Tradisjoner med påskeegg lever videre

Påskeegg blir brukt som en kristen tradisjon på ulike måter lokalt og globalt.
I går kokte vi påskeegg ved rennende vann i en bekk. Guds storkirke i naturen er fylt med knopper som minner om livet og våren og en framtid med håp.
I det jødiske påskemåltidet har egget en fast plass. Midt i påskekveldens gledesfest kommer et innslag av smerte og sorg. Alle spiser et stykke hardkokt egg som er dyppet i salt. Det er vanlig å la det hardkokte egget minne om sorgen over at templet i Jerusalem falt år 70 e. Kr. Slik egget er rundt og uten åpning er også den endeløse smerten i verden i følge en rabbinsk tradisjon. Men i skjæringspunktet mellom gleden og smerten skapes det håp og lengsel etter den endelige forløsning.
I kristen tradisjoner minner det hvite egget om renhet og fullkommenhet i Kristus Jesus. Det harde skallet peker på døden og graven. Ut av skallet og graven stiger Kristus fram som sterkere enn døden. Døden sprekker, for Jesus er sterkere enn dødens tykke skall. Han knekker dødens fangehule som kyllingen knekker skallet på egget.
Det fortelles i en tradisjon utenom Bibelen om et under knyttet til et egg. Maria Magdalena ville fortelle den romerske keiseren Tiberius at Kristus var gjenoppstått. Keiseren lo av henne og sa det hun fortalte var like sannsynlig som at det hvite egget hun holdt i hånden skulle bli rødt. I samme øyeblikk fikk egget en rød farge. I den ortodokse kirkes tradisjon i våre dager gis røde egg som påskehilsen til venner. Den røde fargen symboliserer Kristi blod, og egget symboliserer verden.
Bildet: Egg-gryte fra i går, og egg fra tidligere år.
Trygve Omland
Lyngdal 23. april 2021

Tirsdag i Den stille påskeuke

Tid for undervisning og bønn.
Jesus kom inn på tempelplassen i Jerusalem tirsdag i Den stille uke. Han underviste folket. Seinere underviste han sine disipler på Oljeberget.
Ole Christian M. Kvarme har skrevet en bønn som vi kan bruke i dag. Se side 194-195 i Kvarmes bok ”Åtte dager i Jersusalme En bok om Jesu påske, om jødisk og kristen påskefeiring.” Verbum Forlag 1996.
Herre, himmelske Far, vi priser deg for din Sønn og vår store lærer.
Han tok på seg en tjeners skikkelse og ble som en av oss mennesker, men du opphøyet ham og gav ham navnet over alle navn – Jesus, vår frelse.
Vi priser deg, Herre, og vi velsigner vår frelsers hellige navn.
Hellige Ånd, gi oss tro når vår store lærer Jesus viser oss hvem han er, Israels Messias og vår frelser.
Gi oss lydighet når Jesus viser oss et liv i kjærlighet til Gud og vår neste.
Gi oss forventning og årvåkenhet til å ta imot Jesus når han en dag kommer igjen i herlighet, og la løftet om hans gjenkomst lyse i våre hjerter.
Bilde av Alle nasjoners kirke ved Getsemane. Her er det lagt vekt på stillhet og bønn. Midt i all støyen i byen er det godt å komme inn her. Det er også min erfaring.
Lyngdal 30.03.2021 (facebook), 10.04.2021(blogg).
Trygve Omland
Kan være et bilde av utendørs, monument og tekst som sier 'WELCOME TO JERUSALEM THE CHURCH OF GETHSEMANE'

