Guds kjærlighet til spedalske

Søster Milly hadde Guds kjærlighet til spedalske
Misjonær på Madagaskar for Det norske Misjonsselskap, Søster Milly, forteller om den første gangen hun møtte spedalske ansikt til ansikt i kirka deres. Over altertavla i kirka sto det skrevet:
GUD ER KJÆRLIGHET.
Da oppdaget jeg at alle ansiktene var så smilende og glade, forteller Søster Milly (Emilie Koppperud). Jeg forsto da at denne menigheten på omkring 300 hundre mennesker kanskje mer enn andre hvilte i denne kjærligheten.
Dette er bare et lite glimt fra Søster Millys mange gripende fortellinger fra livet sammen med spedalske på Mangarano. Selv om det er gått ca 40 år siden jeg leste om henne og hørte henne fortelle, er jeg enda dypt berørt av hennes skildringer av de spedalske. De utstrålte Guds kjærlighet på tross av stygge skader i ansiktet og på kroppen.
Kan du finne boka om Søster Milly på en gjenbrukbutikk, vil jeg anbefale deg å kjøpe den og leste den til inspirasjon.
Kilde: Boka ”Søster Milly” skrevet av A. Ugland., Nomi forlag, 1972. s.54.
Bildet av Søster Milly er fotografert av fra Misjonstidende nr 2 – 2008.
Lyngdal 18.03.2021
Trygve Omland
Kan være et bilde av 1 person

Salme av Hjalmar Svennevik

Salmesamling av Svennevik
Jeg lette etter ei diktbok om mor i litteraturen. Den fant jeg ikke, men jeg kom i stedet over ei gammel bok av Hjalmar Birger Svennevik. Den kom ut i 1950 på Noregs boklag med tittelen DEO GLORIA.
Det er en samling salmer som er strukturert etter kirkeåret med utgangspunkt i advent.
Den første salmen i boka kan stå som et eksempel på salmer som Svennevik har skrevet. Han var prest i Lyngdal fra 1934, og prost i Lister fra 1947.
Han skreiv salmene på nynorsk, og han brukte vanlige språklige virkemidler. Den første salmen i boka har overskriften ÆRA VERE GUD! Salmen har sju vers. Sju kan være et hellig tall som er satt sammen av 3+4, tre for den treenige Gud og 4 for verden. Vi kan da tenke oss at Gud elsker verden. Svennevik bruker gjentakelser. Han kan på den måten understreke noe, f.eks i første og i siste vers står det ”i hjartans glede”. Han bruker enderim som tronar og vonar, rike og like osv..Han framhever Gud ved å bruke store bokstaver når han taler til Gud som Du, Deg, Din. Vi kan vel si at Gud blir æret med store bokstaver. Når du leser salmen, ser du at den er bygd opp systematisk med fire setninger i hvert vers.
Med ringe ord
i hjartans glede
eg syng min Gud
eit ærekvede.
Høgt over alle folk
Du tronar.
Til Deg dei ser,
på Deg dei vonar.
Med kjærleik rår Du
land og rike
I makt og rett
finst ei Din like.
Du himmel
med stjernor strødde.
Du under fot
Din fiend trødde.
Din skapning jord
og himmel fyller.
Din nådesol
alt livet gyller.
Du gav meg barnerett
av nåde
og fria meg
frå syndevåde.
Di syng eg her
i hjartans glede
med ringe ord
mitt ærekvæde.
Hjalmar B. Svennevik var født 23.07.1899. Han var prest i Lyngdal fra 1934 og prost i Lister i 1947, sokneprest i Oddernes 1955-69.
Bildet jeg har tatt viser Lyngdal kirke . Blant annet der var Svennevik prest.
.
Lyngdal 18.03.2021
Trygve Omland
Kan være et bilde av himmel
Lyngdal kirke

