Tuntre 

I dag 27.11.2017 fikk jeg lyst til å skrive om et tre som er mitt tuntre. Jeg fikk det av kollegaer på Lyngdal Jordbruksskole som gave til 50 årsdagen i 1994. Treet skiller seg ut fra vanlige trær i Norge. Opprinnelig kommer det fra Chile. Det kalles Kanelbjørk (Sørbøk), for det lukter av og til kanal av treet. Etter vårregn kan det dufte sterk balsam. Det trives i fuktig jord og på en solrik plass. Treet kan vokse fra et lite tre til å bli 4-6 meter.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

De gule bladene på mitt tuntre bar gulldråper i dag, en grå novemberdag med skodde og skyer.

Om høsten er de små bladene gullgule. Kanelbjørka er mye brukt av barnebarn. De liker å klatre i treet som nå har blitt høyt i løpet av de 23 årene det har vokst fram på plenen vår. Treet har mange stammer fra den ene rota. Jeg tenker at treet kan minne oss om at vi hører hjemme i en familie og en slekt med lange og dype røtter.

Rektor Leidulf Nesgård til venstre lukter på kanelbjørka som ble plantet på tomta vår i 1994. Treet står der enda med solide røtter i plenen.

Rotfeste

treng

eit menneske

for å bere

bører i motvind,

skriver Olav Mostøl i et dikt kalt Røter.

Ni kollegaer så  at kanelbjørka ble plantet på en solrik plass på plenen i 1994.

Halldis Moren Vesaas begynner slik i et dikt kalt Tuntre:

Eg sette eit tre i dag i tunet,

eg gav det den likaste plassen eg såg,

Eg ønskjer så varmt at det måtte une,

røtt som det er i mitt hjerte.

Slik ser Kanelbjørka ut i dag, høyreist, kraftig og kledd med gullgule blader.

Kanelbjørka i min hage har og røtter i mitt hjerte. Det minner meg om mer enn 16 rike år som lærer på Lyngdal Jordbruksskole som nå heter Kristen videregående skole (KVS).

I før-kristen tid trodde folk at tuntre vernet gården mot ulykker, og det ble gjerne ofret til det, bl.a. til jul. Senere er ordet tuntre oftest brukt om et tre som er plantet i gårdstunet, kan vi lese i Store Norske leksikon.

I kristen tid med røtter i Bibelen kan trær ha mange forskjellige symbolske betydninger. Jeg tenker på kunnskapens tre, livets tre, oliventreet, vintreet og fikentreet.

Jesus sier:

Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden.

Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre.

Joh15,1 og 5.

Tuntreet passer vi ekstra godt på, enten det står i tunet på en gård eller i hagen på ei tomt. Tuntreet taler til oss om tilhørighet og rotfeste under skiftende vær i livet, i stormvær og stille vær.

Takk alle dere elever og ansatte ved KVS som jeg har hatt gleden av å være sammen med.

Lyngdal 27.11.2017.

Trygve Omland

I går 24.11.2017 var det internasjonal fest i Lyngdal bedehusforsamling med god syrisk mat laget av syriske menn. Rundt 40-50 barn, foreldre og andre voksne var samlet til sang, andakt og lek.

To kvinner som hadde flyktet fra Iran og Syria fortalte sterke historier om sin bakgrunn for å flykte. Tre små jenter sang to ganger sangen Gi meg Jesus, bare Jesus. 

Åsne Andersen fortalte med hjelp av ord, symboler og film om innbydelsen til det store gjestebud i Guds rike som vi leser om i Luk 14,15-24.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I dag 25.11.2017 ligger det et tynt lag med hagl og is på tunet.  Temperaturen er rundt nullpunktet. I dette øyeblikk kl 11.20 er det kanskje mulig å bruke spark i tunet. Men jeg rekker neppe å hente sparken på låven på Rom før isen er smeltet, og asfalten er bar. Var sparkeføret bedre og mer bærekraftig før i tida?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Denne sparken tror jeg bestemor brukte (født 1888 og død 1962) på Rom når hun skulle på misjonsforening om vinteren, og det var isete på veien. Sparken har sannsynligvis tilhørt sønnen Robert eller ektefellen Reinert Rom. En innskåret R på sparken setter meg på dette sporet. Nå hviler sparken nesten hele året, dels fordi vi mangler hard is på veiene, og dels fordi vi heller bruker forurensende fremkomstmidler.

