Festkvelden til Beit Scandinavia i går kveld var fylt av glede, evangelisk sang, messiansk dans, vakker musikk, engasjement for Israel, holdninger mot antisemittiske strømninger og møte med et ektepar som hadde skapt et shelter for alle slags mennesker i Eilat. Shelter betyr tilfluktsrom. I dette fyldige programmet velger jeg ut to innslag som skiller seg ut i vår norske sammenheng: Menorah dansegruppe og Shelter Hostel i Eilat.
Menorah dansegruppe fra Hamar ble startet i 2006. Bildet er tatt fra Beit Scandinavias programside på internett.
Menorah dansegruppe danset til salmer i Bibelen på festkvelden til Beit Scandinavias Israelstreff lørdag 12. august 2017. Messiansk dans gir uttrykk for kjærlighet og glede over Guds nærvær. I Bibelen leser vi flere steder om dans som uttrykk for glede. Mirjam ledet andre kvinner i dans med tamburin under Israels ørkenvandring. Kong David danset med all sin kraft, da han førte arken inn i Jerusalem. Da den eldste sønnen ifølge Lukas 15 gikk hjemover og nærmet seg huset, hørte han spill og dans. De danset i glede over at den bortkomne sønnen kom hjem igjen til farshuset. I Salme 149 i Bibelen leser vi om Israels folk. De skal prise Guds navn med dans, og lovsynge ham til pauker og sitar.
Profilbilde på facebook.
John og Judy Pex som vi ser på bildet, har i 30 år drevet et hostel og evangeliseringssenter i Eilat. Les mer om dette på facebook og på hjemmesida deres, der vi blant annet leser dette: A friendly hostel/guest house for people of all backgrounds, countries and ages where everyone feels at home. Ekteparet var som et fargerikt fyrverkeri når de fortalte om sin livsoppgave. De hadde bakgrunn i hippimiljø før Jesus kom inn i deres liv og skapte en ny kurs for livet. De formidlet stor begeistring for Jesus Messias og Bibelen. Mange i forsamlingen hadde vært i Shelter, og det hadde også mange som kom til Israel som flyktninger fra mange forskjellige land.
Shelter og Beit Scandinavia har noe felles. De er åpne hjem for gjester fra forskjellige folk. Kjærlighet til Israels folk er kjernen i deres gjestfrihet.
Beit Scandinavia i Israel, som ble en stiftelse i 1984, presenterer seg slik:
Beit Skandinavia har i 30 år vært et skandinavisk hjem i Israel. Vi ønsker å være et møtested, et treffpunkt, og en oase i Israel. Stifterne av Beit Skandinavia, Lilly og Torvald Tånsberg, skrev i den første gjesteboka. Vi ønsker at B.S skal være et hjem for den hjemløse, et hvilested for den trette vandrer, en åpen dør for alle. Vi ønsker vi å leve opp til dette ønsket.
Se mer https://www.facebook.com/beitskandinavia.
Lilly Tånsberg satt på første stolrekke under Israelsteffet 12. august 2017. Jeg minnet om at vi hadde truffet hverandre i en time på KVS for mange år siden og på 17. mai ved Lyngdalsheimen i år. Hun møtte meg med vennlighet i dag også.
Jeg har besøkt Beit Scandinavia et par ganger. Ekteparet Tånsberg med deres varme og vennlighet fargelegger fort minnene. Store jordbær, som vi fikk ved et besøk, kommer fort fram i bevisstheten. De røde bærene kan stå som symbol for kjærligheten til Israels folk og til alle som besøker dette hjemmet i Haifa. Vi liker alle jordbær.
Elin Elkouby, guide i Israel og forkynner, hadde bibeltime på Israelstreffet 12. august 2017 over temaet var Himmelsk juss: Den som velsigner deg vil jeg velsigne.
Jeg skal ikke forsøke å gi et referat fra det dyptgående og aktuelle foredraget. Men her vil jeg bare trekke fram et par poeng som jeg kan reflektere videre på.
