trom

Maria budskapsdag dukker opp som en gledesdag midt i fastetida.  Vi minnes at engelen Gabriel kom til Maria med budskapet: Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!

Det er nå ni måneder til  jul og til Jesu fødsel. Helt fra år 350 har dagen blitt feiret. Søndag 18. mars er Marias lovsang teksten som vi skal lytte til i gudstjenester og møter.

Bebudelseskirka i Nasaret er bygd for å minnes jomfru Maria som fikk budskap fra Gud: Du skal bli med barn og få en sønn, og du skal gi han navnet Jesus. Tårnet på bebudelseskirka ser ut som et fyrtårn med god utsikt over Nasaret.

Heftet som dette bildet er tatt fra er Editor Franciscan Printing Press, Jerusalem. 

I området rundt alteret finnes det ruiner av to tidligere kirker bygd ved siden av et oldtidshus som sies å være stedet der englebudskapen ble forkynt for jomfru Maria. Dagens kirke ble bygd ferdig i 1969. Den er utsmykket med fargerike kunstverk fra mange land som skildrer Madonna og barnet. Da jeg var inne i denne kirka, ble jeg fascinert at innsida av tårnet som for meg så ut som ei hvit lilje med rot i himmelen og med åpning mot oss mennesker her på jorda. Se på liljene, sa Jesus. De vitner om Guds omsorg. Liljene sender himmelsk duft til oss jordiske, tenker jeg.

Kilde: En bibelsk reise i Det hellige land. Redaktør Reuven Dorot, 2000.

I følge Wikipedia er det ca. 33 000 muslimer og ca. 30 000 kristne i Nasaret. Andelen kristne faller også her som i andre byer i Midt-Østen. Da blir ekstra viktig å formidle Marias Lovsang i hele Israel og til jordens ende. 

Luk 1,46-55 (Bibeloversettelse fra 2011).

⁴⁶ Da sa Maria: 
          Min sjel opphøyer Herren,
          
    ⁴⁷ og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.
          
    ⁴⁸ For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom.
          Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,
          
    ⁴⁹ for store ting har han gjort mot meg,
          han, den mektige; hellig er hans navn.
          
    ⁵⁰ Fra slekt til slekt varer hans miskunn
          over dem som frykter ham.
          
    ⁵¹ Han gjorde storverk med sin sterke arm;
          han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.
          
    ⁵² Han støtte herskere ned fra tronen
          og løftet opp de lave.
          
    ⁵³ Han mettet de sultne med gode gaver,
          men sendte de rike tomhendte fra seg.
          
    ⁵⁴ Han tok seg av Israel, sin tjener,
          og husket på sin miskunn
          
    ⁵⁵ slik han lovet våre fedre,
          Abraham og hans ætt, til evig tid.

Lyngdal 16. mars 2018.

Trygve Omland.

Misjon er fremfor alt å fortelle om Jesus som vår stedfortreder.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

2 Kor 5,14-15 For Kristi kjærlighet tvinger oss. Vi vet at én er død for alle, derfor er de alle døde. 15 Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og sto opp for dem.

Jesus, vår Frelser og Herre, gjør seg til ett med oss. Han identifiserer seg helt med oss, blir menneske av kjøtt og blod.

I Hebr 4,15 leser vi: For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd.

Dette er mat for vårt åndelige liv, en skatt vi aldri blir ferdig med å se på i takknemlighet. Jesus, Guds Sønn, som er ett med oss i alt, han er vår representant og stedfortreder overfor Gud. Han tok på seg den straffen vi fortjener for våre synders skyld, for våre forsømmelser og vår egoisme og alle våre bomskudd på Guds bud. Det Jesus gjorde, det gjorde han i vårt sted, på våre vegne, for oss. I Guds øyne var det som vi selv gjorde det. Vi må aldri bli trøtt av å tale om Jesus som vår stedfortreder innfor Guds ansikt. Igjen og igjen må vi forkynne kjernen i vår kristne tro til stadig nye generasjoner.

Vi ble minnet om Jesus som vår stedfortreder i går kveld på møtet på Lyngdal bedehus av Terje Fossdal. Takk, Terje.

Lyngdal 15.03.2018

Trygve Omland

 I går kveld 13.03.2018 var jeg på sirkus igjen ved Å barneskole i Lyngdal. Hva er det som får oss til å møte opp i sirkusteltet mer enn en gang? Forskjellene fra år til år er ikke veldig store. Jeg gikk i år fordi jeg ble spurt av sønnen om jeg ville ta med barna Thora og Berly.

