Midt i nattens mørke blinker

Som et fyrlys Jesu navn

Som et fyrlys mot det stormende havet.

Bildet av Lindesnes fyr tok jeg i 2013.

En av mine første gudstjenester var i Iveland kirke i begynnelsen av 1970-årene. Usikker sto jeg i sakristiet og ventet på preludiet. Så bølget orgeltoner inne i kirkeskipet. Jeg må gå inn og lede gudstjenesten. På vei inn, sier klokkeren

 I JESU NAVN.

Ni bokstaver, tre deler, et ledd i en setning, noen lyder, ord som Den hellige Ånd fyller med et mektig budskap. I Jesu navn går jeg inn til tjenesten. Usikker og spent, men samtidig trygg. Jesus går nå foran meg, og jeg følger etter i hans spor. Navnet Jesus betyr at Herren frelser. Herren skal frelse sitt folk fra deres synder.  Jeg er sendt av Gud med budskapet om syndenes forlatelse, om tilgivelse og om muligheten til ny start i livet med reine, hvite, ubrukte ark.

Med dette budskapet innledet jeg min tjeneste som prest i Greipstad kirke den 1. januar 1978.  Og i Jesu navn går jeg inn i 2015. Jesu navn er nyttårsnavnet til alle tider som gjør alle ting nye. Navnet Jesus er som en lysfontene i mørket, som en vannfontene i ørkenen, som et fyrlys mot det stormende havet.

Midt i nattens mørke blinker

Som et fyrlys Jesu navn

Og hver hjelp`løs seiler vinker

Inn til frelsens trygge havn.

Navnet Jesus er et hellig navn som innvier hverdager til høytid og helg for Gud.

Jeg skulle en gang i 1970-årene ta imot misjonær Gabriel Nakkestad som taler og sjelesørger på en skolelagsleir på Drottningborg skole ved Grimstad.

Jeg går bort til misjonshøvdingen og bønnekjempen for å ønske han velkommen til leiren. Den litt høytidelige misjonæren retter seg opp og sier: I Jesu navn. Straks var asfalten vi sto på gjort om til et hellig område. Sammen sto vi på hellige grunn, den unge presten og den gamle misjonæren med mange år på Madagaskar. Til alle tider og på alle steder har vi bruk for å synge om Jesu navn.

Ditt navn jeg alltid kaller på,

Hvor enn jeg skal i verden gå.

Det navnet er meg den stille borg

Hvor jeg går inn med all min sorg.

Går vi inn i 2015 i Jesu navn, går vi inn syndsforlatelsen rike, inn i Åndens kraftfelt, inn i den trygge himmelhavna. Årets navn, er nyttårsnavnet Jesus.

Trygve Omland

2. januar 2015

Nobelprisvinner for 50 år siden

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Martin Luther King jr 1929-1968. Han mottok Nobels Fredspris i 14. oktober 1964, altså for 50 år siden. Han ble myrdet 4. april 1968.  Bildet er tatt fra Wikipedia, den frie encyklopedi.

1   Skal vi feire Kings drøm ved å ta den på alvor i dag?

Martin Luther King jr hadde en drøm om rettferdighet og likeverd for alle mennesker på tvers av ulikheter. Hans vei i retning drømmen var å kjempe uten å bruke vold. Læren om ikke-vold som metode i kampen mot urettferdighet og undertrykkelse inneholdt seks hovedprinsipper.

Er vi villig til å drøfte denne metoden i vår tid som flyter over av vold, ny vold, mer vold, mot-vold og overtro på vold?

 11.  Du skal vise virkelig, aktiv motstand uten å bruke vold, og du skal ikke passivt underkaste seg urett eller andres voldsbruk.

 2. Du forsøker å vinne vennskap og forståelse oss motstanderen uten å ydmyke han elle henne. Hensikten er forsoning og forlik.

3.    Du kjemper uten vold mot ondskapens makter, og ikke mot personer som er ondskapens redskaper.

4.     Du viser vilje til å lide i din aktive motstand uten å øve gjengjeld.

5.     Du skal forkaste både ytre vold og vold mot sjelen. Du skal nekte å hate din fiende. Kjærligheten er det sentrale i ikke-voldsmetoden. Kjærligheten søker det som er til beste for ens neste. Kjærligheten forsøker i handling å skape og bevare fellesskapet. Jesus på korset viser hvor langt Gud ville gå for å gjenopprette den avbrutte forbindelsen.  

