten har vært sammen med pastor og andre lærere i menigheten for å snakke, lytte og lære, skape og erfare troen på og fellesskapet i Den treenige Gud.

Konfirmasjonsgudstjenesten: I Den Evangelisk Lutherske Frikirke er konfirmasjonen en forbønnshandling. Det er en høytidelig handling, hvor hver enkelt konfirmant blir bedt for under håndspåleggelse.
Etter presentasjonen ved konfirmantene, fremsier menigheten forsakelsen og troen som lød ved vår dåp.
Deretter bønn for konfirmantene, Herrens bønn, etterfulgt av kort bønn for den enkelte konfirmant.
Konfirmantene kan komme fram og stå eller knele etter de lokale forhold. Under bønnen legger liturg/pastor hånden på konfirmantens hode og nevner navnet på den enkelte.

Ettersom Frikirken aldri har sett på konfirmasjonsundervisningen som en bekreftelse på dåpshandlingen, vil det alltid være adgang for udøpte å følge undervisningen.

Dette er som sagt et utdrag fra Frikirkens ordning for konfirmasjon. Vil du vite mer, kan du gå inn på http://www.frikirken.no/konfirmasjon.

Trygve Omland

Lyngdal 22. august 2017.

Regnet jaget folk inn på Audnastrand leirsted den 19.august 2017. Lederne for årets loppemarked og auksjon hadde et lett valg, men en krevende utfordring. Uten tvil måtte det store arrangementet søke tak over hodet til alle som trosset regnet og tok veien til auksjonen. Jeg følte meg som en liten maur i en stor maurtue som lengtet etter sol.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

De vakre blomstene på Audnastrand leirsted var fulle av regn og liv.

Målet mitt var å finne fram til bokbordene der vi kunne fylle en plastpose med gamle bøker for kr. 50. Jeg fikk plass til 11 bøker i en pose med hull i som innholdt ulike sjangre: Bøker om krim, Bibelen og Israel, biografi om Moder Teresa, sakprosa norsk malerkunst og om oversettelse av Det nye testamente til fulani i Mali ved misjonær Anne Lise Matre. Jeg kjente henne igjen fra min tid som skoleungdomsprest i Laget. Hun forteller i boka om hvordan klimaet i Mali virker inn på arbeidet med å oversette. Jeg slo opp i boka for å se om det var skrevet noe om regn. Jeg siterer her fra s. 77: Mali er blant de varmeste og tørreste landene i verden. Fulaniene ser derfor på regn som utelukkende positivt.

Disse bøkene kjøpte jeg for kr 50.

Fra venstre auksjonarius Edvard Foss og medhjelper John Fidjeland.

Under auksjonen regnet det med bud fra 50 kroner til ca. 14 000. Auksjonarius Edvard Foss krydret auksjonen med spontane kommentarer som utløste smil og god stemning. Matbordene var dekket med lopper som samlet nysgjerrig folk som stort sett var ukjente for meg. Jeg kjøpte en tom kasse og et Jesus-bilde med tekst fra Joh17,24: Fader! jeg vil at hvor jeg er, der skal også de som du har gitt mig, være hos mig, forat de skal se min herlighet, som du har gitt mig, fordi du har elsket mig før verdens grunnvoll blev lagt.

Folk i forskjellig alder fikk med seg loppemarked og auksjon, og andakt og sang til gitar og trekkspill. Vinduet til høyre viser  et kors med følgende budskap: Mesteren er her og kaller på de.

Gjennom sang og tale fikk vi Kristus Jesus malt for våre øyne, så jeg sitter igjen med disse ordene fra Bibelen til å reflektere over:

Se det Guds lam som bærer verdens synd.

En røver sa: Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!

Jesus svarte: Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.

Mett på velsmakende lapskaus, pølse i brød, lappekake, cola og kaffe kjørte kona og jeg fornøyd hjem.

Brutto inntekt på auksjonen, loppemarkedet og det hele ble ca. 160 000-170 000 kr. Med bedre vær hadde det kanskje blitt enda mer. 

Lyngdal 19. august 2017.

Trygve Omland

Gravsteiner er viktige kilder i slektsforskning og undervisning.

En reportasje om slektsforskning i Lister24 den 3. august 2017 slipper ikke tak i meg. Knyttet til slektsforskergruppa i UL Lyngdølen jobber Harald Søren Storaker og Bjørn Bækkelund med et prosjekt om Lyngdal kirkegård. De skal fotografere rundt 2000 gravsteiner på kirkegården, og så skal de overlevere fotosamlingen til Norske Gravminner og til Lyngdal kirkekontor. Dette synes jeg er et verdifullt arbeid til hjelp for slektsforskere i Norge og hele verden. Norske Gravminner gjør alle gravsteiner i Norge søkbare på internett sammen med bilde, hvis det finnes.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Fotoet er fotografert av fra forsiden i jubileumsboka for Lyngdal kirke i 1998.

Reportasjen om gravsteiner som kilde i slektsforskning minnet meg om ekskursjoner jeg hadde med elever fra Kristen videregående skole. Vi kjørte opp til Lyngdal kirke for å bli mer kjent med statuen til Olav den hellige, bautaen til Gustava og Gabriel Kielland og Lyngdal kirkegård. Elevene fikk da mulighet til å vandre rundt på kirkegården på en verdig og respektfull måte, mens de søkte å løse følgende tre oppgaver:

1.   Finn tre eksempler på ord om håp på kirkegården.

2.   Hvem er yngst og hvem er eldst av de som er begravd på kirkegården.

3.   Hvilke symboler er brukt på gravstøttene.

På mange gravsteiner står det noen få ord. For eksempel står det på gravsteinen til mamma og pappa: Min hjelp kommer fra Herren. Det gir håp.

Ved å lete etter gravstein for den yngste og den eldste som er gravlagt på Lyngdal kirkegård, kan vi bli mer bevisst at selve livet og lengden på livet er veldig forskjellig.

Nesten alle gravsteiner har ett eller flere symboler som kors, anker, krans, hjerte, due osv.. Korset er vel det mest brukte symbolet i Norge. Men nye symboler kommer på gravsteiner fordi flere religioner og livssyn preger Norge i dag. Valg av symbol er et viktig budskap til slekt og venner.

I dag var jeg på Lyngdal kirkegård sammen med barnebarn for å se om blomstene på gravene hadde tålt alt regnet. Det ble da naturlig å snakke om oldeforeldre og tippoldeforeldre osv.. Barnebarna satte tydelig pris på dette.

Jeg har mange ganger i gravferd gjengitt Jesu ord om håp:

Jesus sier: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?  Joh. 11,25-26.

Kirkegården er en kilde til håp, til skoleundervisning og slektsforskning.

Trygve Omland

Lyngdal 14. august 2017.