
Han holdt andakt inne om å legge sitt liv i Herrens hånd og stole på han, så griper han inn.. Salme 37,5.

Anna Johannessen fikk duk av Gud

I høst var det rundt 30 år siden Det norske Misjonsselskap (NMS) hadde pensjonistkurs på Åpta Misjonssenter 10.-12.10.1989. Vi kan snakke om at denne korte teksten er et lite jubileum i det stille. Kurset samlet ca. 20 personer. Vi tok opp emner som var aktuelle for pensjonister. Eberg Antonsen hadde f. eks. foredrag om vi kan stole på folketrygda.
Spontant og sterkt sang vi: ”Ingen er så trygg i fare som Guds lille barneskare” Åndelig velsignelse og statlig velferd gikk hånd i hånd. Her vil jeg dele et minne fra min tid som områdesekretær i NMS og leder for dette kurset.
Anna Johannessen fra Spind fortalte på kurset om en duk hun hadde fått av Gud og gitt til Åpta Misjonssenter. Under en basar i Spind helselag skulle de trekke på en duk. Da sa Anna til Gud: ”Hvis jeg vinner den duken, skal jeg gi den til Åpta Misjonssenter. Vinnernavnet ble lest opp, og det var Anna Johannessen. Vi loddet ut denne duken på kurset. Fort kom det inn kr. 750.
Anna og Hans Johannessen var trofaste støttespillere for Åpta Misjonssenter gjennom dugnad, gaver og oppslutning om arrangementer. NMS har mange gode grunner til å takke mange slike medarbeidere for omsorg, forbønn og dugnad.
Har du et minne fra Åpta Misjonssenter, så kan du dele det her til glede for noen.
Lyngdal 19.01.2019
Trygve Omland.
Søndagens tekst 3. søndag i åpenbaringstiden
Vi får høre om døperen Johannes som vitner om Jesus.

Les Joh 1,15-18 til slutt.
Jeg fikk lyst til å gi noen glimt av døperen Johannes.
GLIMT AV DØPEREN JOHANNES
Hans fødsel og første levetid
Døperen Johannes ble født i fjellandet Judea. Foreldrene hans var presten Sakarias og Elisabet som kom fra prestefamilie og var en slektning til Maria, Jesu mor. Han ble født seks måneder før Jesus. Hans fødsel var svar på foreldrenes bønner. Han fikk navnet Johannes som betyr: Gud har vært nådig. Johannes og Jesus ble født i byer som lå nær hverandre. De hadde vel god mulighet til å være sammen og bli kjent hverandre. Johannes var fetter til Jesus.
Læretid i ødemarken
Johannes levde nesten tretti år i ødemarken før han sto frem med sitt kall. Han gikk kledd i kamelhår og livnærte seg av gresshopper og vill honning.
Døperen Johannes
Døperen Johannes var forgjengeren for Jesus, og han skulle rydde vei for Jesus. Han skulle kalles den Høyestes profet, og han forkynte Messias komme og omvendelsens dåp til syndenes forlatelse. Han døpte i Jordan med vann som var jødisk symbol for renselse. De døpte fikk høre at de seinere kunne døpes til Messias ved Den hellige Ånds dåp. Johannes døpte Jesus til å gå inn i hans gjerning og ta på seg våre synder. I Matt 3,17 leser vi om Jesu dåp. Det lød en røst fra himmelen: “Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.”
Forkynneren Johannes
Han forkynte til vekkelse og omvendelse som betyr en forandring av hjertet. Han oppfylte profetien i Jes 40,3: En røst roper: Rydd Herrens vei i ørkenen, jevn ut en vei i ødemarken for vår Gud! Ved elva Jordan bekjente han Jesus som Messias. Han pekte på Jesus som Guds lam som bærer bort verdens synd. Han sa at Jesus skal vokse og han selv skal avta.
Tvileren i fengsel
Døperen Johannes ble kastet i fengsel og henrettet omkring år 30 e. Kr av Herodes Antipas. «Gi meg døperen Johannes’ hode på et fat,» sa ei kvinne som var truffet av Johannes sin forkynnelse av sannheten. I fengselet kom han i tvil om Jesus var den rette Messias. Han spurte Jesus: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» Jesus svarte: «Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: Blinde ser, og lamme går, spedalske renses, og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige. Matt 11,4-.5.
Søndagens teks den 20. Januar 2019.
Johannes vitner om ham og roper ut: «Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet før meg, for han var til før meg.»
Av hans fylde har vi alle fått,
nåde over nåde.
For loven ble gitt ved Moses,
nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
Ingen har noen gang sett Gud,
men den enbårne, som er Gud,
og som er i Fars favn,
han har vist oss hvem han er.
Joh 1,15-18.
Til ettertanke: Sannelig, jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes. Men den minste i himmelriket er større enn han. Matt11,11.
I Mongoliaforeningen hos oss 17.01.2019 snakket vi sammen om søndagens tekst med spesiell vekt på døperen Johannes.
Lyngdal 18. Januar 2019.01.18
Trygve Omland
Meditasjon I HERRENS HÅND
Salme 37,5 har vært til oppmuntring og veiledning for meg mange ganger. Jeg vitnet ut fra dette ordet da jeg ble ordinert til prest i Lunde kirke den 21. Juni 1971.
Det kan være berikende å meditere og reflektere over et vers i forskjellige oversettelser på forskjellige språk til ulike tider. Her er et eksempel.

