Høstfarger, opptrer på bladene hos mange trær og busker når grønnfargen forsvinner om høsten.
Hos de fleste løvtrær (unntak f.eks. or) nedbrytes klorofyllet i bladene. De farger som da fremkommer, skyldes dels fargestoffer som også er til stede om sommeren, men hvor fargen er dekket av grønnfargen, dels nye fargestoffer som dannes.
Jeg synes høsten er praktfull med alle mulige slags farger, jeg slutter aldri å bli fascinert over mangfoldet i naturen. Og med en varm, tørr sommer får vi ofte vakrere høstfarger, sier hobbybotaniker Bernt Østekløft til NRK.
Kjenner du igjen Mikes tegning i Fædrelandsvennen 29. juli 1997? Hva forteller disse få, enkle strekene om været sommeren 1997? Hva behov gir mannen med paraplyen uttrykk for?
Jeg fant denne tegningen i gamle utklipp. Å tegne er en kunst som kan si noe viktig om dagen i dag og andre dager.
Under kveldsturen i går 1. August 2018 mellom Hagekleiva og Herdal hørte vi plutselig en surklende lyd i veikanten. Lyden kom fra vann som rant rolig og i små mengder. Etter lang til med lite regn skulle det lite til før jeg stoppet opp for litt vann.
Små dammer med vann og vannpytter vekket min interesse for å leke med ordet vannpytt. Jeg har blitt mer bevisst betydningen av vann.
Vannpytt nær den gamle hovedveien mellom Hagekleiva og Herdal.
Begrepet pytt forteller om noe ustadig. Det oppstår f. eks. etter regnvær eller ved flo sjø, og så forsvinner det ved uttørking eller fjære.
I vannpytter kan det være virvelløse dyr og amfibier; frosk, padder og salamandere. Vannpytter er viktig for mangfoldet.
Myggen kan yngle i en hvilken som helst vannpytt som står i mer enn fire dager. Vi og myggen liker vann, men myggen liker vi ikke.
Du ser ned og ser en vannpytt omgitt av blomster, gress og et tre. Treet og alt som vokser i naturen er avhengig av vann, og på bildet ser vi at de drikker vann som vi ikke kan tåle.
I noen områder gjøres elver om til vannpytter, mens andre steder fører regn til oversvømmelser som etterlater seg stillestående dammer. Vannpytter virker forskjellig.
Den sørlige Aralsjøen forsvinner fortere enn ventet, ifølge en forskningsrapport som hevder at det om 15 år kun vil være en vannpytt igjen av den sørlige delen av sjøen. Aralsjøen var en gang verdens fjerde største innsjø, men på 1960-tallet og 1970-tallet demmet sovjetiske myndigheter opp elvene som fører vann til innsjøen for å vanne bomullsåkrer i det tørre sovjetiske Sentral-Asia. I dag er Aralsjøens størrelse kun en firedel av det den var for 50 år siden. Sjøen er blitt delt i to, en sørlig del i Usbekistan og en nordlig del i Kasakhstan.Uttørkningen av Aralsjøen fører til store miljøproblemer. Hver dag blir 200.000 tonn salt og sand som er blitt liggende igjen der sjøen har tørket ut, blåst vekk med vinden over en 300 kilometer stor radius rundt Aralsjøen og ødelegger jordbruksområder og beitemarker. (Sitat fra aftenposten.no).
Vannpytter er ikke bare noe pytt, pytt. Vann er liv.
Ca. kl 22.30 forsøkte jeg å ta et bilde av et lysende fenomen på himmelen sett fra Høylandsveien i Lyngdal. Jeg hadde fått med meg at det skulle være en total måneformørkelse. Jeg var ivrig, for ivrig, så jeg fikk ikke fotoapparatet til å virke slik jeg ville. Dessuten er jeg amatør som fotograf. Så resultatet ble noen rare greier.
