Farsdag i eventyrskogen i Lyngdal kan anbefales. Jeg har bodd lenge i Lyngdal. Likevel er det mange steder som jeg enda ikke har vært på. Eventyrskogen var en ny opplevelse. Jeg ble imponert over velstelte turveier, benker å hvile seg på, figurer som minnet om eventyr og tilrettelegging for grilling.
Kjennskapen til evangelisk- luthersk tro kan styrkes i helgen 10.-12. november 2017. Lyngdal bedehus får da besøk av Egil Sjaastad fra Fjellhaug Internasjonale Høgskole. Jeg ser på dette som et kort bibelskolekurs og som feiring av 500 års jubileet for Martin Luther. Sjaastad vil undervise om Fri fra loven, Fri fra menneskefrykten og Fri til å tjene.
Bildet av Egil Sjaastad er tatt fra Fjellhaug.no. Fjellhaug Internasjonale Høgskole.
Sjaastad er en av dem som har satt seg mest grundig inn i Carl Fr. Wisløffs liv som prest og misjonsfolkets professor. Jeg vil sterkt anbefale denne boka. Jeg vil også slå et slag for Wisløffs bok om Martin Luthers teologi i jubileumsåret.
CARL FR. WISLØFF levde fra 1908 til 2004. Egil Sjaastad har skrevet en grundig og lettlest biografi om en av de mest markante ledere i Norge innen teologi, kirke og misjon på 1900-tallet. Han var en glitrende god foreleser på Menighetsfakultet, der jeg var student fra 1965 til 1971.
Wisløff har skrevet en rekke bøker. Sjåstad forteller om en av bøkene som har fått en eventyrlig utbredelse. I et fagpanel blant Dagbladets litteraturkjennere ble denne boka – Jeg vet på hvem jeg tror ? rangert i 2008 som en av de 25 viktigste sakprosabøker i Norge etter 2. verdenskrig. Boka hadde i 2005 et opplag på 21. Totalt er den solgt i over 73 000 eksemplarer bare i Norge. I tillegg er den blitt oversatt til 16 språk. Min utgave fra 1965 har studieplan. Boka er mye brukt i bibelgrupper. Boka sikter på å gi en kortfattet, populær troslære.
Mange vil nok finne boka i bokhylla eller lagt bort på loftet. Finner du den ikke, kan du spør på gjenbruksbutikker.
Takk til Egil Sjåstad for biografien om Wisløff som skaper lyst til å lese mer om og av misjonsprofessoren. Boka fører oss inn i viktige temaer og tendenser innen kirkeliv, bedehusliv , misjonsliv og samfunnsliv på 1900-tallet. Kjøp og les.
Jeg gleder meg til å møte Egil Sjaastad igjen. Jeg husker han som kollega i Laget (Norges kristelige- Student- og Skoleungdomslag) en periode i 1970-årene.
Norges ultimate entertainer 2017 er Adam Douglas. Han vant Stjernekamp på NRK i konkurranse med ti sangere. Adam er musiker, vokalist og låtskriver. For meg er han også mannen med hatten. Hatten med den brede bremmen er først og fremst trygghet, sier Adam i Vårt Land 4.11.2017.
I desember skal Adam ha julekonsert i Nordstrand kirke. Han vil da opptre uten hatt. Kirken er det eneste sted han spiller uten hatt. Det handler om å vise respekt for kirken. Så fort jeg kommer ut av kirken, er det rett på med hatten igjen. Det er fint å spille i en kirke, sier han. Kirken er et hellig sted, og det gir en ekstra ro.
Han gleder seg til å presentere sin jul som hører hjemme i kirken, sier han. Han har vokst opp som katolikk i Oklahoma City. I 2007 flyttet han til Norge. Ti år seinere seiret han i Stjernekamp.
Det er noen som har tatt meg hit, sier han. Hvem var det? Hvemvet, kanskje var det Gud, sier han.
Bildet er tatt fra https://www.facebook.com/adamdouglasmusic
Adam med hatten og brillene ser snill ut, ydmyk og full av liv, sprudlende og alvorlig.
Jeg har også hatt. Den har lenge hengt på en stumtjener godt skjult for folk flest. Jeg våger ikke å sette hatten min på hodet i det offentlige rom. Hva vil folk si, tenker jeg.
