Fisker og bonde på Lista i Norge vårt land
Kristi himmelfartsdag med velsignelse
Velsignelse fra Kristi himmelfartsdag
Teksten fra 13. mai 2021 kan vi ta med oss inn i hver dag som kommer. Vi kan daglig leve under Jesu hender, de hendene som er merket av hans lidelse.
Jesus sa til sine disipler: «Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem. Dere er vitner om dette. Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye.»
Så førte han dem ut mot Betania, og han løftet hendene og velsignet dem. Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen. De falt på kne og tilba Jesus Messias. Så vendte de tilbake til Jerusalem i stor glede. 53 Siden var de stadig i tempelet og lovpriste Gud. Luk 24,46-53.
Jeg var på tur til blant annet Hellevann i Konsmo i går. Bildet av Konsmo bedehus har jeg derfor valgt som eksempel på et møtested for Herren og hans disipler i vår tid. Han løftet sine hender og velsignet dem som fulgte ham. Disiplene falt på kne og tilba ham, og de var stadig i tempelet og lovpriste Gud. De ble utrustet med kraft fra det høye.
Lyngdal 14.05.2021 .
Trygve Omland.
Konsmo bedehus
Altertavla i Finsland kyrkje med Herrens nattverd og Jesu himmelfart
Altertavla i Finsland kyrkje med Herrens natttverd i sentrum
Gjennom ti år fra 1978 til 1988 sto jeg mange ganger foran altertavla i Finsland kyrkje ved dåp, konfirmasjon, nattverd, vielse, begravelse og gudstjenester. Altertavla er et samlende midtpunkt i kirka. Den har et viktig budskap til oss mennesker i forskjellige situasjoner. Får du lite ut av liturgien og prekenen, kan du sitte i meditasjon og male fram bilder av Kristus og hans disipler.
For fattige folk som kom til kirka, var altertavla en kulturell og kristen rikdom. Om ikke altertavla i Finsland kyrkje i dag er den opprinnelige, så er i alle fall motivet det samme som ble nevnt på 1700-tallet. Altertavla var og er et kunstverk som når ut til mange som ikke ellers ser kunst. Den knytter sammen mange generasjoner i et lokalt kristent fellesskap.
Rammen rundt altertavla er preget av norsk nasjonalromantikk på 1800-tallet med rosemaling og treskurd. Den utskårne akantusranken og søylene kan minne om Oslo domkirke og altertavler videre ut i den internasjonale verdenen.
Inne i rammen for altertavla ser vi et sentralt motiv i vår kristne tro. Jesus Kristus sitter midt på langsiden med ansiktet vendt mot oss. Han innstifter nattverden sammen med sine disipler skjærtorsdag, han innbyr oss til å ta imot syndenes forlatelse. Disiplene sitter rundt et bord og danner en halvsirkel.
De blir som en åpen favn som tilbyr fellesskap og måltid. Vi er velkomne til å ta imot Jesu legeme og blod. På alteret ligger det en hvit duk som minner oss på renheten og lyset som kommer fra Kristus i nattverdens måltid. Seks disipler er kledd i rødt, i pinsens farge, symbolet for kjærligheten.
Jesus er den eneste med glorie over hodet som et tegn på at han er hellig. Glorien er formet som en stjerne, og det kan være en påminnelse om stjernen som ledet de vise menn til Jesus og hans fødested, eller det får oss til å tenke på solen som gir lys og liv.
Jesus er den største personen i bildet, og det understreker at han er den viktigste. Den lille personen som tydelig lener seg mot Jesu, er Johannes. Han lente seg tilbake mot Jesus, leser vi i Joh 13,25. Han var den yngste av disiplene.
Jesus gjør en gest med to fingre bøyd nedover og tre rettet opp mot himmelen som uttrykk for hans velsignelse eller tale.
Judas som forrådet Jesus, har enda ikke forlatt Jesus ved nattverdbordet.
Øverst på altertavla ser vi Kristi himmelfart. I Luk24,51 leser vi: ”Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen.” Vi ser også øyet og trekanten som minner oss på at Gud ser oss og har omsorg for oss, og Gud er treenig.
Utsmykningen av Finsland kyrkje er mye rikere enn det jeg gir plass til her. Jeg viser til min kilde, Elen Bente Syverstad, som har skrevet en grundig artikkel med bilder i jubileumsboka om Finsland kyrkje 200 år, 1803-2003.
Lyngdal 24.05.2021
Trygve Omland
Altertavle i Finsland kyrkje
Herrens nattverd
Jesu himmelfart
Altertavla i Greipstad kirke med Kristus i sentrum
Altertavla i Greipstad kirke med Kristus i sentrum
Hva kan vi fokusere på i kirker og bedehus når vi ikke får lov til å bruke dem til vanlige gudstjenester under koronatida?