Sal37,5 I DEN NORSKE BIBEL (DNB) 1930
Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det;
Hva skal Herren gjøre? Jeg tror han skal gjøre det som er rett og godt etter Guds vilje. Han skal sørge for oss. Gud er vår tilflukt som beskytter oss. I Ordsp16,3 leser vi: Legg alt du gjør, i Herrens hånd, så skal dine planer lykkes.
Til fordypning: Salme 22, 9; 55, 23; 62, 9; Ordsp 16, 3; 1 Pet 5, 7
Sal37,5 i DNB 1978/1985
Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham, så griper han inn.
Herren skal gripe inn på en eller annen måte, til et eller annet tidspunkt, uten at jeg vet hvordan og når. Ser du Herrens utrakte hånd som gir deg trygghet?
Sal37,5 i DNB 2011
Legg din vei i Herrens hånd!
Stol på ham, så griper han inn.
Ser ikke dette spennende ut? Følger vi nøye nok med på det Herren gjør i våre liv og i verden?
Sal 37,5 i Hverdagsbibelen pluss 2018.
Legg ditt liv i Herrens hender og stol på Ham. Da skal du se at Han er med deg
Sal37,5 i tysk Luther 1912
Befiehl dem Herrn deine Wege und hoffe auf ihn; er wird’s wohl machen
Befahlen: Overgi
Hoffen: håpe
Wohl machen: Gjøre vell
Sal37,5 King James version ”1611” (1769)
Commit thy way unto the LORD; trust also in him; and he shall bring [it] to pass.
Commit: Overlat veien til Herren.
To pass: Gud skal få det til å gå over, passere, forsvinne.
Fokus:
Legg din vei i Herrens hånd, legg din vandring, legg din framtid, overgi deg til.
Herren, Gud, Han som har herredømme, den største, sterkeste, seierherren.
Herrens hånd, holder meg på veien, holder meg opp, peker på Herrens vei, reiser meg opp, redder meg, frelser meg
Stol på Herren, sett din lit til Herren, håp på Herren.
Lyngdal 17.01.2019.
Trygve Omland


“Kanskje skal vi som savner mamma skrive navnet hennes på ei kule og henge den på juletreet,” sa en studentprest i Vårt Land 12.12.2018. “Da jeg-savner-deg-juletreet ble satt opp i fjor i Gjøvik og Lillehammer, hadde jeg akkurat mistet bestefaren min,” sa en sykepleiestudent. “Å henge opp en kule med hans navn gjorde at jeg fikk utløp for det savnet.” Var dette en god ide? For noen kanskje, for andre ikke.

