Bruk av lokal historie i skolen

Bøker om Yngres i skolen
Før i tiden var mange lag, foreninger og organisasjoner flinke til å skrive i bøker med referat fra møter, regnskap og ord til ettertanke. Disse bøkene bør oppbevares på trygge steder, f. eks. i Statsarkivet i Kristiansand. Lyngdal kultursjef og Lyngdal historielag kan hjelpe til å ta vare på disse verdiene.
Trygve Omland utenfor Yngreshytta 22. mars 2018.
Han holdt andakt inne om å legge sitt liv i Herrens hånd og stole på han, så griper han inn.. Salme 37,5.
Jeg leste litt i to håndskrevne bøker som kalles Yngresrøsten. Det skjedde i forbindelse med en artikkel jeg skreiv i Lyngdalsboka 2018 med tittelen Små glimt fra Yngreshytta (s. 60-63).
Den ene boka ble tatt i bruk i slutten av 1960 og avsluttet 6. Juni 1975. Den andre begynner 2. November 1973 og slutter 15. Mars 1984.
Mange unge deltakere på Lyngdal Yngreshytte har skrevet utfordrende og oppbyggelige tekster om kristen tro og morsomme tekster som kaller på smilet. Her er noen få redigerte smaksprøver som du finner i Lyngdalsboka 2018.
Den første teksten jeg leste avslutter slik:
”Vær med å be om et mektig Åndens vær over oss.”
Den andre teksten slår fast noe som er like aktuelt i 2018.
”Vår tids alvorligste sykdom heter hastverk. Vi har fått det så fryktelig travelt i vår tid med alle ting at vi styrter fra det ene til det andre.”
Den tredje teksten har overskriften Hørt i farten.”Alt man forteller går inn gjennom det ene øret og ut over hele byen.»
Selma serverte alle
16. mars 1968 er det en historie om Selma. Hun fikk en fin herremann på besøk på melkebaren.
”Serverer De snegler her?” spurte han.
”Ja, her serverer vi alle,” svarte Selma.
”Værsågod, sitt ner.”
Legen ba for første gang på 30 år
Ei lita jente skulle gjennom en stor operasjon på et sykehus. Da legen skulle gi henne bedøvelsesmidlet, sa han.
”Vi må få deg til å sove litt før vi kan gjøre deg frisk.”
”Å,” sa jenta, ”skal jeg sove? Da må jeg først be aftenbønnen.”
Og så foldet hun hendene sine og begynte å be.
”Nå lukker jeg mitt øye, o Fader i det høye, i varetekt meg ta!”
Den berømte kirurgen fortalte senere at den kvelden ba han til Gud for første gang på 30 år.
Disse bøkene om Yngresrøsten og liknende bøker kan kanskje brukes i skolen som kilder til særoppgaver eller andre typer oppgave. F. eks. kan noen unge i dag finne navnet på bestemor eller bestefar eller andre i familien, hvis de gikk på Yngres mellom slutten av 1960 og sommeren 1975, og mellom høsten 1973 til våren 1984. Elevene kan lære noe om hva noen ungdommer var opptatt av for 35 til 50 år siden.
Lyngdal 21. Januar 2019
Trygve Omland.

Pensjonistkurs på Åpta Misjonssenter

Anna Johannessen fikk duk av Gud

Åpta Misjonssenter

I høst var det rundt 30 år siden Det norske Misjonsselskap (NMS) hadde pensjonistkurs på Åpta Misjonssenter 10.-12.10.1989. Vi kan snakke om at denne korte teksten er et lite jubileum i det stille. Kurset samlet ca. 20 personer. Vi tok opp emner som var aktuelle for pensjonister. Eberg Antonsen hadde f. eks. foredrag om vi kan stole på folketrygda.

Spontant og sterkt sang vi: ”Ingen er så trygg i fare som Guds lille barneskare” Åndelig velsignelse og statlig velferd gikk hånd i hånd. Her vil jeg dele et minne fra min tid som områdesekretær i NMS og leder for dette kurset.