Mandag i Den stille påskeuke

Mandag i Den stille påskeuke
Tid for bønn
Den stille uke er tida fra palmesøndag til påskekvelden. Den kalles også Den hellige uke eller Den store uke.
”Navnet kommer av at man tidligere ikke ringte med kirkeklokkene denne uka og heller ikke brukte orgelet under gudstjenestene. I denne tiden skulle man i størst mulig grad la alt arbeid hvile, og det skulle være stille både ute og inne.” Sitatet fra Store norske leksikon.
På palmesøndag gikk Jesu disipler av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. Matt 21,6-7.
På mandag i den stille uke ble fikentreet forbannet fordi det bare bar blad, og ingen frukt. Mark 11,12. Fikentreet er et bilde i Bibelen på Guds folk. Det kan være tegn på velsignelse som kommer. Men det tørre fikentreet tegner bildet av ødeleggelse og dom.
På samme dag gikk Jesus inn på tempelplassen og jaget ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker. Templet var Guds bolig, og det skulle være et bønnens hus. Matt 21,12ff.
På tempelplassen kom noen blinde og lamme til Jesus, og han helbredet dem. Men da overprestene og de skriftlærde så undrene han gjorde og hørte barna som ropte i helligdommen: “Hosianna, Davids sønn!” ble de forarget.
Dette er bare noen glimt fra mandag i Den stille uke. Jesus gikk ikke stille fram. Han tok et oppgjør med alt som var urent og falskt i tilbedelsen av Gud. Han hørte og så det lille eselet og folen. Han viste omsorg for barna, de blinde og lamme.
Nå i koronatida får vi i liten grad lov til å bruke kirkehus og bedehus. Det gir Guds folk mulighet til å reflektere over hva Guds hus skal brukes til etter pandemien.
Jesus sa og sier: ”Mitt hus skal kalles et bønnens hus.”
En sterk lyd hørte jeg tidlig en morgen da jeg var bataljonsprest i Libanon. Det var lyden fra et esel. Jeg var ikke vant til å høre slike lyder. Det kan vekke oss til å våkne og be. Våk og be, sier Jesus Kristus.
Bilder fra Libanon og Rom i Lyngdal.
Lyngdal 20.03.2021 (facebook), 10.04.2021 (blogg)
Trygve Omland.
Libanon
Norge

Palmesøndag i Almunecar i Syd Spania

Palmegreiner som symbol for seier og frihet.
Palmesøndag får meg til å tenke på palmegreiner som er nevnt to ganger i Bibelen.
Jesus rir på et esel over Oljeberget inn i Jerusalem. Mange bredte ut kappene sine på veien, andre dekket den med grønne kvister som de hadde skåret på markene omkring. Se mer i Mark. 11,1-11. Johannes skriver at noen tok palmegreiner.
Palmegreiner er et symbol for seier og frihet. Da Simon Makkabeeren i 141 f. Kr. hadde seiret over syrerne, dro hans menn inn i byen med takkesang og vaiende palmegreiner. Palmegreiner preget myntene som ble laget da jødene vant frihet og selvstyre fra romerne i år 66-70 e. Kr. og 132-135 e. Kr..Palmegreiner er også vanlig når jødene feirer løvhyttefesten om høsten til minne om Guds ledelse og beskyttelse under vandringen i ørkenen.
Men nå er det påske. Folk som var samlet i Jerusalem, greip spontant palmegreiner for å hylle og hilse velkommen Jesus som Messias, frelserkongen, han som Gud hadde lovet skulle komme.
Daddelpalmetrær kan bli 40 m høye og 200 år gamle. Disse har jeg avbildet i byen Almunecar i Syd-Spania.
Palmegreiner som er hogd av og er klar til bruk.
Vi leser i Joh12,13: ”Da tok de (folk i Jerusalem) palmegreiner og gikk ut for å møte ham (Jesus), og de ropte:
Hosianna!
Velsignet er han som kommer
i Herrens navn,
Israels konge!”
Hosianna er et hebraisk ord som kan oversettes med “gi frelse” eller “vær hilset”.
På palmesøndag ble Jesus tatt imot som seierherren som kom med frihet til Israels folk. Jesus selv tok imot hyllesten fra sine disipler, fra landsbybefolkningen og fra pilegrimene i Jerusalem.
Vi leser også om palmegreiner i Åp7,9.
Johannes sier: Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegreiner i hendene.
Folk med palmegreiner i hendene gir uttrykk for takk, glede og fest. Den stridende menighet på jorda står her fram som den triumferende menighet i himmelen.
Palmesøndag peker framover til påskens budskap om Jesu seirer gjennom sin død og oppstandelse, og videre fram mot den endelige seier for Guds rike.
Lyngdal 28. mars 2021 (facebook).10.04.2021 (blogg)
Trygve Omland.
Bildene er fra byen Almuneccar i Syd-Spania som vi besøkte 16.-30. mars 2019 . Mange palmegreiner er hogd av. Kan det være en forberedelse til palmesøndag?
Bok til fordypning: “Åtte dager i Jerusalem” av Ole Chr. M. Kvarme, Verbum forlag 1996, Oslo.

