Berge kirke i Lyngdal.

Siden det nye helsehuset med adresse Bergesletta er i ferd med å bygges, kan er det være aktuelt å nevne at det kan ha vært en kirke på Berge. Lyngdal helsehus har historiske røtter blant annet i den kristne tro og i kirkene i Norge i ca. 1000 år.

Mange gamle kirker i Norge er enda synlige og i bruk. I tillegg finnes det rester av og opplysninger om byggemåter til flere kirker. I skriftlige kilder er det før 1350 nevnt 17 kirker eller kirkesogn i Vest-Agder.

Det finnes også enkelte tvilstilfeller.
På Berge gård i Lyngdal er det nevnt en kirkegård i brev fra 1388 og 1465. Det kan ha vært en privat kirke her som hørte til storgården på Berge. I 1388 lå soknekirka på Å. Det kan tenkes at kirka på Berge da var borte, men at det var en kirkegård igjen. En annen mulighet er at det bare har vært en kirkegård her, ikke kirke. En kirkegård kan være et steder der folk kom sammen for å inngå avtaler og kontrakter. På 1300- og 1400-tallet kunne kirkegården også fungere som et sted for rettssaker. Tradisjonen om en kirke på stedet er sterk. Stedsnavnene Kjørkegardsågeren og Kjørkeleet kan støtte opp om tradisjonen. Det har gått sagn om et kloster på Berge før i tida. I middelalderen kan det ha vært en mindre klosterkirke på en gård. Vi står igjen med noen spørsmål som ikke innbyr til skråsikre svar.

Kilder: 
Sigurd Eikeland, LYNGDAL Fra istid til nåtid, s. 61-62, Rosfjord 1981.
Oddleif Lian, Lyngdal II Midtre del GARD OG FOLK, s. 530, Lyngdal kommune 1984
Torbjørn Låg, Agder historie 800-1350, s. 390, Kristiansand 1999, Agder Historielag. 
Målfrid Otterbeck, Lyngdal kirke 150 år, s. 23, Lyngdal Menighetsråd 1998.

Lyngdal 25. Oktober 2018.
Trygve Omland.

 

Bildet Lyngdal kirke tok jeg 6. august 2018.

Lyngdal 25. oktober 2018.

Trygve Omland.

Ny asfalt i byggefelt i Lyngdal?

Høylandsveien på Rom i Lyngdal har fått nytt navn. Nå heter den Østre Høylandsvei. Hvis det var behov for nytt navn, så er behovet for vedlikehold enda større. 

Tunge kjøretøy med tunge lass tynger og trykker ned veidekket, så det sprekker og smuldrer. Veien er for smal for tungtrafikken. Sikkerheten blir svekket når sjåførene blir presset til å svinge unna smuldret asfalt.

 

Bildet er tatt 2. oktober 2018 fra Østre Høylandsvei.

Hvem  har ansvar for å reparere disse veiene etter den harde påkjenningen fra kjempetunge kjøretøy? Er det ikke Lyngdal kommunestyre? Hvilke planer har kommunen for vedlikehold av veiene i byggefeltene?

Vi nærmer oss valget av nytt kommunestyre. Partiene skal diskutere seg fram til nye planer og prioriteringer. Gir det oss håp om bedre veier i kommunen?

Når får vi ny asfalt på Østre Høylandsvei som er en hovedvei inn til Romsåsen og Romsskogen?

 

Lyngdal 3. oktober 2018

Trygve Omland.

Nytt kommunevåpen for nye Lyngdal.

Audnedal og Lyngdal skal ha felles kommunevåpen på grunn av kommunesammenslåinga.

Kommunevåpenet for Audnedal ble godkjent 1991. Det viser et sagblad i sølv på grønn bunn. Motivet ble valgt ut fra at kommunen har, og har hatt et stort antall arbeidsplasser knyttet opp mot treforedling. På mange gårder kan en fortsatt finne mindre gårdsager. De hadde sin storhetstid i tilknytning til sildefisket og salting av sild. Se mer: https://www.audnedal.kommune.no/om-kommunen/fakta-og-tall/kommunevapen.

Bildet viser vakre Audnedal nær grensen til Lyngdal.