På forhånd var det varslet at totalformørkelsen skulle begynne klokka 21.30 og vare til klokka 23.13 og at månen trolig skulle få en vakker rød farge. Formørkelsen på fredag vil bli et spesielt imponerende skue, både på grunn av varigheten, og fordi månen står lavt over horisonten, lovet vitenskapsformidler Anne Mette Sannes, som sammen med astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard driver nettsiden astroevents.no. Kilde: https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/maneformrkelse-over-norge-fredag-kveld/3423518782.html.
Jeg mangler nok mange forutsetninger og mye kunnskap for å forstå måneformørkelse. Heldigvis er det bare 105 år til neste gang det blir en total måneformørkelse. I mens kan jeg lese i Bibelen om månen så lenge jeg lever.
1. Mosebok 1,16-18: Gud laget de to store lysene, det største lyset til å herske over dagen og det minste lyset til å herske over natten, og stjernene. Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden, til å herske over dagen og over natten og til å skille lyset fra mørket.
Og Gud så at det var godt.
Salme 136,7-9:
Han (Gud) skapte de store lysene,
evig varer hans miskunn,
solen til å herske over dagen,
evig varer hans miskunn,
månen og stjernene
til å herske over natten,
evig varer hans miskunn.
Jeg anbefaler alle å slå opp i Bibelen og studere Salme 8, og samtale med Gud.
Når jeg ser din himmel,
et verk av dine fingre,
månen og stjernene
som du satte der,
hva er da et menneske
at du husker på det,
et menneskebarn
at du tar deg av det?
Du satte han lite lavere
enn Gud
og kronet han med med herlighet
og ære. v 4-6.
Jeg tror at Gud bruker både Bibelen og vitenskapen til å åpenbare for oss mysteriene i universet.
Jeg satt på kontoret og leste om sangen Blott en dag av Lina Sandell. Hun skriver at vi skal ta et øyeblikk om gangen. Det er ikke lett for bonden å leve i øyeblikket når regnet uteblir, gresset gror ikke lenger, kornet krymper og visner. Som din dag, så skal din kraft og være, synger Sandell. Våger vi å hvile trygt i Gud hender under tørketider og tordenvær? Brått hørte jeg en uvanlig lyd. Jeg så ut av vinduet. Det var mørkt ute selv om klokka bare var rundt fire på ettermiddagen. Jeg så regn risle over plenen, varsomt og voldsomt. Jeg kjente glede stige opp fra en indre kilde. Det regner, sa det i hodet. Regner det? Ja, det regner. REGNER. Jeg fant fram mobilen og knipset et par bilder på et øyeblikk. Blott et øyeblikk…
Fra hustaket hopper små dråper i en livsglad dans. Sigbjørn Obstfelder hjelper oss til å finne rette ord i dette øyeblikket.
Zik, zik,
vi drypper på tak,
tikk, takk,
det regner i dag.
Nå er det gått en times tid. Det regner ikke lenger. Jeg tenker: Å leve trygt i Guds hånd er å bruke hvert øyeblikk til å gjøre livet best mulig for flest mulig under alle forhold. Å hvile i Herrens hånd er ikke å sovne i likegyldighet for livet i verden, men å hvile er å være uthvilt til å være aktiv for det gode. I Herrens hånd kan vi forsøke å hjelpe de som får for lite regn og de som får for mye regn.
Gud fokuserer ofte på små vesener for å lære oss mennesker noe viktig. Gud utvalgte det minste av alle folk ifølge 5 Mos7,7: Når Herren hadde godhet for dere og valgte dere ut, var det ikke fordi dere var større enn alle andre folk; for dere er det minste av alle folkene.
Husherren sa til tjeneren: Gå straks ut på byens gater og torg og hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme. Luk14,21.
Ja, det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe, for at ingen mennesker skal ha noe å være stolt av overfor Gud.1 Kor 1,28-29.