Jeg opplevde i Vardø vinter 1992, da jeg vikarierte som sokneprest, at sparken var i bruk. Jeg hadde besøkt en mann for å fortelle han at en bror var død i Lofoten. Mannen skulle være med meg til prestegården for å få noe støtte og hjelp. Da gikk han bort til sparken  sin som sto låst fast til et rekkverk på trappa. Så viktig og verdifull var sparken. Den ble sikret.

Jeg spør:  Er spark en aktuell julegave i år? Hvem bruker spark i dag, og hva brukes den til? Hvordan ble sparken brukt før i tida? Husker noen at de brukte sparkklo? Sparkkloa festes til skoene med lærreimer.

Jeg vet ikke hvor mye en spark kostet i min oppvekst i 1950-årene. Men i dag kunne Sport G max tilby en Spark Dame eller en Spark Herre for 1649 kr.

Lyngdal 25. november 2017

Trygve Omland

Alkoholfritt julebord tar av var overskriften i Vårt land nylig.

I en undersøkelse utført for Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Reiseliv oppga 6 av 10 personer i Norge at de skulle på en eller annen form for julebord. Mye tyder på at færre og færre bedrifter velger et tradisjonelt, norsk julebord med slipset på snei, melder Norsk Rikskringkasting (NRK).

I avisen Vårt Land 13.11.2017 leser vi at hoteller og restauranten har opplevd nedgang i omsetningen i julebordsesongen. Mange julebord har fått en annen form. Det er færre julebord med fyll og spetakkel, sier direktør i NHO Reiseliv Kristin Krohn Devold til NRK.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Entertainer Morten Gjerløw Larsen har booket nesten 500 gjester til sitt alkoholfrie julebordshow tre uker før premieren på julerevyen Jul i bukta på Solbukta Leirsenter i Fredrikstad som eies av Norsk Luthersk Misjonsamband (NLM). Firmaer og privatpersoner i Østfold har meldt seg til julebordet på NLM sitt leirsted.

Larsen tror at det er mange som er lei av å forbinde julebord med voldsomt alkoholkonsum. Han har vært åpen om sitt forhold til alkohol. Etter 15 år med avhengighet klarte han for fire år siden å løsrives seg fra alkoholen. Siden har han fremsnakket det alkoholfrie livet ved mange anledninger.

Fotoet er tatt fra Morten Gjerløw Larsens facebook, hans profil.

Jeg er spent på utviklingen. Står vi foran en ny trend der stadig flere sier takk til alkoholfrie drinker i glasset?

Kilde: Vårt Land 13. november 2017.

Trygve Omland

Lyngdal 22. november 2017.

Sykkeltur i Knertenparken

Våren 2018 starter vi byggingen i Lyngdal. 40 mål spekket med aktiviteter og opplevelser knyttet til Anne-Cath. Vestlys Knerten.

Slik står det skrevet på facebook: https://www.facebook.com/pg/Knerten-aktivitets-og-opplevelsespark.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Bildet er tatt fra samme sted på facebook som nevnt ovenfor.

Vi får nok se og høre mer om Knerten i tida framover. Nylig fikk jeg med meg et aktivitetshefte på Expert butikk i Lyngdal.

På søndag var jeg i Danmark sammen med ei datter og to barn, og i den forbindelsen fant jeg fram brosjyrer fra en familietur vi hadde i 1996 til dette flate lille landet. I Magasin Danmark som var mer enn 20 år gammelt, var det en artikkel om Anne-Cath. Vestly. Den handlet om da hun syklet på Jylland for første gang 15 år gammel. Starten skjedde på Lillehammer. Sykkelturen satte varige spor i Anne-Cath sine sanser, der hun tråkket i vei sammen broren Mentz (Schulerud).