Velsignelsen vi møter i Bibelen, er ikke en serie goder som fint hus, dyr bil, flotte møbler og andre materielle gjenstander. Velsignelse er ikke å eie mer, men tjene og betjene våre medmennesker. Velsignelsen kommer fra Gud Herren og ikke fra Aron eller andre prester eller predikanter. De er formidlere og tjenere som gir videre det de har fått fra Herren. Konsonantene i det hebraiske språket som betyr å velsigne, gir oss bilder til å grunne over.
I den første bokstaven ser vi en bolig, i den andre ser vi et hode, og i den tredje ei åpen hånd. Velsignelse er å få et sted å bo, et godt hjem, velsignelse er å få kunnskap fylt med omtanke og omsorg, velsignelse er å være ei åpen hænd som tar imot og gir videre Guds lys, nåde og fred.
Josef i Bibelen fikk oppleve Herrens velsignelse, selv om han ble kastet i en brønn uten klær, solgt til fremmede som slave, fristet og forfulgt og satt i fengsel. Herrens velsignelse er at Gud hadde en plan med hans liv, en plan som ble til hjelp for brødrene som hadde sviktet han og faren som hadde mistet han. Herren velsignet Josef gjennom å gi han kunnskap og kraft midt i motvind, mørke og motbakke, og ved å åpne Guds kilder med kjærlighet, forsoning og tilgivelse som ble til velsignelse for hans familie. Herrens velsignelse er Jesus Kristus som kom og kommer for å tjene oss syndige mennesker med Guds lys, nåde og fred.
Jesus sier:For heller ikke Menneskesønnen er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange. Mark 10,45. [løsepenge er summen som måtte betales for å fri ut en person som ellers var skyldig til døden, eller for å kjøpe fri en slave].
Ta imot Herrens velsignelse.
Herren sa til Moses:
Tal til Aron og sønnene hans og si:
Slik skal dere velsigne israelittene. Dere skal si til dem: Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred!
De skal sette mitt navn på israelittene, og jeg vil velsigne dem.4 Mos 6,22-27.
Bilder og tekstvalg: Trygve Omland, Lyngdal 12. august 2017.
Jeg var på storsamling ved Lyngdal Bibelcamp i går den 30. juli 2017. Vi var ikke samlet i et stort møtetelt, men i Idrettshallen på Kristen videregående skole i Lyngdal. Det illustrerer at det har vært mange endringer i løpet av de 50 årene som bibelcampen har vært i virksomhet.
Jeg har lest litt i Sommermagasinet for 2017 utgitt av Sambåndet, og jeg har plukket med meg noen ideer.
Det var ikke en protestkultur som ga startskuddet til planene om bibelcamp, men et ønske om å møte folket der de var med både ferie og Guds ord.
Veteranen Inge Ree har fulgt med bibelcampen fra begynnelsen i storm og stille. Hans sterkeste minne var samlingene på stranda etter teltmøte om kvelden. Vi tente bål, hadde vitnesbyrd og raket glørne av bålet sammen til et kors, forteller Ree. På lørdag møtte vi et ektepar fra Vestlandet på bowlingkafeen på Kvavik. De hadde vært mange ganger på bibelcampen. Barna ville dit år etter år, og slik har det vært for mange. Interessen for bibelcampen har gått fra generasjon til generasjon.
Lederne på campen kunne finne på litt halloi. En eller flere ledere hadde vært i grisehuset og hentet små grisunger som de puttet opp i senga til en av lederne. Var de inspirert av Lyngdal Jordbruksskolen?
Bildet: Tautrekking i det våte element i Rosfjorden i 1995. Foto: Arild Vik, gjengitt s. 18 i Sommermagasinet 2017. Det må være en våt fornøyelse til glede for mange.
Leirsjef Kenneth Foss forteller om nye ideer som er tatt i bruk: Kidzcamp og ungdomscamp, satsing på sang- og musikk og eget band, misjonsløp. Her har folk blitt kristne, sier Foss. God forkynnelse trekkes fram som en av grunnene til at de kommer til campen, sier en.