REGN En er en, og to er to – vi hopper i vand,
vi triller i sand.
Zik zak,
vi drypper på tag,
tik tak,
det regner idag.
Regn, regn, regn, regn,
øsende regn,
pøsende regn,
regn, regn, regn, regn,
deilig og vådt
deilig og råt!
En er en, og to er to –
vi hopper i vand,
vi triller i sand.
Zik zak,
vi drypper på tag,
tik tak,
det regner idag.
Vannliljen i bassenget på Dønnesmoen i Grimstad viser at vann er viktig. Uten vann, ingen vannlilje.
Regnet i dag minnet meg om hvordan regnet brukes i Bibelen som et bilde på virkningen av Guds ord.
Regnet gjør det Gud vil
For lik regn og snø
som faller fra himmelen
og ikke vender tilbake dit
før de har vannet jorden,
gjort den fruktbar og fått den til å spire,
gitt såkorn til den som skal så,
og brød til den som skal spise, slik er mitt ord
som går ut av min munn:
Det vender ikke tomt tilbake til meg,
men gjør det jeg vil
og fullfører det jeg sender det til. Jes 55,10-11.
En gang jeg var i Israel, begynte det å regne. Det likte ikke vi fra Norge som var på reise. Guiden vår merket det. Han satte oss kontant på plass idet han sa: Regn er liv. Hver dråpe er en hellig dråpe.
Ordene regn og regne er brukt 83 ganger i Bibelen. Det viser at regn er viktig.
Navnet prestekrage eller prestekrave viser til den hvite prestekragen som ble brukt av protestantiske prester. Navnet kommer egentlig av gresk leukós som betyr hvit og ánthmos som betyr blomst, altså hvit blomst.
De hvite tungekronene er hun-blomster, men de gule rør-kronene i midten er tokjønnet. Når prestekragene kommer som frukt ut på høsten, ser vi at fruktene ikke har fallskjerm slik som hestehov og løvetann har. Frøene til prestekrager spres på en annen måte enn med vinden. Fruktene med frøene inni, blir klissete i fuktig vær og fester seg til dyr som passerer.
I alle land der vi finner prestekrage, er de hvite tungekronene blitt brukt av barn til å spå med i kjærlighetssaker. Barna napper de hvite tungekonene av en for en og sier f.eks elsker, elsker ikke. Det avgjørende er hvilket ord som faller på den siste kronen. Elsker han meg eller elsker han meg ikke?
Prestekrave er vanlig på tørre bakker og i gamle enger over hele Norge helt til Finmark. Sarpsborg kommune i Østfold har valgt prestekrave til kommuneblomst.
Vi skal nå flytte fra prestekrage som blomst til prestekragen som prester har brukt.
Pipekrave er brukt som betegnelse i eldre protokoller på museer. Den er stiv i stoffet og lagt i tette folder og står ut fra halsen som en ring av små rør eller piper.
I den eldste kirke hadde ikke prestene særskilte prestedrakter til hverdags som skilte seg ut fra drakter som folk flest brukte. Men prestene gikk ikke i hverdagsklær når de gjorde tjeneste. Da brukte de presteklær. En viss høytid skulle det være når menigheten var samlet om Guds ord og de hellige sakramentene.
Pipekragen er en spansk hoffmote fra 1400 og 1500-tallet. Fra 1500-tallet ble pipekragen brukt av de høyere klasser over hele Europa. Ved reformasjonen på 1500-tallet kom den inn blant lutherske prester i Tyskland, Danmark og Norge. Pipekragen er altså ikke en spesiell geistlig kledning.
Kilde: I Guds hus LÆREBOK I LITURGIKK ved Ingemann Ellingsen, Andaktsbokselskapet, 1980.
