La Lyngdalskua leve.

Nå inviteres vi til å utforme det nye kommunevåpenet for nye Lyngdal. Se Lister24 i dag 7. mars 2018.

Jeg forstår at det må lages et nytt symbol som  kan samle Audnedal og Lyngdal i en tilnærmet felles identitet. Men går det ikke an å beholde kua i Rådhusparken som et historisk minne og en markering av Lyngdals røtter. Jeg sier: La Lyngdalskua leve i byen og i vår bevissthet.

 

Bildet: Ommund Fidjeland med Lyngdalskua.

Se mer i Lyngdalsboka 1989 side 10-11.

 At kommunen valgte Lyngdalskua til kommunevåpen, er noe av det beste som har skjedd i Lyngdal, sa Ommund Fidjeland til Farsunds Avis 11.09.1994.

Nå er det snart 24 år siden bonden på Rom sa dette. Mye har endret seg siden da. Men Lyngdalskua står likevel sterkt som symbol for kommunen. Hva vil skje når Lyngdal og Audnedal blir en kommune?

Kommunevåpenet for Audnedal, godkjent 1991, viser et sagblad i sølv på grønn bunn. Motivet ble valgt ut fra at kommunen har, og har hatt et stort antall arbeidsplasser knyttet opp mot treforedling. På mange gårder kan en fortsatt finne mindre gårdsager. De hadde sin storhetstid i tilknytning til sildefisket og salting av sild. Sitat fra: https://www.audnedal.kommune.no/om-kommunen/fakta-og-tall/kommunevapen.

Vi ser litt mer på kua. Bjørn Bækkelund skreiv i Lyngdalsboka for 1989 at kua er udødeliggjort som kommunevåpen i Lyngdal. Han skrev også at kua har blitt symbol for det gjenopptatte Dyrskuet.

Kua i bronse på Rådhusplassen viser Lyngdals historie som landbrukkommune før i tida. Kua som kommunevåpen har gitt byen en særpreget identitet. Kua har fungert godt som merkevare for handel og turisme. Første mål i markedsføring er å bli sett. Ei ku på bytur blir sett fordi den bryter med våre forventninger.  Kua foran kulturhuset er dessuten en del av en kulturell lekeplass for barn. Kua minner barna om våre røtter. Kua som frontfigur på strikkeluer bærer vi med hevet hode. På et veiskilt i Osestadbakken ved Lehnesfjorden viser kua veien inn til Lyngdal som ei bygd med lange fjorder, små fjell og mange muligheter for å  oppleve natur og kultur.

Lyngdalskua blir ikke lett å jage ut av vår bevissthet, siden den har fått plass i Lyngdalssangen. Vi synger:

Her er Lyngdalskua som mange kjenner,

Egen rase som har prydet eng og bås,

Jeg tror Lyngdalskua og sagbladet i Audnedal er liv laga i en ny kommune i nye funksjoner, selv om det lages et nytt kommunevåpen. Kan kua og saga forenes i et nytt kommunevåpen som gir felles identitet til den nye storkommunen?

Kan et grønt skjold beskytte oss mot å glemme vår fortid, og samtidig gi en visjon for framtida? Kan vi finne et samlende våpen mellom stikkord som fra hav til hei eller fra fjord til fjell eller fra skog til handel eller fra tømmer til turisme?

 

Trygve Omland

Lyngdal 7. mars 2018

Skoleelever i Lyngdal rundt 1923.

Mamma, Thorhild Omland, tok vare på dette bildet  av skolelever i Lyngdal fra 1923 eller 1924. Hun var selv bare fem år i 1923. Jeg antar at hun har klippet ut bildet fra Farsunds Avis. Kan bildet ha stått i FA i 1985? På baksiden av utklippet ser jeg det årstallet nevnt i forbindelse med noe om Sommerland. Jeg fikk en kommentar om at Sommerland startet opp i 1985.

Legg merke til at skoleelevene ikke ser rett fram, men til den ene siden. Hvorfor det, tro? Jeg synes fotografen har fått fram ansiktene, så nesten alle er synlige.

Kjenner du igjen noen av personene på bildet?

Noen ser far eller mor, besteforeldre eller oldeforeldre, onkler eller tanter eller?

 

  

 

Lyngdal 28.02.2018

Trygve Omland

Hvor gammel er denne barnevogna?

Jeg kom over et gammelt foto i min mors album av ei barnevogn . Når ble slike barnevogner brukt?

