Posted on

USA med framtid og håp

Min bønn til Gud for USA
etter innsettingen av ny president i USA er at
USA og hele verden
blir mer opptatt av
samarbeid, samspill og samhandling,
mer opptatt av frihet, fred og fellesskap,
mer opptatt av rettferdighet og vår felles klode,
mer opptatt av å bygge opp land og folk
for de neste generasjonene.
Bildet tok jeg i 2015. Da fikk jeg gode minner med fra deler av USA.
Jeg har lyst til å sette en overskrift over framtida:
HÅP tross alt.
Kan være et bilde av mat og monument
Lyngdal 9. februar 2021
Trygve Omland
Posted on

”Alltid beredt” sier speidere

I går kveld hadde jeg et hyggelig besøk av Helge Alvin Rosfjord i forbindelse med hans bok om speidere i Lyngdal.
Speidere gjennom 75 år i Lyngdal.
Speidere jubilerer.
En gang speider – alltid speider. Ut fra dette mottoet er jeg enda speider. ”Alltid beredt” er en hilsen vi kan bruke i mange sammenhenger. Nå fikk jeg lyst til å dele noen få smaksprøver fra den siste boka av Helge Alvin Rosfjord. Hovedtittelen på boka er ”2500 Lyngdals-speidere gjennom 75 år.”
Her er noen klipp. Utdrag fra en tur i 1949 forteller Lars Stuestøl i 1949. ”Jeg gikk ned til noen gutter som sparket fotball og var med en stund. Den fotballen de hadde var sydd med messingtråder nesten i alle sømmene og noen av endene stod ut og stakk så han var farlig å spenne med” s. 37.
”Måkepatruljen fra Austad stilte fulltallig på speiderleiren på Rosfjorden. Mor til Odd Stenbråten hadde sydd sammen noen ulltepper som ble brukt til sovepose. Teltet var et knappetelt etter tyskerne satt sammen som et spisstelt.” s. 39.
Landsleiren i Mandal 1948. ”Omkring 12 000-13 000 speidere fordelt på 4000 telt var samlet på Vestnes ved Risøbank og området rundt Sjøsanden. Den gang var det Skandinavias største speiderleir.” s. 43.
Fra en speiderleir. ”Utstyret var beskjedent, soveposten var sydd sammen av to sekker. En natt ble speiderne overrasket av regn, og den eneste som ble skikkelig våt var Kåre (lederen Bekkerhus). Han hadde lagt seg i en sølepytt som ble fylt med vann, men han bare smilte av det.” s. 50.
”Den 9. Kretsleiren i 1954 på Kvavik ble … en stormønstring også fra arrangør-troppen Lyngdal , selv om leiren var lagt midt i høyonna… Sokneprest Hjalmar Svennevik holder gudstjeneste foran 150 speidere på Kvavik.” Leiren var lagt i nærheten av travbanen og fikk plass til 60 telt. s.54-55.
”Landsleiren (1956) på Voss ble en ekstra opplevelse, sier Trygve Omland, ”for første gang opplevde vi (jeg) speiderbevegelsen både var en nasjonal og internasjonal bevegelse. Omland minnes Kåre Bekkerhus som en vital og aktiv troppsleder. Han utstrålte glede og energi, og var en svært viktig person for oss speidere. Vi følte at vi var viktige for han.” s. 51.
Jeg håper disse små og få glimtene fra Helge Alvin Rosfjords bok gir mersmak. Du kjenner kanskje igjen noen av de som er med på bildet på side 1-2. Fint om noen deler en opplevelse fra speiderlivet. Jeg har tatt vare på speiderdrakta mi som et godt minne.
Lyngdal 9. februar 2021/9. juli 2021
Trygve Omland.
Posted on