Altertavla, tenker jeg. Altertavla kan i noen situasjoner være et alternativ og supplement til ordene vi bruker. Visst du ikke får med deg liturgien eller prekenen, kan symbolene og bildene på altertavla hjelpe deg til å tenke over budskapet og huske det bedre.
Se på altertavla i Greipstad kirke. I ti år, fra 1978 til 1988, var jeg prest der foran ei altertavle som har blitt mer og mer fyldig og rik på symboler.
Ser du helheten i altertavla, får du hjelp til å se det sentrale i vår kristne tro og påskens budskap.
Nederst ser vi antependiet, det blå teppet som viser at Jesus innstifter nattverden på skjærtorsdagen.
Så ser vi i midtfeltet langfredag med den lidende Jesus på korset i hvitt som er renhetens og lysets farge, og så ser vi to personer som holdt seg nær til Jesus. Er det Jesu mor i rødt, i kjærlighetens symbol, og kjærlighetens apostel Johannes i sollysets gule farge?
Så ser vi i det øverste feltet den oppstandne, seirende Jesus i hvitt med utstrakte hender mot deg og meg og innbydelsen: ”Kom til meg! Veien er åpen.”
I Luk24,4 leser vi om noen kvinner”. De visste ikke hva de skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klær.” I Mark 16,5-6 leser vi ”Da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit, lang kjortel, og de ble forferdet. Men han sa til dem: “Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er stått opp, han er ikke her. Se, der er stedet hvor de la ham!”
Øverst på altertavla og bak Jesus ser vi en gylden glorie som et skjold og en sol. Jesus er verdens vern og verdens lys, tenker jeg. Inne i en trekant ser vi et øye. Det kan bety at den ene Gud er tre personer: Gud vår Far, Jesus Guds Sønn og Den hellige ånd.
Øyet minner meg om at Gud ser oss, han ser til oss. Han sier: Jeg vil gjøre deg vis og lære deg
den veien du skal gå,
jeg vil la mitt øye hvile på deg
og gi deg råd. Sal 32,8.
Altertavla i Greipstad kirke har blitt mye rikere på bilder og symboler etter at jeg sluttet som prest i Greipstad i 1988. Det er satt inn vevde motiv i den gamle altertavla. Mange husker kanskje det nederste feltet. Der var et kors og en tekst: ”Lader Eder forlige med Gud”. Dette feltet er reparert. Det hadde sprukket i tre deler. Nå er det rammet inn og henger på veggen i kirka i øst.
I den gamle altertavla var det ingen motiv i det øverste feltet og i de to mindre sidefeltene. I de to mindre sidefeltene er det nå i 2004 vevd og satt inn to engler.
Billedkunstner Else Marie Jakobsen laget i 1972 motiv i bildeveven som er plassert inn i altertavla. Så vevde de bildet i selve den gamle altertavla fra 1999 og 2004.
Målfrid Lindeland har skrevet en interessant artikkel om altertavla i Greipstad kirke. Kilde: Menighetsbladet nr 4/2020 for Søgne, Greipstad og Finsland.
Lyngdal 1.05..2021 Trygve Omland
Altertavla i Vardø kirke – et ansikt mot byen –
Jeg har fått en fornyet kjærlighet til altertavler. Nylig skreiv jeg om altertavla i Greipstad kirke i sør. Nå vil jeg meditere litt om Vardø altertavle i nord. Mens mye kan virke usikkert og ustabilt i vår tid, kan vi stoppe opp en stund og se på altertavler. De kan fortelle om kristen tro som har tålt voldsomme vindkast. Jeg sammenlikner det med båter i Barentshavet i nord.
”Min båt er så liten og havet stå stort, men Jesus har grepet min hånd.”
Jeg vikarierte som sokneprest i Vardø kirke en kort periode vinteren 1992. Da sto jeg foran altertavla under gudstjenester, under begravelser, under lysfest og glede over soloppgang, under 50 års minnegudstjeneste for Vardø sykehus som brant i 1942 under krigen. Den nye tid møtte meg, da jeg sto sammen med barn fra Russland og fortalte om altertavla.
Den første kirken i Vardø ble bygd i 1307 og var den første kirken i Finnmark.
Kirken er den fjerde kirken som står i Vardø. Den ble reist etter at den forrige kirken brant ned som følge av krigen i 1944. Dagens kirke ble innviet 5. oktober 1958.
