Godt nytt år med mer tid til å strekke ut beina og ta en pust i bakken for å hvile. I følge en legende skal den hellige apostelen Johannes ha sagt til en bueskytter: Menneskenaturen er som buen din. Den får styrke til edel åndelig dåd når den stundom kan få hvile i skyldløs lek.
Bildet er tatt i skogen i Romsåsen i et åpent hvilerom med utsikt mot fjorden fra Kvavik i Lyngdal.
Var Hans Majestet Kong Harald inne på noe som kunne likne å hvile seg i sin nyttårstale? Han sa: På en av lappene et barn hadde skrevet til Ønsketreet, sto det: Jeg ønsker at alle blir litt snillere mot seg selv.
Var det Kongenes Konge som sa til sine medarbeidere: Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!For det var så mange som kom og gikk at de ikke fikk tid til å spise engang. Så dro de ut med båten til et øde sted for å være alene.
Nåden fra Gud er en lysende tråd i mine nyttårstanker.
Jeg besøkte pasienter på sentralsykehuset i Kristiansand den siste dagen i 1983. På den ene siden av meg satt en mann som hadde vært søndagsskolelærer i 30 år. På den andre siden satt det en for meg ukjent mann som hadde fått amputert den ene foten. Jeg leste fra Bibelen Ef. 2,4-6 og Jes 12,3, og han fikk en traktat om hvordan vi kan komme til himmelen. Har du flere traktater, spurte han. Jeg ga han resten av traktatene som jeg hadde i lomma. Et amputert bein og en rullestol kunne ikke stoppe trangen til å vitne om veien til himmelen. En indre fred lyste ut av mannens bleike ansikt. Det indre lyset døde ikke bort og fort som en nyttårsrakett.
På bildet ser vi et lysende juletre som snart står uten lys. Slik er det ikke med Guds nåde fra Han som er verdens evige lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, sier han.
Nådens nattlys kommer sterkt fram i et vers av Hjalmar Svennevig. Han kom til Lyngdal som sogneprest i 1934, og han flyttet til Oddernes menighet i 1955. Han har skrevet mange salmer. Jeg skal siterer et vers fra en salme til nyåret som har overskriften Nyårsnatt.
Men du min Gud, meg nåde gav
og bar meg på din arm.
Og no, når året sig i grav,
eg takkar, sæl og varm.
Et vers fra Inger Hagerup kan virke helt mørkt som svarte natta etter en nyttårsrakett. Hun skriver:
Ingen vei tilbake.
Ingen utvei heller.
Vi er blinde fanger
samlet på et hvelv.
Min reaksjon på dette diktet er:
Mange åpne veier ligger foran.
En vei fører ut av fangenskapet.
Han som er veien, sannheten og livet
leder oss fram til en sikker strand.
Nådens velsignelse har Kaj Munk minnet oss om. I 2015 besøkte jeg Kaj Munks prestegård i Vederø i Danmark. En nyttårsnatt sto han alene på en klitt ytterst mot havet med stjernene som alterlys over seg. Da løftet han armene over sine to sogn i Vederø og Stadil og lyste Herrens velsignelse over dem for det nye året.
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg
og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.
Bilder og tekst ved Trygve Omland, Lyngdal 2.01.2017.
I dag 08.08.2016 er det 103 år siden pappa ble født. Han var 57 år gammel da han døde. Jeg kjenner enda på savnet. Han var et forbilde for meg. Jeg var bare 26 år da han døde. Nå er jeg 72 år. Jeg fylles med takknemlighet, når jeg tenker på pappa.
Bildet av pappa og meg er fra første del av 1950-årene på Rom. Slips og sløyfe var på mote da. Som barn kunne vi bruke hatt på hodet uten å være kongelige. Rom var et romslig sted å vokse opp i. Jeg opplevde raushet og rike muligheter. Jeg lærte mye ved å gå inn i forskjellige oppgaver på gården. Fra jeg var seks år, vokste jeg opp i samme hus som både mine foreldre og mine besteforeldre. Tre generasjoner lærte å leve sammen. I livets skole lærte gjennom praktiske utfordringer. Guds godhet forbinder jeg med min oppveksten. Jeg bukker og sier takk, i dag uten hatt på hode.
Jeg ble minnet om å lese Salme 103 i Bibelen i dag, siden pappa ble født for 103 år siden. Jeg velger å sitere fra bibeloversettelsen fra 1930.
Salme 103,1-2 Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn! Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger!
Sal103,13
Som en far forbarmer sig over sine barn, forbarmer Herren sig over dem som frykter ham.
