Henrik Wergeland om bekken.

Bekken går i engen

Bekken går i engen,
bekken godt seg morer nok.
Springer over rot og stokk,
og over høye stener.

Bekken ler bak grener,
hør den ler i gresset godt.
Alt hva der er sort og grått
kan bekken ikke like.

Liten bekk vil gnide
stenens stygge ansikt hvitt,
vasker den så jevn og tidt
med bølgene som glider.

Tre av tolv vers er tatt fra et dikt av Henrik Arnold Wergeland. Han var født 17. juni 1808 i Christianssand, død 12. juli 1845 i Christiania. Han elsket å skrive om naturen.

Bildet viser noe av bekken fra Jovannet til Birkestølsveien i Lyngdal ved den første broa.
I dag, 29.11.2019,  inviterte været oss til å ære Skaperen ved å vandre langsomt på en gammel heievei.

Lyngdal .
Trygve Omland.

 

Is-kunst på en heievei

Is-kunst

Den Største Kunstneren
kan bruke
et hull i veien
til å skape
kunst

av vann og kulde

av skitt og søle.


 

Bildet: Opplevelse i møte med en oval isflate.

Birkestølsveien i Lyngdal 29.11.2019

Justert 2.12.2019
Trygve Omland

Vår langs veier i Lyngdal og Sandefjord

 

Vakre verdier langs veien 

Når kastanjene blomstrer i Høylands alle

Kastanjer i Lyngdal

I den nedre del av Østre Høylandsvei står det fire kraftige kastanjetrær som en sammensveiset søskenflokk. Når trærne viser fram sine hvite, rosa blomster i mai, er det som våren og sommer synger sammen i en duett. Jeg fikk lyst til å dele en blomst fra Høylands alle ved hjelp av fotoapparatet. Ser du den første strofen i sangen, spirer sangen i ditt hjerte, og vi går mot lysere tider.

Våren i Paris skal være vakker 
Wiens har for lengst fått verdensry
Det er vel og bra nok men jeg takker
Kom med våren i min egen by

I Wikipedia leser vi: «Når kastanjene blomstrer i Bygdø Allé» er en norsk vals og sang, komponert av Kristian Hauger med tekst av Gunnar Kaspersen. Sangen er mest kjent i Jens Book-Jenssens fremførelse. Sangens tittel henspiller på kastanjetrærne langs Bygdøy allé i Oslo, og at oslo-våren er den deiligste – der «mangt et under kan skje».Book-Jenssen spilte inn låten første gang i mars 1950 med Øivind Berghs bristolorkester. Men det var først da han spilte inn låten på nytt i 1956 – med arrangement av Egil Monn-Iversen – at låten ble en stor slager. «Når kastanjene blomstrer i Bygdø Allé» ble siden en av Jens Book-Jenssens store signaturmelodier, og kan i dag betegnes som en evergreen i norsk musikkhistorie.Lars Lillo-Stenberg spilte inn låten i 2000 på albumet Oslo.

 

Ikke glem verdiene i grøftekantene

Sandefjord

Kan grøftekanter langs veier gi grobunn for vakre vekster?
Ja, i Sandefjord, så jeg gule blomster glitre som gull i grøfta.
Overser vi lett verdier i veikanten?
Glemmer vi at Skaperen skaper liv der vi glemmer å se?

Jeg ble minnet om blomstenes verdi for bier og andre insekter.

Lyngdal 29.05.2019

Gullsteder i Lyngdal

Gullsletta Gulltjødna Gullknuten i Lyngdal
Hvorfor finner vi så mye gull i tre navn på steder ved E39 mellom Oftedal og Herdalen i Lyngdal?
Oddleif Lian i Lyngdal III Gard og folk s. 333, skriver at det må være en sammenheng mellom disse tre navnene, men deres felles opphav er uklart. Han mener at gullnavnene ikke skyldes naturlige forekomster av gull eller funn av gullgjenstander.
Likevel kan navnene komme av at folk trodde der var gull eller gullskatter som var gjemt i området. Fantasien kan få oss til å drømme om gullkantede håp for framtida. Folk som har bodd i dette området var ikke rike på hverken gull eller annet glitter.
En annen mulig tolkning av navnet er å se det i overført betydning. Navnet kan da framheve visse gylne, gullaktige, gode sider ved stedet. Navnet roser stedet som noe verdifullt og vakkert.
Vi var på Gullsletta sist lørdag. Naturen viste da fram en overflod av hvitveis og liljekonvall.
Gulltjødna lå klar til å bli forgylt av sola og lyset. Gull forbindes med sola. I det åpne landskapet er det mulig å oppleve gullmorgener.
Gården Gullknuten kan jeg se for meg skjult og skjermet fra den gamle hovedveien fra 1870. Der har jeg en gullgruve av gode minner fra elgjakt. Sammen med blant annet Helge Rom har jeg stått mang en morgen kledd i høstfarger utenfor huset i Gullknuten klart til å jage elg.
Er det naturens skjønnhet som skinner gjennom de tre navnene med gull i? Jeg er spent på hvordan disse tre gullstedene vil se ut når E39 er ferdig bygd ut som firefeltsvei. Kan vi da tenke oss at metaforen gull passer perfekt som beskrivelse av landskapet?
En tredje mulig tolkning av gullnavnene kan ha noe å gjøre med språk og tradisjon. Det første leddet i navnene – gull – kan komme fra det gammelnorske mannsnavnet Gulli. Navnet på en hovedperson på en gård kan bestemme navnet på en gård eller et område.
Jeg fikk lyst til å reflektere litt mer rundt gull. På slutten av 1800-tallet ble det gjort store funn av gull i Australia, Sør-Afrika og Nord-Amerika. Det samme vil neppe skje i Gullsletta, Gulltjødna eller Gullknuten. Men vi kan jo leke litt videre med gullnavnet. Fantasien er gratis til forskjell fra det gulrøde gullet som har et vakkert utseende, er kostbart og gir en varig verdi.
Gull er sammen med jern og kobber et av de første metallene som er brukt av menneskene. Gull betyr egentlig gult metall. Gull får oss til å tenke på fargen gul og noe som skinner. Gull forbindes med det beste som gullmedalje, gullpalme, gullgutt eller gullalder. Banker med gullreserver og gullmynter kan gi oss gull i blikket.
278 vers i Bibelen inneholder ordet eller ordene gull. Vi kan se på et par eksempler. I Apg3,6 leser vi: Peter sa: “Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, vil jeg gi deg. I Jesu Kristi nasareerens navn: Reis deg og gå!” I Åp21,21 leser vi om et syn inn i en ny himmel og en ny jord, der gatene gjennom byen på den nye jord var av rent gull. Navnet Jesus og det nye universet overgår alt gull.
Bilde av Gullsletta og Gulltjødna
Lyngdal 7. Mai 2019
Trygve Omland
Kilder:
Bibelen
Oddleif Lian, Lyngdal III Gard og Folk, Lyngdal kommune 1986, s. 333.
Yann De Caprona, Norsk etymologisk ordbok, Kagge forlag, 2014, 5. Opplag, s.1332-1333