6.     Den som tror på ikke-vold som metode har tillit til fremtiden og tro på en kraft som arbeider for å samle alle til en harmonisk helhet.

Du kan lese mer grundig om Martin Luther Kings ideer i boka Det begynte i Montgomery, Norsk Litteraturselskap A.S, Oslo 1964. Jeg har valgt ut noen punkter fra 6. kaittel om Min egen vei til ikke-vold, s 77-94.

Trygve Omland

Jeg er ikke pasifist. Jeg har vært aktiv i Forsvaret mange steder, og jeg har deltatt som bataljonsprest i FN i Libanon. Likevel blir jeg inspirert av Martin Luther Kings drøm.

Hva kan vi lære av ikke-voldsmetoden?

11. oktober 2014

Normal
0

21

false
false
false

NO-BOK
X-NONE
X-NONE

Forfatteren Gaute Heivoll kommer til Lyngdal kulturhus 4. november kl.19.00 i 2014.

Han er aktuell i høst med romanen «De fem årstidene».

Romanen Før jeg brenner ned blir oversatt til mer enn tjue språk, deriblant tysk, polsk, svensk, dansk, fransk, engelsk, russisk, hebraisk og italiensk.

I romanen Før jeg brenner ned og andre bøker, også barnebøker, opplever jeg at grunnvannet i fortellingene er kjærlighet mellom nære slektninger midt i smerte og savn. Jeg har en opplevelse av Guds kjærlighet knyttet til romanen om brannene i Finsland som jeg vil dele.

FINSLAND KYRKJE KAN VÆRE I FARE

Vi sitter sammen i Finsland kyrkje, klokkeren i menigheten og jeg. Det er 5.-6. juni 1978. Bygdefolket er redd for at det hellige huset skal bli neste mål for en eller flere brannstiftere.

Klokka er 23.17 den 5. juni. Raset går i brannstifteren. Han tilstår. Han har tent på ti steder i Finsland siden 6. mai. Meldingen kommer til oss to som sitter vakt i kirken: Han er tatt. Lettet står vi på veien utenfor kirka som er fra 1803. Vi trenger ikke sitte vakt lenger i Herrens hus.  Brannstifteren er tatt.

Ingen er døde i brannene.

Det er nesten ni døgn siden nyheten sprer seg som ild i tørt gress: Han er tatt.

GUDS KJÆRLIG GJELDER OSS ALLE

Vi sitter sammen i Kristiansand kretsfengsel, en brannstifter og jeg, han vel 20 år og jeg vel 34 år, han som fange og jeg som prest. Det er 14. juni 1978. Vi er begge skapt i Guds bilde som likeverdige for Gud. Vi er hverandres medmennesker.

Jeg står nå sammen med brannstifteren. Vi står sammen i et lite rom i kretsfengselet, et rom for besøkende. Vi er sammen i et rom høyt oppe med god utsikt over gaten der mennesker går fritt.

Jeg ser et blomsterbed. Jeg ser at det har form som et rektangel. Det er klare grenser mellom den harde gaten og det myke blomsterbedet.

Blomstene er røde. Jeg ser det fra et rom i fengselet. Blomstene er røde og vendt oppover til Skaperen og oppover til oss i fengselet.

De røde blomstene er plantet som et rødt kors i byen like ved kretsfengselet.

Det røde blomsterkorset har brent seg fast i tankene og følelsene mine.

Det røde blomsterkorset fra 1978 blomstrer enda i brystet mitt i år 2014. 

Tro og håp, skyld og soning, syndsbekjennelse og tilgivelse vokser alt ut som roser i torner. Kjærlighet fra Gud springer like ut fra det tomme korset, fra den tomme graven, der Jesus Kristus var, er og blir Forsoneren.

Det røde blomsterkorset lyser og dufter av kjærlighetens høysang om tro, håp og kjærlighet. Slik slutter sangen: Størst blant dem er kjærligheten 1. Kor 13, 13.

Slik slutter romanen om brannstifteren Før jeg brenner ned av Gaute Heivoll Tiden Norske Forlag 2010: Størst av alt er kjærligheten.

Kan det røde blomsterkorset bli begynnelsen på et nytt bed i brystet ditt?

KJÆRLIGHETEN I FINSLAND BLOMSTRET OG BLOMSTRER FORTSATT. 