Ny himmel og en ny jord.

Og jeg så en ny himmel og en ny jord.
”Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer.” Slik skriver Johannes i Åp 21,1.
Hva var borte? Hva var ikke lenger til stede i de åpenbaringene som Gud viste Johannes? Alt det negative var borte. Jeg har reflekter over noen eksempler som kan knyttes til egne erfaringer. Det som var vondt, kan Gud vende til noe godt, og vi kan vende om til Gud og ta imot det gode liv.
Jesus sier: ”For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.” Joh 3,16. Tar vi imot Jesus, tar vi i mot det evige liv på en ny himmel og en ny jord, der rettferdighet bor.
1. Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.
2. Døden skal ikke være mer.
3. Sorg skal ikke være mer.
4. Skrik skal ikke være mer.
5. Smerte skal ikke være mer.
6. Havet skal ikke være mer.
7. Den gamle , syndige verden skal ikke være mer.
Ordet ”skal” peker mot framtida, og ordet skal gi løfter som skal inspirere oss i dag. Gud skal allerede nå formidle en forsmak på det evige, fullkomne liv.
Alt opprør mot Gud, og all synd skal være borte. Vi har alle hatt vonde og vanskelige opplevinger.
Jeg skal bare trekke fram havet som eksempel på noe vakkert og verdifullt som også er fylt av onde erfaring. Havet kan være en farlig fiende. Havet kan føre til kaos og katastrofer. Havet har ført til drukning og død for mange. Fire femtedeler av jordens overflate er hav. Havet skiller oss og isolerer oss.
Havets negative sider skal en gang bli borte for alltid. Det kan vi tenke på og takke himmelens og jordens skaper for. Så kan vi i nyte alle gode og nyttige sider ved havet.
Gud kalte i skapelsen det tørre landet jord, og vannet som hadde samlet seg, kalte han hav. Og Gud så at det var godt. 1 Mos1,10.
Jeg tror at Gud igjen vil skape havet som bare godt.
Bilde fra Havika på Lista
Lyngdal 24.03.2021 (facebook)
10.04.2021.
Trygve Omland
Kan være et bilde av natur og kyst
l

Herrens velsignelse på Farmen

Realityprest

”Hele Norges realityprest peker på Jesus og vil sette gode spor hos mennesker,” leser vi i magasinet AGENDA 3:16 1/2021. Mange husker den unge presten, Thor Haavik, fra TV2s program kalt ”Farmen”. Programmet er Norges mest sette realityserie og har gått på TV 2 siden 2001.
Thor spurte allerede den første kvelden på Farmen om en av deltakerne ville høre velsignelsen. Responsen var enorm.
Thor siterte da slutten av en velsignelse:
”Herren velsigne deg og bevare deg fra alt ondt og føre deg til det evige liv. Må Jesu nåde, Guds kjærlighet og Den hellige ånds fellesskap være med deg. Du er trygg, du er elsket og du er viktig.”
I flere år etter at storebror Thor ble kristen hadde han godnattstund med søsknene sine. Da fikk de høre historier om tro og Gud.
Thor forteller i intervjuet i Agenda. ”– Det er mange som skriver til meg at de har blitt inspirert til å følge Jesus enda tydeligere i hverdagen sin.”
Jeg setter stor pris på denne setningen: “Du er trygg, du er elsket og du er viktig.”
Kilde:
Tekst Birgit Nersten Lopakci Foto Morten Wanvik i Agenda 3:16.
Jeg har fotografert av forsiden i Agenda 3:16 i nr 1/2021.
Lyngdal 18.03.2021
Trygve Omland
________________________________________
Lyngdal 16.02.2021
Kan være et bilde av 1 person og tekst som sier '1/2021 21. ảrgang 38 000 lesere AGENDA 3:16 20 ẢR 080660 oronatider: Vi savner aerhet og llesskap Hovedsaken: A leve med ΜΕ Thor Haavik: Prest og realitykjendis leirskredet rammet Gjerdrum Utroskap gräsonen de minste'
Thor Haavik

