4 Et barn er født i Betlehem.

Under Indremisjonskorpsets jule- og jubileumskonsert i Lyngdal kulturhus 5.12.2017 sang vi som fellessang bl. a. utvalg fra Et barn er født i Betlehem. Salmen passer godt foran julehøytiden og i jubileumsfeiring.

 

Bilde: Plakat fra Tanzania som vi fikk til jul, da vi feiret jul i Tanzania i 2004 sammen med Anne Torhild og familien.

Den latinske julesalmen som dansken Grundtvig oversatte, var fra 1300-tallet. Den ble trykt i 1820 med overskriften: Julesang for christne Børn. Lindemann laget i 1870 den melodien som er mest brukt.  Salmen er med i Norsk Salmebok fra 2013 med ni strofer eller vers både på bokmål og nynorsk. Sangboken fra 1955 hadde 11 vers. Vitner ikke dette om at salmen har en evne til å leve videre gjennom ulike tider og store kulturendringer?

I Norsk Salmebok fra 2013 kan vi lese at vers 4-5 er en eldre oversettelse.

Men okse der og asen sto,

og asen sto

og så den Gud og Herre god.

Halleluja, halleluja!

Av Saba kom de konger tre,

de konger tre;

gull, røkelse, myrra ofret de.

Halleluja, halleluja!

Før Grundtvig oversatte Et barn er født i Betlehem, opplevde han en åndelig forandring ti år tidligere.  Midt i desember 1810 da Grundtvig var 27 år, brøt det løs en psykose i hans liv.  Han skreiv seinere bl a: .. mitt hovmod og min ukjærlighet sto skinnbarlig for meg,..Dette var hans gjennombrudd til tro på Guds ord i Bibelen. Min sønn har anfektelse, sa faren.

Hjemkomsten til jul 1810 er det avgjørende vendepunkt i Grundtvigs liv. Han falt til ro i en barnlig tillit til Kristus som frelser og forsoner. Han fant det faste holdepunktet i Bibelen.

Vi merker det i strofen i en annen salme: Denne stjerne, lys og mild,/Som kan aldrig lede vild,/Er hans Guddomsord det klare,..

I forbindelse med Martin Luther-jubileet i 1817 diktet Grundtvig en mye brukt strofe: Guds ord det er vårt arvegods,/det våre barns skal være.

I Norsk Salmebok 2013 fant jeg en strofe eller vers i Et barn er født i Betlehem som jeg ikke finner andre steder. Har noen en forklaring på det? Slik lyder strofen om Guds eget ord som jeg savner:

Han selv som er Guds eget Ord,

Guds eget ord,

Han kom i kjød og ble vår bror.

Halleluja, halleluja!

Lyngdal 7.12.2017.

Trygve Omland.

Risgrøt på barnemøte i Lyngdal slo godt an.

Barnemøtene på Å bedehus avsluttet høstens arrangementer med risgrøt, julekaker, kaffe og  saft i dag 6.12.2017. Ca. 40 barn, foreldre og besteforeldre var samlet  rundt fire store bord. May Britt Omland ledet festen. Hun fyller mange roller. I går kveld spilte hun i Indremisjonskorpset som hadde 60 års jubileum i Lyngdal kulturhus. En gang møtte jeg henne i Rinnan byggefelt på Rom med et dyr i band som kan gi interessante assosiasjoner ut fra Bibelen. 

 

Oddbjørg Fredriksen spilte til julesanger som ble sunget med begeistring. Rundt ti gutter ledet an i bønnen Vår Far i himmelen. Barna ble engasjert  under andakten gjennom spørsmål og svar. Mange barn vant forskjellige ting. Barnebarnet Jens Harald var stolt over å vinne et par Mickey Mouse strømper. 

 

Andaktsholderen som vi ser på bildet,  la vekt på julens virkelige innhold: Barnet Jesus som er vår frelser. Jul er at Jesus kommer til oss. Bildet under viser hvordan de på Å bedehus formidler juleevangeliet visuelt.

Takk til alle som arbeider for å gjør julens juvel Jesus kjent for barn.

 

Lyngdal 6.12.2017.

Trygve Omland

 

Ordføreren roser Lyngdal Indremisjonskorps.

Var Lyngdals Avis og Lister24 til stede under jule- og jubileumskonserten  i Lyngdal Kulturhus i går 5. desember 2017?

