trom

Omland skole

Gamle skolehus rommer mange gode historier. Noen skolehus er nå revet, andre brukes enda som lokale kulturhus. Folk med røtter og tilhørighet i en skolekrets møtes iblant i sin barndoms skolebygg blant annet på basar, misjonsstevne og planlegging av elgjakt.  Skolehus kan også brukes til søndagsskole. Jeg utfordrer leserne til å del minner fra sin skole.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Omland gamle skolehus tegnet av Sigvald Omland og publisert i Lyngdalsboka 1996 og på facebook gruppe Lyngdal Historielag.

Sigvald forteller i Lyngdalsboka. Skolehuset inneholdt skolestue og lærerbolig, hvor lærer Hjelle bodde med familien sin. Ovenfor skolehuset var Hjelles skog, og der kunne en finne eføy til å binde kranser av når noen skulle begraves. Skolehuset er for lengst borte. Det ble revet på 60-tallet, og på skoletomta og skolens lekeplass er bygd 2 nye hus i den senere tid (like ved avkjørselen til Hæåk og Glomsheller). I nærheten av skolehuset sto Teas hus, og på den andre siden av veien litt lenger oppe var «Slåta».

Min far, Andreas Emanuel Omland, født i 1913, gikk på Omland skole som lå til venstre for hovedveien, når vi kom fra Alleen. Skolen lå like ved veien som gikk inn til gården på Omland. Ei elv renner på den andre siden av hovedveien. Der kunne barna fiske og bade.

Skolehuset er revet, og det er bygd to bolighus i stedet. Omland skolekrets innholdt gårdene Dragedal, Omland, Glomsheller, Skårdal, Hægeland, Skjerstad, Hæåk og Li.

Stort sett var det en to-delt skole fra 1902-1950. Skolen hadde 46 elever i 1902. Da bodde det svært mange mennesker i skolekretsen.

I 1966, da skolen ble nedlagt, var det 19 elever. Pappa var da 53 år. Sigvald Omland forteller i Lyngdalsboka at de var seks barn som holdt sammen: Agnes (gift Berge), hennes bror Einar, de tre Lian-barna, brødrene Peder, Andreas og Teddy Omland og Sigvald.

I 1957 søkte Omland skole om å gå tilbake til bokmål. Skolestyret innvilget søknaden 01.07.1961.

Lærer Kristian Hjelle bodde på Omland og var lærer der i 43 år, 1898-1941. Pappa begynte på skolen rundt 1920, da Hjelle var lærer. Torleiv Fredheim var lærer 1942 til 1963. Skolen hadde minst tre lærere til i korte perioder.

Jeg tror ikke pappa brukte mye tid på lekser. Han fortalte noe om skoleveska eller ranselen som sto uåpnet hjemme til neste skoledag. Skjedde det noe spennende utenfor skolehuset, kunne visst elevene storme til vinduet i klasserommet for å se i dramaet.

Jeg har en vag anelse fra min oppvekst om et besøk på skolen. Vi var på søndagsskoletur til området rundt skolen. Jeg kan ikke huske at skoleplassen var utstyrt med dyre lekeapparater. Skolen ligger vel ca. sju km fra Lyngdal kirke, der vi gikk på søndagsskole. Turene før i tida var som kortreist mat. Sigvald Omland var 8?9 år gammel da han for første gang var i Alleen. Siden stiftet Sigvald familie i Sverige, men han var ofte på besøk i Lyngdal.

Kilder:

–     Lars Røkslands bok om 250 år med skole, utgitt i 1989 av Lyngdal kommune.

–     Tidt eg minnest, Sigvald  Omland i samtale med Åse Marie Leksbø i Lyngdalsboka 1996 og i Lyngdal Historielags facebook-gruppe

      19. april 2016.11.16.

Utvalg av Trygve Omland, 16. november 2016.

Ord fra Bibelen finner veier inn i mange ulike situasjoner i historien til de mange, og til det enkelte mennesket. I dag ble jeg minnet om Salme 27,1 som et sterkt ord til hjelp og oppmuntring. 