Bildet er litt utydelig. Er det noen der ute som kjenner igjen de to personene på bildet?

Kan bildet være fra 1930-årene?

 

 

Lyngdal 22.02.2018.

Trygve Omland.

Stille flyter Lygna mot Lyngdalsfjorden.

I dag 21. februar 2018 badet vi oss i solstråler fra himmelen på badestranda innerst i Lyngdalsfjorden på Kvavik. Stillheten speilte seg i elva Lygna. Den brune sanden, den hvite snøen og den isete sjøen lå som et teppe vi kunne trø på med verdighet. En mann vi møtte fortalte at det var for grunt i elveosen til å fiske. Han koste seg i stedet med hunden sin og pølser på bål.

Slike dager og slike steder må vi bare gripe i takk til Gud.

 

 

Lygna er navnet på elva vår. Den strekker seg fra Rossevatn i Hægebostad kommune til Kvavikfjorden i Lyngdal kommune, Vest-Agder.

Elva er 82,2 km lang. Navnet kommer fra det norrøne lugn, som betyr stille. Lygna har gitt navnet til bygda Lyngdal som nå er by.

19. Juni 1986 ble Lygna et fredet vassdrag. Noe som gjør elva til ei av veldig få som er uregulert fra fjell til fjord.

I 1991 startet kalkingen av elva. Sjøørreten kommer tilbake, og snart også laksen.

Elva har i alle år hatt en lakseførende strekning på ca 20 km. Fra Kvavikfjorden til Kvåsfossen i Lyngdal kommune. Lygna er i hovedsak en sjøørretelv, men de siste åra har også laksestammen tatt seg opp. I tidligere tider var også elva kjent for sitt perlefiske, bare overgått av Litleåna og Audna i Vest-Agder. Gjennom Sørnorsk laksetrapp i Kvåsfossen kan laksen nå komme lenger opp i elva. Laksetrappa ble åpnet 4. august 2014.

Kilder: http://kvasfossen.no/kvasfossen og Wikipwdia om Lygna..

Lyngdal 21.02.2018.

Trygve Omland

Lyngdal Helsehus på Rom.

Enda er det mulig å plassere Lyngdal Helsehus på Rom i

mykje ljos og

mykje varme.

 

En stor tomt venter på å bli brukt på en fornuftig måte. Lyngdal bo- og servicesenter kan utvikles til å bli et verdifullt supplement til Helsehuset.

 

 

Er ikke dette  bygget tegnet for å stå på Rom?

 

Lyngdal 31. januar 2018.

Trygve Omland.

 

 

 

Mjølking før i tida

Å mjølke ei ku før i tida i Lyngdal eller andre stader i Norge var nokså likt.

Edvard Hoem fortel i romanen Liv andre har levd om korleis ein mjølka før i tida. Me vert med inn i fjøset til ekteparet Beret Anna og Anton Edvard som dreiv ein gard på Hoem nær Molde. Året er 1943, og Norge er okkupert av Tyskland. Eg vart født året etter. Hoem fortel på side 339:

Da gjorde han golvet reint for møkk før ho sette sin magre skapnad på ein krakk ved sida av det fulle juret, og så spruta mjølka ned i spannet med sin særeigne melodi, medan Anton Edvard  bar inn høy frå låven og vatne frå fjøsbrønnen. Mjølkesilen vart sett på toppen av spannet, og når bytta var full, sila Beret Anna mjølka gjennom ein silklut og ned i spannet, slik at verken fluger eller støv skulle koma med i den mjølka som vart send til Bolsøy meieri med bussruta som var komen til Hoem.

 

Lyngdalskua midt i byen 17. mai 2015.

Som barn og ungdom på 1950-talet kjenner eg meg igjen i Hoem si skildring av mjølking før i tida. Romanen tek oss med inn i livet i Norge og blant utvandrere til Canada frå 18. Mai 1927 til sommeren 1959. Eg vil tilrå alle som er interessert i historia om utvandringa frå Norge og innvandringa til Canada å lese denne familiekrøniken.

Lyngdal 26. Januar 2018.

Trygve Omland

Grundregler for Ekjove bedehus i Lyngdal 1885.

Lyngdalsboka 1990 har ei tekst om misjonsstykke Ekjove (også skrevet Ekjowe) og Ekovje bedehus . Nylig fikk jeg låne Grundreglene til Ekjove bedehus i Lyngdal fra 1885 av Terje Rom. På trom.blogg.no har jeg skrevet et stykke med overskriften Kraftfulle år i Lyngdal og Norge, der jeg peker på sammenhengen mellom misjonsstykket og bedehuset. Reglene forteller mye om tankegangen i Lyngdal og  Norge på 1880-tallet. 