Bilde 1: Dirigent Kristin Lande Dahlstrøm med ryggen til oss på jule- og jubileumskonsert i Lyngdal Kulturhus.

 

Foto: Børge Dalhstrøm. Ordffører Jan Kristensen takker for konserten.

 

Ordfører Jan Kristensen var med på konserten hele kvelden. Han holdt en inspirerende tale til Lyngdal Indremisjonskorps om den store betydning korpset har. Ordføreren har lagt ut på facebook fyldig tekst og fine bilder og filmsnutter fra konserten. Lokalavisene vil vel komme sterkere igjen seinere med reportasje om korpset som holder koken, mens andre korps må ta en pause eller legges ned. I programmet for konserten har ordføreren skrevet blant annet dette:

Det gode samholdet og den felles gleden som skapes i korpsmiljøet, har mange tatt med seg som en nyttig erfaring senere i livet, også etter at de har valgt å slutte i musikken.

På høytidsdager og andre merkedager stiller korpsmedlemmene opp til glede for mange ved å fremføre sine innøvde musikkstykker. Lyngdal Indremisjonskorps har vist at bredden blant medlemmenes alderssammensetningen, fra de aller yngste til de mer erfarne, har stor betydning i Lyngdal, og dermed har de klart å holde  medlemstallet oppe. 

 

Bilde 2: Korpset marsjerer inn til Lyngdal bo- og servicesenter for å feire 17. mai 2016 sammen med beboerne.

 

Lyngdal Indremisjon startet korpset i 1957, da jeg var 13 år. Jeg har aldri vært med i korpset. Mine evner innen musikk er ikke store. Men jeg kan være en av de mange som liker å lytte til korpsmusikk, og det fikk jeg mulighet til i går. Myke, milde og triumferende toner fant veien inn i sjela og skapte en verdig stemning av advent. MiTri fra Farsund og Mia Berg var med på å fylle kulturhuset med  sang og musikk av høy kvalitet.  Jeg måtte se på en av musikerne flere ganger. Ansiktet hans levde med i musikken, så jeg måtte tenke på  bølgene i havet i stadig bevegelse.

 

Bilde 3: Kopi av protokollen som viser starten på Indremisjonskorpset 10. september 1957.  Sak 1 Valg.

Einar Reitan som var dirigent i Lyngdal Indremisjonskorps i 20 år delte et minne med glimt i øyet. Korpset måtte gå og gå langt og lenge på 17. mai. Reitan husket en gang de marsjerte fra Kvås kirke til Kvås Folkehøgskole etter gudstjenesten. Langs den lange, beine veien spilte korpset for sauer og kuer som var på jakt etter mat.

 

Foto: Børge Dalhstrøm..

Bilde av korpset i Kulturhuset foran 2017 og korpset bak på 17. mai.

Tankene i disse førjulstider flyr fort til Betlehemsmarkene der det himmelske englekorpset sang for gjeterne om fred på jord. Når korpset i uniform marsjerer taktfast på 17.mai , kan vi godt tenke på korpsene som en fredsbevegelse. De bruker forskjellige slags musikkinstrumenter i stedet for skarpe våpen. Fred være med dere. Herrens fred hvile over dere.

 

Trygve Omland

Lyngdal 6.12.2017.

3. Husrom for Guds Sønn i Betlehem og husløse i dag?

I Bibelen leser vi i Luk 2,7: Maria fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem. Er det husrom i dag for Guds Sønn og andre husløse i verden?

adventstiden 2017, går tankene til et fantehus på Sandnes ved Lehnesfjorden. Gunhild Lande har fortalt om dette til Gunnlaug Nøkland. Hun har skrevet om fantehuset i boka Vestbygda i Lindesnes, utgitt 2006, side 88.

Første kan vi reflektere over hvor Jesus bodde som baby. Luk2,7: Maria fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.

[husrom er oversatt fra et gresk ordet som kan vise til oppholdsrommet i et privat hus. Det kunne være over eller på samme plan som stedet der dyrene holdt til. Ordet kan også vise til et gjesterom eller et nattlosji for reisende.]

Så slår vi en bro eller en regnbue fra krybben til et krypinn i et fantehus.