Draumen til Olav H. Hauge

«Det er den draumen»
I går kveld kom et dikt til meg som er skrevet av OLAV H. HAUGE I DIKTSAMLINGA «DROPAR I AUSTVIND». Han levde i Ulvik i Hardanger, født 18. august 1908 i Ulvik, og død 23. mai 1994 i Ulvik.
Nyhetene nå om korona-smitte i Ulvik og mange andre steder i Norge er mørke. ”Minst 1 av 13 er nå smittet av korona i Ulvik, og hundrevis i karantene. Nå er ordføreren bekymret for sykehjem og tilbud til de syke i kommunen.”(NRK). I denne smertefulle situasjonen kan vi hente styrke og håp fra dette diktet:
Det er den draumen
Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at berget skal opna seg,
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.
Med 34 prosent av stemmene gikk Olav H. Hauges dikt «Det er den draumen» av med seieren i NRKs dikt-kåring.
Det folkekjære diktet ble utgitt i 1966 i diktsamlingen «Dropar i austavind», og det ble stemt frem som Norges beste dikt gjennom tidene”
.
Olav H. Hauge var alltid forsiktig med å legge føringer på hvordan diktene hans skulle tolkes, men Bodil Cappelen som var gift med han i 19 år kunne lette på sløret om hva mannen hennes selv drømte om. – Olav drømte om å ri inn til en stille vik fra et stormfullt hav. Han drømte om finne ro og fred i sinnet, sa Bodil Cappelen.
Hva var det stormfulle havet for Hauge?
Han var ustabil i psyken, og syk på den tiden han skrev diktet. Han ble for ivrig under arbeidet med manuskriptet. Han skrev seg inn i en tilstand der han mistet nattesøvnen.
Kilder: Thomas [email protected] Ole Kristian ÅrdalJournalist Publisert 18. sep. 2016
Intervju med Olav H. Hauge i hans egen frukthage i Ulvik
https://www.nrk.no/det -er- den- draumen
Bildet er ment som en illustrasjon om dører som kan åpne seg i vonde og vanskelige tider. Jeg fotograferte dette på Norberg Fort på Lista.
Lyngdal 9.02.2021
Trygve Omland
Kan være et bilde av utendørs

 

Edvard Hoem om ein felemakar

Gud er større…
– Fornøyd er eg nok ikkje, sa felemakeren Lars . ”Men når vort hjerte fordømmer os, er Gud større end vort hjerte og kender alle ting.”
– Var det eit bibelvers du herma der? sa ei dotter til Lars.
– Ja, det var det, sa felemakeren.
Bibelverset er 1.Joh 3,20. Forfattaren Edvard Hoem bruker det i slutten av romanen om felemakaren Lars.
I Bibelen frå 2011 er det omsett slik: ”For om hjartet vårt fordømmer oss, er Gud større enn hjartet og veit alt.”
Felemakar Lars Olsen Hoem var født i 1782 og døde i 1852. Ei rekke av felene han bygde, er framleis å finne, på Ringve museum i Trondheim og i privat eige.
For meg vart det ekstra godt å lese om Gud som er større enn vårt hjarte. Lars hadde opplevd mykje vondt og vanskeleg i livet, men til slutt fekk han kvile i Guds kjærleik.
To av døtrene fann Lars død på den vesle jordlappen framfor løa, der det grodde soleie og løvetann.
I romanen frå 2020 om felemakaren tar Edvard Hoem utgangspunkt i eit dystert familieminne. Lukke til med å lese om dette og mykje meir. Fela og musikken frå fela kan skape tro, håp og kjærleik.
Lyngdal 9. Februar 2021
Trygve Omland

 

Ingen bildebeskrivelse er tilgjengelig.

USA med framtid og håp

Min bønn til Gud for USA
etter innsettingen av ny president i USA er at
USA og hele verden
blir mer opptatt av
samarbeid, samspill og samhandling,
mer opptatt av frihet, fred og fellesskap,
mer opptatt av rettferdighet og vår felles klode,
mer opptatt av å bygge opp land og folk
for de neste generasjonene.
Bildet tok jeg i 2015. Da fikk jeg gode minner med fra deler av USA.
Jeg har lyst til å sette en overskrift over framtida:
HÅP tross alt.
Kan være et bilde av mat og monument
Lyngdal 9. februar 2021
Trygve Omland