 I likhet med mor, far, mormor og de åtte ungene i bøkene hennes opplevde hun både sol, regn og tordenvær. Hun og broren bodde selvfølgelig på ungdomsherberger, slik den kjente familien gjorde i en av bøkene hennes. Fortellingen om sykkelturen i Danmark er også presentert for lenge siden i radioens barnetime for de minst. Samtlige av hennes bøker er oversatt til dansk, i følge henne selv i Magasin Danmark. En dansk leser skreiv begeistret: Vi sprællede af grin da vi læste om mormor! 

Prosjektet om Knerten og Ann-Cath. Vestly kan åpne dører for mer forbindelse mellom Danmark, Lister, Farsund, Kvinesdal og Lyngdal. Sykkelen kan bli et viktig symbol for familieparken.

Til slutt: Gaute Ubostad, får sykkelen en sentral plass i parken som link til Danmark og til boka Mormor og de åtte ungene på sykkeltur i Danmark?

Lyngdal 21. november 2017.

Trygve Omland.

Badeland liker jeg selv om jeg er 73 år. Sørlandsbadet i Lyngdal liker jeg svært godt. I går ble jeg med barnebarna Birgitta og Peter og dattera Anne Torhild til badeland i Frederikshavn i Danmark. Dette badelandet skiller seg ut på mange måter. The Reef som det kalles, er et tropisk badeland med bruk av lyder som minner om fuglekvitter, lyder som torden og en varm bris i palmebladene. For meg var det mest utfordrende å renne sammen med Peter i en skummel sklie der alt plutselig ble helt mørkt. Det minner meg om en bob-bane der farten er høy, og du kastes til fra side til side. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Bildet tatt fra bing.com/images.

Badeland på Sørlandet i Lyngdal skiller seg ut fra badet i Frederikshavn. I Lyngdal har vi  svømmebasseng på 25 m, tre stupebrett, to sklier på utsiden ut til ei øy i fjorden. Denne øya kunne kanskje fornyes noe med falske palmetrær eller med typisk norske busker og trær som tåler saltvann i lufta.  Badelandet i Danmark var nok laget med sikte på å trekke til seg familier. Som gammel foretrekker jeg Sørlandsbadet fordi det er god plass til  å svømme. Men jeg anbefaler et stopp i Frederikshavnbadet hvis du er på ferie i Danmark. Barnebarna var begeistret for å boltre seg i Reef-badet.

Inngangen til badeland i Frederikshavn.

Bildet er tatt fra binge.com/images.

Hvordan kan øya i Sørlandsbadet bli enda mer attraktiv?

Trygve Omland

Lyngdal 20. november 2017.

Hvordan kan vi styrke relasjonene mellom Norge og Israel? 

Roy Erik Jåbæk og Hans Fr. Grøvan ga oss mange gode og grundige ideer og eksempler  på relasjonsbyggende arbeid mellom Norge og Israel. De delte  begge erfaringer og visjoner under Sofar-møtet 16.11.2017 i Lyngdal Misjonskirke. 

Møtet inspirerte meg til å løfte fram på facebook Israelsmisjonens mål og middel i fred- og forsoningsarbeid mellom unge israelere, palestinere og nordmenn. Jeg viser til http://www.israelsmisjonen.no/artikkel/article/2231.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg velger hengebroa i Alleen under flommen  høsten 2017 som symbol for det utfordrende arbeidet med å bygge relasjoner mellom mennesker i konflikt. Foto: Trygve Omland.

BridgeBuilders

Brobyggerprosjektet går inn under Den Norske Israelsmisjons strategi- og langtidsplan under programområdet Freds- og forsoningsarbeid. Hovedmålene for dette området er: Å arbeide for at fellesskapet mellom messianske jøder og arabiske/palestinske kristne styrkes, samt å støtte fredsskapende tiltak i Midtøsten, og bidra til at det bygges relasjoner mellom enkeltmennesker og folkegrupper.

BridgeBuilders er et freds- og forsoningsprosjekt for unge israelere, palestinere og nordmenn.
Motivasjonen for prosjektet bygger på ønsket om å være med å etablere en fredskultur.

BridgeBuilders er et møtepunkt på tvers av kulturgrenser, der rammer og opplegg stimulerer til sunn refleksjon og samtale om identitet, fordommer og konfliktløsning. Vi utdanner unge mennesker, og gir dem erfaringer og redskap som øker muligheten og motivasjonen deres til å være fredsagenter i sine samfunn.