Kirka passer inn i byens hovedgate som ender opp i kirkas hoveddør. Vi går inn i kirka og ser på altertavla.
Triangelet over Kristus minner om Gud i tre personer.
Kristi ansikt kommer til oss i solgule farger og med en hellig glorie rundt hodet. Jesus er verdens lys.
Kjortelen Jesus bærer er preget av grønnblå farger. Grønt kan stå for liv og håp. Blått er himmelens og havets farge. Jeg blir minnet om at vi trenger en høy himmel over den værharde hverdagen.
Den unge, oppstandne Kristus Jesus er plassert midt i altertavla, og han ser rett på oss. Kristus er lyset i midten med to lys på hver side.
Rundt Kristus-bildet er det fem små kors på hver side. Det kan minne om Jesu fem sår, to i hendene, to i føttene og ett i sida.
Når vi ser oppover i triangelet, kommer en due mot oss, et symbol for Den hellige ånd. Dua er inne i en ring som kan minne oss om evigheten. Under Kristus-bildet ser vi duer som kan peke på Åndens gaver.
Feltet under viser tolv fisker, og vi kan tenker på Jesu tolv disipler. De fikk mulighet til å bli menneskefiskere.
På det røde teppet nederst ser vi en bukett med korn. Det får meg til å tenke på innhøsting, framtid og håp.
Det store røde teppet får meg til å takke for Guds store kjærlighet. Fra det tomme korset taler Gud til oss om frelsen som er fullført. Korset på alterbordet har noe innhold fra norsk furu, og det er kledd med oliventre. Det er som om noe norsk og israelsk er vevd sammen.
Vardø kirke, som vi ser i dag, er den fjerde kirka i Vardø. Kirka som Guds folk lever videre under skiftende og vanskelige tider.
”Kirken den er et gammelt hus, / står om enn tårnene falle. /”
Trygve Omland
Lyngdal 29.04.2021
Kilder:
Alter våre Tavler, Olava Øverland, fotografi Bo-Aje Mellin (som jeg tok bildet av), Det Norske Samlaget, Oslo 1995. S. 16-17 (bilde).
Omsatt til nynorsk av Sigurd Vederhus.
Wikipedia om Vardø kirke
Mirjam Kristensen om vennskap og forsvinning
Litteraturpriser til to lyngdøler.
”Lyngdal gjorde rent bord da Sørlandets litteraturpris ble delt ut i år,” kunne vi lese i Lister24 den 24.03.2021. Mirjam Kristensen (42) og Pål Kristian Eriksen (46), begge fra Lyngdal, ble tildelt pris i kategoriene skjønnlitteratur og faglitteratur.
Mirjam Kristensen, født 17. mai 1978 i Lyngdal, fikk prisen for andre gang, sist i 2002.
For tjue år siden fikk Mirjam Kristensen Tarjei Vesaas’ debutantpris for romanen «Dagene er gjennomsiktige». Nå er hun ute med sin sjette roman.
Ett av motivene som går igjen i Mirjams forfatterskap er forsvinning. Skjønnlitteraturen kan hjelpe oss til å forstå mer rundt fenomenet forsvinning.
”I flere av bøkene har Mirjam Kristensen vært opptatt av vennskap og det å utforske vennskapsforhold. I hennes siste roman «Et plutselig mørke» blir leseren kjent med Judith og Hulda som har vært venninner siden ungdomsårene hvor den ene velger å forsvinne for en periode.”
”Hun forsvinner fra mann og barn og all kontakt og kommunikasjon med folk i livet sitt og romanen handler også om hva det gjør med de som står rundt.”
Hva er forsvinning?
Noen mennesker forsvinner inn i seg selv, andre forsvinner ut av livet, eller ut fra familie og venner, ut av skole eller arbeidsplass, ut av frivillig aktivitet, ut av menighet og organisasjon. Noen forsvinner for en periode, andre for resten av livet. Hvorfor forsvinner man?
Hvorfor forsvinner noen mennesker?
Det er mange forskjellige svar på det. Et eksempel på hvor vanskelig det er å finne svar på det er Mirjams roman fra 2006 ”En ettermiddag om høsten”. Romanen handler om ekteparet Rakel og Hans Olav. De har vært gift i fem år og er på feriereise i New York. De gleder seg til å oppleve den verdenskjente byen sammen. Hans Olav har fordypet seg i et bilde av Georges de la Tour på kunstmuseet Metropol. Rakel går på WC, og ektemannen har lovet å vente på henne. Når hun kommer tilbake, er Hans Olav forsvunnet. Romanen handler om å lete etter ektemannen uten å finne han, ser det ut til.
