Bjørketrærne har mistet sine gullblad Gresset har visnet på land Men den ensomme furua er evig grønn Den venter på å bli pyntet til julefest Til ære for sin skaper Den grønne løperen i vannet Flyter foran For den Høye gjeste
Dikt og bilde brukt om igjen: Trygve Omland, 26.11.2016.
Bildet er fra Jovannet i Lyngdal. Jeg var der i dag. Rodde i vannet og vinden. Spiste peanøtter, lot det lette. lyse skallet skli sakte på overflaten av vannet. Sola sto skrått inn fra Herdalen som en hvite julerose. Snart er det jul igjen. Men enda er vannet uten is, og landskapet uten snø. Vi lever nå i forventninger.
Hei Erlend, du gjør en god jobb i Lyngdals Avis sammen med dine medarbeidere. Dere er heldige som er journalister. Dere kan følge med i store og små hendelser, og føle lokalsamfunnet på pulsen.
Redaksjonen for Lyngdals avis finner du i 3. etasje.
Jeg søkte i 1991 på en stilling som journalist i Fædrelandsvennen. Interessen for stillingen var stor. Det var ca. 50 søkere. Jeg fikk ikke stillingen. Sjefredaktør var Egil Remi Jensen. Han og ledelsen i Fædrelandsvennen var ute etter en journalist som kunne løpe raskere etter brannbilen. Jeg har ikke vært abonnent på Fædrelandsvennen på mange år. Av og til leser jeg i avisen i Lyngdal bibliotek og i Sørlandsbadet. Men jeg finner lite stoff i avisen fra Lister og Lyngdal. Før hadde avisen kontor og journalist i Lyngdal. Lyngdals Avis fyller mye av tomrommet etter Fædrelandsvennen. Lykke til med å løpe lynraskt etter brannbilen. Med de nye, moderne, digitale mediene kan dere være på brannstedet før både politi, ambulanse og brannbil. Nå får vi tak i mye stoff om Lyngdal i Lister24, i Lyngdals Avis og på de digitale mediene som f. eks Facebook med gruppene Lyngdal før i tiden, Lyngdal Historielag og Lyngdal Landbruksmuseum og trom.blogg.no.
Vi leste for kort tid siden at redaksjonen i Lyngdals Avis har flyttet inn i 3. etasje i Rom Sagbruk på Rom Da får de mange store saker å skrive om. I morgen åpner dørene inn til XXL.
Redaktøren i Lyngdals Avis, Erlend Haddeland, tok jeg i handa og ønsket han velkommen til Rom. Som kjent fører alle veier til Rom. Erlend hadde jeg som elev på Kristen videregående skole. Det gjør det ekstra stas å stikke innom redaksjonen i dag.
Alle i redaksjonen og andre som er nysgjerrig på utviklingen på Rom, bør ta seg en tur opp på verandaen i fjerde etasje i Rom Sagbruk for å få et raskt overblikk over det nye Rom.
Lyngdal helsehus blir omgitt av mange boliger og et bredt utvalg av butikker.
Vi ser Hagekleiva slynge seg oppover i det nye byggefeltet i bakgrunnen på bildet. Hans Majestet Kong Haakon ble kjørt oppover den gamle hovedveien som kalles Hagekeiva før 2. verdenskrig. Mye har forandret seg siden da.
Broa ved Haijehølen (Hagehølen) på Rom binder sammen gammel og ny tid. Jeg håper dette stedet igjen kan bli brukt som badeplass og møtested for nye generasjoner. Jeg håper det blir rom på Rom for mennesker og dyr, natur og miljø, lek og noe som er gratis.
Lyngdals Avis får mye å skrive om fra fortid og nåtid sett fra 3. etasje i Rom Sagbruk. Lykke til.
Tekst og bilder: Trygve Omland, 23. november 2016.