Målsetting:
Skape grunnlag for gjensidig forsoning mellom deltakerne fra Midtøsten med deltakelse av norske ungdommer i prosessen
Bidra til å øke kunnskapen om og forståelse for motparten
Utdanne fredsagenter

Bildet er tatt fra Israelsmisjonens hjemmeside. Se ovenfor.

Bridgebuilders ble arrangert første gang i 2006/07 og ble en stor suksess.

Valg av tekst og bilde: Trygve Omland,

Lyngdal 17.11.2017.

Når jeg får en bibel i hendene, da bøyer jeg den, lukter på den, jeg ser om sømmen i ryggen er fin, jeg blar opp og gleder meg når sidene faller mykt, at den er myk å bla i, skriver Hans Johan Sagrusten. Han har skrevet en spenningsbok om bibelmysteriet Aslak Bolts bibel: Den skjulte skatten. Norges vakreste bok, sier Sagrusten. Etter mange omveier, kanskje fra 1200-tallet, kom denne boka til Nidarosdomen. Så forsvant den igjen, og så ble den funnet innemurt i et hulerom i nordveggen på Nidarosdomen.  Nå er den tatt godt hånd om av bibliotekarene i Deichmanske bibliotek i Oslo.

Sagstuen skriver om Bolts bibel: Bladgullet skinner som det var påført i går. Statistisk sett skal denne bibelen vises igjen i 2034. Den skal ikke utsettes for altfor mye lys.

Når jeg leser dette, tenker jeg at vi gjemmer ikke bort de vanlige biblene. Vi bruker dem, blar i dem og streker under viktige vers. Men tenker vi nok over at vi holder en skjult skatt, en skjønnhet i våre hender, en hellig bok?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Da jeg leste om Aslak Bolts bibel i dag, ble jeg ledet til et par vers i Bibelen om skjulte skatter.

Herren vår Gud sier:

Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket,

 og rikdommer gjemt på hemmelige steder,

 for at du skal kjenne at jeg er Herren,

 som kaller deg ved navn,

 Israels Gud. Jes45,3 

Jesus Kristus sier:

Himmelriket er likt en skatt som var gjemt i en åker. En mann fant den, dekket den til igjen, og i sin glede gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte åkeren. Matt13,44.

Se mer i Vårt Land 15. november 2017 om Aslak Bolts bibel.

Trygve Omland

Lyngdal 16.11.2017.

På Gjenbruksbutikken i Å bedehus kom jeg over et hefte om Lyngdal Jordbruksskole fra 1950-1951. Det inneholdt meldinger om tredje og fjerde skoleår.

Skolestyrer ved Lyngdal Jordbruksskole da var Trygve Haugeland.

Jeg gjengir et kort klipp fra heftet om disiplin som utstråler klokskap og visdom.

Det har vorte lite av flott disiplin etter ei strak line. I staden har me fått ein heim, ein husly der kvar friviljug tøygjer seg etter det som er rett og galt. Og me har fått gleda å sjå elevane veksa og utviklas og mognas til vaksne menneske med disiplin over seg sjølv.

I dag 14.11.2017 skal jeg ha et innlegg på seniorkurs på Kristen videregående skole (KVS), før kalt Lyngdal Jordbruksskole. Tre av oss som har jobbet på KVS skulle dele erfaringer fra pensjonistlivet. Det skulle handle om mitt liv som pensjonist sett i forhold til å være yrkesaktiv. Jeg jobbet 16 1/2 år på KVS. Det var en rik tid, da jeg lærte mye av elevene. Enda har jeg kontakt med noen elever på facebook. Det er interessant å se hva de driver på med. 

Landbruksmuseet og grisehuset er borte, og i stedet har et nytt bygg kommet. 

Bildet er tatt av et innrammet bilde med glass. Det viser et utdrag av Lyngdal Jordbruksskole før i tida? Når er bildet tatt? De hvite flekkene skjemmer dessverre bildet.

Trygve Omland

Lyngdal 17.11.2017.