I 1978 døpte jeg Gaute Heivoll, som står til høyre på bildet, i Finsland kyrkje, og noen få uker seinere i 1978 satt jeg i den samme kirka som vakt for å hindre at kirka skulle bli tent på. I 2010 leste Heivoll blant annet om sin dåp for en fullsatt kirke. Bildet er fra denne litteraturkvelden i Finsland kyrkje den 15. oktober.

Trygve Omland

Lagt ut 7.10.2014

st1:*{behavior:url(#ieooui) }

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Vanlig tabell”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin-top:0cm;
mso-para-margin-right:0cm;
mso-para-margin-bottom:10.0pt;
mso-para-margin-left:0cm;
line-height:115%;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:”Calibri”,”sans-serif”;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:”Times New Roman”;
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}

 
Bildet har jeg tatt på Bornholm 2012

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Normal
0

21

false
false
false

NO-BOK
X-NONE
X-NONE

MicrosoftInternetExplorer4

I Guds lys med smerte, sorg og savn

En prest forteller om en dypt tragisk hendelse under krigen. Han måtte gå til en kvinne for å si at hennes mann var forulykket på sjøen.
Nå må du gå, prest, sa hun etter en stund. Jeg klarer ikke å høre mer.
Lenge var man redd for at kvinnen skulle miste forstanden. 
Seinere kom kvinnen fram til presten etter en gudstjeneste. Da lekte det et smil på hennes ansikt. Hun fortalte at hun savnet sin mann. Men det hadde kommet nytt lys over ulykken. Hun kunne nå vise til en gravplass. Der sto urnen hun hadde fått sendt hjem. En gravstøtte viste til en mor med tre barn i den ene kanten og en sol som lyste mot dem. Nederst på gravstøtta var det en inskripsjon. I ditt lys ser vi lys.

Dette er et sitat fra Salme 36,10 som viser til Gud som kilden til liv og lys.

For hos deg er livets kilde,
i ditt lys ser vi lys.

Livets lys i dødens mørke

Start av sorggruppe, leste jeg i Kyrkjehelsing som kom i postkassen i dag. Det vekket et minne om en påske for mange år siden. Som prest måtte jeg gå med dødsbudskap. Slik opplevde jeg det.

Vi sover. Plutselig ringer telefonen. Stillheten tar slutt. Vi kan ikke sove lenger.

Hva er det nå?? Det er jo natt og mørkt ute. Jeg hører en stemme fra Svalbard. Jeg hører en nattstemme i telefonrøret. Stemmen i nattmørket nevner et navn. Jeg hører navnet på en ung jente. Hun er fra Greipstad. Hun er en av våre. 

Hun er på påskeferie på Svalbard. Hva hører jeg? Det kan ikke være sant. Stemmen sier: Hun er død. Hun døde sammen med en gutt på snøskuter. De er begge døde. De døde i en ulykke på snøskuter. Jeg må skrive navnet hennes. Jeg må være sikker på at navnet er rett. Stemmen fra Svalbard må bekrefte at jeg skriver navnet på den rette personen. Alt jeg hører må jeg høre rett.

Vi er på reise inn i langfredagens lange lidelse. Jeg må reise meg opp fra nattens hvile og kjøre til foreldrene straks. De må først få vite det forferdelige: Deres datteren på Svalbard er død. Hun er død i en ulykke på snøskuter. Foreldrene må få høre det først. Når foreldrene vet at datteren er død, må jeg ringe til stemmen på Svalbard og si: Nå vet foreldrene at datteren deres er død. Det haster å få budskapet fram. Stemmen fra Svalbard kan ikke frigi navnet på den døde før de nærmeste vet hva som har skjedd.

Jeg kler raskt på meg. Jeg går ut i vinternatta alene. Alene leter jeg etter huset der foreldrene bor? Jeg må finne det rette huset.

Jeg er alene med budskapet om en unge jente som er 15 år. Hun er død.  Eller er jeg ikke helt alene? Jeg synes å huske et ord fra Bibelen om en som døde. Hans navn var Jesus Kristus. Gud reiste han opp fra de døde. Som oppreist til livet sa han til noen som var redde: Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. Løftet kommer til meg der jeg leter alene. Jeg er ikke alene. Aldri alene. Gjennom stillheten og snøen søker jeg etter et par som ikke vet det jeg vet. De må vekkes og få vite?

En brøytebil og et par menn som brøyter bryter inn i den stille, snøhvite ensomheten. De kan vel hjelpe meg å finne den rette veien til det rette huset. Snart står jeg utenfor ei dør. Her må det være.