Du skal gi han navnet Jesus

Nytt år I JESU NAVN
Han var ung og uerfaren. Snart skulle han gå inn i Iveland kirke for å tale og lede en gudstjeneste for ca. 50 år siden. Menigheten kjente han ikke, og han kjente ikke menigheten. Han var feltprest på Evjemoen, og nå vikarierte han ved en gudstjeneste i Iveland. Den unge presten var ikke høy i hatten da klokka var 11, og han måtte gå inn i kirkerommet. Nå var det ingen vei tilbake. Da hørte presten stemmen til den eldre og erfarne kirketjeneren som hørte til i Iveland kirke.”I JESU NAVN”, sa han. Ni boksstaver, brukte han. Det var nok til å gi den usikre presten frimodighet og trygghet. Det var jeg som var den redde presten, og det var den lokale kirketjeneren som ga meg frimodighet i Jesu navn. Der Jesus går foran, kan jeg følge etter med alle mine usikre følelser. I Jesu fotspor møter vi en annen i Jesu navn.
Han var en eldre, erfaren misjonær i Det norske misjonsselskap, født i 1906 i Austad i Lyngdal. Hans navn var Gabriel Karl Nakkestad. I 1963 ble han valgt til president i Midtsynoden i den gassisk-lutherske kirke på Madagaskar. Jeg møtte han for ca. 45 år siden på Drottningborg skole i Grimstad. Han skulle være med oss på leir i skolelaget som forkynner og sjelesørger. Jeg skulle ta imot denne kjente misjonæren. Det var noe høytidlig ved personen. En høyreist mann steig ut av en enkel, liten bil. Jeg gikk bort til misjonæren som var kjent for å være en bønnens mann. Velkommen, sa jeg. Misjonæren rettet seg opp og sa: ”I Jesu navn”. Straks var asfalten vi sto på hellig grunn.
Navnet Jesus er et hellig navn som betyr ”Herren er frelse” og ”Herren frelser”.
En Herrens engel sa til Josef i en drøm om Marias sønn: ”Du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.”
En hver av oss kan derfor bruke bønnen:
”Herre Jesus Kristus, frels oss, så blir vi frelst.”
Apostelen Paulus sier: ”La alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud, vår Far, ved ham.”
I Jesu navn går vi inn i det nye året med håp om mer himmel på jord og med håp om evig frelse.
Lyngdal 3. januar 2021
Trygve Omland.
Posted on

Forsvinning i litteraturen

Mirjam Kristensen om forsvinning
For tjue år siden fikk Mirjam Kristensen Tarjei Vesaas’ debutantpris for romanen «Dagene er gjennomsiktige». Nå er hun ute med sin sjette roman. Jeg leste den nylig ferdig. Ett av motivene som går igjen i Mirjams forfatterskap er forsvinning. Skjønnlitteraturen kan hjelpe oss til å forstå mer rundt fenomenet forsvinning.
Hva er forsvinning?
Noen mennesker forsvinner inn i seg selv, andre forsvinner ut av livet, eller ut fra familie og venner, ut av skole eller arbeidsplass, ut av frivillig aktivitet, ut av menighet og organisasjon. Noen forsvinner for en periode, andre for resten av livet.
Hvorfor forsvinner noen mennesker?
Det er det mange forskjellige svar på. Et eksempel på hvor vanskelig det er å finne svar på det er Mirjams roman fra 2006 ”En ettermiddag om høsten”. Romanen handler om ekteparet Rakel og Hans Olav. De har vært gift i fem år og er på feriereise i New York. De gleder seg til å oppleve den verdenskjente byen sammen. Hans Olav har fordypet seg i et bilde av Georges de la Tour på kunstmuseet Metropol. Rakel går på do, og ektemannen har lovet å vente på henne. Når hun kommer tilbake, er Hans Olav forsvunnet. Romanen handler om å lete etter ektemannen.
Hvorfor er Mirjam Kristensen så opptatt av å utforske fenomenet forsvinning?
Det vet jeg selvfølgelig ikke. I år 2000 fikk hun Vesaas sin debutantpris. Kan det tenkes at hun er inspirert av Tarjei Vesaas og spesielt hans roman ”Is-slottet”? Mirjam nevner ”Is-slottet” på side 19i den siste roman fra 2020 ”Et plutselig mørke”. I ”Is-slottet kan det se ut som jenta Unn fryser i hjel i ensomhet og isolasjon, i sitt eget sinn. I Mirjams roman slutter fortellingen med at den ensomme Hulda får over seg et plutselig mørke, og så ble hun borte for fortelleren som tilsynelatende hadde vært en nær venn.
Mirjam Kristensen født 17. mai 1978 i Lyngdal.
Lyngdal 11.01.2021
Trygve Omland.
Bildet kan inneholde: tekst som sier 'MIRJAM KRISTENSEN ET PLUTSELIG MORKE Roman Forlaget Oktober'
<img class=”j1lvzwm4″ src=”data:;base64, ” width=”18″ height=”18″ />
Hildegunn Nesgård Hope og Kai Erland
Posted on