Jeg vil ikke glemme alle Guds velgjerninger gjennom pappa. Jeg vil huske pappas barmhjertighet. Han forbarmet seg over meg og mange andre på en stillferdig måte.
Jeg har fått 2 måneders pause i cellegiftbehandlingen. Det gjør fantastiske ting med meg. Det er et under. Dette skreiv Rolf Nicolaisen den 26. januar i år til oss som hadde studert sammen på Menighetsfakultetet under det praktisk-teologiske seminaret 1970-71. Jeg fikk lov til å dele hans vitnesbyrd på min blogg.
Kjære alle! Her kommer det et tillegg til julebrevet fra meg. Fikk så lyst til å fortelle dere siste nyhet: Jeg har fått 2 måneders pause i cellegiftbehandlingen. Det gjør fantastiske ting med meg. Det er et under. Føler at noe av styrken i kroppen min kommer tilbake. Jeg har til og med vært på treningsstudio igjen, og jeg har hatt 14 allsangkonserter sammen med Håvard Svendsrud på turne de siste to ukene. Virkelig opplevd selv at Kultur gir helse, arbeidet jeg har vært leder for i 12 år i Kirkens Bymisjon. Jeg løftes opp og lever igjen! Livet er underfullt! La det bare få fortsette her på jorden litt til! Takk sykehus! Takk og lov til Gud! Takk til dere som har fulgt meg, tenkt på meg, skrevet til meg dette siste året! Ja, Jesus er en venn og en kraft i livet mitt, ikke minst når de tunge dagene kommer.
Hilsen Rolf Nicolaisen
Jeg husker Rolf som en gledespreder i studietida. Han vitnet om Jesus med sangen og gitaren. Kraften fra Jesus løfter han opp til å vitne om livet midt i kampen mot kreft. Må Herrens ansikt lyse over deg og gjennom deg.
Guds utrakte hender Vi sitter ute i boblebadet i Sørlandsbadet i Lyngdal. Vi er bare to personer. Jeg ser foran meg en ukjent mann. Han sitter med ryggen til den lange Rosfjorden. Fjorden er som en lang arm mot det åpne havet. Fjorden fører oss ut til havet som er lik en åpen hånd full av muligheter. Bølgene bryter innover stranda. Jeg tenker tilbake på en sterk opplevelse av Guds kjærlighet i boblebadet.
Guds kjærlighet, som stranden og som gresset, som vind og vidde, et uendlig hjem.
Jeg har vært fri fra stoff i halvannet år, sier den ukjente mannen til meg. Flott, sier jeg. Han bøyer seg mot meg med ei utrakt hånd. Slik er Jesus, sier han. Han deler med andre.
Jeg spiste en gang julemåltid i en menighet, forteller han. Mye mat var igjen. Han reiser seg i boblebadet for å vise meg noe i handling og sier: Jeg reiste meg ved julebordet i menigheten og sa: Maten som er igjen kan vi gi til fem narkomane som bor her i nærheten. Det hadde ikke de andre menigheten tenkt på, sa han. Jeg gikk foran, og de fulgte etter med maten, fortalte han. Maten ble tatt godt imot.
Vi er skapt i Guds bilde som likeverdige, sa jeg. Han var helt enig.
I dag tenker jeg som skriver dette: Takk, ukjente medmenneske. Jeg kjente Jesu kjærlighet boblet i boblebadet gjennom det du fortalte. Gud rakte ut sine åpne, varme hender til meg og til alle arme, fattige, små mennesker. Brorsons salme gjør jeg til vårt svar på Guds innbydelse. Her kommer de arme små. Eller slik det synges nå: Her kommer Jesus dine små. Gud kom og kommer til oss med to små, fattige, utstrakte barnehender som har blitt store nok for en hver som søker frelse.
Kristtorn er den eneste representanten for kristtornfamilien i Europa. I Norden finnes arten langs vestkysten av Danmark og Norge. Fordi vanlig kristtorn er det eneste viltvoksende treslaget med vintergrønne blad hos oss, står planten i en særstilling i vår flora. Det er alltid spennende å gå i skogen om høsten for å se om det er mye, lite eller ingen kristtorn i år. Kristtorn er en selvsagt del av vår julefering.
I dag på Alle Helgens Dag passer det også å lete etter Kristtorn. Grønne blader hele året kan minne oss om at Kristus er den samme hele året. Grønt står for livet som varer. Kristtornet kan stikke oss iblant. Slik er livet. Men stikkene stopper oss ikke på jakten etter Kristtorn med bær på. De runde, røde bærene kan minne oss om Guds rause kjærlighet. Bærene har blodets farge. Jeg tenker på kjærlighetens apostel Johannes som skriver i 1 Joh 1,7: Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd. Begrepet blod finner vi 255 vers i Bibelen.