Anna Johannessen fra Spind fortalte på kurset om en duk hun hadde fått av Gud og gitt til Åpta Misjonssenter. Under en basar i Spind helselag skulle de trekke på en duk. Da sa Anna til Gud: ”Hvis jeg vinner den duken, skal jeg gi den til Åpta Misjonssenter.  Vinnernavnet ble lest opp, og det var Anna Johannessen. Vi loddet ut denne duken på kurset.  Fort kom det inn kr. 750.

Anna og Hans Johannessen var trofaste støttespillere for Åpta Misjonssenter gjennom dugnad, gaver og oppslutning om arrangementer. NMS har mange gode grunner til å takke mange slike medarbeidere for omsorg, forbønn og dugnad.

Har du et minne fra Åpta Misjonssenter, så kan du dele det her til glede for noen.

Lyngdal 19.01.2019

Trygve Omland.

Døperen Johannes som forbilde på frimodighet

Søndagens tekst 3. søndag i åpenbaringstiden

Vi får høre om døperen Johannes som vitner om Jesus.

Se det Guds lam som bærer bort all verdens synd

Les Joh 1,15-18 til slutt.

Jeg fikk lyst til å gi noen glimt av døperen Johannes.

GLIMT AV DØPEREN JOHANNES

Hans fødsel og første levetid

Døperen Johannes ble født i fjellandet Judea. Foreldrene hans var presten Sakarias og Elisabet som kom fra prestefamilie og var en slektning til Maria, Jesu mor. Han ble født seks måneder før Jesus. Hans fødsel var svar på foreldrenes bønner. Han fikk navnet Johannes som betyr: Gud har vært nådig. Johannes og Jesus ble født i byer som lå nær hverandre. De hadde vel god mulighet til å være sammen og bli kjent hverandre. Johannes var fetter til Jesus.

Læretid i ødemarken

Johannes levde nesten tretti år i ødemarken før han sto frem med sitt kall. Han gikk kledd i kamelhår og livnærte seg av gresshopper og vill honning.

Døperen Johannes

Døperen Johannes var forgjengeren for Jesus, og han skulle rydde vei for Jesus. Han skulle kalles den Høyestes profet, og han forkynte Messias komme og omvendelsens dåp til syndenes forlatelse. Han døpte i Jordan med vann som var jødisk symbol for renselse. De døpte fikk høre at de seinere kunne døpes til Messias ved Den hellige Ånds dåp. Johannes døpte Jesus til å gå inn i hans gjerning og ta på seg våre synder. I Matt 3,17 leser vi om Jesu dåp. Det lød en røst fra himmelen: “Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.”

Forkynneren Johannes

Han forkynte til vekkelse og omvendelse som betyr en forandring av hjertet. Han oppfylte profetien i Jes 40,3: En røst roper: Rydd Herrens vei i ørkenen, jevn ut en vei i ødemarken for vår Gud! Ved elva Jordan bekjente han Jesus som Messias. Han pekte på Jesus som Guds lam som bærer bort verdens synd. Han sa at Jesus skal vokse og han selv skal avta.

Tvileren i fengsel

Døperen Johannes ble kastet i fengsel og henrettet omkring år 30 e. Kr av Herodes Antipas. «Gi meg døperen Johannes’ hode på et fat,» sa ei kvinne som var truffet av Johannes sin forkynnelse av sannheten. I fengselet kom han i tvil om Jesus var den rette Messias. Han spurte Jesus: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» Jesus svarte: «Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: Blinde ser, og lamme går, spedalske renses, og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige. Matt 11,4-.5.

Søndagens teks den 20. Januar 2019.

Johannes vitner om ham og roper ut: «Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet før meg, for han var til før meg.»

 Av hans fylde har vi alle fått,
nåde over nåde.

For loven ble gitt ved Moses,
nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.

Ingen har noen gang sett Gud,
men den enbårne, som er Gud,
og som er i Fars favn,
han har vist oss hvem han er.

Joh 1,15-18.