Statsministerens nyttårshåp

Snart kommer vår dag.
Statsminister Erna Solberg brukte gjentakelse som retorisk grep i sin nyttårstale 2021.
Snart kommer vår dag, sa hun mange ganger.
På den måten skapte hun håp for framtida. Snart, sa hun. Hun formidlet forventninger om at tida er snart inne til et bedre liv. Vår dag kommer stadig nærmere. Vår dag er vi sammen om.
Erna Solberg sa blant annet dette som er klipp fra talen:
Snart kommer dagen da vi kan gi hverandre de gode klemmene igjen.
Snart kommer vår dag.
Jeg skulle ønske jeg kunne si at den dagen kommer i morgen.
Snart kommer vår dag.
Og for å si det litt spøkefullt: Den vil komme med lastebil og flyfrakt.
Jeg tenker selvfølgelig på vaksinene.
Snart kommer vår dag. Og deres dag.
Da skal vi igjen møtes på konserter, kafeer og restauranter.
La turister få nyte det beste Norge har å by på.
Det gleder jeg meg til.
Godt nytt år.
Snart kommer vår dag, sa statsministeren.
Våren kommer snart, tenker jeg.
Snart kommer sommeren.
Vi har en spennende tid foran oss.
Står vi sammen, så kan de gode dagene komme snart.
Lyngdal 4. Januar 2021
Trygve Omland.
Jeg føyer til ett vers fra en gammel sang om det kristne håp.
Min framtids dag er lys og lang,
Den rekker bakom tidens tvang,
Der Gud og Lammet selv jeg ser,
Og ingen nød skal være mer.
Sangen er skrevet av Nils Frykman i 1863 og oversatt til norsk i 1890.
Bildet fra Kvås, som jeg tok i dag, kan vekke visjoner om sommer, sol og Sørland.
Kilde: (©NTB)
Bildet kan inneholde: tre, himmel, utendørs og natur
Lyngdal 11.01.2021
Trygve Omland
Posted on

Avstand og nærhet

Ver du eit bål
Då eg gjekk på Kvåvikstranda i dag, vart eg fascinert av eit bål. Eg gjekk nær bålet. Eg kjende elden. Eg så ljoset. Eg var i varmen. For meg blei bålet ein bodskap. Eg fann fram til diktet av Halldis Moren Vesaas om å vere eit bål.
«Tung tids tale»
Det heiter ikkje: eg – no lenger.
Heretter heiter det: vi.
Eig du lykka så er ho ikkje lenger
berre di.
Alt det som bror din kan ta imot
av lykka di, må du gi.
Alt du kan løfte av børa til bror din,
må du ta på deg.
Det er mange ikring deg som frys,
ver du eit bål, strål varme ifrå deg!
Hender finn hender, herd stør herd,
barm slår varmt imot barm.
Det hjelper da litt, nokre få forfrosne
at du er varm!
Av Halldis Moren Vesaas, 1945
Bildet kan inneholde: brann, utendørs og natur
Lyngdal 3.12.2020
Trygve Omland
Posted on

Snakk sammen om dine skuffelser

Tid for samtaler mellom to og tre
Hold avstand. Hold dere hjemme. Hold smittevernsreglene.
Mellom disse og mange andre regler må vi leve i dag.
Hvilke muligheter har vi til å gå videre i livet som er omgitt av strenge og nødvendige grenser? I dag ble jeg minnet om en fortelling i Bibelen der Jesus som viser vei for to skuffede og sørgende mennesker.
Jesus viser seg for Emmaus-vandrerne
Les Luk 24,13-35.
Hva legger jeg merke til?
To mennesker, to av Jesu disipler, snakket om alt som var skjedd. Tida er inne til å snakke sammen. Ta en telefon, spør en du kjenner: Hvordan har du det?
Mens de snakket sammen og drøftet det triste som var skjedd i de siste dager, kom Jesus selv og slo følge med dem. De to trodde at Jesus var død. Men så kom Jesus selv og sa til dem: Hva er det dere går og snakker så ivrig om?
Vi er skapt med to ører, og de skal vi bruke til å lytte på hverandre med respekt. Vi kan stille spørsmål, vise interesse og få i gang en samtale om vonde og vanskelige hendelser. Jesus spurte en gang en blind: Hva vil du jeg skal gjøre for deg?
Vi kan så finne fram en bibel av papir eller en bibel på Internett. Så kan vi be Den hellige ånd lære oss om Jesus som Messias. Han som oppfyller Guds løfter, spør: Måtte ikke Messias lide og død og så gå inn til herligheten?
Vi kan så ta den oppståtte, usynlige Jesus med oss inn i hjemmet vårt, be bordbønn og spise sammen. Samtalen kan ende med et undrende spørsmål:
«Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?»
Livets vei kan være smal, knudrete og ubehagelig.
Lyngdal 16.11.2020
Trygve Omland
Bildet kan inneholde: tre, himmel, plante, utendørs og natur
Veien fra Kvåsfossen til Fidjestøl
Trygve Omland
Lyngdal 3.12.2020
Posted on