Er jeg på rett sted? Bor foreldrene til den døde her? Jeg må finne det ut. Jeg banker på eller ringer på. Jeg venter. Venter spent. Spent. Kroppen er konsentrert om dette ene: Hun er død, og jeg må si det. Dette er uvirkelig. Kommer ikke snart en ut? Er ingen hjemme? Jeg må si navnet på den døde jenta og spørre om det er deres datter. Jeg må være sikker på at jeg er ved det rette huset. Hun er død, skal jeg si. Nå må vel en våkne  snart. Hører de meg ikke? Jeg står her alene. Men Jesus er med meg. Jeg behøver ikke tenke på han. Han tenker på meg, på oss. Vi får nok å tenke på.

Ingen kommer ut. Jeg må kjøre hjem igjen. Jeg tar tak i telefonrøret hjemme i prestegården. Jeg slår nummeret. En mannsstemme svarer. Jeg sier at jeg kommer hjem til han. Det er noe jeg må si.

Jeg kommer fram til huset, stiger inn, setter meg sammen med en far som har ei datter på ferie på Svalbard. Han aner noe. Noe er galt. Her er noe som ikke stemmer. Presten kommer på besøk når andre sover. Hva har skjedd? Deres datter på Svalbard døde i en ulykke på snøskuter. To menn sitter sammen i et uvirkelig, vondt, voldsomt øyeblikk.

Vi er to i en tilstand av sjokk, i en ubeskrivelig smerte, i det som ikke må være sant. Midt i mørket, i det meningsløse mørket, er et usynlig lys, et levende håp om liv. Den levende Jesus Kristus ser oss og ber for oss.

I gravferden i Greipstad kirke står en onkel til den døde jenta ved kista og er stemme for Jesus Kristus. Se, jeg er med dere alle dager, sier Herren over liv og død. Det gjelder alle slags dager. Alle slags dager. Alle slags netter. Alle slags døgn. Aldri alene. Skrevet 2010 av TrOm.

Trygve Omland

Lyngdal 7.10.2014

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Vanlig tabell”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin-top:0cm;
mso-para-margin-right:0cm;
mso-para-margin-bottom:10.0pt;
mso-para-margin-left:0cm;
line-height:115%;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:”Calibri”,”sans-serif”;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:”Times New Roman”;
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}

Er vann med god smak og fin pynt et alternativ til alkoholdrikk?

I det siste nummeret av Menneskevennen er det mange gode forslag til å gjøre vann til en attraktiv drikk. Plukk ut og prøv noe av dette: Lime, sitron, mynte, agurkskiver, gulrotskiver, appelsinbåter, rips, solbær, blåbær.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Rent, kaldt vann kan også være godt nok, ja, SVÆRT GODT å drikke. I høst er vi sammen om en stor dugnad i hele Norge for å danne grunnlag for å gi rent vann til fattige mennesker.TV-aksjonen skal sikre varig tilgang til rent vann for over en million mennesker. Tilgang til rent vann gjør at mennesker overlever og holder seg friske. Kvinner og barn trenger ikke gå i flere timer hver dag for å hente vann. Nå er det vår tur til å gå! Bli bøssebærer for TV-aksjonen 19. oktober. Mottoet er: Vann forandrer alt.

326 vers i Bibelen inneholder ordet/ordene vann. Vannet møter vi i begynnelsen og i slutten av Bibelen. I 1. Mos 1,2 leser vi: Og Guds Ånd svevde over vannet. På hebraisk kan vi også lese det som at Guds vind svevde over vannet. 1 Mos 2,10 forteller: En elv går ut fra Eden og vanner hagen. Derfra deler den seg i fire greiner.  Vann har vært livsviktig for alt levende fra tidens morgen. I Åp 22,1 leser vi: Engelen viste meg nå en elv med livets vann, klar som krystall. Den springer ut fra Guds og Lammets trone.

Før syndefallet er Guds Ånd herre over vannet. Når Gud har skapt en ny himmel og ny jord, er Gud og Jesus kilden til livets vann. Det er klart som krystall.

En jødisk guide sa en gang til oss da det begynte å regne i Israel. Vann er liv. Hver dråpe er en hellig dråpe. Ja, vi kan med rette si at vann forandrer alt.