Bildet av Erlend Haddeland. Foto: Lyngdals Avis, gjengitt s. 21 i Sommermagasin 2017.
Avtroppende redaktør av Lyngdals Avis og medarbeider i resepsjonen på Lyngdal Bibelcamp i flere år, Erlend Haddeland, peker på en klar prioritering. I den grad de fortsetter å satse på barne- og ungdomsarbeid, vil de også lykkes i fremtiden, sier Erlend Haddeland til Sommermagasinet.
Trygve Omland
Lyngdal 31. juli 2017.
Kilde: Sambåndet Sommermagasin 2017 i forbindelse med at Lyngdal bibelcamp er 50 år 1967-2017.
Ute var det grått og vått. Regnet rislet over oss. Likevel strømmet folk til den årlige auksjonen og loppemarkedet.
Auksjonarius Ingolf Vegge er godt fornøyd med årets arrangement. Han hviler her på kjøkkenet etter å ha ledet auksjonen i 4 1/2 time og fått folk til å by på over 300 gjenstander. Flere ganger fikk Vegge folk til å bryte ut i latter.
Kort tid før auksjonen skulle begynne var det lite folk i teltet. Men så ble teltet fort fylt, og mange sto bak de fulle benkene. Mange frivillige sto klar til å sette i gang. Kl 11.30 var det samling i kjelleren til kirka for barn og hvem som helst under ledelse av miljøarbeidere.
Der posthuset var før på Åpta, sto et par leger klar til å selge lesestoff av forskjellig kvalitet og sjanger.
I spisesalen på Åpta Misjonssenter var det ikke lett å finne plass til å spise. Snart kom det mange kjøpere for å betrakte loppene som lå lavt i pris. Mange frivillige kvinner har lagt ned et stort arbeid med å legge ut lopper inne og legge til rette med mat ute.
Vakt inntil kl 10 ved inngangen til de billige loppene.
Auksjonen og loppemarkedet gjør det mulig å fornye taket på kirka som eies av Det Norske Misjonsselskap. I år er det 19. gang at det er auksjon på Åpta. Det er gitt over fire million kroner i inntekter. I fjor var det et overskuddet på 272 000 kr. Resultatet i 2017 er:
Brutto inntekt på dagen 22. juli 2017 i følge Ingolf Vegge på e post. kr 338200
Beløpet er litt lavere enn først antatt da verdien av myntene ble feilkalkulert (ikke telt, men veid).
Når alle regninger er betalt ( annonser og matpenger) er det igjen netto ca kr 310.ooo.
Tar en med det som er solgt i løpet av våren (kr 38ooo), var det pr 27. juli Kr 348.ooo
Auksjonen innbrakte kr 138000
Salg av møbler, lopper og bøker ca kr 100000
Loddsalg ca kr 25000
Matsalg ca kr 75000
Det ble solgt 700 hamburgere, 350 pølser, 1200 lapper, 4000 kakestykker og store mengder kaffe.
På lørdag var det over 70 frivillige som jobbet. På torsdag var ca 23 frivillige og på fredag 29 i aktivitet.
Vi regner med at nærmere 2000 mennesker var innom Misjonssenteret på lørdag.
I morgen 22. juli 2017 skal jeg delta på loppemarked kl 10 og auksjon kl 11 på Åpta Misjonssenter. Hei, stikker du innom på denne folkefesten? Se i Lister24 side 32 på torsdag. Der finner du oversikt over en mengde muligheter til å gjøre spennende kjøp. Auksjonen er en viktig inntektskilde for å holde Åpta Misjonssenter i funksjon. Taket på kirka er bratt og utfordrende for de som nå holder på med å fornye det.