 

Fantehuset på Sandnes til høyre.
Gunhild forteller: Ved huset vårt på Sandnes ble det bygd opp et hønsehus, men det ble ikke til at de drev med høns. I stedet gjorde min far det rent, og så satte de inn to senger og sydde halmmadrasser til. Mor sydde de av striesekker. Så la hun inn noe gammelt sengetøy. De stelte også til et sted hvor det kunne kokes mat.

I dette huset tok de inn reisende folk for overnatting. Det var mange fanter som reket langs veien på den tiden. Under huset var det en åpning som et lite rom. Det ble lagt inn noen stokker. Disse kunne fantene bruke som ved, men de måtte sage og kløyve den selv. Vi hadde også lekestua vår under dette lille huset.

Mi søster noterte ned hvor mange besøk vi hadde i huset. Et år tror jeg det hadde vært ca. 360 mennesker der. (Dette som har svartere bokstaver skal være sitat).

Gunhild forteller også om andre som overnattet. Det kom noen mennesker som arbeidet på båter langs kysten. De hadde drukket seg på fylla i Stavanger, og derfor kom de ikke med båten som dro videre. Som regel hadde de heller ikke penger, så de måtte gå til Kristiansand for å komme på båten igjen. Disse fikk også nattelosji hos oss, forteller Gunhild.

Fantehuset på Sandnes står for meg som et forbilde på nestekjærlighet med røtter i en krybbe.

Valg av tekst og bilde fra boka til Gunnlaug Nøkland:

Trygve Omland, Lyngdal 21.12.2016/05.12.2017.

3 Er det nok husrom i Betlehem og i Norge i dag?

I Bibelen leser vi i Luk 2,7: Maria fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem. Er det husrom i dag for Guds Sønn og andre husløse?

adventstiden 2017, går tankene til et fantehus på Sandnes ved Lehnesfjorden. Gunhild Lande har fortalt om dette til Gunnlaug Nøkland. Hun har skrevet om fantehuset i boka Vestbygda i Lindesnes, utgitt 2006, side 88.

Første kan vi reflektere over hvor Jesus bodde som baby. Luk2,7: Maria fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.

[husrom er oversatt fra et gresk ordet som kan vise til oppholdsrommet i et privat hus. Det kunne være over eller på samme plan som stedet der dyrene holdt til. Ordet kan også vise til et gjesterom eller et nattlosji for reisende.]

Så slår vi en bro eller en regnbue fra krybben til et krypinn i et fantehus.

 

Fantehuset på Sandnes til høyre.
Gunhild forteller: Ved huset vårt på Sandnes ble det bygd opp et hønsehus, men det ble ikke til at de drev med høns. I stedet gjorde min far det rent, og så satte de inn to senger og sydde halmmadrasser til. Mor sydde de av striesekker. Så la hun inn noe gammelt sengetøy. De stelte også til et sted hvor det kunne kokes mat.

I dette huset tok de inn reisende folk for overnatting. Det var mange fanter som reket langs veien på den tiden. Under huset var det en åpning som et lite rom. Det ble lagt inn noen stokker. Disse kunne fantene bruke som ved, men de måtte sage og kløyve den selv. Vi hadde også lekestua vår under dette lille huset.

Mi søster noterte ned hvor mange besøk vi hadde i huset. Et år tror jeg det hadde vært ca. 360 mennesker der. (Dette som har svartere bokstaver skal være sitat).

Gunhild forteller også om andre som overnattet. Det kom noen mennesker som arbeidet på båter langs kysten. De hadde drukket seg på fylla i Stavanger, og derfor kom de ikke med båten som dro videre. Som regel hadde de heller ikke penger, så de måtte gå til Kristiansand for å komme på båten igjen. Disse fikk også nattelosji hos oss, forteller Gunhild.

Fantehuset på Sandnes står for meg som et forbilde på nestekjærlighet med røtter i en krybbe.

Valg av tekst og bilde fra boka til Gunnlaug Nøkland:

Trygve Omland, Lyngdal 21.12.2016/05.12.2017.

2 Løfte og oppfyllelse i Betlehem.

I Betlehem skulle Jesus fødes i følge Guds plan og løfte.

Bilde av fødselskirka i Betlehem. Bildet er hentet fra Wikipedia.