Rotfestet og grunnfestet i Guds kjærlighet

Rotfestet og grunnfestet i Guds kjærlighet
På Kvåvikstranda i Lyngdal ble jeg fascinert av lange røtter som lå tett sammen og ga vann og næring til en bukett med trær. Bølger hadde skylt innover røttene og gravd bort sand, men røttene holdt trærne på plass.
Bildet av røttene fikk meg til å tenke på en bønn som Paulus ba i følge Ef 3, 14-21 i Bibelen. Denne teksten kan egne seg godt til å meditere over. En god ide kan være å slå opp noen av henvisningene.

Ef 3,14-21 {Bønn om styrke og innsikt}
Derfor bøyer jeg mine knær for Far,
[Derfor bøyer jeg mine knær Etter et innskudd, v. 2-13, fortsetter Paulus sin bønn. -> v. 1.]
15 han som har gitt navn til alt som kalles far i himmel og på jord. 16 Må han som er så rik på herlighet,
gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd.
<2 Kor 4, 16; Kol 1, 11>
17 Må Kristus ved troen bo i deres hjerter
og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.
<Joh 14, 23>
18 Må dere sammen med alle de hellige
bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden,
[bredden … dybden universet i dets fire uendelige dimensjoner.]
<Kol 2, 2 f>
19 ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap.
Må dere bli fylt av hele Guds fylde! 20 Han som virker i oss med sin kraft
og kan gjøre uendelig mye mer
enn det vi ber om og forstår,
<Fil 2, 13; Kol 1, 29>
21 ham være ære i kirken og i Kristus Jesus
gjennom alle slekter og evigheter! Amen.
[Amen hebr. for “det står fast”, “det er sikkert og sant”. = amen.]
<Rom 16, 27; Gal 1, 5; 1 Tim 1, 17; 2 Tim 4, 18; Jud 25>

Her er et lite utdrag av denne kjente bønnen om styrke og innsikt.
Må Kristus ved troen bo i deres hjerter
og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Ef3,17
Kilde: Bibelen oversatt i 2011
Lyngdal 9.11.2020
Trygve Omland
Bildet kan inneholde: tre, plante, utendørs, natur og vann
Posted on

Bønn til Skaperen

Vei videre for ”Viddas mor”
Gamle fortellinger kan vekke ny interesse når man blir pensjonist. Jeg fant ei spesiell historie i en tale jeg holdt i Greipstad kirke 4. November 1979. Temaet var ”Ut av trengsel – inn i lovsang”.
Signe kunne en gang ikke finne hjem på vidda fordi tåka var tett som graut. To netter sov hun ute under en berghammer. Hun var uten en matsmule, og hun ble vissen i kroppen og litt redd.
Hun forteller. ”Da gjorde jeg noe lurt, jeg knelte ved en berghammer og ba om hjelp fra min skaper. Og i samme øyeblikk ble jeg fylt av en kraft som jeg ikke kan forklare. Men frykten var som blåst vekk. Og da jeg løftet hodet, så jeg at skoddhavet hadde delt seg. En vei med tykke vegger på hver side lå der og viste meg retningen. Men det rare var at bak meg var skodda like tykk. Jeg er ikke i tvil om at noen hjalp meg den gangen. Ja, det er jeg så sikker på som jeg heter Signe.”
Fortellingen har jeg tatt fra Hans Meliens bok ”Viddas mor”.
Den kom ut på forlaget Grøndal & søn. Oslo i 1975. Den handlet om samekvinnen Signe Danielsen fra Elgå som ble født 1895.
Vil du lese mer om Signe, kan du åpne her: https://www.grenselandet.no/…/signe-danielsen-med…
Illustrasjonsbildet er tatt nær Kvåsfossen i Lyngdal.
Foto og valg av tekst:
Lyngdal 9. Nov. 2020
Trygve Omland
Bildet kan inneholde: plante, tre, utendørs og natur