Israels folk trettet med Moses og Gud om rent vann i den tørre ørkenen.  Folket tørstet etter vann. De klaget til Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt? Vil du at vi og barna våre og buskapen vår skal dø av tørst? Herren sa til Moses: Ta med deg noen av Israels eldste og gå fram foran folket. Og staven som du slo på Nilen med, skal du ta med deg når du går.Se, jeg skal stå foran deg på klippen ved Horeb. Når du slår på klippen, skal det komme vann ut av den, så folket får drikke. Moses gjorde som Herren sa, for øynene på Israels eldste. 2 Mos 17. Gud ga dem rennende vann fra fjellet.

På mandag var jeg med en gruppe til Helleren i Jøssingfjorrd. Bak to gamle hus står det to pøser. De samler opp vann fra fjellet, dråpe for dråpe. En av oss smakte på vannet. Det smakt godt, sa han. Til alle tider har menneskene søkte etter rent vann og slått seg ned der de finner vann. Mange slår seg ned nær ved en brønn, og byer kan vokse fram ved rene vannkilder.   

Jesus var på vandring gjennom det varme Samaria. Han ble trøtt og tørst, og han stanset ved en kilde med vann, en dyp brønn. På den heteste tid på dagen kom en kvinne for å hente vann. Jesus ba kvinnen om vann fra brønnen, og han tilbød kvinnen livets vann fra himmelrike og sa. Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.» Joh 4,13-14. Vann gir liv til å leve på jorda, og Åndens vann gir evig liv.

Mange unge, nye kristne menigheter fikk høre om Guds Ånd som svever over vannene og skaper liv og lovsang i tomme og tørr hjerter. Drikk dere ikke fulle på vin, det fører til utskeielser, bli heller fylt av Ånden leser vi i Ef 5,18. Guds Ånd kommer med livets vann, det levende vann, det rennende, det friske, rene vann. Rent vann i munnen og livets vann i ørene skaper nytt liv og fornyer livet stadig på nytt. Bli fylt av Guds Ånd i stedet for vin og syng sammen. – la salmer, hymner og åndelige sanger lyde! Syng og spill av hjertet for Herren. Takk alltid vår Gud og Far for alt i vår Herre Jesu Kristi navn. For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus. Ef 5,19-20.

På den siste dagen i en stor høytid, en stor festdag, sto Jesus fram og ropte: Den som tørster, skal komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann. Dette sa han om Guds Ånd som de troende skulle få. Joh 7,37-39 

Det levende, rennende vann fra Jesus smaker godt uten tilsetninger og uten pynt. Jeg trenger daglig å drikke både vann fra springen og vann fra Jesus Kristus. Skal vi si i vårt hjerte: Jesus, jeg vil drikke av ditt vann.  

Trygve Omland på fest i Laudal 26. september 2014 for Det Norske Totalavholdslag.

Jeg var på gudstjeneste i Vanse kirke i dag 29. juni 2014. Lise Karlsen talte, og et kor fra Evangeliesenteret sang. I denne sammenheng gikk tankene til Sigurd Otterbeck.

Jeg husker at Sigurd sang og vitnet om Jesus på Å bedehus. Han takket for det han hadde lært i søndagsskolen på bedehuset. Sigurd kjenner jeg ellers fra facebook. Kort tid før han døde, skrev han bl a dette:

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Sitat begynner. Og selvsagt er jeg åpen for at Herren gjør (enda flere-) under i livet mitt.
Klart jeg kan bli frisk! Men skulle jeg nå være så lykkelig å ha nådd oppløpssiden i Jammerdals-trialathon’et, ja “fullført løpet “så håper jeg ærlig talt det.

Ikke for å ta motet fra noen, for jeg elsker dette livet. Heller ikke for å være negativ, motløs eller håpløs. Men det er et nytt liv som venter utenfor dette eggeskallet. Og fordi dette nye livet alt HAR begynt – i ånden og i hjertene – hos hver den som er født påny. Sitat slutt.

Ved inngangen til det nye året 2014 hilste jeg Sigurd med Jes 41,10. Han svarte slik: Takk, Trygve. Jeg skal lese med det samme – og la det synke godt inn!

Takk Sigurd, jeg skal la ditt vitnesbyrd synke godt inn! Igjen vil jeg lese Jes 41,10 og la det synke godt inn.

Jes 41,10

 Frykt ikke, for jeg er med deg,

 vær ikke redd, for jeg er din Gud!

 Jeg gjør deg sterk og hjelper deg

 og holder deg oppe

 med min rettferds høyre hånd.