I følge bibelleseplanen for 2016 skal vi i dag 23.11. lese brevet til menigheten i Sardes, Joh åp 3,1-5. Jeg var i denne byen 29.09.2008. Byen har en fortid før Jesu fødsel som var preget av enorm rikdom og vellevnet. Utgravninger av tempel, teater og slott bekrefter at det var en rik by. I ruinene er det også funnet rester av en kirke. Det har bodd jøder i Sardes siden 200-tallet f. Kr. En stor synagoge ble oppdaget under utgravinger i 1963. Se bildet under.
Bildet: Reiseleder og teolog Bjørn Helge Sandvei forteller om synagogen i Sardes. Den store bygningen bak Sandvei er et gymnasionanlegg som trolig synagogebygget opprinnelig var en del av.
Bildet: Vakre mønstre i synagogen i Sardes.
Bilde: Reisefølge på tematur med Israelsmisjonen i synagogen i Sardes.
Jeg har valgt ut noen deler av brevet til menigheten som fokuserer på å styrke de få kristne som er igjen i byen. Våkn opp og styrk det som er igjen, og som holder på å dø! For jeg har funnet at dine gjerninger ikke holder mål i min Guds øyne. Husk derfor hva du tok imot og hørte! Hold fast på det og vend om! Men du har noen få i Sardes som ikke har skitnet til klærne sine. De skal gå med meg i hvite klær, for de er verdige til det. Den som seirer, skal bli kledd i hvitt, og jeg vil aldri stryke navnet hans ut av livets bok, men kjennes ved navnet hans for min Far og hans engler.
Det første som må skje i menigheten da og nå er at medlemmene våkner opp fra en tilstand av søvn i nattens mørke. Når du sover, kan du drømme og slite med mareritt. Men det er først når du våkner og lever i dagslyset at du kan bli klar over sannheten om deg selv. Våkn opp og vend om til å leve i sannheten åpent og ærlig. Skrell av alt som er dødt og sank sammen ordene fra Guds munn som du tok imot før. Hold fast på ordet om korset og Kristus som døde for vår synder. Husk og hold fast på alle vitnesbyrdene om at Jesus er reist opp fra de døde. Selv om de fleste i menigheten er døde, så lever Jesus Kristus. Han kommer til deg som den levende med det levende håpet om oppstandelse til liv for den de som tror. Han vil bruke de få som enda lever i troen, til å vekke opp de mange åndelig døde til tro på nytt. Da blir det nytt på nytt.
Jesus taler også i dag til noen få som blir kledd i hvite klær. Hvitt er symbol for rettferdighet og renhet, fest og glede. De hvite klærne er festdrakter. De hvite klærne ved dåpen kan hjelpe oss til å holde fast på at Gud har erklært de troende for rettferdige og rene i Jesu blod. Vi skitner oss til når vi synder, bryter Guds bud og trosser Guds gode vilje. Men de hvite klærne som minner om at vi er kledd i Kristus er like rene.
Våre gjerninger er ikke gode nok for Gud, men Jesus kommer til oss med sine fullkomne gjerninger, og de er alltid gode nok for Gud. Derfor skal vi våkne opp fra død og likegyldighet. Vi skal vende oss til Gud som har de sju ånder, det er Guds hellige Ånd, og vi skal vende oss til de sju stjerner, det vil vel si de som er ledere for menigheten.
Gud vil styrke de få troende som er i familien, i menigheten og i den kirken rundt i hele verden.
Plan for daglig bibellesing går nå gjennom brev til sju menigheter i det landet som nå heter Tyrkia. Jeg var i byen Pergamon 1. oktober 2008 hvor det før var en kristen menighet. I dag stanser jeg kort opp for to utfordring vi har som kristne: Forfølgelse og forførelse . Vi leser fra Johannes åpenbaring 2,12-13 som ble utgitt ca 95. e. Kr..