Er det barnebarn som driver oss til å sitte sammen et par timer å se på artister, akrobater, klovner, sjonglører, sterke menn og spenstige kvinner, hissige hunder og dresserte hester?

Er det ønske om at barn og barnebarn skal få oppleve det som noen opplevde i sin barndom?

Er det gleden ved å føre videre våre gamle tradisjoner i en tid som er blandet opp med mye nytt og mange motstridende kulturer?

Er det blitt en vane for noen å gå på sirkus en gang i året?

Trenger vi  noen ritualer, noe som gjentar seg og er gjenkjennelig i møte med alt det nye og fremmede?

Er det behov for å kjenne spenningen når artister svinger seg i fritt svev under telttaket som er fullt av stjerner?

Er det  selve livet som utfordrer grensene våre for hva vi våger og hva vi mestrer ? 

Er det alt dette, mye annet eller ingen spesiell grunn?

Hva mener du?

I år er det 250 år siden Philip Astley trakk opp en sirkel på en forlatt flate nær Waterloo i London og fylte den med artister og andre typer som ble starten på det moderne sirkuset. For 70. gang ruller Cirkus Arnardo i år på veiene i Norge med mange artister fra andre land, men uten elefanter, og godt er det. Dyrevern er viktig. Den lille runde sirkelen i sirkusteltet er ikke stor nok arena for en elefant som kan bli fire meter høy og veie mer enn ti tonn på det meste. På safari i Tanzania i 2004 så jeg mange elefanter i sitt rette element i naturen. 

Bildet av cirkusdirektør Arild Arnardo i heftet om sirkuset  2018.

Alt i alt er jeg imponert over det artistene og  familien Arnardo får til. 

Lyngdal 14. mars 2018.

Trygve Omland

Fra min bolig i Høylandsveien kan jeg se rett over til Jan Arvid Lindlands bosted i Akersmyr. I går kveld 12.03.2018 var jeg på årsmøte i Lyngdal Historielag som var lagt til Lindlands museum. Jeg var der for første gang, og jeg ble veldig overrasket og overveldet over at museet var så stort. Her gir jeg bare noen få glimt gjennom noen få bilder som kan vekke til live forskjellig minner.

Ofte trenger vi ikke reise langt avsted for å se kulturskatter. Kanskje glemmer vi lett å oppsøke de nære, lokale kulturverdiene. Se på bildene, og skriv ned eller snakk sammen om hvordan våre formødre og forfedre levde. Ett bilde kan bli døråpner til glemte situasjoner, glemte stemninger og glemte slektninger før oss.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Takk, Jan Arvid, for alt du viste oss og fortalte på en levende og  humoristisk måte. 

Lyngdal 13. mars 2018

Trygve Omland.

Edvard Hoem spør og svarer i romanar om utvandring:

Kva var det for ei makt som fekk familien Aas og hundretusenvis av andre norske menn og kvinner til å bryte opp fråheimane sine i Norge og søke et nytt liv på den andre sida av havet? Hoem skriv på nydeleg nynorsk. Eg skriv på bokmål.

* Mange var kanskje ikke sikre på hvorfor de reiste.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

* Mange dro fordi det var mange andre som reiste.

* Mange dro fordi de leste brever fra utvandrere som var fulle av lovord om det nye landet.

* Mange dro fordi de ville gripe sjansen som andre slektninger og venner hadde gjort. De hadde fått gratis jord, og så etablerte de seg i USA.

* Framtidsutsiktene i Norge var små. Snart ville det bli for knapt for alle. Gårdene ble stadig mindre fordi gårdene ble delt opp mellom søsken.

* Mange trodde at det var forsynet, Gud, som ville at de skulle reise.

Disse grunnene har Edvard Hoem tatt fram i sin roman om utvandringen fra Norge og innvandringen til Amerika og Canada. Det var nok også mange flere individuelle og personlige grunner til at mange brøt opp fra det kjente i Norge til landet ingen hadde sett.

Hvor mye betyr lengselen etter frihet som motiv for å innvandre til Amerika og Canada?

Her var jeg i 2015.

Kilde: Hoem Edvard, LAND INGEN HAR SETT, roman, Forlaget Oktober, Oslo 2016.