Hvorfor er Mirjam Kristensen så opptatt av å utforske fenomenet forsvinning?
Det vet jeg selvfølgelig ikke. I år 2000 fikk hun Vesaas sin debutantpris. Kan det tenkes at hun er inspirert av Tarjei Vesaas og spesielt hans roman ”Is-slottet”? Mirjam nevner ”Is-slottet” på side 19 i den siste roman fra 2020 ”Et plutselig mørke”. I ”Is-slottet kan det se ut som jenta Unn fryser i hjel i ensomhet og isolasjon, i sitt eget sinn.
I Mirjams roman slutter fortellingen med at den ensomme Hulda får over seg et plutselig mørke, og så ble hun borte for fortelleren.
«Kristensen skriver tenksomt og fint, og utforsker relasjoner og eksistensielle erfaringer som død, tilknytning, depresjon og ensomhet.» skriver Dagbladets anmelder Maya Troberg Djuve.”
Kilder: Internet: Kristiansand kommune – Vant Sørlandets litteraturpris 2021, Lyngdals avis 29.03.2021, Lister24 den 24.03.2021, romaner av Mirjam Kristensen og minne fra besøk av Mirjam på Kristen videregående skole i Lyngdal.
Bilder: 1. Forside på roman av Mirjam Kristensen, 2: Gaute Heivoll og Mirjam i samtale på Nordberg Fort om temaer fra 2. verdenskrig.
Lyngdal 1.05.2021..2021
Trygve Omland.
Liker
Kommenter
Del
Altertavla i Greipstad kirke
Altertavla i Greipstad kirke.er rik på symboler
Hva kan vi fokusere på i kirker og bedehus når vi ikke får lov til å bruke dem til vanlige gudstjenester under koronatida?
Altertavla, tenker jeg. Altertavla kan i noen situasjoner være et alternativ og supplement til ordene vi bruker. Visst du ikke får med deg liturgien eller prekenen, kan symbolene og bildene på altertavla hjelpe deg til å tenke over budskapet og huske det bedre.
Se på altertavla i Greipstad kirke. I ti år, fra 1978 til 1988, var jeg prest der foran ei altertavle som har blitt mer og mer fyldig og rik på symboler.
Ser du helheten i altertavla, får du hjelp til å se det sentrale i vår kristne tro og påskens budskap.
Nederst ser vi antependiet, det blå teppet som viser at Jesus innstifter nattverden på skjærtorsdagen.
Så ser vi i midtfeltet langfredag med den lidende Jesus på korset i hvitt som er renhetens og lysets farge, og så ser vi to personer som holdt seg nær til Jesus. Er det Jesu mor i rødt, i kjærlighetens symbol, og kjærlighetens apostel Johannes i sollysets gule farge?
Så ser vi i det øverste feltet den oppstandne, seirende Jesus i hvitt med utstrakte hender mot deg og meg og innbydelsen: ”Kom til meg! Veien er åpen.”
I Luk24,4 leser vi om noen kvinner”. De visste ikke hva de skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klær.” I Mark 16,5-6 leser vi ”Da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit, lang kjortel, og de ble forferdet. Men han sa til dem: “Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er stått opp, han er ikke her. Se, der er stedet hvor de la ham!”
Øverst på altertavla og bak Jesus ser vi en gylden glorie som et skjold og en sol. Jesus er verdens vern og verdens lys, tenker jeg. Inne i en trekant ser vi et øye. Det kan bety at den ene Gud er tre personer: Gud vår Far, Jesus Guds Sønn og Den hellige ånd.
Øyet minner meg om at Gud ser oss, han ser til oss. Han sier: Jeg vil gjøre deg vis og lære deg
den veien du skal gå,
jeg vil la mitt øye hvile på deg
og gi deg råd. Sal 32,8.
Altertavla i Greipstad kirke har blitt mye rikere på bilder og symboler etter at jeg sluttet som prest i Greipstad i 1988. Det er satt inn vevde motiv i den gamle altertavla. Mange husker kanskje det nederste feltet. Der var et kors og en tekst: ”Lader Eder forlige med Gud”. Dette feltet er reparert. Det hadde sprukket i tre deler. Nå er det rammet inn og henger på veggen i kirka i øst.
I den gamle altertavla var det ingen motiv i det øverste feltet og i de to mindre sidefeltene. I de to mindre sidefeltene er det nå i 2004 vevd og satt inn to engler.
Billedkunstner Else Marie Jakobsen laget i 1972 motiv i bildeveven som er plassert inn i altertavla. Så vevde de bildet i selve den gamle altertavla fra 1999 og 2004.