Soloppgang på Tenerife minner oss på Guds lys og Jesus som verdens lys.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I går leste jeg om forfølgelse av de kristne i Armenia. Tradisjonen forteller at apostlene Taddeus og Bartelemeus gikk nordover til landet som lå i skyggen av Araratfjellet. Armenia regnes i dag som verdens eldste kristne nasjon. De som ble kristne, ble forfulgt. Salme 27 i Bibelen ble da et viktig ord til styrke i stormen under forfølgelsen. Vi leser:

       Herren er mitt lys og min frelse,
       hvem skulle jeg være redd for?
       Herren er mitt livs vern,
       hvem skulle jeg frykte?

Også seinere har dette ordet vært til hjelp for kristne i Armenia.

Den kristne munken Gregor flyktet fra forfølgelse i det romerske riket og kom til Armenia i 301 e. Kr.. Kongen i Armenia ville være venn med keiseren i Romerike. Derfor kastet han Gregor i fengsel, og der satt han i 13 år. Men da kongen ble syk og trengte hjelp, var det ingen som kunne hjelpe han. Derfor tilkalte han Gregor. Den kristne munken ba til Herren om helbredelse, og kongen ble frisk. Kongen ble takknemlig, og han ønsket selv å bli kristen på grunn av hjelpen han fikk. Han lot seg døpe, han bød at alle hans undersåtter også skulle døpes. Slik ble 4 millioner armenere kristnet.

Se s. 193-194 i boka Men Gud er ikke beseiret. Den forfulgte kirkes historie. 2. opplag 2008 Lunde forlag ved Stig Magne Heitmann.

Før jul 1968 var kona og jeg ute for en bilulykke i Sande i Vestfold på vei hjem fra Oslo. Vi kom begge til Drammen sykehus og ble der til over nyttår. Søndag 22.12.68 fikk vi et overraskende besøk fra Oslo av presten Hans Chr Lier. Han ga oss Sal 27,1.

Herren er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs vern, for hvem skal jeg reddes?

(1930-oversettelse). Midt i mørket og ulykken var Herren lys, frelse og vern.

Salme 27,1 er et sterkt ord i storm, sykdom, smerte og savn.

Trygve Omland

15. nov. 2016.

Vi står foran den store, årlige kjøpefesten for barneleker. Hva slags leker til barn kjøpte man til jul i 1950-årene?

Stort sett lekte vi noe som vi kunne få til uten å kjøpe dyrt utstyr. Vi lekte blant annet dette mer eller mindre ramset opp i tilfeldig rekkefølge:
– Gjeppe pinne
– Slå på ringen
– Bro, bro brille
– Gå på stylter
– Slå på hjul
– Spille klinkekuler
– Spille kanonball
– Lage figurer med hyssing
– Anti over
– Slå langball
– Siste par ut spring ut
– Stå bom
– Hoppe bukk
– Hoppe tau
– Hoppe strikk
– Hoppe paradis
– Tyven, tyven
– Ta den ring og la den vandre
– Slå på ringen
– Kappe land
– Kaste på stikka
– Slå ball
– Leke gjemsel
Skyte med pil og bue
Klatre i trær
Leke politi og røver
Leke med biler eller dokker
Runse
Litt småplukk om noen leker:
– Spille fotball. Vi brukte garasjedøra på låvebygget som mål, eller så kom vi sammen i grustaket på Skrumoen. Jeg spilte fire kamper på guttelaget i Lyngdal som keeper. I Flekkefjord tapte vi 6-0, i Kvinesdal klarte vi uavgjort uten reservespillere.
– Hoppe høyde- og lengde. Vi trengte bare to smale trær, ei rett, lang stang og noen spiker for å arrangere høydehopp.
– Hoppe på ski. Jeg føler på at jeg hadde et vondt fall i en bakke bak Torleiv Vintlands hus. De store hopperne konkurrerte i en bakke der speiderhytta var før.
– Renne slalåm. Vi rant mellom skistaver i en kort løype foran huset der Karsten Fidjeland bor nå.
– Renn på kjelke. Vi hadde korte og lange kjelker. En kvist eller stav kunne brukes som styreredskap. Rattkjelken kom som et stort framskritt.
– Gå langrenn på ski. Jeg tråkket opp en kort, oval løype på jordet like ved huset. Med varmt stryktjern på stearinlys fikk vi glatte ski både framover og bakover. Når vi gikk på skitur i skolens regi, dro vi opp til Høyland. Der var relativt bratte og lange bakker.
Gå på skøyter. Vi rant på en liten islagt pytt på jordet ved Høylandsveien. Hovedarenaen var på Lautjønna på Skrumoen der de store løperne konkurrerte om å ha fin stil og høy fart. Sigbjørn Utland hadde god fart og flott fasong på løpene sine.
– Hoppe i sekk og løpe med egg. Det var greie leker på Presteneset på St Hans eller på søndagsskoletur.
– Bade. Jeg badet mest i Haijehølen på Rom. Vi hoppet, stupte og gikk på bunnen med en stor stein. Jeg ser for meg en kjempestor, svart, oppblåst gummiring fra hjulet på en bil. Vi kunne flyte på den og krangle om den.
Noen leker var felles for gutter og jenter. Andre leker passet enten for jenter eller for gutter.