 

 

 

 

 

Guds kjærlighet til spedalske

Søster Milly hadde Guds kjærlighet til spedalske
Misjonær på Madagaskar for Det norske Misjonsselskap, Søster Milly, forteller om den første gangen hun møtte spedalske ansikt til ansikt i kirka deres. Over altertavla i kirka sto det skrevet:
GUD ER KJÆRLIGHET.
Da oppdaget jeg at alle ansiktene var så smilende og glade, forteller Søster Milly (Emilie Koppperud). Jeg forsto da at denne menigheten på omkring 300 hundre mennesker kanskje mer enn andre hvilte i denne kjærligheten.
Dette er bare et lite glimt fra Søster Millys mange gripende fortellinger fra livet sammen med spedalske på Mangarano. Selv om det er gått ca 40 år siden jeg leste om henne og hørte henne fortelle, er jeg enda dypt berørt av hennes skildringer av de spedalske. De utstrålte Guds kjærlighet på tross av stygge skader i ansiktet og på kroppen.
Kan du finne boka om Søster Milly på en gjenbrukbutikk, vil jeg anbefale deg å kjøpe den og leste den til inspirasjon.
Kilde: Boka ”Søster Milly” skrevet av A. Ugland., Nomi forlag, 1972. s.54.
Bildet av Søster Milly er fotografert av fra Misjonstidende nr 2 – 2008.
Lyngdal 18.03.2021
Trygve Omland
Kan være et bilde av 1 person

Salme av Hjalmar Svennevik

Salmesamling av Svennevik
Jeg lette etter ei diktbok om mor i litteraturen. Den fant jeg ikke, men jeg kom i stedet over ei gammel bok av Hjalmar Birger Svennevik. Den kom ut i 1950 på Noregs boklag med tittelen DEO GLORIA.
Det er en samling salmer som er strukturert etter kirkeåret med utgangspunkt i advent.
Den første salmen i boka kan stå som et eksempel på salmer som Svennevik har skrevet. Han var prest i Lyngdal fra 1934, og prost i Lister fra 1947.
Han skreiv salmene på nynorsk, og han brukte vanlige språklige virkemidler. Den første salmen i boka har overskriften ÆRA VERE GUD! Salmen har sju vers. Sju kan være et hellig tall som er satt sammen av 3+4, tre for den treenige Gud og 4 for verden. Vi kan da tenke oss at Gud elsker verden. Svennevik bruker gjentakelser. Han kan på den måten understreke noe, f.eks i første og i siste vers står det ”i hjartans glede”. Han bruker enderim som tronar og vonar, rike og like osv..Han framhever Gud ved å bruke store bokstaver når han taler til Gud som Du, Deg, Din. Vi kan vel si at Gud blir æret med store bokstaver. Når du leser salmen, ser du at den er bygd opp systematisk med fire setninger i hvert vers.
Med ringe ord
i hjartans glede
eg syng min Gud
eit ærekvede.
Høgt over alle folk
Du tronar.
Til Deg dei ser,
på Deg dei vonar.
Med kjærleik rår Du
land og rike
I makt og rett
finst ei Din like.
Du himmel
med stjernor strødde.
Du under fot
Din fiend trødde.
Din skapning jord
og himmel fyller.
Din nådesol
alt livet gyller.
Du gav meg barnerett
av nåde
og fria meg
frå syndevåde.
Di syng eg her
i hjartans glede
med ringe ord
mitt ærekvæde.
Hjalmar B. Svennevik var født 23.07.1899. Han var prest i Lyngdal fra 1934 og prost i Lister i 1947, sokneprest i Oddernes 1955-69.
Bildet jeg har tatt viser Lyngdal kirke . Blant annet der var Svennevik prest.
.
Lyngdal 18.03.2021
Trygve Omland
Kan være et bilde av himmel
Lyngdal kirke