Siden Adam Douglas har vunnet i Stjernekamp på NRK med hatt på hodet, våger jeg å vise min hatt på facebook og trom.blogg.no.
Alle gode ting er tre. For tredje gang gikk vi tur på Bjellandsveien fra Osestadbakken til Haugdal i Lindesnes kommune. I mai 2015, i påsken 2017 og i dag 6. november 2017 gikk vi til fots i flott vær og variert natur. Kanskje kan denne veien bli brukt som innfartsvei fra dagens E39 til den nye E39, mens den bygges. Vi var ikke langt fra det området der den nye firefeltsveien kan komme, viss Statens Vegvesen velger det siste forslaget til nye trase.
Det er godt å komme seg ut i frisk luft og fin natur, så vi ikke sovner hen i hiet eller hula, når høsten kommer. Jeg har funnet et trygt sted i ei steinur ved Bjellandsveien.
Høstens herjinger med voldsomme mengder vann satte stygge spor i veien. Viss dette blir anleggsvei til nye E39, må mye repareres.
De store trærne og mosen på sementblokkene forteller oss at det er lenge siden det var husdyr i Haugdal ved veis ende. Viss den nye E39 kommer nær innpå her, så blir mye annerledes.
Viss E39 kommer et lite stykke fra denne stille idyllen ved Bjellandsvannet eller Osestadvannet, så blir nok lydene fra bilene en lei konkurrent for småfuglene, når de innbyr til vårkonsert.
Vi så spor etter skogens konge, den spenstige elgen, men jaktstolen sto tom.
Langs veien er det mye å se på og mye å filosofere over. Når sprakk fjellene her? Hvorfor sprakk de? Hvordan hørtes det ut? Hva skjuler de store steinene i dag?
Det har ikke bodd mennesker fast ved Bjellandsveien siden 1975-1980 i følge en vi traff på veien. Hva vil skje når nye E39 blir til virkelighet?
Salme 121 er mitt fyrtårn på Allehelgensdag. På gravsteinen til mamma og pappa er det hogd i stein et sitat fra denne salmen: Min hjelp kommer fra Herren.
Fortellingen om mine foreldre, slik jeg har forstått den, er denne. Mamma leste Salme 121 for pappa da han skulle på Farsund sykehus høsten 1970. Han kom ikke hjem til Rom igjen, men jeg tror han kom hjem til Jesus Kristus. Han døde i troen på HAM som sin frelser.
Mange lyse minner fyller sinn og tanker. Jeg lever videre i takknemlighet for håpet om at vi ved troen på Herren Jesus Kristus skal bli reist opp fra de døde til et evig liv i en ny jord og en ny himmel.
Sal 121,1-6
En sang ved festreisene.
1 Jeg løfter mine øyne mot fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra?
2 Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.
3 Han vil ikke la din fot vakle, din vokter vil ikke blunde!
4 Se, han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter.
5 Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høyre hånd.
6 Solen skal ikke skade deg om dagen, heller ikke månen om natten.
7 Herren skal bevare deg fra alt ondt. Han skal bevare ditt liv.
8 Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid.
Bildet viser at Lyngdal menighet tar godt vare på sin kirke som et synlig hjem. Enda viktigere er det at kirken er en levende forsamling av Guds folk som vitner om det kristne håpet.
Gang på gang har vi hørt på kirkegården når folk står rundt en kiste som skal senkes ned i jorda: Jeg er oppstandelsen og livet, sier Herren. Den som tror på meg skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg , skal aldri i evighet dø. Joh 11, 25-26.
Tusenkunstneren Erik Alfred Tesaker realiserer drømmen om å skape et mekanisk paradis på småbruket Øystøl. Nå skal det endelig bli et nytt kjøkken for familien – og selvsagt med løsninger langt bortenfor A4. Sesong 2 av Oppfinneren byr på lekende skaperglede ved bruk av gamle håndverkstradisjoner.
Slik presenteres det første programmet i en serie på NRK kalt Oppfinneren. Jeg så det på fjernsynet 2.11.2017, og ble inspirert til å gå ut i garasjen for å finne gjenstander fra min oppvekst på gård i 1950-årene. Slike gamle, rusta ting klarer jeg ikke å kaste. Jeg er påvirket av Askeladden i eventyrene og oppfinneren i Gyland. Selv om jeg ikke kan skape noe nyttig ved hjelp av gamle gjenstander, så kan jeg fantasere om hvordan funnene i garasjen ble brukt før. Oppfinneren får oss til å se muligheter til gjenbruk, der andre ser søppelplassen som den eneste muligheten.