Hva lekte du som leser dette? Lekte du andre leker?
Hvordan leker barn i dag? Leker barn annerledes nå? Er vår måte å leke på gått ut på dato?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg vil anbefale en bok om leker: Lek i Mandal gjennom 100 år av Helga Saanum, utgitt i år 2000. Lyngdal bibliotek fikk den inn for meg.

Trygve Omland, Lyngdal 14. november 2016.

Hvor er sentrum i Lyngdal kommune i historisk perspektiv?

Barnetoget 17. mai starter utenfor Lyngdal kommunehus.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg svarer ved å stille noen spørsmål til ettertanke:

 Hvor er kommunehuset, Lyngdalskua, de største og fleste skolene, syke- og aldershjemmet, de fleste bankene, de fleste bilforretningene, de høyeste bygningene, den største parken, kulturhuset,  rutebilstasjonen, idrettsanleggene, museene, Sørlandsbadet, overnattingsstedene, campingplassene, Dyrskue, de fleste spisestedene, de fleste og største forretningene, Lyngdal Radio, de største kirkene, bedehusene og menighetene?

Noen mener at sentrum i Lyngdal flyttet fra Rom til Alleen for nesten 97 år siden. Er det mulig å begrunne at sentrum i Lyngdal ikke lenger er Alleen?

Lyngdal Sparebanks første lokale på Rom. Maleri av Herløv Åmland.

I 2014 var det 150 år siden Lyngdal Sparebank startet på Rom. Lyngdal Sparebank ble startet 18. mai 1864. Styret for banken ansatte Lars Foss som den første kassereren. Han tok i mot stillingen uten lønn, og han ga banken fritt lokale i sitt hus på Rom. Dermed var alt klart for at den nye banken kunne åpnes på Rom. I starten var det to timers kontortid i uka. I 1894 tok Lars Foss avskjed som kasserer etter 30 år i stillingen. Sønnen, Tollak Rom, ble så ansatt. Han skulle ha en årslønn på 600 kroner. Han måtte da som faren holde banklokalet med brensel og lys.

 I 1919 sluttet Tollak Rom som kasserer. Samtidig flyttet banken fra Rom til Alleen etter 55 år. Flyttingen førte til at senteret i Lyngdal var ikke lenger Rom, men Alleen.

Det ser ut til at bankens plassering i 1919 bestemte hvor sentrum skal være. Hva har skjedd siden i løpet av 152 år? Hvordan tenker folk i dag? Hva bestemmer hvor sentrum er? Våger vi og vil vi at sentrum i framtida kan være Alleen med Rosfjord og Rom som ytrepunkter i et langstrakt sentrum?

Kilde: Lyngdal Sparebank 1864-1964.

Trygve Omland

Lyngdal 14. november 2016.