 

Kua i bronse på Rådhusplassen viser Lyngdals historie som landbrukskommune. Kua som kommunevåpen har gitt byen en særpreget identitet. Kua har fungert godt som merkevare for handel og turisme. Første mål i markedsføring er å bli sett. Ei ku på bytur blir sett fordi den bryter med våre forventninger.  Kua foran kulturhuset er dessuten en del av en kulturell lekeplass for barn. Kua minner barna om våre røtter. Se mer i Lyngdalsboka 1989 side 10-11.

 

Bilde viser Kvavikstranda i Lyngdal.

Nye Lyngdal strekker seg fra hav til hei, fra fjord til fjell, fra ku til sagblad.

 

Jeg tror lyngdalskua i Lyngdal og sagbladet i Audnedal er liv laga i en ny vakker kommune.  Kua og saga kan forenes i et nytt kommunevåpen som gir felles identitet til den nye storkommunen.

Jeg støtter ordfører Jan Kristensens forslag til nytt kommunevåpen.

Trygve Omland

Lyngdal 31. august 2018

Lyngdals nymalte kirke.

Nok en gang var jeg på kirkegården sommeren 2018 for å vanne tre graver. Denne gangen tok jeg med fotoapparatet for å ta bilde av den nymalte kirka i Lyngdal.

 

 

Den hvitmalte kirka lyser opp natt og dag. Selvfølgelig er kirka malt hvit.  Hvitt symboliserer renhet. Vi ser de store, hvite kirkeveggene. De minner meg på Jesu Kristi renhet som lyser opp med håp midt mellom alle gravene, og sorgen og savnet.

I Bibelen leser vi om å bli renset og ren: Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd. 1 Joh1,7

Hvitmalte kirker møter vi mange steder i Norge og der nordmenn har flyttet til. I Minnesota i USA f. eks. bygde norske utvandrere en hvitmalt kirke i 1874 som de kalte Singsaas kirke. 31 trøndere slo seg ned der.

Reiser vi til Paris, kan vi gå inn i kirka Sacre`-Coeur som er bygd med en spesiell kalksein som blekes når det regner. Når steinen blir våt, skilles det ut kalsitt som er et blekemiddel. Dermed beholder kirka sin rene hvithet selv om det foregår forvitring og forurensning.

For mange år siden hørte vi på Ønskekonserten mandag etter mandag sangen: Kom til den hvitmalte kirke.

I den hvitmalte kirka vil jeg gjerne høre:

Ren og rettferdig, himmelen verdig
Er jeg i verdens frelser alt nu
Ordet forkynner, at mine synder
Kommer Han aldri mere i hu

Lyngdal 7. August 2018.

Trygve Omland

Skogstur langs Litleåna i Herdalen.

Skogen er en god venn på solvarme dager. Jeg finner skygge og skjerming mellom gamle, høyreiste trær. Jeg ruslet i går kveld rolig inn i skogen bort  fra støyen på E 39, inn på en ødelagt traktorvei i Herdalen, langs elva Litleåna, inntil jeg kunne se Gulltjønna. På den andre siden av elva lå tidligere et sagbruk og ei mølle.

Plutselig var jeg ikke alene i skogen. Et stort rådyr spratt opp ca. 10 m. foran meg, seilte elegant gjennom lufta og forsvant. Veien i skogen var hardt rammet av regn, snøsmelting og strie strømmer i elva. Dype hjulspor og ras hadde ødelagt muligheten for å kjøre med traktor. Men skogbunnen var dekket mange steder med liljekonvall i full utfoldelse. Kritthvite klokker ringte lydløst til messe i Guds katedral. Bildet nedenfor viser kveldens fangst.

 

Jeg var alene i skogen, og likevel ble dette bildet tatt ved et uhell. Jeg kom bort i noe på mobilen, og vips så ble det et uventet bilde. Jeg er ikke vant med å ta selfie. Men nå fikk jeg et bevis på at jeg har vært i skogen. Siden mølla i Herdalen er revet og glemt, ukjent for nye generasjoner, tar jeg med noen glimt fra denne viktige bygningen fra før i tiden.