Målfrid Lindeland har skrevet en interessant artikkel om altertavla i Greipstad kirke. Kilde: Menighetsbladet nr 4/2020 for Søgne, Greipstad og Finsland.
Lyngdal 19.04.2021
Trygve Omland
Hvitveis eller Kvitsymre
Hvitveisene
fyller tankene med hvite gleder
åpner sinnet for sol og varme
strør visdom med vind i seilene.
Hvitveis er kloke veiledere
Rota til hvitveisene kryper under et tynt teppe av jord, visne blader og tørre kvister. Han sprer seg med rotskudd. Under enkle kår trives planten best. Når mørket siger på, bøyer han seg og lukker blomsten blygt. Når sola stiger opp, stiger blomstene fram i lyset. Blomsten er kledd som en hvit brud med åpne armer mot sin brudgom. De mange frie fruktbladene danner etter hvert små nøtter. Når vi ser en klynge hvitveis, er det ofte fra en og samme plante. Når hvitveisen blomster av, begynner han straks å forberede blomstringen neste år.
Trygve Omland
Lyngdal 23.04.2021
Bilde 1 fra veien langs elva Lygna fra Bringsjord og bilde 2 fra grøftekantene ved Østre Høylandsvei 11.
Kilde: Om Hvitveis s. 70-71 i boka Undring av Eiliv Grue.
Om Kvitsymra som også er navn på hvitveis.
Ho står, den kvite symra,
den fyrste blom i år,
der like inn på snøen
i sine tronge kår.
Ho står i kvite klede
så fager som ei brud.
Sjå henne vel i auga,
då har du skoda Gud.
Eit bod frå himmerike,
ein fattig liten svein
som helsar frå Gud Fader:
Du er min perlestein.
Min Gud, du ser mitt hjarta
og all min vesaldom
kled sjeli i din nåde
så kvit som denne blom !
Anders Hovden
Påskesalme under pandemien
Slipp salmene fri til lovsang
Salmeboka minutt for minutt er en 60 timer lang direktesending på NRK2 og internett den første helgen i advent 2014. Hele 899 salmer skulle synges av ca. 200 kor fra en rekke steder rundt i Norge.
Påskedagen 2021 så jeg utdrag fra dette maratonprogrammet på NRK. Midt i pandemien så jeg kirker fulle av folk som sang påskesalmer med kraft og begeistring i 2014.
Tankene mine fløy til diktet ”Jeg ser” av Sigbjørn Obstfelder. Han levde fra 1866 til 1900. Diktet slutter slik:
Jeg ser, jeg ser…
Jeg er vist kommet paa en feil klode!
Her er saa underligt…
Jeg så påskens frihet folde seg ut i kjente påskesalmer inne i kirkene i 2014. I år er det forbudt å åpne kirkedørene for å feire gudstjeneste for alle som ønsker det. Hva slags klode er det vi lever på i dag?
Vi lengter etter å fylle benkene i bedehus og kirkehus. Dyktige, fantasifulle mennesker lager gudstjenester for tomme stoler innendørs. Vi kan se disse ivrige medlemmene fra forskjellige kirkesamfunn opptre for alle som vil se og lytte gjennom moderne medier. Men hvor er deltakerne og menighetene synlig til stede i Guds hus?
Skal vi satse på å be i Jesu navn om frihet fra alle slags virus som herjer med oss? Og skal vi takke enda mer alle medmennesker som jobber hardt for å beskytte oss?
Vi må være lydhøre og lydige mot de som styrer folket vårt. Men vi må også be og arbeide, drøfte og samarbeide for frihet, fred og fellesskap.
Kunne vi samles over hele landet der vi er nå i salmen Deg være ære, Herren over dødens makt?
Deg være ære
Deg være ære, Herre over dødens makt!
Evig skal døden være Kristus underlagt.
Lyset fyller haven, se, en engel kom,
åpnet den stengte graven,
Jesu grav er tom!
Refr.:
Deg være ære, Herre over dødens makt,
evig skal døden være Kristus underlagt.
Se, Herren lever! Salig morgenstund!
Mørkets makter bever. Trygg er troens grunn.
Jubelropet runger: Frelseren er her!
Pris ham alle tunger;
Kristus Herre er !
Frykt ikke mere! Evig er han med.
Troens øye ser det: Han gir liv og fred.
Kristi navn er ære. Seier er hans vei.
Evig skal han regjere,
aldri frykter jeg.
Tekst: Edmond Budry / Arne Fjelberg
Melodi: G. Fr. Händel
Bilde: Illustrasjonsbilde som jeg tok i 2003 av Rørås kirke.
Lyngdal 23.04.2021
Trygve Omland