Shervin fra Iran fortalte på seminaret i Lyngdal bedehus  i dag 12. nov. 2016 om hvordan muslimer fra Iran blir kristne i Norge, Tyrkia og Iran. I Vårt Land 3. nov. i år skriver Stefanusalliansen følgende i en annonse: Da den islamske revolusjonen fant sted i Iran i 1979, var det ikke mer enn 500 Jesus-følger med muslimsk bakgrunn i en nasjon med 40 millioner mennesker. Nesten fire tiår senere har hundrevis av iranske muslimer gitt sitt liv til Jesus Kristus. I dag er Iran det landet i verden med høyest kirkevekst i følge Operation World.

Mange av dem kommer til tro gjennom visjoner, drømmer og mirakler. Gud er selv aktiv i Iran på ekstraordinære måter.

Samtidig blir kristne forfulgt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Aldri tidligere har vi vært så optimistiske med tanke på Kirkens fremtid i vårt land. Gud gjør store ting i Iran! At mennesker fortsatt fengsles og lider martyrdøden, er et tegn på at kirken ikke er død, skriver biskop Dehqani-Tafti i sin dagbok.

Les mer i boka Men Gud er ikke beseiret. Den forfulgte kirkes historie av forfatter Stig Magne Heitmann. Lunde forlag 2008.

Valg av tekst: Trygve Omland, Lyngdal 12.nov. 2016

Lyngdal bedehus innbyr til internasjonal familiefest søndag 13. november 2016 kl 16.30. På lørdag  blir det seminar kl 11.00 ved Shervin Ebrahimian som vil fortelle om inntrykk fra en reise i Tyrkia. Det norske Misjonsselskap, Normisjon, Norsk luthersk Misjonssamband og Indremisjonen står sammen om disse samværene.

Jeg var i Tyrkia som turist i 2008 og 2012. I dag er de politiske spenningene i Tyrkia så sterke at jeg ikke velger dette landet som reisemål nå. I 2012 hadde vi en muslimsk guide som ga oss stor frihet til å lese fra Bibelen i bussen og fortelle om kristendommen knyttet til steder i Tyrkia. Jeg brukte kunnskap om kristen tro i Tyrkia som jeg hadde fått med meg fra reisen med Den norske Israelsmisjon i 2008. Guiden kalte oss de heliga troande. Temaet på turen var I apostelen Paulus fotspor. Det hadde guiden liten kjennskap til. Men han skal ha ros for at vi slapp til med vårt budskap og vår kunnskap. Vi hadde en åpen og fri tone oss imellom.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Bilde tatt i 2008: Hovedgate i Efesos i Tyrkia. Paulus besøkte Efesos på sin andre og tredje misjonsreise og sendte brev til menigheten i Efesos.

Vår guide hadde bodd i Sverige en kort periode, og derfor sendte jeg utdrag fra Bibelen på svensk til han, da vi var hjemme igjen.

Valg av bilde og tekst: Trygve Omland, Lyngdal 11. nov. 2016.

Gullkjede med gullkors

Sønnen Han kommer fra Amerika til Kina etter Maos fall og avviser kristendommen. Tidligere under Maos kommunisme hadde moren brent opp Bibelen til sønnen. Bibelen var en gave fra bestevennen hans i Kina da de var tretten år.

Nå er alt snudd på hode. Moren som lever i Kina etter Maos fall, har blitt en kristen. Hun vil gi et gullkjede med et gullkors til sønnen som kommer fra Amerika. Men sønnen som kommer fra Vesten nå avviser Bibelens budskap. Vi leser om denne sønnen og moren i en novelle av Yiyun Li i boken ?Tusen års inderlig bønn.? Vi leser på side 135.
Han kjenner på korset, unngår å la fingrene røre ved den korsfestede figuren. Korset ligger massivt og tungt i hånden hans. Tjuefire karat gull, sier moren. Like rent som troen vår.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hva skal vi tenke om dette? Blir Bibelen mer borte fra USA og Vesten, og mer brukt i Kina?