Jeg anbefaler deg sterkt å lese denne boka og de tre bøkene: Slåttekar i himmelen (2014) og Bror din på prærien (2015).Liv andre har levd (2017).

Tekst og foto: Trygve Omland, Lyngdal den 12. mars 2018.

Nord-Korea overrasker oss for tida.

Nyheten om at Trump skal møte Kim Jong-un slo ned som en bombe her i Washington, forteller NRKs USA-korrespondent Tove Bjørgaas. Ingen hadde ventet at noe slikt skulle komme, selv om det har vært en viss opptining de siste ukene og det har vært snakk om samtaler de siste dagene. Det har aldri skjedd før at en amerikansk president har møtt Nord-Koreas leder. Kilde: www.nrk.no.

Nord-Korea er en stående utfordring til å be historiens Herre påvirke alle gode krefter som kan lette på undertrykkelsen av folket. Kristne tvinges til å holde sin tro skjult, særlig for små barn. Kristne som blir avslørt, deporteres til arbeidsleirer som politiske kriminelle, eller drepes på stedet. Familiene deres vil også bli straffet. Kilde: https://www.opendoors.no/forfoelgelse/nord-korea.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Bildet: Forsida i Norea Mediemisjon nr. 1 i 2018.

For to dager siden, onsdag 7. mars 2018, var jeg på møte i Lyngdal bedehus som Norea Mediemisjon arrangerte. Norea deltar ved flere møter i helga i Lyngdal og Farsund. Da jeg gikk ut fra bedehuset, tok jeg med et informasjonsblad nr 1-2018 som Norea gir ut. På forsida av bladet var det bilde av en smilende kvinne som leder Håpets kvinner i Sør-Korea. Hun leder radioprogram som også sendes til Nord-Korea.

Ved Guds nåde ble jeg på nytt oppmuntret til å leve, sier denne kvinnen. Hun hadde vært uten håp og full av bitterhet etter å ha mistet sitt barn. Hun forteller at det i Sør-Korea er over 30 000 nord-koreanske avhoppere.

Gjennom radioprogrammer får kristne i nord sitt daglige Gudsord, og hjelp til å bli stående sterke i troen. Ingen misjonærer slipper inn i landet i nord. I den seinere tid har flere i nord skaffet seg kortbølge-radioer. De lytter til sendinger fra utlandet, selv om det er forbundet med stor risiko.

Guds nåde og Guds Ånd gjør sin virkning på mennesker som må skjule troen for å overleve. En lytter fra Nord-Korea sier: Vi fylles av glede, og det føles som om dere er rett i nærheten når vi lytter til dere på radioen.

En annen lytter fra Nord-Korea sier: Jeg kan vanskelig uttrykke hvor takknemlige vi er for den varme og kjærlige støtten dere gir oss. Vi ber om at tro, håp og kjærlighet vil prege livene til alle våre trossøsken i verden.

I bladet for Åpne Dører nr. 3 mars 2018 leser vi om NORD-KOREAS tause foreldre. De fleste kristne foreldre holder sin tro skjult for barna sine. Å dele troen kan koste dem dyrt i verdens farligste land å være kristen i. Mange foreldre venter til barna blir gamle nok til å bli innlemmet i familiens hemmelighet. Barn forstår ikke alltid risikoen som følger med at de ved et uhell forteller en bibelhistorie eller synger en kristen sang. Guds nåde skjules lenge.

Be Gud beskytte kristne foreldre i Nord-Korea så ikke barna blir brukt til å lokke foreldrene i en felle.

Lyngdal 9. mars 2018.

Trygve Omland

Nå inviteres vi til å utforme det nye kommunevåpenet for nye Lyngdal. Se Lister24 i dag 7. mars 2018.

Jeg forstår at det må lages et nytt symbol som  kan samle Audnedal og Lyngdal i en tilnærmet felles identitet. Men går det ikke an å beholde kua i Rådhusparken som et historisk minne og en markering av Lyngdals røtter. Jeg sier: La Lyngdalskua leve i byen og i vår bevissthet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Bildet: Ommund Fidjeland med Lyngdalskua.

Se mer i Lyngdalsboka 1989 side 10-11.

 At kommunen valgte Lyngdalskua til kommunevåpen, er noe av det beste som har skjedd i Lyngdal, sa Ommund Fidjeland til Farsunds Avis 11.09.1994.