 

Dette er et viktig historisk dokument.

Lyngdal 21.01.2018.

Trygve Omland

Knerten på juletrefest i Lister.

Knerten på juletrefest i Lyngdal

Knerten titter på området som skal bli hans nye hjem.

Knerten i Lyngdal

Knerten titter på området som skal bli hans ‘nye’ hjem i 2014.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK på internett.

Anne-Cath Vestlys lille trepinne, Knerten, har sjarmert store og små siden han første gang dukket opp i 1964. Nå får Knerten sin egen temapark i Lyngdal. Knerten ble 50 år i 2014.

 Anne-Cath Vesly har skrevet om Knerten på juletrefest.

Så begynte musikken å spille igjen, og barna sang og gikk rundt. Det var O jul med din glede, og da de kom så langt som til Vi klapper i hendene, tok Lillebror Knerten mellom armene sine, og så svingte han seg rundt, og til slutt både bukket han og neide, og da lo alle barna, for de syntes visst at Knerten var skrekkelig flink.  

Jeg er spent på om Knertenparken i Lyngdal vil lage en møteplass for forfatteren av Knerten på juletrefest og Gustava Kielland som har skrevet den folkelige og familievennlige sangen O jul med din glede.  Disse to kvinnene kan jeg godt tenke meg kunne ta Knerten mellom seg og innby oss til å synge Så rekker jeg deg da med glede min hånd, kom skynd deg å gi meg din annen.

Det er moro å være på juletrefest, sa Lillebror.

Det kan bli moro å synge O jul med din glede i Knertenparken på en kjempestor juletrefest der Lillebror og prinsessen har Knerten mellom seg. 

Trygve Omland

Teksten har stått i

Farsunds avis 20.12.2013. Små endringer her.

 

Poståpneri i Lyngdal.

Posten skal fram. Når posten ikke kommer fram i tide, skjønner vi hvor avhengig vi er av posten. Postens historie er interessant som speil for utviklingen. I adventstida er posten enda en viktig aktør for å fram juleposten med brev, kort og pakker.

Jeg siterer fra Digitalt museum.

Poståpnerier i Lyngdal: Navn 4580 BERGE I AA og BERGE I LYNGDAL

Typer poståpneri: Autoritetspost http://kulturnav.org/f1c1480f-6268-4820-bcab-a8e96bb2fd58

Jeg har fremhevet navn som jeg er spesielt interessert i. 

Postkasser på Rom i Lyngdal  der poståpnere har bodd fra 1839: Tobias Bergersen Rom 1.02.1839 og Gunhild Regine Tobiasdatter Rom midlertidig fra 14.08.1886.

Denne steinen som ligger der postmestere på Rom bodde fra 1839, kan ha vært brukt av postbud som måtte stig av og på hesten.

Historikk

BERGE I AA og BERGE I LYNGDAL eller ØVRE BERGE I LYNGDAL.

Etter Jørgen Jørgensens befaring av hovedpostrutene i 1689 nevnes BERGE I LYNGDAL som “poståpneri”, dvs. postgård. I posthistorien er stedet i 1706 og senere i 1750-årene nevnt som utgangssted for Lister bipost. Antakelig har Berge vært i virksomhet fra ca siste halvdel av 1600-tallet.

BERGE I AA/BERGE I LYNGDAL ble offentlig poståpneri fra 4.8.1758 under navnet REFSVOLD. Det er imidlertid lite kilder som bekrefter opprettelsen.

Poststedet skal først ha ligget på gården Oftedal, senere på Øvre Berge og i 1720 på gården Aarnes.

I Postmuseets første fortegnelse 1808 over poståpnerier som skal forsynes med nytt segl grunnet kongeskifte (Christian VII døde fredrik VI overtok), er navnet på poståpneriet endret til REFSVOLD I LYNGDAL poståpneri.

I portotabeller og fortegnelser 1812-1847 er navnet bare REFSVOLD, i 1855 er navnet LYNGDAL eller LYNGDAL (REFSVOLD) i Lyngdal prestegjeld, Lister fogderi, under Christiansand postkontor.

Ved Kgl.res. 30.7.1812 ble det opprettet ukentlig bipost mellom Refsvold i Lyngdal og Farsund.