 

Se nedenfor mølla i Herdalen i Østre Rom i Lyngdal

 
 

Bildet finner du på side 322 i Lyngdal III Gard og Folk av O. Lian. Der kan du også lese mer om mølla.

Før 1668 ble Herdalen regnet som ødegård under Østre Rom. Derfor hører mølla med i Rom før.

Mølla ble bygd av Bernt Kristian Abrahamsen Herdal (f. 1850 og d. 1911) i 1890. Han er min oldefar. I folketellingen i 1875 var Bernt Kristian oppført som gårdbruker, smed og møller. Han var da 25 år. I 1912 ble tre gårdsnumre overført til den eldste sønnen, Abraham Berntsen Herdal (f.1882og d. 1966). Han var gårdbruker, smed og møller som sin far, og sagbrukseier. Mølla i Herdalen ble modernisert og utvidet i hans tid, og den var i bruk til 1973. Den gamle saga brant ned i 1943, men ble bygd opp igjen samme år.

Mølla hadde stor betydning i mange år for bønder og bygda. Jeg har vært inni mølla, og enda fornemmer jeg varmen og lukten fra kornet som ble knust til mel. Litleåna ga vannkraft til mølla og til et sagbruk som lå like ved mølla. Jeg hadde sommerjobb ved saga i min ungdom. Vi snekret deler til trekasser som skulle brukes ved Lyngdal planteskole når de små treplantene skulle settes i jorda. Mølla var en ruvende bygning mellom hovedveien og elva. I forbindelse med omlegging av E 18 i 1970-årene ble både mølla og saga revet. Jeg har skrevet om mølla tidligere i Lyngdal før i tiden.

Jeg tenker: Er minnet etter mølla i Herdalen tatt vare på visuelt? Kunne det være en ide å lage en mini-utgave av mølla som kunne få sin plass i det nye landbruksmuseet når eller hvis det kommer på beina igjen? Hele Herdalen må bli husket for ettertiden på en skikkelig og verdig måte etter at den nye E 39 har rasert det meste.

Til fordypning: Artikkel om Mølla i Herdalen av Alf Opsahl i Lyngdalsboka 1992 s. 34-35.

Lyngdal 29. mai 2018.

Trygve Omland

Vern om Lauens hus ved Faråna i Lyngdal.

Lauens hus ved Faråna er som en rød flamme. Den  lyser opp for alle som passerer huset. Da jeg var leder i undervisningsutvalget i Lyngdal kommune 1999-2003, la vi et utvalgsmøte til dette særpregede huset ved Faret bro. Vi ble vist rundt innvendig, og jeg ble fascinert av det jeg så og hørte. Dette er et hus som kommunen må verne om for framtida, tenker jeg.  

 

Lauens hus i Faråna.

 

Malermester Tor Magnus Bekkerhus og kona Turid har gitt nytt liv til det gamle huset som har vært gjestgiveri med historisk sus. Huset ble opprinnelig bygd for å ta imot rike menn fra England som kom for å fiske laks i elva når det var sesong for det.  De spiste i Lauens hus og bodde i et hus ved siden av som brant ned. Far til Sir Winston Churchill var blant de engelske lordene som var i Lyngdalselva Lygna og fisket. Det sto blant annet omtalt i den første utgaven av Farsunds Avis i 1889.

Lauens hus er bygd i sveitserstil med snirklete utskjæringer. Opprinnelig var huset malt hvitt, men det har vært rødt så lenge folk idag kan huske tilbake. Alle rom er pusset opp fra kjeller til loft. Det meste av det gamle er satt istand og restaurert, slik at det bare enkelte steder er satt inn nytt. I kjelleren står en stor, gammel bakerovnen. I 1999 overtok ekteparet Bekkerhus det som kalles Lauens hus. De fikk byggeskikkprisen av Lyngdal kommune i 2001.

Kari Mørk skriver grundig i 2015/oppdatert 25.10.2016 på www.byggogbevar.no om husets indre liv i forbindelse med et foredrag av Else Rønnevig som var på turne. Foredraget ble holdt i samarbeid med Fortidsminneforeningen.