Kulene på juletreet kan brukes til noe mer enn pynt. Mange kuler er skjøre og svake. De kan fort bli knust, viss de ikke er av plast. Slik er livet. Det som var vakkert som ei fargerik kule kan lett bli til noe vondt og vanskelig. For meg ble det en ny tanke å bruke kuler på juletre som en mulighet til å reflektere over sorg og savn og smerte.
Julens juvel, Jesus, møtte tidlig både varme og ondskap. Gud elsket sin Sønn med evig, varm kjærlighet. Josef og Maria sørget for at det nyfødte Jesus-barnet ble svøpt og lagt i en krybbe. De ga han varme og vern så langt det var mulig. De fikk plass i et husrom eller et oppholdsrom i et privat hus eller et gjesterom eller på samme plan som husdyrene. Det greske ordet for husrom kan ha flere nyanser enn vi får med i ett ord på norsk. Se mer Luk. 2,7.
Samtidig sørget maktmennesket kong Herodes for at Jesus ble truet på livet fra fødselen av. Den hellige familien, Josef, Maria og Jesus, ble fort flyktninger som rømte fra sitt eget land til Egypt. Herodes lette etter barnet Jesus for å drepe det. Jesu familie ble i Egypt til kong Herodes var død. Se mer Matt 2,13-15.
Juletre med kuler kan også bli et sted der vi minnes flyktninger i vår tid; knuste familier, knuste hjem, knuste hus, knuste relasjoner og knuste drømmer om en trygg framtid. Knust som knuste kuler på et juletre.
Mens vi ser på juletreet med mange kuler, kan vi synge et vers fra Gustava Kiellands sang:
Så rekker jeg deg nå med glede min hånd,
kom skynd deg og gi meg den annen,
så knytter vi kjærlighets hellige bånd
og lover å elske hverandre.
Lyngdal 12.12.2018
Trygve Omland.
Kilde: Guttormsen, Arne, Vårt Land 12.12.2018 intervju med studentprest Anne Anker Bolstad og sykepleiestudent Julie Helberg.
Bilde 1: Fra thNEL1 PGJ9 bing.com.
Bilde 2: Fra Bilde av bilde – julefeiring i Tanzania 2004.
Bilde 3: Fra thVTH297A9 bing.com

Kua symbol for Lyngdal Landbruksmuseum.
Lyngdal Landbruksmuseum trenger et løft for å bli et levende møtested mellom fortid, nåtid og framtid. Lyngdalskua kan bli husdyret som tar landbruksmuseet på sterke, strake bein og viser det fram for alt folket.
Siden Lyngdal kommunestyre valgte å vende seg bort fra kuas posisjon blant lyngdøler, må kua finne nye markedsplasser å beite på. Landbruksmuseet ligger bortgjemt i et bygg på dyrskueplassen og bare venter på å bli sett og tatt i bruk. Kua rauter med kraft at den er ledig på markedet. Jeg tror ikke vi finner noen bedre identitetsmarkør og markedsfører for landbruksmuseet en vår historiske ku.
Senterpartiet satte i gang en underskriftskampanje for å bevare Lyngdalskua i det nye kommunevåpenet. Se Lister24 den 20. november 2018. Det viste seg at 1250 skreiv under på at de ville beholde Lyngdalskua som kommunevåpen i den nye kommunen.
Før Lyngdal kommunestyre satte seg ved julebordet for å nyte et velfortjent festmåltid, slaktet de folkevalgte Lyngdalskua som kommunevåpen mot ti stemmer.
Hva skal den nye kommunen med røtter i landbruket gjøre med Lyngdalskua? Jeg har en drøm om at de fleste beboerne i Audnedal og Lyngdal kan gå sammen om å gjenreise Lyngdal Landbruksmuseum som et moderne samlingspunkt for alle med interesse for hvordan mat har blitt produsert. Jeg håper at mange av de 1250 som skreiv under på å redde kua som kommunevåpen, vil støtte en ny giv for landbruksmuseet.
Jeg håper ordfører Jan Kristensen vil gripe tak i den unike muligheten vi har nå til å bruke Lyngdalskua som frontfigur for å bygge opp et nytt landbruksmuseum.
Ildsjelene bak Landbruksmuseet fikk kulturprisen et år. Har vi glemt det, eller ser vi en ny inspirasjon fra ildsjelene til å satse på nytt?
Bilde fra Lyngdalsboka 1989. Ommund Fidjeland og lyngdalskua.
Lyngdal 4. januar 2019.
Trygve Omland.