Draumen til Olav H. Hauge

«Det er den draumen»
I går kveld kom et dikt til meg som er skrevet av OLAV H. HAUGE I DIKTSAMLINGA «DROPAR I AUSTVIND». Han levde i Ulvik i Hardanger, født 18. august 1908 i Ulvik, og død 23. mai 1994 i Ulvik.
Nyhetene nå om korona-smitte i Ulvik og mange andre steder i Norge er mørke. ”Minst 1 av 13 er nå smittet av korona i Ulvik, og hundrevis i karantene. Nå er ordføreren bekymret for sykehjem og tilbud til de syke i kommunen.”(NRK). I denne smertefulle situasjonen kan vi hente styrke og håp fra dette diktet:
Det er den draumen
Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at berget skal opna seg,
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.
Med 34 prosent av stemmene gikk Olav H. Hauges dikt «Det er den draumen» av med seieren i NRKs dikt-kåring.
Det folkekjære diktet ble utgitt i 1966 i diktsamlingen «Dropar i austavind», og det ble stemt frem som Norges beste dikt gjennom tidene”
.
Olav H. Hauge var alltid forsiktig med å legge føringer på hvordan diktene hans skulle tolkes, men Bodil Cappelen som var gift med han i 19 år kunne lette på sløret om hva mannen hennes selv drømte om. – Olav drømte om å ri inn til en stille vik fra et stormfullt hav. Han drømte om finne ro og fred i sinnet, sa Bodil Cappelen.
Hva var det stormfulle havet for Hauge?
Han var ustabil i psyken, og syk på den tiden han skrev diktet. Han ble for ivrig under arbeidet med manuskriptet. Han skrev seg inn i en tilstand der han mistet nattesøvnen.
Kilder: Thomas Espevik@thomasespevikJournalist Ole Kristian ÅrdalJournalist Publisert 18. sep. 2016
Intervju med Olav H. Hauge i hans egen frukthage i Ulvik
https://www.nrk.no/det -er- den- draumen
Bildet er ment som en illustrasjon om dører som kan åpne seg i vonde og vanskelige tider. Jeg fotograferte dette på Norberg Fort på Lista.
Lyngdal 9.02.2021
Trygve Omland
Kan være et bilde av utendørs

 

Edvard Hoem om ein felemakar

Gud er større…
– Fornøyd er eg nok ikkje, sa felemakeren Lars . ”Men når vort hjerte fordømmer os, er Gud større end vort hjerte og kender alle ting.”
– Var det eit bibelvers du herma der? sa ei dotter til Lars.
– Ja, det var det, sa felemakeren.
Bibelverset er 1.Joh 3,20. Forfattaren Edvard Hoem bruker det i slutten av romanen om felemakaren Lars.
I Bibelen frå 2011 er det omsett slik: ”For om hjartet vårt fordømmer oss, er Gud større enn hjartet og veit alt.”
Felemakar Lars Olsen Hoem var født i 1782 og døde i 1852. Ei rekke av felene han bygde, er framleis å finne, på Ringve museum i Trondheim og i privat eige.
For meg vart det ekstra godt å lese om Gud som er større enn vårt hjarte. Lars hadde opplevd mykje vondt og vanskeleg i livet, men til slutt fekk han kvile i Guds kjærleik.
To av døtrene fann Lars død på den vesle jordlappen framfor løa, der det grodde soleie og løvetann.
I romanen frå 2020 om felemakaren tar Edvard Hoem utgangspunkt i eit dystert familieminne. Lukke til med å lese om dette og mykje meir. Fela og musikken frå fela kan skape tro, håp og kjærleik.
Lyngdal 9. Februar 2021
Trygve Omland

 

Ingen bildebeskrivelse er tilgjengelig.