Mange minner fra Åpta stikker hodet fram og sier hei: Campingliv, barneleirer, ungdomsleirer, påskemøter, skolelagskor fra Salangen, teltliv, grilling, sjelesorg, bønn, forkynnelse av Guds ord, flyktningmottak osv. Mange menigheter, organisasjoner og andre har brukt Åpta. Hvis mange av dem som har brukt Åpta, gikk sammen i et nettverk, kunne Misjonssenteret vokse i dybde og bredde og bli mer forankret lokalt og regionalt, tenker jeg.
Gudstjeneste i Åpta kirke med rik liturgi hadde vi blant annet sammen med sogneprest Helge Unneland. Mange kom til kirka, og vi kjente at vi var i et hellige rom.
St. Hans feiring er en årlig sommerfest der vi deler Guds ord, sosialt samvær og sang rundt bålet. En gang var vinden så sterk at den slikket bort i noen tretopper.
Ingrid Waala var en mester i gjenbruk av mat. Hun kunne lokke fram gode smaker av mat som hadde vært på bordet flere ganger før.
Sammen med Margit Nilsen laget vi et program for hverdager som skulle passe for pensjonister ut fra de behov de har medisinsk, sosial, og åndelig. Fagpersoner på ulike områder ga undervisning og informasjon.
Dette er bare noen små smuler fra minnekrukka. Antall misjonsvenner som har jobbet frivillig og gratis for Åpta Misjonssenter har ingen oversikt over, men mange er det. Hver enkelt fortjener en takk, tenker jeg. I en periode på 3 1/2 år fra 1988 til 1992 var jeg områdesekretær i Det norske Misjonsselskap med vekt på strekningen fra Eiken til Lista, og dermed Åpta.
Auksjonarius Ingolf Vegge svinger med hammeren så hans medarbeidere må stå klar til tjeneste til en hver tid. Bildet er fra en tidligere auksjon.
Her registreres salgene og betalingene ved en tidligere auksjon.
Bildet fra tidligere auksjon viser at det er mange forskjellige objekter som innbyr til å by høyest mulig.
Auksjonen påÅpta Misjonssenter skaper folkevandring og folkefest.
Sommeren er rik på tilbud innen kirke, misjon og kultur. I går kveld onsdag 12. juli 2017 kl 19 gikk turen til Åpta Misjonssenter som satte fokus på sang- og salmeskatten, og verdifulle dikt.
Snart skal vi igjen se folkevandring til Åpta lørdag 22. juli. Den årlige, åndsfriske auksjonen åpner teltdørene, og loppemarkedet lager liv og røre i det hvite teltet.
Åpta kirke blir fornyet på taket. Kom og se. Det er et spennende, bratt tak.
Her deler jeg noen om verdier i salmen Jeg er i Herrens hendersom jeg vitnet om på sang- og salmekvelden.
Det er en av de mest brukt salmene. Vi har sunget den i mange begravelser og i andre ulike sammenhenger.
H.K.H. kronprinsesse Mette Marit har funnet trøst og oppmuntring i denne salmen. Salmen ble sunget i hennes fars begravelse. Selv bruker hun salmen bevisst når hun er ute og reiser. Om salmen uttaler hun følgende: Det er en salme å hvile i. Den er ofte med når jeg er ute og reiser med fly og jeg trenger å roe meg.
Salmen er sunget i 85 år. Mange har hørt den i ønskekonserten på Norsk Rikskringkasting. Alt tyder på at salmen vil leve videre fra slekt til slekt.
Forfatteren Erling Tobiassen forteller om hvordan salmen ble til i 1932 i de harde trettiårene. Den ble gitt meg en kveld. Min svigerfar lå på Røde Kors i Oslo, i februar 1932. Han sa til meg: Jeg er i Herrens hender. Han døde den 17. februar.
Tobiassen forteller. Dagene før begravelsen til min svigerfar var jeg alene i Ådal prestegjeld. Jeg skrev salmen en kveld der. Jeg bare minnes den gled meg fort i pennen.