Nå er det snart 24 år siden bonden på Rom sa dette. Mye har endret seg siden da. Men Lyngdalskua står likevel sterkt som symbol for kommunen. Hva vil skje når Lyngdal og Audnedal blir en kommune?

Kommunevåpenet for Audnedal, godkjent 1991, viser et sagblad i sølv på grønn bunn. Motivet ble valgt ut fra at kommunen har, og har hatt et stort antall arbeidsplasser knyttet opp mot treforedling. På mange gårder kan en fortsatt finne mindre gårdsager. De hadde sin storhetstid i tilknytning til sildefisket og salting av sild. Sitat fra: https://www.audnedal.kommune.no/om-kommunen/fakta-og-tall/kommunevapen.

Vi ser litt mer på kua. Bjørn Bækkelund skreiv i Lyngdalsboka for 1989 at kua er udødeliggjort som kommunevåpen i Lyngdal. Han skrev også at kua har blitt symbol for det gjenopptatte Dyrskuet.

Kua i bronse på Rådhusplassen viser Lyngdals historie som landbrukkommune før i tida. Kua som kommunevåpen har gitt byen en særpreget identitet. Kua har fungert godt som merkevare for handel og turisme. Første mål i markedsføring er å bli sett. Ei ku på bytur blir sett fordi den bryter med våre forventninger.  Kua foran kulturhuset er dessuten en del av en kulturell lekeplass for barn. Kua minner barna om våre røtter. Kua som frontfigur på strikkeluer bærer vi med hevet hode. På et veiskilt i Osestadbakken ved Lehnesfjorden viser kua veien inn til Lyngdal som ei bygd med lange fjorder, små fjell og mange muligheter for å  oppleve natur og kultur.

Lyngdalskua blir ikke lett å jage ut av vår bevissthet, siden den har fått plass i Lyngdalssangen. Vi synger:

Her er Lyngdalskua som mange kjenner,

Egen rase som har prydet eng og bås,

Jeg tror Lyngdalskua og sagbladet i Audnedal er liv laga i en ny kommune i nye funksjoner, selv om det lages et nytt kommunevåpen. Kan kua og saga forenes i et nytt kommunevåpen som gir felles identitet til den nye storkommunen?

Kan et grønt skjold beskytte oss mot å glemme vår fortid, og samtidig gi en visjon for framtida? Kan vi finne et samlende våpen mellom stikkord som fra hav til hei eller fra fjord til fjell eller fra skog til handel eller fra tømmer til turisme?

Trygve Omland

Lyngdal 7. mars 2018

Jeg angrer på at jeg ikke har skrevet ned enda mer av det som gamle mennesker har fortalt. De mange små fortellingene kan bli til et spennende puslespill og en vakker mosaikk. Fakta og fantasi kan skape mange minner. Jeg er glad for at jeg lyttet noen ganger til Hildur Lauvdal, født Rom. Hun hadde en enestående evne til huske små detaljer i livet som kan være større enn vi aner. Jeg liker å reflektere over gamle minner. Men først må jeg gi noen få opplysninger om Hildur.

Huset på Oftedal 2012.

 Den 15. april i  var vi i Bygland kirke for å følge Hildur Lauvdal til hennes grav ved Bygland kirke. Hun ble 93 år. Hun kom fra Oftedal i Lyngdal, giftet seg i 1953 med Torgrim Lauvdal og flyttet da til Lauvdal i Bygland kommune. Etter at mannen døde, flyttet hun tilbake til Lyngdal og bosatte seg på Rom like ved Å bedehus.

Hildur fortalte stolt at hun som 4 åring var med sin far, Thorvald Rom, da de bygde hus på Oftedal. Jeg tenker at barn lærer mye og husker mer når de gjør ting sammen med voksne. Jeg ser for meg småjenta som en tilfreds snekker.

Hildurs far var tre ganger i USA. En gang var han der 2 ½ år. Fra en nabogård på Oftedal reiste alle i en stor søskenflokk til USA. Mor til Hildur hørte til i en søskenflokk på to jenter og fem gutter. Alle guttene reiste til USA.  Vi skjønner at fattigdommen må ha vært stor, og håpet om et bedre liv i USA kan ha motivert mange til å dra dit. Alle fem brødrene og en søster til Hildurs mor dro til USA. Vi som lever i et av verdens rikeste land, må ikke glemme fattigdommen i Norge for 100 år siden, tenker jeg.  Hva kan utvandringen fra Norge til USA lære oss i møte med innvandringen til Norge nå?