Til ettertanke: Sannelig, jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han. Matt11,11.

 

I Mongoliaforeningen hos oss 17.01.2019 snakket vi sammen om søndagens tekst med spesiell vekt på døperen Johannes.

Lyngdal 18. Januar 2019.01.18

Trygve Omland

Meditasjon over Salme 37,5.

Meditasjon I HERRENS HÅND

Salme 37,5 har vært til oppmuntring og veiledning for meg mange ganger. Jeg vitnet ut fra dette ordet da jeg ble ordinert til prest i Lunde kirke den 21. Juni 1971.

Det kan være berikende å meditere og reflektere over et vers i forskjellige oversettelser på forskjellige språk til ulike tider. Her er et eksempel.

Bilde fra henie onstad kunstsenter ved Flyktningerådet 20.06-18.08.
refuge tilflukt.

Sal37,5 I DEN NORSKE BIBEL (DNB) 1930

Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det;

Hva skal Herren gjøre? Jeg tror han skal gjøre det som er rett og godt etter Guds vilje. Han skal sørge for oss. Gud er vår tilflukt som beskytter oss. I Ordsp16,3 leser vi: Legg alt du gjør, i Herrens hånd, så skal dine planer lykkes.

Til fordypning: Salme 22, 9; 55, 23; 62, 9; Ordsp 16, 3; 1 Pet 5, 7

 

Sal37,5 i DNB 1978/1985

Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham, så griper han inn.

Herren skal gripe inn på en eller annen måte, til et eller annet tidspunkt, uten at jeg vet hvordan og når. Ser du Herrens utrakte hånd som gir deg trygghet?

 

Sal37,5 i DNB 2011

Legg din vei i Herrens hånd!

Stol på ham, så griper han inn.

Ser ikke dette spennende ut? Følger vi nøye nok med på det Herren gjør i våre liv og i verden?

 

Sal 37,5 i Hverdagsbibelen pluss 2018.

Legg ditt liv i Herrens hender og stol på Ham. Da skal du se at Han er med deg

 

Sal37,5 i tysk Luther 1912

Befiehl dem Herrn deine Wege und hoffe auf ihn; er wird’s wohl machen

Befahlen: Overgi

Hoffen: håpe

Wohl machen: Gjøre vell

 

Sal37,5 King James version ”1611” (1769)

Commit thy way unto the LORD; trust also in him; and he shall bring [it] to pass.

Commit: Overlat veien til Herren.

To pass: Gud skal få det til å gå over, passere, forsvinne.

Fokus:

Legg din vei i Herrens hånd, legg din vandring, legg din framtid, overgi deg til.

Herren, Gud, Han som har herredømme, den største, sterkeste, seierherren.

Herrens hånd, holder meg på veien, holder meg opp, peker på Herrens vei, reiser meg opp, redder meg, frelser meg

Stol på Herren, sett din lit til Herren, håp på Herren.

Lyngdal 17.01.2019.

Trygve Omland

Gudstjeneste i ei gran.

En fugl sang i grana.
I dag skal vi kle av juletreet og kaste det ut. Vår fjelledelgran fra Konsmo mister nå finstasen. Grana har gjort sin tjeneste i stua. Jeg takker grana og Gud for alle gleder vi har fått som julegaver i løpet av 20 dager. Små fugler på juletrær har mange steder minnet oss om fuglenes betydning, kanskje mer før.
Tapet og tomrommet etter juletreet fyller jeg med en opplevelse som Henrik Wergeland skildrer. Han skriver:
Til en gran
Hvor lød en Messe from som den
en Fugl sang i min Gran?
Jeg har valgt ut et par verselinjer fra Digte anden ring av Henrik Wergeland, gitt ut 1833 (1834).
Wergeland skildrer her en liten fugl som synger i ei stor gran. Grana hører dikteren til. Det er hans gran i skogen. Han føler seg hjemme her sammen med fuglen. Det lød en messe som sangen i kirka på søndag. Dikteren, grana og fuglen er sammen om en messe i skogen. Sammen opplever de gudsfrykt og glede med himmelen som kirketak. Det er høytid og helg.
Gud bruker sine små fugler som sangere til å skape gudstjeneste i naturens katedral. Tankene mine flyr til Mesteren over alle mestere og Mesteren over alle fugler. Han sier:
Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de?. Selges ikke to spurver for en skilling? Og ikke én av dem faller til jorden uten at deres Far er der.
Se: Matt6,26 og Matt10,29.
Nek i Karl Johans gate i Oslo.