I 1838 hadde Refsvold forbindelse med hovedpostruten Christiansand — Stavanger tre ganger ukentlig og med Farsund to ganger ukentlig. Sistnevnte rute ble ved Kgl.res. 4.10.1852 utvidet til fire ganger ukentlig i tiden januar–mars hvert år. Sirk. 51, 15.10.1852.

Poståpneriet og bipostene fra Lyngdal til Farsund og mellom Hægebostad og Lyngdal ble fra 1.7.1888 lagt under Farsund postekspedisjon. Sirk. 16, 25.6.1888.

Poståpneriet lå i 1891 på gården Grøndokken og flyttet i 1907 til gården Lia.

Poståpneriet ble fra 1.6.1970 lagt under Kristiansand S postområde. Sirk. 18, 28.5.1970.

Ved etablering av nye poststedsgrupper fra 1.11.1973 ble poståpneriet benevnt underpostkontor, Sirk. 41, 31.10.1973, og fikk status av postkontor B fra 1.6.1974, Sirk. 19, 19.6.1974.

Ved omorganisering av postnummersystemet fra 1.3.1999 fikk postboksadressatene under postkontoret 4580 LYNGDAL tildelt postnr 4575 LYNGDAL .

Ifølge Norske filatelistika nyttet poststedet først (ca 1856) 3-rings kassasjonsstempel nr 189 og fikk tilsendt datostempel av 1-rings type med antikva eller stenskrift bokstaver den 5.3.1859.

(4580)

Poståpnere/styrere/postmestre:

Bjørn Nielsen nevnes 1686-1697.

Rasmus Nielsen Berje nevnes i 1701.

En timeseddel i 1834 attestert av Mads Poulsen.

Gårdbruker Tobias Bergersen Rom 1.2.1839.

Gunhild Regine Tobiasdatter Rom midlertidig fra 14.8.1886.

Landh. Fredrich Bostedt 23.10.1886.

Frk. Dina Bostedt 15.8.1900.

Benedikte Skoland (gift Larsen Kvavik) 1.9.1912 (f. 1891).

Olav Kvavik midlertidig fra 4.10.1951, fast 1.12.1951 (f. 1924).

Førstepostfullm. Bjørn Egil Seland 1.3.1990 (f. 1945).

Postmester Bjørn Egil Seland 1.5.1998 (f. 1945).

Kilde: https://digitaltmuseum.no/021166441642/4580-berge-i-aa-og-berge-i-lyngdal-postapneri

Rom i Lyngdal 12.12.2017.

Trygve Omland

Plan for kulturminner og kulturmiljø i Lyngdal.

Vandring i kulturminner og kulturmiljø.

Lyngdal kommune havner blant de siste i riksantikvarens rangering av arbeid med kulturminner. Nå skal Lyngdal lage en plan for kulturminner. Ca. 20 personer var nylig samlet i Lyngdal Røde Kors hus under ledelse av kultursjef Jan Seland. Det er satt  i gang en prosess som skal ende i en plan for kulturminner. Her blir det behov for mange innspill. Historielagene i Austad og Lyngdal kan spille en viktig rolle.

 

Jeg har en drøm om at Lyngdal kommune lager et opplegg ut fra Klokkergården bygdetun sammen med barnehager og skoler. Jeg nevner bare noen stikkord som kan sette oss på sporet til en vandring i aktuell kultur og kulturminner. Det gjelder å ta vare på vår kulturarv og identitet. Jeg tenker at kultur er verdier, holdninger, kunnskap, ferdigheter som overføres fra generasjon til generasjon. 

 

Her er en krok i lærerens kjøkken ved Vintland skole, nå i Klokkergården bygdetun. Det er et eksempel på kulturminne og kulturmiljø, tenker jeg.

 

Hva minner disse stikkordene om?

– Klokkergården bygdetun med to gamle skoler, posthus, oppslagstavle om misjon, misjonsmuseum, låve og smie.

– Presteneset med dyrskue.

– Lyngdal landbruksmuseum.

– Lyngdal prestegård.

– Bauta over Gustava og Gabriel Kielland.

– Lyngdal kirke og Lyngdal kirkesenter.

– Gravhauger, kirkegården og gravkapellet.

– Å bedehus.

– Statue over Olav den hellige.

– Radio Lyngdal.

– Lyngdal Misjonskirke.

 

Her er mange muligheter for å lage flere ulike opplegg som er tilpasset barnehager, skoler, turister og fastboende.

 

Lyngdal 2.11.2017

Trygve Omland