”Alltid beredt” sier speidere

I går kveld hadde jeg et hyggelig besøk av Helge Alvin Rosfjord i forbindelse med hans bok om speidere i Lyngdal.
Speidere gjennom 75 år i Lyngdal.
Speidere jubilerer.
En gang speider – alltid speider. Ut fra dette mottoet er jeg enda speider. ”Alltid beredt” er en hilsen vi kan bruke i mange sammenhenger. Nå fikk jeg lyst til å dele noen få smaksprøver fra den siste boka av Helge Alvin Rosfjord. Hovedtittelen på boka er ”2500 Lyngdals-speidere gjennom 75 år.”
Her er noen klipp. Utdrag fra en tur i 1949 forteller Lars Stuestøl i 1949. ”Jeg gikk ned til noen gutter som sparket fotball og var med en stund. Den fotballen de hadde var sydd med messingtråder nesten i alle sømmene og noen av endene stod ut og stakk så han var farlig å spenne med” s. 37.
”Måkepatruljen fra Austad stilte fulltallig på speiderleiren på Rosfjorden. Mor til Odd Stenbråten hadde sydd sammen noen ulltepper som ble brukt til sovepose. Teltet var et knappetelt etter tyskerne satt sammen som et spisstelt.” s. 39.
Landsleiren i Mandal 1948. ”Omkring 12 000-13 000 speidere fordelt på 4000 telt var samlet på Vestnes ved Risøbank og området rundt Sjøsanden. Den gang var det Skandinavias største speiderleir.” s. 43.
Fra en speiderleir. ”Utstyret var beskjedent, soveposten var sydd sammen av to sekker. En natt ble speiderne overrasket av regn, og den eneste som ble skikkelig våt var Kåre (lederen Bekkerhus). Han hadde lagt seg i en sølepytt som ble fylt med vann, men han bare smilte av det.” s. 50.
”Den 9. Kretsleiren i 1954 på Kvavik ble … en stormønstring også fra arrangør-troppen Lyngdal , selv om leiren var lagt midt i høyonna… Sokneprest Hjalmar Svennevik holder gudstjeneste foran 150 speidere på Kvavik.” Leiren var lagt i nærheten av travbanen og fikk plass til 60 telt. s.54-55.
”Landsleiren (1956) på Voss ble en ekstra opplevelse, sier Trygve Omland, ”for første gang opplevde vi (jeg) speiderbevegelsen både var en nasjonal og internasjonal bevegelse. Omland minnes Kåre Bekkerhus som en vital og aktiv troppsleder. Han utstrålte glede og energi, og var en svært viktig person for oss speidere. Vi følte at vi var viktige for han.” s. 51.
Jeg håper disse små og få glimtene fra Helge Alvin Rosfjords bok gir mersmak. Du kjenner kanskje igjen noen av de som er med på bildet på side 1-2. Fint om noen deler en opplevelse fra speiderlivet. Jeg har tatt vare på speiderdrakta mi som et godt minne.
Lyngdal 9. februar 2021/9. juli 2021
Trygve Omland.

Du skal gi han navnet Jesus

Nytt år I JESU NAVN
Han var ung og uerfaren. Snart skulle han gå inn i Iveland kirke for å tale og lede en gudstjeneste for ca. 50 år siden. Menigheten kjente han ikke, og han kjente ikke menigheten. Han var feltprest på Evjemoen, og nå vikarierte han ved en gudstjeneste i Iveland. Den unge presten var ikke høy i hatten da klokka var 11, og han måtte gå inn i kirkerommet. Nå var det ingen vei tilbake. Da hørte presten stemmen til den eldre og erfarne kirketjeneren som hørte til i Iveland kirke.”I JESU NAVN”, sa han. Ni boksstaver, brukte han. Det var nok til å gi den usikre presten frimodighet og trygghet. Det var jeg som var den redde presten, og det var den lokale kirketjeneren som ga meg frimodighet i Jesu navn. Der Jesus går foran, kan jeg følge etter med alle mine usikre følelser. I Jesu fotspor møter vi en annen i Jesu navn.
Han var en eldre, erfaren misjonær i Det norske misjonsselskap, født i 1906 i Austad i Lyngdal. Hans navn var Gabriel Karl Nakkestad. I 1963 ble han valgt til president i Midtsynoden i den gassisk-lutherske kirke på Madagaskar. Jeg møtte han for ca. 45 år siden på Drottningborg skole i Grimstad. Han skulle være med oss på leir i skolelaget som forkynner og sjelesørger. Jeg skulle ta imot denne kjente misjonæren. Det var noe høytidlig ved personen. En høyreist mann steig ut av en enkel, liten bil. Jeg gikk bort til misjonæren som var kjent for å være en bønnens mann. Velkommen, sa jeg. Misjonæren rettet seg opp og sa: ”I Jesu navn”. Straks var asfalten vi sto på hellig grunn.
Navnet Jesus er et hellig navn som betyr ”Herren er frelse” og ”Herren frelser”.
En Herrens engel sa til Josef i en drøm om Marias sønn: ”Du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.”
En hver av oss kan derfor bruke bønnen:
”Herre Jesus Kristus, frels oss, så blir vi frelst.”
Apostelen Paulus sier: ”La alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud, vår Far, ved ham.”
I Jesu navn går vi inn i det nye året med håp om mer himmel på jord og med håp om evig frelse.
Lyngdal 3. januar 2021
Trygve Omland.