Bilde 1. På en gammel benk ser vi fra venstre en kjetting som bandt hesten til låven, når han skulle skos. Videre ser vi to redskaper til å file på hestens hov før skoene settes på. Så ser vi en hestesko, og en børste til å gjøre hesten fin med. Bildet mangler en kniv til å skjære i hestens hov for å tilpasse den til skoene. Spiker og hammer mangler jeg også. Å sko hesten var et håndverk som måtte læres.
Jeg ser for meg Magnus Nenningsland som skodde hesten på gården vår. Det var spennende å se på. Magnus kom fra en heiegård på Nenningsland i Lyngdal.
Bilde 2. Pappa, Andreas Omland, til venstre og Magnus Nenningsland på sykkel like ved stedet der han skodde hester på gården vår på Rom. Jeg ser for meg hestene Blakken, Møller og en brun hest. (Bildet er dessverre uklart, men bedre enn ingenting).
Bilde 3. Den brune hesten på tur til Birkestøl. Jeg tipper at hesten er skodd godt. Han skulle gå mellom Birkestøl og Rom i bratte bakker og på knudrete vei.
Når hesten skulle dra tunge lass med høy opp låvebroa, måtte den ha gode sko ,så han ikke glei.
Hestesko brukes også til lek. Vi kaster hestesko mot en solid pinne og ser hvem som kommer nærmest målet.
Lyngdal kommune havner blant de siste i riksantikvarens rangering av arbeid med kulturminner. Nå skal Lyngdal lage en plan for kulturminner. Ca. 20 personer var nylig samlet i Lyngdal Røde Kors hus under ledelse av kultursjef Jan Seland. Det er satt i gang en prosess som skal ende i en plan for kulturminner. Her blir det behov for mange innspill. Historielagene i Austad og Lyngdal kan spille en viktig rolle.
Jeg har en drøm om at Lyngdal kommune lager et opplegg ut fra Klokkergården bygdetun sammen med barnehager og skoler. Jeg nevner bare noen stikkord som kan sette oss på sporet til en vandring i aktuell kultur og kulturminner. Det gjelder å ta vare på vår kulturarv og identitet. Jeg tenker at kultur er verdier, holdninger, kunnskap, ferdigheter som overføres fra generasjon til generasjon.
Her er en krok i lærerens kjøkken ved Vintland skole, nå i Klokkergården bygdetun. Det er et eksempel på kulturminne og kulturmiljø, tenker jeg.
Hva minner disse stikkordene om?
– Klokkergården bygdetun med to gamle skoler, posthus, oppslagstavle om misjon, misjonsmuseum, låve og smie.
– Presteneset med dyrskue.
– Lyngdal landbruksmuseum.
– Lyngdal prestegård.
– Bauta over Gustava og Gabriel Kielland.
– Lyngdal kirke og Lyngdal kirkesenter.
– Gravhauger, kirkegården og gravkapellet.
– Å bedehus.
– Statue over Olav den hellige.
– Radio Lyngdal.
– Lyngdal Misjonskirke.
Her er mange muligheter for å lage flere ulike opplegg som er tilpasset barnehager, skoler, turister og fastboende.
Dronning Sonja var på besøk på Lista lørdag 28. oktober 2017 for å vise fram sin egen kunst. Dronningens kunst vekket begeistring. Mange sikret seg ett eller flere av bildene hennes. Utstillingen på Galleri Lista Fyr varer til 26. november i år.
Dronningen var strålende fornøyd, leser vi i Lister24 den 1. oktober. Eier av Galleri Lista Fyr og gallerist for utstillingen av dronningens kunst, Alfred Vaagsvold, forteller at hun skreiv et helt brev i gjesteboka, der hun takket.
Middagen på Nordberg Fort for dronningen skilte seg ut fra mange andre middager for kjente kunstnere. Det var alkoholfri servering. Galleri Lista Fyr har en alkoholfri profil. Under middagen ble det servert rabarbrasaft og kirsebærsaft.
Jeg har fotografert av bilde i Lister24 fra 1. oktober 2017 som var fotografert av Svein Gj. Gjeruldsen, det kongelige hoff.