Vi leser i Det gamle testamente i profeten Mika 5,1-3 om fredsfyrsten fra Betlehem, Messias, Jesus Kristus. Betlehem er valgt som Jesu fødested for å understreke at han skal være av kong Davids slekt, David som også ble født i Betlehem. Profeten Mika forteller om Guds løfter:

 Du, Betlehem, Efrata,

 minst blant slektene i Juda!

 Fra deg lar jeg en hersker over Israel komme.

 Hans opphav er fra gammel tid,

 fra eldgamle dager.

2  Derfor skal han overgi dem,

 helt til tiden er kommet da hun som skal føde, har født.

 Da skal resten av hans brødre

 komme tilbake til Israels barn.

3  Han skal stå og gjete i Herrens kraft,

 i Herren sin Guds høye navn.

 Og de skal bo trygt,

 for nå rekker hans makt til jordens ender.

Betlehem er kongebyen over alle kongebyer, kong Davids by og kong Jesu by. David vokste opp i Betlehem sammen med brødrene sine. Han var gjeter på de karrige, steinete markene rundt byen. Kongen Saul kalte David til tjeneste, og profeten Samuel salvet David og gjorde han til en forløper for Messias. Gud valgte ut den yngste i Davids søskenflokk som konge, og han valgte  en liten by i utkanten av verden som hans fødested. Byen lå i et lite land som hadde liten makt. Gud ser store muligheter i det som vi mennesker tenker er svakt og smått.

I Matt 2,6 leser vi om Guds oppfyllelse av løftet om Betlehem som Jesu fødeby.

Du Betlehem i Juda land

 er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda.

 For fra deg skal det komme en fyrste

 som skal være hyrde for mitt folk Israel.

I Joh 7,42 leser vi også at Jesus Messias kommer fra Betlehem:  Sier ikke Skriften at Messias skal være av Davids ætt og komme fra Betlehem, Davids hjemby?

En gang i 1983 kjørte vi først feil i Betlehem da jeg var guide for en FN-buss med norske soldater på reise i Israel.  Men vi fant likevel fram ved å lete til vi kom til den store fødselkirka . Skal vi finne fram til en rett forståelse av Betlehems plass i Guds plan, må vi søke og lete i Bibelen og spørre oss fram hos de som kjenner løftene og oppfyllelsen i Bibelen.

Lyngdal 4. desember 2017.

Trygve Omland

1.   Ikke husrom i Betlehem.

Julespillet Veien til Betlehem på Prestneset i Lyngdal ble jeg ikke med på i år. Jeg var for sein til å bestille billett. Da det var sju forestillinger igjen, var det ikke flere billetter til salgs. Heldigvis har jeg gått veien til Betlehem flere ganger før. Julespillet skaper stillhet, spenning og stor glede over at en frelser er oss født.

I det virkelige Betlehem har jeg vært ca. 15 ganger. Betlehem i Israel og i Lyngdal gir oss stadig fornyelse av troen på julens juvel, Jesus Messias.

I 1982 var vi en gruppe på ca 50 på reise i Israel, og vi skulle spise på en restaurant i Betlehem. Ordet Betlehem betyr brødhus, og det fører tankene mine til Jesu bønn om daglig brød og til Jesus selv som sier: Jeg er livets brød. Gud har omsorg for din helse og din frelse, for livet her og det evige liv.

Jesus, Guds Sønn, ble kanskje født i en hule som var varmere om vinteren og kaldere om sommer enn et vanlig hus. Rommet som vises fram som Jesu fødested kan minne om en hule. En slik hule kan være stor, og den kan brukes til å ta vare på husdyr om natta. Vi ser for oss at Josef og Maria fikk lov til å bruke den innerste delen av hula som kunne brukes til å lagre mat til dyrene. Det var det beste og det tørreste stedet, og bedre enn hardt underlag.

I Bibelen leser vi i Luk2,7: Maria fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem. Det greske ordet for husrom kan vise til oppholdsrommet i et privat hus. Det kunne være over eller på samme plan som stedet der dyrene holdt til. Ordet kan også vise til et gjesterom eller et nattlosji for reisende.

Biskop Brorson i Danmark har gjennom en julesalme vist oss hjertet eller sinnet som en aktuell hule eller et husrom for Guds Sønn i dag.  