Pipekraven brukes enda av prester på Island og i Danmark ifølge Wikipedia. Jeg brukte den i 1970-årene og i begynnelsen av 1980-årene, så vidt jeg husker. Prester i Den norske kirke som er ordinert før 1980 har mulighet til å bruke pipekrage til sort prestekjole (samarie) dersom de er ordinert til prest før innføringen av nye liturgiske klær i 1981. For andre prester ble den avskaffet i 1980.
Mens blomsten prestekrage lever frimodig i hele sin prakt år etter år, er prestens pipekrave nesten forsvunnet i det offentlige rom. Min pipekrage ligger gjemt i en boks i et kott.
Pipekragen eller pipekraven fikk etter hvert mange navn. Den ble kalt prestekrave, prestekrage, møllesteinskrage og halsekrus.
Blomst visner, og ny blomst blomstrer. Følg med, se hva som skjer i dag, grip sjansen til å se livet som veksler i farger og former.
Bildet nedenfor viser en modnet løvetann med fnokk. Når planten modner, blir hvert enkelt blomsterblad til en fnokk, og planten ligner på en dusk av hår. Under fnokken henger frøet, og det blir spredt av at vinden kommer og blåser fnokken og frøet til et nytt sted hvor løvetannen kan spire.
Navnet «løvetann» kommer fra gammelfransk dent-de-lion, som bokstavelig oversatt betyr tann-av-løve. På norsk er ordene byttet om, slik at man får løvetann.
Løvetann vokser stort sett overalt der den har god tilgang på sol. Enger, parker, hager, åkrer, veikanter og grøfter er bare noen av plassene løvetannen vokser. Løvetannen blomstrer fra april til juli. Teksten med kursiv er fra Wikipedia.
Løvetann inspirerer mange til å skrive dikt og poetiske tekster om livskraft og livsvisdom.
Se på løvetannen – et dikt av GERHARD HEILMANN, hentet fra internet og fra boken la etikken blomstre i praksis. Jeg velger avslutningen på diktet.
Se på løvetannen:
Vit! ? Hver gang ett av disse ørsmå frø av godhet og omtanke
finner veien til menneskehjertet slår det rot, modnes og
utfolder all sin livskraft
et under vil skje
Løvetann med fnokk ser ut som håret på en gammel, moden, klok mann eller kvinne. De grå fnokk-hodene fører meg til visdomsord i Bibelen.
Du skal reise deg for de grå hår og vise de gamle ære. Du skal frykte din Gud. Jeg er Herren. 3 Mos19,32
Gud, forlat meg ikke
selv når jeg blir gammel og grå,
la meg tale om din kraft
til hele den slekten som kommer. Salme 71,18.
Grå hår er en fager krone,
på rettferds vei er den å finne. Ordspråkene 16,31.
Styrke er en pryd for de unge,
grå hår en ære for de gamle. Ordspråkene 20,29.
Ha en god framtid alle med grått hår. Gled deg over alt som er grått på hodet.
Vi gikk kveldstur i Statskogen på toppen av Hagekleiva på Rom. Da så jeg plutselig noe merkelig i en tykk trestamme. Jeg ble imponert over formen på hullet i treet. Er dette et vanlig syn i skogen?
Se i Store norske leksikon på Internet om Hakkespett. Jeg synes det er spesielt interessant å lese om nebbet.
Nebbet er rett og spisst, og er et ypperlig redskap for uthakking av reirhull. Til tross for sterkt slitasje, holdes det alltid spisst fordi midtre del er hardere enn sidene. Dessuten vokser nebbet kontinuerlig. En svartspett, med sitt 6 cm lange nebb, sliter faktisk mer enn en nebblengde i året. Den svært lange og sylindriske tunga er klebrig, og tungespissen har følsomme sanseorganer. Grønnspetten kan stikke tunga hele 10 cm ut fra nebbet. Legger og føtter er kraftige, og tærne har krumme og klør; en tilpasning til et levevis i trær. Stjerten er spesiell med sine midtre, svært stive fjær som tjener som støtte under klatringen på trestammer.