Første strofen i salmen handler om kraften i Jesu navn, når en ny dag lyser i øst. Mine tanker går da til Klag 3,22-23: Herrens miskunn er ikke forbi, hans barmhjertighet tar ikke slutt. Den er ny hver morgen, stor er din trofasthet.
I gudstjenesten ber vi: Kyrie eleison. Herre Krist miskunn deg. Vi roper i vår nød at Gud må vise oss barmhjertighet. Vi satt i bilen på vei fra gudstjeneste17. mai i Finsland kyrkje en gang. Et jødisk ektepar hadde vært med oss i kirken. De forsto ikke norsk. Plutselig spurte den ene: Kyrie eleison, hva betyr det? Den greske, globale bønnen vekket nysgjerrigheten hos vår jødiske gjest. Det betyr at vi ber til Herren Jesus som Messias, frelserkongen, sa jeg. Vi ber om miskunn, om trofast kjærlighet.
Andre strofe handler om Herren som ser deg både når du smiler og har det godt, og når du er i smerte og har det vondt. Dette verset viser vei til Salme 32, 8: Jeg vil lære deg og vise deg den veien du skal gå. Jeg lar mitt øye hvile på deg og gir deg råd. Guds øye hviler i ro over deg og ser hvor din vei går videre. Gud ser – sendte jeg en gang som melding på mobiltelefonen til en syk. Siden fikk jeg den samme hilsen tilbake. Gud ser. Føler du at ingen ser deg? Føler du deg oversett? Herren ser deg. Du er elsket av Herren Jesus. Han ser på deg og spør: Hva vil du jeg skal gjøre for deg?
Den tredje strofen handler om å bekjenne sine synder for Herren, og Herren som møter oss med nåde og tilgivelse for all vår synd. Tankene mine går nå til 1. Joh 1, 7- 9: Men dersom vi vandrer i lyset, slik han (Jesus) selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd. Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.
Den fjerde og siste strofen handler om livskvelden. Målet for livet her på jorden er himmelen, Guds evige rike, der roser aldri dør. Tankene mine går da til gamle Simeon. Han fikk se Jesus som baby i tempelet i Jerusalem. Den hellige Ånd hadde vist han at han ikke skulle se døden før han hadde sett den lovede Messias, frelserkongen. Da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven, tok Simeon barnet opp i armene sine. Han lovpriste Gud og sa: Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet. For mine øyne har sett din frelse. Luk 2,26-30.
Simeon holdt Jesus i sine egne hender. Enda viktigere er det å være i Jesu hender. Tar du imot Jesu som din frelser og herre, kan du si: Jeg er i Herrens hender.
Jeg elsker det lille ordet er. Det er presens, nåtid, alltid her og nå, i dette øyeblikk. Mitt favorittord fra jeg ble ordinert til prest i Lund gamle kirke sommeren 1971 er Salme 37,5.
Legg din vei i Herrens hånd!
Stol på ham, så griper han inn.
Da jeg delte dette ordet ved ordinasjonen, lød det slik etter oversettelsen fra 1930:
Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det;
Herren vil holde deg og meg fast i sine mektige, milde hender. Gud vil ikke at vi skal gå fortapt, men at vi skal ha evig liv. Da må vi legge livet og framtida i Jesu naglemerkede hånd. Har vi gjort det, så er vi lovet evig liv.
St Hans 2017 på Åpta Misjonssenter ble inne i kirka og spisesalen. Ute satte regnet stopp for å tenne på bål. Likevel sto bålet sentralt i feiringen. Områdeleder i NMS, Sverre Jakobsen, talte om tre bål i Bibelen, der dramatiske hendelser dominerte. Vi leser fra Bibelen.
Minner alterteppet i Åpta kirke om et bål, om ild og flammer, om kjærlighet og omsorg?