I Åp 7,14 leser vi om blodets betydning for de som er samlet i den store hvite flokk i framtida: Dette er de som kommer ut av den store trengsel, de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod.
Er det ikke naturlig på Alle Helgens Dag å tenke over hvordan vi kan bli en del av den store hvite flokk?
Presentasjon av filmen Selma om Martin Luther King Jr og kampen for stemmerett for afroamerikanere i USA.
Jeg har nettopp sett filmen Selma i Lyngdal Kulturhus. Filmen handler om Martin Luther King Jr. og kampen mot urettferdighet og for stemmerett til afroamerikanere i USA. Martin Luther King Jr. er talerøret for folk i opprør mot enorm urett. Det topper seg i en historisk og blodig marsj fra småbyen Selma til Alabamas hovedstad Montgomery. Det skjer i 1965. Selma er en biografisk film som er nyttig til bedre å forstå det amerikanske samfunnet historisk og aktuelt. Filmen slutter med et sterkt budskap om at sannheten vinner.
King kjempet mot undertrykkelsen ut fra en ikke-voldelig metode. Læren om ikke-vold inneholdt seks hovedprinsipper. Jeg har skrevet om metoden tidligere i bloggen min under tittelen Jeg har en drøm uten vold. Det femte punktet i ikke-volds-metoden er følgende. Du skal forkaste både ytre vold og vold mot sjelen. Du skal nekte å hate din fiende. Kjærligheten er det sentrale i ikke-volds-metoden. Kjærligheten søker det som er til beste for ens neste. Kjærligheten forsøker i handling å skape og bevare fellesskapet. Jesus på korset viser hvor langt Gud ville gå for å gjenopprette den avbrutte forbindelsen.
Verden i dag trenger å lære av Kings ikke-voldsmetode og håpet om at sannheten vinner i kampen mot urett, urettferdighet og undertrykkelse. Jeg viser til boka Det begynte i Montgomery fra 1964 av Martin Luther King Jr. Der kan du lese mer om ikke-voldsmetoden.
På hjemmesiden til Nobels Fredspris leser vi følgende. Martin Luther King drømte om at alle innbyggere i USA skulle bli bedømt etter personlige egenskaper og ikke etter hudfarge. I april 1968 ble han myrdet av en hvit rasist. Fire år før hadde han fått fredsprisen for sin ikke-voldelige kamp mot rasisme. I 1963 marsjerte 250 000 demonstranter til Lincoln Memorial i Washington der King holdt sin berømte “I have a dream”- tale.” Året etter fikk president Johnson gjennom en lov som forbød all rasediskriminering.
Troskap mot sannheten fylt av kjærlighet kan vinne fram også i vår tid, tenker jeg.
Å dikta er å lytta seg fram, ikkje å finna på, det dreier seg , så å seia, om å få fram noko som alt finst – .
Dette seier forfattaren Jon Fosse i boka Mysterie i trua. I samtale med Eskil Skjeldal, Samlaget forlag 2015.
Eg tenkjer: Er ikkje det å lytta noko av det viktigaste i livet? Kvifor er me skapt med to øyre, men berre ein munn?
I ein open samtale er det viktig å lytta aktivt. Me må leva oss inn i verda til den som søkjer å bli sett. Me må lytta oss inn til livet under det ordlause. Når me vert tause, kan me tala saman. Når me teier, kan smerte stiga opp litt etter litt.
I kristen sjelesorg skal me lytta både til det einskilde mennesket og til Gud som ser alle og alt.
I Esek 3,10 les me: Så sa han til meg: Menneske, alle orda eg talar til deg, skal du gripa med hjartet og lytta til med øyra.
Gud lyttar til ropet vårt sjølv om ingen andre høyrer etter. Difor kan me be slik:
Svar meg når eg ropar, du min rettferds Gud! Du viser meg ein veg ut av nauda. Ver meg nådig og høyr mi bøn! Sal 4,2.
Under møtet på Lyngdal bibelcamp i går kveld ble vi minnet om Guds løfte: For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp. Jer 29,11.