Da det ble slutt med gjestgiveri og skyss-stasjon på Sandnes, fikk lofferne bruke det. Det kunne være fullt opp der av fanter og loffere. Da Hildur var ca. 11 år, gikk hun en gang alene til skolen ved Lehnesfjorden, fordi søstera Tora var syk. Hjemme ville de at Hildur også skulle bli hjemme fra skolen. Men, nei, Hildur ville gå. Hun møtte da syv fanter på tre steder før skolen. John Lehne kom på sykkel. Det gjorde henne trygg. Noen loffere kom fra Arendal. Dialekten viste det, fortalte Hildur.

Hildur hadde god kontakt med mine besteforeldre på Rom, Olene og Reinert Rom, som er bror til hennes far. Hun mente at den nye veien forbi huset vårt på Rom var fra 1934, i dag er det E 39. Hun brukte denne veien mye blant annet da hun gikk til fots fra Oftedal til prestegården eller Lyngdal kirke i konfirmanttida. Det var mange småsteiner på grusveien som var ubehagelig å trø på. Min oldemor, Tomine Rom, som budde i det gamle huset, syntes det ble mye trafikk på den nye veien. Hun kunne telle 20 biler forbi huset på en dag.

 Hjalmar Svennevik var nettopp kommet som prest til Lyngdal, da Hildur skulle konfirmeres.  Konfirmantene måtte møte opp i prestegården kl 10.00. Presten skreiv inn krets for krets. Det tok to timer før hun slapp til. Det var kjedelig. De var 58 konfirmanter.

Reinert Rom kjørte presten fra prestegården i Lyngdal til Kvås kirke. På Rom hos Reinert og Olene var det skyss-stasjon. De hadde flere hester. Minst en hest måtte være klar og uthvilt til å gå videre, så vidt jeg for

Hildur mintes St. Hans-feiringen på Lundefjellet, fjellet mellom Oftedal og Eikeland. Der kunne de se bålet på Presteneset.

Da statuen av Peder Claussønn Friis skulle avdekkes ved Lindesnes kirke søndag 14.08.1939, ble foreldrene til Hildur invitert som etterkommere. De reiste fra Oftedal til Vigeland med hest. Det ble anslått at vel 2000 mennesker var til stede under denne høytidelige og historiske dagen. Jeg er visst i det trettende ledd i slekta etter P. C. Friis, f. 1545 og d. 1614. Det er blitt moderne å drive med slektsgransking både på TV og privat.

Hildur fortalte at de under 2. verdenskrig gikk forbi mange telt, hester og klessnorer i Romsleiren på kirkeveien fra Oftedal til kirka. Romfolk, loffere eller fanter hadde slått leirer.

Under krigen var det god modningstid for hvete, og det ga god smak i melet. Tyskerne hentet poteter hos folk. Noen poteter frøs i lageret på Rom, og noe råtnet pga. fuktighet.

Kaffien var rasjonert helt til 1953. Kvinner som skulle på misjonsforening hadde med en spisspose med kaffi.

Hildur var flink til å lage ting med hendene. Hun mintes at hun hadde gått på vevkurs i 12 uker, og hun hadde selv holdt vevkurs. Hildur strikket og broderte også da hun ble gammel. Hun sendte blant annet sokker og tepper til fattige i Russland gjennom predikanten Steinar Harila. Hun var med i flere misjonskvinneforeninger.

Hildur fortalte at hun leste høyt juleevangeliet på julekvelden selv om mannen var død, og hun var alene.  Hun brukte da mannens bibel, for han leste juleevangeliet høyt da han levde.

Ved graven i Bygland sang vi:

Lyset fyller haven, se en engel kom,

Åpnet den stengte graven, Jesu grav er tom.

Lyngdal 6. Mars 2018

Trygve Omland.

Mamma, Thorhild Omland, tok vare på dette bildet  av skolelever i Lyngdal fra 1923 eller 1924. Hun var selv bare fem år i 1923. Jeg antar at hun har klippet ut bildet fra Farsunds Avis. Kan bildet ha stått i FA i 1985? På baksiden av utklippet ser jeg det årstallet nevnt i forbindelse med noe om Sommerland. Jeg fikk en kommentar om at Sommerland startet opp i 1985.