Mark 14,66-72 Peter fornekter Jesus. (Matt 26, 69-75; Luk 22, 56-62; Joh 18, 15-18. 25-27) Imens var Peter nede på gårdsplassen. En av tjenestejentene hos øverstepresten kom forbi, 67 og da hun fikk øye på Peter der han satt og varmet seg, så hun nøye på ham og sa: Du var også med denne Jesus fra Nasaret. 68 Men han nektet og sa: Jeg fatter og begriper ikke hva du snakker om. Så gikk han ut i portrommet, * og hanen gol. + [og hanen gol Ordene mangler i noen håndskrifter.] 69 Men jenta fikk øye på ham og begynte igjen å si til dem som sto omkring: Han er en av dem. 70 Men han nektet på ny. Kort etter sa også de som sto der, til Peter: Visst er du en av dem. Du er jo også galileer. 71 Men han ga seg til å banne og sverge: 72 I det samme gol hanen for annen gang. Da husket Peter det Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger. Og han brast i gråt.
Jesus gir Peter mat, kjærlighet og ansvar som hyrde.
Joh 21,9-17 Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10 Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk, sa Jesus til dem. 11 Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12 Jesus sa til dem: Kom og få mat! Ingen av disiplene våget å spørre ham: Hvem er du? De visste at det var Herren. 13 Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14 Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.
15 {Jesus og Peter} Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse? Han svarte: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø lammene mine! 16 Igjen, for annen gang, sier han: Simon, sønn av Johannes, elsker du meg? Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær, svarte Peter. Jesus sier: Vær gjeter for sauene mine! 17 Så sier han for tredje gang: Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær? Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø sauene mine!
Paulus får og gir omsorg.
Apg 28,2-10 Innbyggerne der var uvanlig hjelpsomme mot oss. De tok seg av oss alle sammen og tente et bål, for det hadde begynt å regne, og det var kaldt. 3 Paulus hadde sanket sammen en haug med kvister og lagt på bålet. Da krøp en slange ut på grunn av heten og hogg seg fast i hånden hans. 4 Da innbyggerne så dyret henge ned fra hånden hans, sa de til hverandre: Den mannen er sikkert en morder, siden rettferdighetens gudinne ikke lar ham leve, enda han er reddet fra havet. [rettferdighetens gudinne den greske gudinnen Dike.] 5 Men Paulus ristet slangen av seg og inn i ilden uten å ha mén av det. 6 De ventet at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om. Men da de hadde ventet og sett på ham en lang stund uten at det skjedde noe uvanlig med ham, slo de helt om og sa at han måtte være en gud. 7 I nærheten av dette stedet lå det et gods som var eid av den fremste mannen på øya, han het Publius. Han tok vennlig imot oss som sine gjester i tre dager. 8 Far til Publius lå akkurat da syk, plaget av feber og dysenteri. Paulus gikk inn til ham, han ba og la hendene på ham og helbredet ham. 9 Etter dette kom også de andre som var syke der på øya, og de ble helbredet. 10 De gjorde stor ære på oss, og da vi skulle seile derfra, forsynte de oss med det vi trengte.
Rundt de tre bålene møter vi svik, kjærlighet og omsorg.
Fredag 5. mai 2017 kl. 18.00 er Lyngdal bedehus møtestedet for internasjonalt fellesskap. Vi håper mange med norsk bakgrunn vil komme til bedehuset for å være sammen med mennesker fra forskjellige land.
Jeg kan røpe noe av programmet:
Kl. 18.00 Begynner vi å spille forskjellige spill etter hvert som folk kommer.
Så skal vi synge: Kom mai du skjønne milde (1 vers 2 ganger) og No livner det i lundar (1 vers).
Pariat skal synge.
Torbjørg Sandal skal ha andakt.
Vi skal videre synge sammen: Ja jeg vet at Jesus bryr seg om meg, og La oss vandre i lyset (2 vers).
Så synger vi et bordvers og spiser Falaffel og kaker.
Til slutt skal Ståle Andersen lære oss å bruke bibelapp. Ved hjelp av mobiltelefonen kan vi finne bibelen på mange forskjellig språk. Målet er at en hver finne bibelen på sitt eget språk.
Fire kristelige organisasjoner lokalt står bak dette arrangementet: Indremisjonsforbundet, Normisjon, Misjonssambandet og Misjonsselskapet.