Bildet har jeg tatt under et besøk i Hong Kong i 2013. Det er Annies bønnestein og en oppslått bibel til minne om misjonær Annie Skau, gift Berntsen.

Trygve Omland: Tekstvalg og bilde.

Dagen etter presidentvalget i USA, fikk jeg lyst til å se igjen noen bilder fra vår reise med Den Norske Israelmisjon 18.-27. september 2015.

Bildet av trappa i Times Square

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

En kveld spaserte vi på Times Square i New York som er et lite område av Manhatten. Jeg sitter i den berømte trappa som en maur i en myldrende maurtue. Her er det et mangfold som utfordrer alle til å arbeide for et minimum av felles identitet. Alle slags mennesker må gjøre noe for å bygge bro over mange og breie kløfter. Mellom de mange blinkende reklameskiltene er det behov for en visjon om forsoning og samarbeid.

Frihetsgudinnen  på bildet er et symbol for uavhengighet og frihet. Kampen for individs frihet og mot forfølgelse må fortsette.

Sangkor i en stor svart menighet.
Vi besøkte en svart menighet som var full av glede og  begeistring. Det får meg til å tenke:  Kampen for likeverd og rettferdighet og mot rasisme må fortsette. 

Jødiske kvinner i en messiansk menighet.
Vi besøkte også en messiansk menighet i New York. Jeg tenker: Jøder og andre minoriteter er likeverdige medmennesker som vi må dele fellesskap med. Kampen mot antisemittisme må fortsette.

Vi besøkte innvandringsmuseet på Ellis Island. Bildet fra innvandringsmuseet minner oss om å dele smultringer med fattige, og arbeide for rettferdig fordeling  av godene, og vise barmhjertighet og nestekjærlighet.

Bilde: Statue av Abraham Lincoln.
I Store Norske Leksikon leser vi at den endelige frigjøring av slavene ble proklamert 1. januar 1863. I sin innsettelsestale som president mars 1865 tok Abraham Lincoln til orde for en fredsslutning uten hevnlyst. Kampen mot slaveri i forskjellige former må fortsette.

Trygve Omland

Lyngdal 9. november 2016.

Barnebarna tar meg med inn i store opplevelser. Sist lørdag, 5. november 2016, var jeg til stede ved en stor konsert i Kilden teater- og konserthus i Kristiansand. Barnebarnet Thora er med i et barnekor i Lyngdal Misjonskirke som var med i Team Sulebakk Storkonsert i Kilden.

Bildet av det store barnekoret i Kilden tok jeg på lang avstand med mobiltelefon. Alle barna ble ikke med på bildet.

Hvitkledde barn sto tett sammen i et kjempestort kor som sang med hele kroppen og med stor kraft. Spenstige dansere og kjente artister satte farge på konserten. Storkonserten hadde det kristne budskapet i fokus. Konsertsalen var nesten full av begeistrede foreldre, besteforeldre og andre.  Det boblet av livsglede og sprudlende liv. Siste sang løftet oss opp under stjernehimmelen sammen med en stor flokk sangere som liknet engler. Slik tenker i all fall jeg.

Team Sulebakk er en familiegruppe fra Bergen som inspirerer til korsang i menighetene i Norge. De mange lederne i kor rundt i landet fortjener takk for tjenesten de utfører med sang og musikk.

Storkonsert ble arrangert første gang i Grieghallen i Bergen i 2012, og nå arrangeres den for fulle hus i tillegg også i Stavanger Konserthus, i Kilden i Kristiansand, i Bjørnsonhuset i Molde, og fra høsten 2016 også i Oslo Konserthus. Flere byer er på vent.

I månedene før den store konsertdagen kan alle som ønsker det få besøk av profesjonelle instruktører for å øve inn sang, dans og drama. 

Da vi kom ut fra Kilden, møtte vi sur vind, sludd og slaps. Men dette uværet kunne ikke ta livet av gleden vi hadde med oss ut i mørket fra Storkonserten.

Trygve Omland

Lyngdal 8. november 2016