Skriv til engelen for menigheten i Pergamon: Dette sier han som har det skarpe, tveeggede sverd: 13 Jeg vet hvor du bor, der hvor Satan har sin trone. Likevel holder du fast ved mitt navn. Og du har ikke fornektet troen på meg, ikke engang i de dager da Antipas, mitt trofaste vitne, ble slått i hjel i byen deres, der Satan bor.
Bildet: To pinjetrær viser til stedet alteret for avguden Zevs (og Athene) sto i Pergamon. Da vi var der, så vi at det lå høyt og sentralt i landskapet med god utsikt.
Gud vet at menigheten i Pergamon bor på et utfordrende sted i sentrum for keiserdyrkelsen i Romeriket. De blir angrepet av Satan som har sin trone på en høyde i landskapet. Navnet Satan betyr Guds fiende og motstander. Tronen er symbol for å herske og ha makt over noen. De som bodde i Pergamon var under herredømme til keiseren i Romerike. Keiseren krevde at alle i riket måtte hylle og tilbe keiseren. De kristne i Pergamon var lydig mot loven, men du kunne ikke underkaste seg keiserens krav om å bli tilbedt. Slik er det å være kristen i stater som blir styrt av diktaturer. Kristne må være ulydige mot Hitler og andre ledere som krever total lydighet mot statsstyret. Lyder du Gud mer enn diktaturet, blir du stemplet som forræder i diktaturstater..
I denne situasjonen holdt likevel de kristne i Pergamon fast på Jesus som Herre over keiseren. En kristen blir omtalt med navn, Antipas. Han var et trofast vitne for Jesus, og det førte til at han ble slått i hjel. Han ble en martyr, Jeg tror han kjente til holdningen som Peters, Johannes og Paulus hadde. En skal lyde Gud mer enn mennesker. Antipas ble nok til stor inspirasjon for de andre kristen i byen. Rykte om hans fasthet i troen har sikkert spredte seg langt ut i folkemengden. Forfølgelsen av de kristne var ikke det farligst de opplevde.
Forførelsen gjennom falsk lære var farligere. Avgudsdyrkelse og brudd på budet om ekteskapet som ramme for seksuallivet fikk utfolde seg i menigheten. De ble oppmuntret til å vende om til Jesus som taler skarp til dem. Ordet fra hans munn er som et sverd. Det virker på begge sider av eggen. Det forsvarer menigheten mot forfølgelse og angriper fiendene som fører falsk lære. Forførelsen tar kraften ut av de kristne, så de klarer ikke å stå imot forfølgelsen.
I det 2. århundre e.Kr. bodde det ca. 120 000 mennesker i byen. I dag er det den muslimske lære som dominerer i Tyrkia. Ca. 99% hører til Islam i Tyrkia nå. Lysestanken som skulle lyse fra de kristne menighetene er nesten flyttet helt ut av Pergamon og hele Tyrkia.
Nå kommer det ut bok om læreren Herløv Åmlands kamp mot nazismen i skolen under den andre verdenskrig. Det minner meg på en annen side ved Herløv blant hans mange sider. Jeg skreiv om misjonsmannen Herløv i KRETSnytt for Det Norske Misjonsselskap (NMS) Kristiansand krets den 15. februar 1990.
Bidet har motiv fra Belland og er malt av Herløv Åmland.
I slutten av november 1989 var over 20 barn, voksne og gamle samlet i huset og heimen til Herløv Åmland på Bellandsgården i Austad. Vi så lysbilder om hvordan et misjonærbarn kan ha det på Taiwan, og vi fikk høre om Jesu løfter til menneskefiskerne i Guds rike. Vi fikk servert brus, kaffe, kaker og rundstykker. I offergave til misjonen organisert av NMS kom det inn kr 3000.
Dette kunne minne om husmøter i Apostlenes gjerninger eller i en haugiansk forsamling før bedehusene ble bygd. Jeg har kalt det et husstevne. Herløv brant for å samle bygdefolket til oppbyggelige møter. Jeg var med han på Holvik og på Heimly til småmøter. Han var også en trofast misjonsmann i Austad kirke.