På internett finner vi mye interessant informasjon om det nye Lyngdal med innvandrere fra mange land.
Tabell: Innvandrere i Lyngdal
Folkemengde i Lyngdal per 01.01.2013 var 8 011, Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i alt: 841 (10,5 prosent av Lyngdals befolkning) De fleste innvandrerne til Lyngdal per 01.01.2013 kom fra (land og antall personer): Romania 106.
Bosnia 87 Russland 59 Afghanistan 51
Ser vi på tallene for innvandring til Lyngdal i 2017 er økningen betydningsfull fra 2013.
Antall personer i Lyngdal med innvandringsbakgrunn er 1249 personer per 2017. I Lyngdal var det per fjerde kvartal 2016 hele 8588 personer bosatt i Lyngdal kommune.
Innvandrere fra Syria har sterkest tilvekst på landsbasis.
I løpet av 2016 ble det 11 100 flere bosatte innvandrere i Norge med bakgrunn fra Syria. Per 1. januar 2017 var det registrert 20 800 innvandrere fra Syria mot 9 700 året før. I tillegg var det registrert 1 500 norskfødte med innvandrerforeldre fra Syria.
Når vi ser menneskene med innvandrerbakgrunn, ser vi at vi har en felles utfordring til å arbeide med integrering. Vi har alle noe å lære av hverandre.
I går kveld 26.04.2017 var jeg sammen med Blå Korskoret fra Kristiansand i Konsmo bedehus. Ti menn med lang livserfaring sang evangeliet med overbevisende kraft. Etter møtet snakket jeg med en mann i koret som kjente Cato Wiig som har vært 17 ganger i fengsel på 27 år. Cato var nå aktivt med i Blå kors i Kristiansand. Det inspirerte meg i dag til å dele en kort utgave av fortellingen om hvordan Cato ble kristen og fikk et nytt liv. Interesserte kan lese mer om Cato Wiig i Sten Sørensens bok Bønnesvar Når bønnebarn vender hjem.
1. Catos kristne mormor ba for gutten Cato som hadde en vond og vanskelig oppvekst. Cato glemte aldri mormor. Han sier: Det var koselig å være hos mormor. Hun skar brødskiver i små ruter og la på store topper med prim.
2. Bestefar til ei jente som Cato hadde gått på skole med fra 1. til 6. klasse besøkte sin bestefar. Plutselig reiste bestefar seg fra søndagsmiddagen og sa: Gud sier at vi må ut i skogen. Det er en person som trenger hjelp. Cato sto da bundet og forlatt i skogen noen kilometer bortenfor. Han begynte å rope til Gud. Da var Gud der. I det sekundet han ba Gud om hjelp, så var han der. Gud sendte en bestefar som var lydhør for Gud. (Denne historien fikk jeg bekreftet i samtale med en person i Konsmo bedehus i går.)
3. Cato gir mye av æren til medmennesker i Blå Kors for at han har fått et nytt liv. De viste meg tillit. De hjalp meg med øvelseskjøring, og de ga han jobb i Kristiansand Blå Kors. Den grenseløse tilliten de viste meg, har betydd mye, sier Cato. Det er ensomheten som tar knekken på de fleste, sier han.
4. En sommer fikk han lyst til å dra til Sarons Dal. Nå har han vært der hvert år i fire år. Sarons Dal ga Cato tillit på kjøkkenet under stevner der. Sommeren 2016 hadde Cato ansvar for å bespise over 1000 mennesker daglig under stevnet.
5. Gud har brukt mange forskjellig mennesker for å hjelpe Cato til et nytt liv sammen med Jesus. Jeg ble sett av Gud, sier Cato. Han gleder seg stort til å fortelle mormor hvor godt han fikk det i det nye livet. Hun fikk ikke oppleve bønnesvaret mens hun levde.
Dette lille glimtet fra boka om bønnesvar håper jeg gir flere lyst til å lese boka.