Historisk sett begynte laksefiske i Lygna omkring 1860-70-årene. Laksefiskerne fra England betalte godt for fisket. Olaus Paulsen i Faråna (1825-1891) gikk i spissen for denne nye næringen. Han leide selv fiskerettigheter, var tolk og roer for engelskmennene. Lauens huset ble bygd 1892. Sønnen som også hette Olaus, overtok huset i Faråna. Les mer på https:/listerfriluft.no.

Da jeg så det røde huset igjen i går, fikk jeg lyst til å vise det fram. Huset forteller mange sider ved Lyngdals historie i over 120 år. Bergeheim nye barnhage har en nyttig og nydelig nabo i det røde huset. Hvis de ansatte i barnehagen forteller historier knyttet til huset, kan barna huske dette ved stadig å gå forbi. De kan lære at Lauens hus bør ses på som et kulturminne.

 

Læringsverkstedet Bergeheim barnehage er nabo til Lauens hus.

 

Glimt av lakse-elva Lygna.

 

Lyngdal 28. mai 2018.

Trygve Omland.

 

 

 

Prestneset i Lyngdal er verd mange turer.

Kveldstur passer best for meg når varmen på dagtid er høy. Vi trenger ikke kjøre langt for å finne en passende vei for pensjonister. Prestneset i Lyngdal peker seg ut. Hvis du er litt nysgjerrig, er det mange ting du kan reflektere over. Her tar jeg et lite utvalg.

 

Jeg har ikke tidligere sett  så mange fjær fra fugler på en gang som jeg så på Prestneset 21. mai 2018. Siden jeg vet lite om felling av fjær, spør jeg leseren om hjelp. Hvilke fugler har slike hvite fjær? Når feller de fjær? Feller mange fugler fjær på samme sted og på samme tid?

Jeg har søkt på google for å finne ut noe om fjærfelling. Fra Wikipedia, den frie encyklopedi, valgte jeg ut noe som jeg synes er interessant:

Myting eller fjærfelling viser til prosessen med å felle gamle fjær til fordel for nye hos fugler. Myting tilsvarer hamskifte hos andre dyr.

Ferdig utvokste fjær er døde strukturer som gradvis slites og derfor trenger fornying. Flertallet fuglearter bytter derfor ut fjæra årlig, selv om noen arter kan myte flere ganger om året. Mange arter myter fjærene i tiden rett etter hekkingen. Noen arter myter hele fjærdrakten på en gang, eller kun flygefjærene, og blir flygeudyktige for en tid, mens andre arter myter fjærene i et bestemt mønster for å unngå å bli flygeudyktige. Noen bytter for eksempel ut en og en fjær gjennom hele året, slik at det kan gå flere år før hele fjærdrakten er byttet ut. Store rovfugler er et eksempel på det siste.[1]

 

Hva kalles denne bruken av band eller tau? Er det noe som Nygård barnehage bruker? Er det brukt til en lek?

Hva slags bygg er dette? Hva skal det brukes til? Hvem har bygd det? Skal det brukes i forbindelse med Veien til Betlehem? Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig. 

 

 

Langs veien mellom Prestneset og Klokkergården Misjonsmuseum  kan vi finne vakre blomster. Jeg ble begeistret for denne flotte, fargerike, festfylte blomsten.  Hva heter den?

Lyngdal 22. mai 2018.

Trygve Omland.

17. mai syr oss sammen.

17. mai samler oss til fellesskap, fred og  frihet. Barnetoget og folketoget er bokstavelig talt en fargerik, festkledd bevegelse. Startskudd går i det stille sammen med beboerne på Lyngdal bo- og servicesenter. De som har vært med på å legge grunnlaget for vår velferd og frihet tok også i år imot speiderne, indremisjonskorpset og barnekoret.

 

Indremisjonskorpset marsjerer foran Lyngdal bo- og servicesenter i en alder av 75 år. Men de går ikke av på pensjon. I barnetoget var også Lyngdal Brass med på å skape fest.

 

Stortingsrepresentant Ingunn Foss som hadde en god appell foran Lyngdalsheimen, hilser på beboer Lilly som holdt tale ved Heimen i fjor. Lilly er kledd i en håndbrodert kjole fra Midtøsten.