Roten til samlingen i heimen var Belland kvinneforening som ikke hadde fungert som kvinneforening i den seinere tid. Herløv kombinerte sin sans for gode tradisjoner med syn for viktige visjoner framover. Året før var det gavebasar med trekning av vinnere på loddbøker, og i året 1989 ble det bestemt at foreninga skulle være for alle aldersgrupper. Målet var å samles 3-4 ganger i året. Foreninga fikk nå navnet Belland og Høyland Misjonsforening. Nå har det gått 27 år siden vi var samlet i heimen til Herløv i 1989. Misjonsilden må tennes i nye hjerter og noen ganger på nye måter.
Hvis noen vet noe mer om hva som skjedde med denne misjonsforeningen, vil jeg gjerne få vite det.
Det Norske Misjonsselskaps (NMS) julemesse var på plass igjen i Lyngdal bedehus 19. november 2016. Både kvinner og menn var aktivt med i dette misjonsarrangementet som har blitt et viktig møtested i mange menigheter og organisasjoner. Julemessa åpnet kl. 10. Da ble vi minnet på at NMS har som mål å nå ut til folk i mange land med det gode budskapet om Jesus og å arbeide mot urettferdighet og fattigdom. Vi fikk høre at NMS har fått en nye logo, en ring med NMS inni og et kors som knytter sammen bokstavene N og M, korset står midt i Norsk Misjon.
Bildet: Gevinster under julemessa i Lyngdal bedehus var blant annet fruktkurver. Dette minner meg på Åndens frukt som er en del av målet for misjonsarbeidet.
Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet,ydmykhet og selvbeherskelse. Gal. 5,22-23a.
Under familiemøtet sang Pre Soul Children med stor styrke. Vi kan nok takke koret for at storsalen og entreen ble fylt av mennesker i forskjellig alder. KuVadis sang på avslutningsmøtet. Sang- og musikk-krefter trekker folk til julemessa. Da vi startet med julemessa kl.10, var det ikke mange i salen. Taler var Rune Restad. Han fortalte på familiemøte om en dramatisk sjøreise der de sang om Jesus for å ta bort redselen. Gjennom sangen kom Jesus til dem og ga dem trygghet og ro.
Jeg fant et par interessante opplysninger om julemesser da jeg var ansatt i Kristiansand krets av NMS fra sommeren 1988 til 20. januar 1992. I 1990 var det 19 jule-/misjonsmesser i kretsen. Mange er involvert i disse messene, og mye grundig planlegging ligger bak.
I KRETSnytt NR 1. 1989 skreiv jeg om Spenstige Spangereid! Leder og ildsjel i Spangereid kvinneforening var Milli Njerve. Hun ønsket velkommen til basar og julemesse for 24. gang i 1988. På grunn av plassmangel var julemessa flyttet fra bedehuset til en gymnastikksal. Også denne store salen ble fylt av folk i forskjellig alder. Julemessa i Spangereid i 1988 innbrakte kr 33 000, og det var 6 000 mer enn året før. Det lå en spennende utfordring årlig i å samle flere folk og få inn mer penger enn forrige år.
I årsmeldingen 1999 for Fellesforeningen for NMS i Farsund, Lyngdal og Hægebostad skriver Oddvar Røiseland blant annet at julemessen ble arrangert på Betel Vanse med Aage Pedersen som leder i hovedkomiteen. Det var svært mye folk på messedagen og resultatet ble ca. 215 000. Vi er svært imponert over alle som gir gaver til lotteriet og til salg av ulike slag på messedagen. Vi vil takke alle som på en eller annen måte bidro til det gode resultatet.
Takk til alle som står på for julemessene for å nå lenger ut med det glade budskapet om frelse og bedre livsvilkår for flere.