 

I går satte jeg ut et julenek i tuntreet vårt, ei kanelbjørk (Sørbøk) som kan dufte kanel, særlig etter vårregn. Jeg fikk dette sjeldne treet for 25 år siden av arbeidskollegaer ved Lyngdal Jordbruksskole. Treet har mange stammer som går ut fra samme rot helt nede ved plennivået. Det kan bli 4-6 m høyt. Opprinnelsen til treet er i Chile. De små skapningene som flyr fritt rundt i lufta, trenger mat også etter Jesu bursdag. Både Gud og fuglene har bruk for oss alle til å dele.
Lyngdal 10.01.2019.
Trygve Omland.

Den siste huslegen

Doktor Lande på ski om natten under krigen
 
Jeg fikk boken om Dr. Lande Den siste huslegen som gave til jul. Forfatteren Helge Alvin Rosfjord tegner et mangesidig bilde av Sverre Lande som legestudent, allmennlege og huslege. Vi møter et medmenneske som er sterkt engasjert i å styrke helsetjenesten. Han støttet motstandsarbeidet og Milorg under krigen. Han stimulerte det kristne arbeidet i bedehusene og i kirken som dirigent for flere sangkor og som organist. Han var samfunnsengasjert på mange måter, spesielt når det gjaldt utvikling av skoler.
Her vil jeg avgrense meg til å dele et par historier fra boken som får fram noe særpreget ved Sverre Lande og hans kone Tone f. Sandnes.
 
Dr. Lande var huslege, han oppsøkte pasienter i hjemmene når de ikke kunne komme til legekontoret. Det ble mange spaserturer og lange skiturer vinterstid – ofte om nettene. Enkelte turer kunne være på tretti kilometer. Dr. Lande forteller.
Det var mange ganger et forferdelig slit. Når det var barsler var det bare å gå – så jeg hadde blodsmak i munnen. Det var ikke snakk om å hvile, det var bare å gå. Selvfølgelig. Den lengste skituren var en natt under krigen. Jeg spente på meg skiene ved Moe-bygget i Alleen, gikk videre til Årnes, Lasta, Øvsteland, over heia og inn til Herad. Jeg startet klokka ni om kvelden. Men den gang var jeg ung og sprek, så det gikk greit.
Denne skituren om natten skapte stor bekymring for kona Tone når hun oppdaget om morgenen at Sverre ikke var kommet hjem.
 
Fortellingen om Dr. Lande er også en fortelling om hans kone, Tone. Det viser en annen historie.
En dame fra Fleseland ved Jåsund ”va gla i han Sverre”. En dag ble datteren bedt om å kjøre henne til Lande, hun hadde fått så vondt i beinet. På kjøreturen til Alleen var hun i dårlig humør og grudde seg for legebesøket
Datteren satte av moren ved legekontoret mens hun selv gikk for å handle i Alleen. Etter en stund gikk hun tilbake for å hente moren, som snart kom ut fra venterommet, som et helt nytt menneske.
– Det tok litt tid dette. Jeg ble bedt inn til Tone til kaffe og der ble vi sittende og prate så mye.
– Men hvordan gikk det med foten? Spurte datteren.
– Å nei foten den glemte jeg helt å kjenne etter.
Dette eksempelet viser at det sto en gjestfri kone bak Dr. Lande.
 