Mitt hjerte alltid vanker,
i Jesu føderum,
der samles mine tanker
som i sin hovedsum.
Der er min lengsel hjemme,
der har min tro sin skatt,
jeg kan deg aldri glemme,
velsignet julenatt!

 

Å, kom, jeg opp vil lukke
mitt hjerte og mitt sinn

og full av lengsel sukke:
Kom, Jesus, dog herinn!
Det er ei fremmed bolig,
Du har den selv jo kjøpt,
så skal du blive trolig
her i mitt hjerte svøpt.

 

Bildet: Jeg leser fra juleevangeliet i 1983 for FN-soldater fra Norge i grotten i Betlehem der vi tror Jesus  ble født.

 

Veien til hjertet i religiøse mennesker i Norge i dag kan kanskje begynne i Jesu føderom. I 1983 ledet jeg ca. ti bussturer hver på tre dager fra Libanon gjennom Israel. Der vi tror Jesus ble født, leste jeg fra juleevangeliet i Luk 2. Som regel hadde jeg med rundt 20 norske soldater og offiserer. Jeg tror julens glade budskap berørte noen i den fredsbevarende styrken i Libanon. Vi som lengter etter fred kan lytte til det himmelske fredsbudskapet:

Ære være Gud i det høyeste,

 og fred på jorden

 blant mennesker Gud har glede i! Luk2,14 

Lyngdal 1. desember 2017.

1.   Ikke husrom i Betlehem.

Julespillet Veien til Betlehem på Prestneset i Lyngdal ble jeg ikke med på i år. Jeg var for sein til å bestille billett. Da det var sju forestillinger igjen, var det ikke flere billetter til salgs. Heldigvis har jeg gått veien til Betlehem flere ganger før. Julespillet skaper stillhet, spenning og stor glede over at en frelser er oss født.

I det virkelige Betlehem har jeg vært ca. 15 ganger. Betlehem i Israel og i Lyngdal gir oss stadig fornyelse av troen på julens juvel, Jesus Messias.

I 1982 var vi en gruppe på ca 50 på reise i Israel, og vi skulle spise på en restaurant i Betlehem. Ordet Betlehem betyr brødhus, og det fører tankene mine til Jesu bønn om daglig brød og til Jesus selv som sier: Jeg er livets brød. Gud har omsorg for din helse og din frelse, for livet her og det evige liv.

Jesus, Guds Sønn, ble kanskje født i en hule som var varmere om vinteren og kaldere om sommer enn et vanlig hus. Rommet som vises fram som Jesu fødested kan minne om en hule. En slik hule kan være stor, og den kan brukes til å ta vare på husdyr om natta. Vi ser for oss at Josef og Maria fikk lov til å bruke den innerste delen av hula som kunne brukes til å lagre mat til dyrene. Det var det beste og det tørreste stedet, og bedre enn hardt underlag.

I Bibelen leser vi i Luk2,7: Maria fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem. Det greske ordet for husrom kan vise til oppholdsrommet i et privat hus. Det kunne være over eller på samme plan som stedet der dyrene holdt til. Ordet kan også vise til et gjesterom eller et nattlosji for reisende.

Biskop Brorson i Danmark har gjennom en julesalme vist oss hjertet eller sinnet som en aktuell hule eller et husrom for Guds Sønn i dag.  

Mitt hjerte alltid vanker,
i Jesu føderum,
der samles mine tanker
som i sin hovedsum.
Der er min lengsel hjemme,
der har min tro sin skatt,
jeg kan deg aldri glemme,
velsignet julenatt!

 

Å, kom, jeg opp vil lukke
mitt hjerte og mitt sinn

og full av lengsel sukke:
Kom, Jesus, dog herinn!
Det er ei fremmed bolig,
Du har den selv jo kjøpt,
så skal du blive trolig
her i mitt hjerte svøpt.

 

Bildet: Jeg leser fra juleevangeliet i 1983 for FN-soldater fra Norge i grotten i Betlehem der vi tror Jesus  ble født.