 

Utgangspunktet for barnetoget er Rådhusplassen som bølger i rødt, hvitt og blått med korset som historisk ankerfeste. Barnhager og skoler fører an på den lange gåturen til Lyngdal kirke godt hjulpet av korps og velvillige voksne. Dette er en enestående tradisjon som vi må ta godt vare på. 

 

Berge barneskole er nesten framme med kirken. Jeg tror barnetoget, gudstjenesten, samlingen ved minnesmerket og folketoget  er med på å skape identitet, samhørighet og integrering som er viktig for frihet og fred.

 

Samlingen i Lyngdal kirke har stor oppslutning og viser at folkekirken og de forskjellige kirkesamfunnene er sentrale i vår 17. mai-feiring. Forsamlingen sang med kraft våre kjære salmer. Lat folket som brødre saman bu,..Fagert er landet du oss gav,..Signa då, Gud, vårt folk og land. Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud.

 

Vinneren i folketoget var Knertenparken eller skal vi heller si familieparken som viser en visjon for framtida med samhandling i Lister og nye Lyngdal.

Til slutt ber vi bønnen til vår Herre: Vern alle med din sterke hånd/mot fattigdom og død./Og hjelp små barn i alle land/så ingen lider nød.

Lyngdal 18. mai 2018.

Trygve Omland.

Krigsdagen 9. april 1940 til Dydland i Kvås

Eg vart minna om ei historie som Kjell Stuestøl fortalde i Lyngdalsboka 2007 om skuleveg til Dydland.

9. april 1940 reiste Teodor Stuestøl med kona og deira fem born frå Kristiansand til Dydland i Kvås.  Dei hadde ei dramatisk reise med stopp på grunn av bensinmangel, men dei kom fram til Dydland. Dei budde i ei løe mens Teodor bygde ei tømmerhytte.

Kjell Stuestøl fortel i Lyngdalsboka 2007 s. 3.

Under andre verdenskrig og i åra etterpå gjekk borna på Dydland til Vemestad på skule. Det var lang veg, først ned fjellet til dalen og så utetter dalen frå Kvås til Vemestad. Det er om lag 6 km til saman, 3 km til Kvås og 3 km i dalen?

Utover hausten var det mørkt når vi gjekk og mørkt når vi kom heim.

Om vinteren var det verre. .. Det kunne vere strevsamt når skiene kladda. Kladdane kunne bli mange centimeter tykke. Vi skrapa snøen av og gnei skiene med grovt salt…

Det var farleg skrått og isete. Vi hadde då liggande ei øks som vi hogg spor i isen med så vi kunne komme forbi?

Alle gjekk på ski, unge som gamle, Dorthea Fidjestøl gjekk på ski med med fotsid stakk og kom susande nedover bakkane. Ho brukte ein kraftig stav, og bremsa, og i dei brattaste sat ho på staven.

Kan dette kallast ekstremsport?

 

Lygna ved Kvåsfossen.

Sjå meir om livet på Dydland i Kvås  i Lyngdalsboka 2007.

Trygve Omland

9. april 2014/2018.

Minner samlet i Lindland museum i Lyngdal.

Fra min bolig i Høylandsveien kan jeg se rett over til Jan Arvid Lindlands bosted i Akersmyr. I går kveld 12.03.2018 var jeg på årsmøte i Lyngdal Historielag som var lagt til Lindlands museum. Jeg var der for første gang, og jeg ble veldig overrasket og overveldet over at museet var så stort. Her gir jeg bare noen få glimt gjennom noen få bilder som kan vekke til live forskjellig minner.

Ofte trenger vi ikke reise langt avsted for å se kulturskatter. Kanskje glemmer vi lett å oppsøke de nære, lokale kulturverdiene. Se på bildene, og skriv ned eller snakk sammen om hvordan våre formødre og forfedre levde. Ett bilde kan bli døråpner til glemte situasjoner, glemte stemninger og glemte slektninger før oss.

 

 

 

 

 

 

Takk, Jan Arvid, for alt du viste oss og fortalte på en levende og  humoristisk måte. 

Lyngdal 13. mars 2018

Trygve Omland.