Ekteparet Lande var omgitt av en atmosfære av raushet. Sammen skapte de trygghet.
Takk, Helge Alvin Rosfjord, for at du skreiv denne boka om Dr. Lande. Du har hjulpet oss med å ta vare på en viktig del av vår lokale historie. Jeg har sitert fra boken de to historiene om Sverre og Tone. Jeg håper det er smaksprøver som gir mersmak på å lese hele boken.
Lyngdal 8. Januar 2019.
Trygve Omland.
Bildet av Sverre Lande på forsiden av boken.

Julesymbol: Juletre med kuler.

“Kanskje skal vi som savner mamma skrive navnet hennes på ei kule og henge den på juletreet,” sa en studentprest i Vårt Land 12.12.2018. “Da jeg-savner-deg-juletreet ble satt opp i fjor i Gjøvik og Lillehammer, hadde jeg akkurat mistet bestefaren min,” sa en sykepleiestudent. “Å henge opp en kule med hans navn gjorde at jeg fikk utløp for det savnet.” Var dette en god ide? For noen kanskje, for andre ikke.

Ny bruk av kuler på juletreet

Kulene på juletreet kan brukes til noe mer enn pynt. Mange kuler er skjøre og svake. De kan fort bli knust, viss de ikke er av plast. Slik er livet. Det som var vakkert som ei fargerik kule kan lett bli til noe vondt og vanskelig. For meg ble det en ny tanke å bruke kuler på juletre som en mulighet til å reflektere over sorg og savn og smerte.

Julens juvel, Jesus, møtte tidlig både varme og ondskap. Gud elsket sin Sønn med evig, varm kjærlighet. Josef og Maria sørget for at det nyfødte Jesus-barnet ble svøpt og lagt i en krybbe. De ga han varme og vern så langt det var mulig. De fikk plass i et husrom eller et oppholdsrom i et privat hus eller et gjesterom eller på samme plan som husdyrene. Det greske ordet for husrom kan ha flere nyanser enn vi får med i ett ord på norsk. Se mer Luk. 2,7.

Samtidig sørget maktmennesket kong Herodes for at Jesus ble truet på livet fra fødselen av. Den hellige familien, Josef, Maria og Jesus, ble fort flyktninger som rømte fra sitt eget land til Egypt. Herodes lette etter barnet Jesus for å drepe det. Jesu familie ble i Egypt til kong Herodes var død. Se mer Matt 2,13-15.

Juletre med kuler kan også bli et sted der vi minnes flyktninger i vår tid; knuste familier, knuste hjem, knuste hus, knuste relasjoner og knuste drømmer om en trygg framtid. Knust som knuste kuler på et juletre.

Mens vi ser på juletreet med mange kuler, kan vi synge et vers fra Gustava Kiellands sang:

Så rekker jeg deg nå med glede min hånd,

kom skynd deg og gi meg den annen,

så knytter vi kjærlighets hellige bånd

og lover å elske hverandre.

Lyngdal 12.12.2018

Trygve Omland.

Kilde: Guttormsen, Arne, Vårt Land 12.12.2018 intervju med studentprest Anne Anker Bolstad og sykepleiestudent Julie Helberg.

Bilde 1: Fra thNEL1 PGJ9 bing.com.

Bilde 2: Fra Bilde av bilde – julefeiring i Tanzania 2004.