 

Veien til hjertet i religiøse mennesker i Norge i dag kan kanskje begynne i Jesu føderom. I 1983 ledet jeg ca. ti bussturer hver på tre dager fra Libanon gjennom Israel. Der vi tror Jesus ble født, leste jeg fra juleevangeliet i Luk 2. Som regel hadde jeg med rundt 20 norske soldater og offiserer. Jeg tror julens glade budskap berørte noen i den fredsbevarende styrken i Libanon. Vi som lengter etter fred kan lytte til det himmelske fredsbudskapet:

Ære være Gud i det høyeste,

 og fred på jorden

 blant mennesker Gud har glede i! Luk2,14 

Lyngdal 1. desember 2017.

Den brennende ilden til godt og vondt.

I går den 29.11.2017 var jeg i en kjeller der ilden flammet opp og varmet i ei grue i  huset som er fra 1896. Ilden har grepet tak i meg som bilde på noe godt og noe vondt.

Ilden gir mange tanker å reflektere over. Jeg avgrenser meg her til to: Brennende hjerter som lyser og varmer, og brennende ord som ødelegge de største og beste fellesskap.

 

Ilden

I lyset brenner ilden
i bålet brennes ved
I hjertet brenner sjelen
jeg vil ei brenne med.

Men lyset gir oss minner
og bålet varmer med
Når St. Hans natten svinner
vil jeg kanskje finne fred.

av Marit Irene Jensen.

Tungen er en liten kroppsdel, men den kan skryte av sin store makt. Ja, en liten lid kan sette den største skogen i brann! Jak 3,5.

Lyngdal 330.11.2017

Trygve Omland

 

Drømmen om frihet i Syria og Libanon.

Drømmen om frihet lever videre i Syria ?! …?

Bildet viser landskap i Libanon nær Syria og Israel.

 

Jeg satt sammen med tre flyktninger, tre voksne menn fra Syria, i Lyngdal bedehus under den internasjonale festen 24.11.2017. Den ene mannen sa at situasjonen i Libanon er farlig. Jeg tenker at situasjonen er farlig fordi den er farlig i Syria.

Amnesty Internasjonal har skrevet ved inngangen til 2016: Krigen i Syria fortsetter å rase etter at protestene mot regjeringen brøt ut i mars 2011. Både regjeringsstyrker og ikke-statlige væpnede grupper har begått krigsforbrytelser og brudd på internasjonal humanitær rett. Den sivile befolkningen blir stadig utsatt for nye angrep, på sine hjem, skoler og sykehus. Over 4,8 millioner mennesker har flyktet over grensen til Syrias naboland, Libanon, Jordan, Irak, Egypt og Tyrkia. https://www.amnesty.no/tema/flyktninger-fra-syria

VG skreiv allerede i 4.07.2014: Libanon klarer ikke lenger å håndtere strømmen av syriske flyktninger. Landet står overfor økonomisk og politisk kollaps, advarer myndighetene. Rundt 1,1 millioner syrere har så langt flyktet til det lille nabolandet med om lag 4 millioner innbyggere. Siden har enda flere flyktninger strømmet til Libanon.

 

Jeg blir trist når jeg tenker på den menneskelige katastrofen som rammer folk i Libanon og Syria. I 1983 var jeg bataljonsprest i FN`s fredsbevarende styrke i den norske bataljonen (NORBATT 11) i Libanon. Også da var situasjonen farlig. Mens vi norske var opptatt av TV-aksjon for menneskeverdet, ble ca. 300 drept i Beirut i den internasjonale fredsstyrken.

Navnet Libanon kan bety hvit, tykk geitemelk eller snødekte fjell. Det var ikke mitt første inntrykk, da jeg kom til Beirut med hjelm og skuddvest og så de stygge merkene etter krigen. Det skinnende hvite var tilsølt med blod.

 

Kart fra boka om Syria, der det lyse på kartet er Syria.

I det siste har jeg leste deler av ei bok om Syria skrevet av Bendik Sørvig med tittelen DEN TAPTE REVOLUSJNEN, utgitt på Manifest AS forlag 2017.

Boka slutter slik:

Drømmen om frihet lever likevel videre ? I det overveldende mørket som omgir landet i dag, representerer denne drømmen et glimt av håp for fremtiden.

Jeg tenker: Håpet om fred, frihet og demokrati må vi holde fast ved i trass mot ondskapen og på tross av alt ondt som skjer. Vi håper og ber til fredens Herre om en fredelig revolusjon fylt av rettferdighet og kjærlighet.

Uten håp er alt håpløst.

Lyngdal 28.11.2017

Trygve Omland