Legg merke til at skoleelevene ikke ser rett fram, men til den ene siden. Hvorfor det, tro? Jeg synes fotografen har fått fram ansiktene, så nesten alle er synlige.

Kjenner du igjen noen av personene på bildet?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Noen ser far eller mor, besteforeldre eller oldeforeldre, onkler eller tanter eller?

Lyngdal 28.02.2018

Trygve Omland

Farsunds Avis fortalte 26. februar 1968 at i går kveld brant Yngreshytta på Kvinesheia. Den ble lagt fullstendig i aske. Brannvesenet som kom fra Lyngdal, kunne intet gjøre med hytta. De kunne bare påse at ilden ikke grep om seg og spredte seg til småskogen i byggets umiddelbare nærhet.

Det var etter det Farsunds Avis erfarer, en trafikant på E-18 som først oppdaget ildskjæret i retning av Yngreshytta og meldte fra til brannvesenet i Lyngdal. Det var kl. 20.15 at brannalarmen gikk.

Da brannvesenet kom frem til Yngreshytta, sto bygningen allerede omspent av flammer, og taket var rast sammen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Brannårsaken er foreløpig ukjent, skriver Farsunds Avis. Det var folk i hytta i går, men de siste forlot hytta kl. 17.00. En av de som tilbrakte søndagen i hytta, sier at det var fyr på peisen, da de gikk, men det er lite trolig at det var glør fra varmen som har satt fyr på bygningen. Rundt peisen ligger det et mursteinparti nedfelt i gulvet. En annen ting er om det elektriske anlegget kan ha skylden. Da søndagsgjestene forlot bygningen, forvisset de seg om at samtlige dører var låst, og det er nesten umulig å avgjøre om det etterpå har vært ubudne gjester på ferde. Hytta var assurert. Slik forteller Farsunds Avis om den dramatiske brannen på Kvinesheia for 50 år siden.

På et eller annet vis bør Yngres i Lyngdal markere brannen og byggingen av ny hytte. Er det noen som vet om det er skrevet noe mer om Yngreshytta i 1968 enn det vi leser i Farsunds Avis og i kommentaren fra Sigbjørn Utland 24.02.2018? Se også i Lyngdal før i tiden 2018 der jeg har lagt ut informasjon fra 1968 om Yngreshytta.

Jeg takker vaktsjef Karl Birger Sælør som har sendt to artikler med bilder som er tatt som iPhonekopi fra Farsunds Avis årgangen.

Farsunds Avis 26. februar 1968 viser fram den nedbrente Yngreshytta.

I år er det altså 50 år siden Yngreshytta på Kvinesheia brant ned 24. februar 1968. Sigbjørn Utland så fra hovedveien mellom Lyngdal og Kvinesdal at det brant i hytta som var et møtested for unge i Lyngdal. Han kjørte da inn til hytta. Den var allerede brent ned til grunnen. Bare pipa sto igjen. Det var trist, skriver Sigbjørn i en kommentar på facebook.24. februar 2018. Han var med på å bygge hytta som nå var en branntomt.

Sigbjørn tenkte og tenker på alle de fine bildene som hang på veggene i hytta. Det var bilder av blant annet ledere på Yngres, Olav Eikeland og Selma Abusland. Sigbjørn hadde forstørret bildene, satt ramme på dem og hengt dem opp på veggen. Disse bildene er aldri blitt erstattet. Jeg har filmene, forteller Sigbjørn, så er det er mulig å få de gamle bildene tilbake på hytta. Er det et ønske i dag?

Sigbjørn var en av ildsjelene som brant for å bygge ny Yngreshytte. Mange var med på byggingen av den nye hytta. Sigbjørn nevner Olav Eikeland, Bjarne Landrud, Bjarne Vidringstad, Gunnar Drageland med flere.

Det var vel i 1961 at vi bygget den første hytta, skriver Sigbjørn. Før den tid hadde vi yngresmøter i hytta til Selma Abusland. Hun spurte Tomas Gauvika om han kunne gi ei tomt til Yngres, og det gjorde han. Han så at den ville bli brukt til et godt formål, skriver Sigbjørn Utland.

Lyngdal 2. mars 2018.

Trygve Omland.