Bilde 3: Fra thVTH297A9 bing.com

Nytt år til å lytte og undres i

Bibel fra 1904 som mine besteforeldre på Rom fikk i bryllupsgave i 1913.
Å leve er å lytte og undres
Vi kjenner til bare en fortelling om Jesus som ungdom. I Luk 2,40-52 leser vi om Jesus som 12-åring.
Jøden Jesus vokste opp i en kultur som ga rom for spørsmål, samtale og svar ut fra de hellige skriftene. Legen Lukas beskriver Jesus som lyttende. Unggutten er levende opptatt av de svarene som de jødiske lærerne i tempel kommer med. Jødiske skriftlærde underviste i den ytre forgården i tempelet i Jerusalem. Læreren satt på en stol, og elevene satt på bakken foran. Elevene satt ved lærerens føtter og lyttet. De stilte spørsmål og besvarte spørsmål.
Jesus deltok i den vanlige undervisningen. Hans spørsmål og svar i samtale med de skriftlærde vakte oppsikt. Alle som hørte på Jesus, undret seg. De undret seg over at den unge gutten var så forstandig og vis. Da hans foreldre så han igjen i tempelet, undret de seg over å finne han der i en slik situasjon. De ble slått av undring. Her brukes et sterkt ord om undring som også kan inneholde glede og frykt.
Jeg undres over Jesu og Marias bruk av ordet far. Din far, sier Maria til barnet sitt. Hun omtaler Josef som Jesu far. Jesu svar gir en annen bruk av ordet far. Han kaller tempelet sin Fars hus. Tempelet som Fars hus er Guds hus, og Jesus er Guds Sønn. Han må derfor være i tempelet. Som Guds Sønn må han være i sin Fars hus. I Fars hus hører han hjemme. Josef er hans menneskelige, juridiske far, og Gud er hans guddommelige Far som unnfanget han i jomfru Maria ved Den Hellige Ånd.
Her ser jeg kimen til kirkens bekjennelse til Jesus som ”Guds enbårne Sønn…Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud … av samme vesen som ” Gud vår Far i himmelen. Se den nicænske trosbekjennelsen.
Vi lytter til et mysterium, en hemmelighet, som bare Guds Ånd kan åpenbare for oss. La oss lese i Bibelen og lytte til Guds ord. Å leve er å lytte og lære av Gud selv.
Vi leser og lytter til et utdrag fra fortellingen om Jesus som 12-åring. Han lyttet.
Først etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte. Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: “Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.” Men han svarte: “Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?” Luk 2,46-49.
Lyngdal 7. Januar 2019
Trygve Omland.

Kua symbol for Lyngdal Landbruksmuseum

Kua symbol for Lyngdal Landbruksmuseum.

Lyngdal Landbruksmuseum trenger et løft for å bli et levende møtested mellom fortid, nåtid og framtid. Lyngdalskua kan bli husdyret som tar landbruksmuseet på sterke, strake bein og viser det fram for alt folket.
Siden Lyngdal kommunestyre valgte å vende seg bort fra kuas posisjon blant lyngdøler, må kua finne nye markedsplasser å beite på. Landbruksmuseet ligger bortgjemt i et bygg på dyrskueplassen og bare venter på å bli sett og tatt i bruk. Kua rauter med kraft at den er ledig på markedet. Jeg tror ikke vi finner noen bedre identitetsmarkør og markedsfører for landbruksmuseet en vår historiske ku.
Senterpartiet satte i gang en underskriftskampanje for å bevare Lyngdalskua i det nye kommunevåpenet. Se Lister24 den 20. november 2018. Det viste seg at 1250 skreiv under på at de ville beholde Lyngdalskua som kommunevåpen i den nye kommunen.
Før Lyngdal kommunestyre satte seg ved julebordet for å nyte et velfortjent festmåltid, slaktet de folkevalgte Lyngdalskua som kommunevåpen mot ti stemmer.
Hva skal den nye kommunen med røtter i landbruket gjøre med Lyngdalskua? Jeg har en drøm om at de fleste beboerne i Audnedal og Lyngdal kan gå sammen om å gjenreise Lyngdal Landbruksmuseum som et moderne samlingspunkt for alle med interesse for hvordan mat har blitt produsert. Jeg håper at mange av de 1250 som skreiv under på å redde kua som kommunevåpen, vil støtte en ny giv for landbruksmuseet.
Jeg håper ordfører Jan Kristensen vil gripe tak i den unike muligheten vi har nå til å bruke Lyngdalskua som frontfigur for å bygge opp et nytt landbruksmuseum.
Ildsjelene bak Landbruksmuseet fikk kulturprisen et år. Har vi glemt det, eller ser vi en ny inspirasjon fra ildsjelene til å satse på nytt?

Bilde fra Lyngdalsboka 1989. Ommund Fidjeland og lyngdalskua.

Lyngdal 4. januar 2019.
Trygve Omland.