Forsvinning i litteraturen

Mirjam Kristensen om forsvinning
For tjue år siden fikk Mirjam Kristensen Tarjei Vesaas’ debutantpris for romanen «Dagene er gjennomsiktige». Nå er hun ute med sin sjette roman. Jeg leste den nylig ferdig. Ett av motivene som går igjen i Mirjams forfatterskap er forsvinning. Skjønnlitteraturen kan hjelpe oss til å forstå mer rundt fenomenet forsvinning.
Hva er forsvinning?
Noen mennesker forsvinner inn i seg selv, andre forsvinner ut av livet, eller ut fra familie og venner, ut av skole eller arbeidsplass, ut av frivillig aktivitet, ut av menighet og organisasjon. Noen forsvinner for en periode, andre for resten av livet.
Hvorfor forsvinner noen mennesker?
Det er det mange forskjellige svar på. Et eksempel på hvor vanskelig det er å finne svar på det er Mirjams roman fra 2006 ”En ettermiddag om høsten”. Romanen handler om ekteparet Rakel og Hans Olav. De har vært gift i fem år og er på feriereise i New York. De gleder seg til å oppleve den verdenskjente byen sammen. Hans Olav har fordypet seg i et bilde av Georges de la Tour på kunstmuseet Metropol. Rakel går på do, og ektemannen har lovet å vente på henne. Når hun kommer tilbake, er Hans Olav forsvunnet. Romanen handler om å lete etter ektemannen.
Hvorfor er Mirjam Kristensen så opptatt av å utforske fenomenet forsvinning?
Det vet jeg selvfølgelig ikke. I år 2000 fikk hun Vesaas sin debutantpris. Kan det tenkes at hun er inspirert av Tarjei Vesaas og spesielt hans roman ”Is-slottet”? Mirjam nevner ”Is-slottet” på side 19i den siste roman fra 2020 ”Et plutselig mørke”. I ”Is-slottet kan det se ut som jenta Unn fryser i hjel i ensomhet og isolasjon, i sitt eget sinn. I Mirjams roman slutter fortellingen med at den ensomme Hulda får over seg et plutselig mørke, og så ble hun borte for fortelleren som tilsynelatende hadde vært en nær venn.
Mirjam Kristensen født 17. mai 1978 i Lyngdal.
Lyngdal 11.01.2021
Trygve Omland.
Bildet kan inneholde: tekst som sier 'MIRJAM KRISTENSEN ET PLUTSELIG MORKE Roman Forlaget Oktober'
<img class=”j1lvzwm4″ src=”data:;base64, ” width=”18″ height=”18″ />
Hildegunn Nesgård Hope og Kai Erland

Statsministerens nyttårshåp

Snart kommer vår dag.
Statsminister Erna Solberg brukte gjentakelse som retorisk grep i sin nyttårstale 2021.
Snart kommer vår dag, sa hun mange ganger.
På den måten skapte hun håp for framtida. Snart, sa hun. Hun formidlet forventninger om at tida er snart inne til et bedre liv. Vår dag kommer stadig nærmere. Vår dag er vi sammen om.
Erna Solberg sa blant annet dette som er klipp fra talen:
Snart kommer dagen da vi kan gi hverandre de gode klemmene igjen.
Snart kommer vår dag.
Jeg skulle ønske jeg kunne si at den dagen kommer i morgen.
Snart kommer vår dag.
Og for å si det litt spøkefullt: Den vil komme med lastebil og flyfrakt.
Jeg tenker selvfølgelig på vaksinene.
Snart kommer vår dag. Og deres dag.
Da skal vi igjen møtes på konserter, kafeer og restauranter.
La turister få nyte det beste Norge har å by på.
Det gleder jeg meg til.
Godt nytt år.
Snart kommer vår dag, sa statsministeren.
Våren kommer snart, tenker jeg.
Snart kommer sommeren.
Vi har en spennende tid foran oss.
Står vi sammen, så kan de gode dagene komme snart.
Lyngdal 4. Januar 2021
Trygve Omland.
Jeg føyer til ett vers fra en gammel sang om det kristne håp.
Min framtids dag er lys og lang,
Den rekker bakom tidens tvang,
Der Gud og Lammet selv jeg ser,
Og ingen nød skal være mer.
Sangen er skrevet av Nils Frykman i 1863 og oversatt til norsk i 1890.
Bildet fra Kvås, som jeg tok i dag, kan vekke visjoner om sommer, sol og Sørland.
Kilde: (©NTB)
Bildet kan inneholde: tre, himmel, utendørs og natur
Lyngdal 11.01.2021
Trygve Omland

Avstand og nærhet

Ver du eit bål
Då eg gjekk på Kvåvikstranda i dag, vart eg fascinert av eit bål. Eg gjekk nær bålet. Eg kjende elden. Eg så ljoset. Eg var i varmen. For meg blei bålet ein bodskap. Eg fann fram til diktet av Halldis Moren Vesaas om å vere eit bål.
«Tung tids tale»
Det heiter ikkje: eg – no lenger.
Heretter heiter det: vi.
Eig du lykka så er ho ikkje lenger
berre di.
Alt det som bror din kan ta imot
av lykka di, må du gi.
Alt du kan løfte av børa til bror din,
må du ta på deg.
Det er mange ikring deg som frys,
ver du eit bål, strål varme ifrå deg!
Hender finn hender, herd stør herd,
barm slår varmt imot barm.
Det hjelper da litt, nokre få forfrosne
at du er varm!
Av Halldis Moren Vesaas, 1945
Bildet kan inneholde: brann, utendørs og natur
Lyngdal 3.12.2020
Trygve Omland