Alfred Vaagsvold forteller at han kunne velge plommesaft fra Kongsgården, da han var på besøk på Slottet for å få tildelt kongens fortjenestemedalje. Inspirert av denne opplevelsen serverte vi druesaft fra Maberg på galleriet lørdag, forteller Vaagsvold. Slik kortreist drikkevare kan vi alle anbefale.
Det er en kunst å servere middag for kjente personer uten å servere alkohol. En selvstendig kunstner har mot til å bryte gamle vaner og skape alternative opplegg.
Jeg gledet meg over samlevalget ved feiringen av Martin Luthers 500 års jubileum i går 31.10.2017 i Nidarosdomen. Salmene samler opp Guds ord og ord om Jesu liv og lære fra mange folkeslag gjennom mange hundre år. Salmene som felleseie kom fint fram siden det var en økumenisk gudstjeneste som ble sendt på TV. Jeg har valgt ut første strofe i salmer som ble sunget som fellessang. De kan brukes som hjelp til meditasjon, ettertanke, bønn, takk, lovsang, tilbedelse, tro, bekjennelse og forkynnelse.
Vår Gud han er så fast en borg, / han er vårt skjold og verge. / Han hjelper oss av nød og sorg / og vet oss vel å berge. / Vår gamle fiende hård / til strid imot oss står. / Stor makt og arge list / han bruker mot oss visst. / På jord er ei hans like.
Jeg var nettopp kommet hjem fra en reise i Martin Luthers spor i Tyskland 9.-16.september 2017. Blå Kors Kristiansand sto for opplegget som var alkoholfritt. På nyhetene hadde de nettopp fortalte om Martin Schulz, kandidat til å velges som kansler i Tyskland. I denne situasjonen spirer det noen tanker som kan være aktuelle også etter valget i Tyskland og under 500 års jubileet for Martin Luther.
Martin Schulz. Bilde fra https://twitter.com/Martin Schulz.
Martin Schulz satset som ung på å bli proff fotballspiller, men den drømmen ble knust på grunn av en kneskade. Nederlaget førte til at han ble alkoholiker, og han fullførte aldri videregående skole.
Men Schulz reiste seg igjen. Han ble avholdsmann, tok utdannelse som bokhandler og ble borgermester i Würselen lengst vest i Tyskland.
Deretter ble han valgt inn i Europaparlamentet, der han har vært i hele 23 år, de siste fem årene som president. Du kan lese mer om denne mannen på https://www.nrk.no/urix/martin-schulz-til-nrk som er min kilde.
Fortellingen om Martin Schulz inspirerer oss til å vise solidaritet med mennesker som har opplevd livstruende nederlag. Det finnes mange på Sørlandet med behov for å møte medmennesker som sier nei takk til alkohol. Schulz viser oss at det er mulig å reise seg etter nederlag, ta utdannelse og bli ressursperson i samfunnet.
Jeg leste på internett om en annen tysker som åpnet øynene våre for det glade budskap om frelsen i Kristus Jesus. I år feirer vi 500 års jubileum for denne mannens gjenoppdagelse av de gode nyhetene om frelse uten gjerninger. Martin Luther oppdaget Guds nåde under stille refleksjon over Rom 1,17. Guds rettferdighet er ikke en streng dømmende rettferdighet, men uttrykk for Guds barmhjertighet og nåde. Vi blir frelst, ikke på grunn av gode gjerninger, men alene ved troen på Jesus Kristus. I troen på evangeliet er det en veldig kraft som kan reise oss opp fra synd, fall, feiltrinn og forsømmelser. Vi kan følge Luther i disse sporene.
Statue av Martin Luther I Wittenberg.
Men vi er fri fra å følge Luther i hans syn på alkohol. Martin Luther var glad i øl, og hadde en kone som var ølbrygger. Den ufortjente frelsen gir oss frihet til å velge en annen holdning til alkohol. Vi blir ikke rettferdige for Gud ved å si nei til alkohol. Men for mange er det frigjørende å stå sammen med mennesker som trenger støtte til å velge en alkoholfri livsstil.
Trygve Omland
Artikkelen står i Bladet Egden nr. 3 – september 2017. Det er et blad for Det norske totalavholdslag (DNT ) i Agder. DNT Edru Livsstil i Norge har som mål å ha 2300 medlemmer innen 2019.