Mine tanker fløy raskt 41 år tilbake i tid til Randaberg sommeren 1974. En far og to sønner druknet 1. juni ved Kvitsøy. Åsta Bø mistet sin mann, Isak T. Bøe 47 år, sine to eldste sønner, Trygve Geir 15 år og Åge 14 år. De druknet lørdag 1. juni da de havarerte med en 14 fots plastbåt med tre hesters påhengsmotor. De var dratt ut for å fiske. Det var fint vær og rolig sjø. Guttene ble funnet flytende i sjøen med redningsvest på. Faren deres ble ikke funnet. Guttene lå sannsynligvis i sjøen i ni timer i vann som målte mellom 10 og 12 grader.
Etter et minnemøte på Randaberg ungdomsskole sto jeg utenfor døra til Åsta Bøe som hadde mistet tre av sine nærmeste. Jeg føler meg liten som en fyrstikkeske. Jeg vet ikke hva jeg skal si når jeg møter kvinnen som brått og brutalt har mistet sin mann og to barn. Hun serverer mat. Hun er som en fyrstikk som tenner lys for meg. Hun forteller om sønnen Åge som leste i Bibelen hver dag. Etter drukningen fant mor ungdomsoversettelsen av Det nye testamente oppslått på Joh åp 19 som har overskriftene Jubel i himmelen og Den endelige seier. Sønnen Trygve Geir var konfirmant, og på konfirmantfesten hadde han vitnesbyrd. Han holdt skoleandakt i mars under TV-opptak om Student- og Skolelagets 50 års jubileum. I skolelagets sangkor var han med. De hadde sunget på TV: Halleluja. Jesus lever.
Lørdag 8. juni er det begravelse i Randaberg kirke. Vi ser to kister. Faren er ikke funnet. Stillhet fyller kirken. Ikke en trykkende stillhet. Kirken er full. Mange står på galleriet og ved utgangsdøra. Sokneprest Tjøsheim taler ut fra Jer 29,11: For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.
Tre fakkelbærere var døde. Midt i mørket, sjokket, savnet og sorgen lyste tre fakler om fredstanker, fremtid og håp.
En spinkel, svak fyrstikk kan tenne mange lys i nattens mørke.
Igjen minnes jeg familien Bøe i dyp respekt og med stor ærbødighet.
Trygve Omland (skoleungdomsprest i Rogaland 1.08.1972-31.12.1975). 16. juli 2015
Bildet viser min stola som prest. Jeg har en due som symbol for Den Hellige Ånd som kom til Guds barn i pinsa. Stolaen var opprinnelig en duk eller en serviett. Tjenerne bar den over venstre aksel. Stolaen kan minne oss om at vi tjenere for Gud. Gjennom kirkeåret har stolaen ulike farger og symboler. Rødt skal brukes i Pinsen, 2. juledag (martyrdagen Stefanus), Sankthansdagen/kvelden, Olavsdagen (olsok) og Aposteldagen. Rødt er symbol for ånd, blod og ild. Pinsen handler om bl a Den Hellige Ånd og ildtunger. Blodet minner om Jesu blod og martyrenes blod.
I år stanser jeg for Jesu løfte om å få Den Hellige Ånd som Talsmannen. Jesus sa i sin avskjedstale: Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere. Joh 14,26.
Jesus er den første talsmannen. Han taler vår sak for Gud, vår Far i himmelen. Den Hellige Ånd er en annen talsmann. Han taler Guds sak for oss mennesker her på jorda. To personer i Gud samarbeider om å gjøre oss til Jesu disipler. Jesus og Den Hellige Ånd vil det samme. De vil at Gud, vår himmelske Far, skal gjøre oss til Guds barn og gi oss en plass blant Guds folk.
Det greske ordet i Det nye testamente som vi oversetter med talsmannen svarer til det latinske ordet advocatus. Begrepet har flere nyanser: hjelper. trøster, formaner. Det ordet kjenner vi fra rettssalen og rettsspråket. En advokat skal overbevise dommerne om hva som er sannheten om den anklagede personen.
Jesus er vår talsmann, vår forsvarsadvokat i Guds rettssal. Han er vår sakfører og forbeder innfor Gud som Far. Jesus overbeviser Gud som dommer om at Jesus allerede har sonet straffen for oss.
Den Hellige Ånd en annen talsmann, Han er Guds aktor som skal anklage oss mennesker for å ha syndet mot Gud. Guds Ånd viser oss at vi trenger Jesus som har sonet Guds straff i vårt sted og for vår skyld.
Gud som dommer kommer ut fra sin rettssal med denne erklæringen: Du er fri. Du er en fri person. FRI.
Jesus har tatt straffen i ditt sted, og Han har sonet for all din skyld. Du er fri.
Tar du imot erklæringen om at Jesu har sonet i ditt sted, får du en sann og god pinsehelg.