Bibelen hjelper oss til å tenke over den første kjærlighet fra Gud gjennom Jesus Kristus. Dagens bibelord er Åp. 2,1-7.
Bildet: Alteret i kapellet i Lyngdal kirkesenter.
Henrik Wergeland var også opptatt av det spesielle ved den første og det første. Her er noen små glimt fra Bibelen og fra Wergeland om det første og den første.
Bildet: Hva fyller hjertet vårt i dag, og den dagen hjertet ble berørt første gang? Hva har hjertet vårt mistet? Hva flyter ut av hjertet vårt nå?
Din første kjærlighet
Herrens ord til engelen/lederen for menigheten i Efesos: Du har holdt ut, du har tålt mye for mitt navns skyld og ikke gått trett. Men dette har jeg imot deg: Du har forlatt din første kjærlighet. Tenk på hvor du sto før du falt. Vend om og gjør de gjerninger du gjorde før! Ellers kommer jeg til deg og tar lysestaken din bort – hvis du ikke vender om.
Åp 2,3-5
Den første Gang
— — For første Gang, for første Gang Det giver mangen Smaating Rang. Den varer kort, — kun i Sekunden. Den er forbi, naar den er runden.
Henrik Wergeland
Det første Haandtryk
av Henrik Wergeland
Dette diktet, Det Første Haandtryk, handler om det første møtet mellom en mann og en kvinne.
DEN FØRSTE SOMMERFUGL
Min Sommerfugl, flyv ind! flyv ind! Varm dig ved Vindurosens Kind!
Vi har nå lest om den og det første og levd oss inn i noe som vi kan ha mistet mer eller mindre. Ja, da kan vi forsøke å vende om til den kjærligheten som vi har mistet:
Kjærlighet fra Gud,
kjærlighet til små ting,
kjærlighet til medmennesker,
kjærlighet til de skjønne, små, skjøre og svake.
Tekster valgt av Trygve Omland, Lyngdal 18.11.2016.
Og heller ikke Lyngdal slipper unna sølvtsunamien, bedre kjent som eldrebølgen. Setningen dukket opp i Lyngdals Avis 17. november 2016 i noen intervjuer med overskriften: Planleggingen av helsehuset i gang.
Sølvtsunamien er et nytt begrep for meg. Hva vil de som bruker dette begrepet som bilde fortelle om eldre mennesker? Ut fra sammenhengen i avisen ser det ut som de vil få fram at antallet demente mennesker øker formidabelt fram mot år 2020. Vi blir flere eldre, og eldre lever lenger. Det sammenliknes med en tsunami, og hva er så det?
Tsunami er store havbølger fremkalt ved undersjøiske jordskjelv eller skred, vulkanutbrudd eller skred fra land. Tsunamier som treffer land, kan gjøre enorm skade, noen ganger fører de til de største naturkatastrofene.
På en konferanse i Los Angeles kalte Ellen Cutter den kommende store mangelen på kompetent arbeidskraft i fremtiden en «silver tsunami». Metaforen skal vel formidle at de eldre vil skape kritiske mangler på arbeidskraft i USA, og slik også i Europa og i Norge.
Hva slags syn på eldre mennesker kan ligge bak bruken av tsunami som metafor? Og hvordan ser vi på eldre når vi sier eldrebølgen er som en tsunami? Blir eldre da vurdert som noe skremmende, katastrofalt og ødeleggende?
Det skremmende er ikke de eldre, men den store mangelen på godt kvalifiserte arbeidere som det kan bli innen helsesektoren. Språket og valgene av ord formidler makt. Makter vi i fremtiden å snakke om eldre på en verdig måte? Makter vi å finne bilder og begreper som tar vare på de eldre som sølv og gull og ikke som årsak til tsunami og truende bølger?
Bildet: Speidere i Lyngdal marsjerer til Lyngdal bo- og servicesenter med flaggene til topps til ære for de eldre på 17. mai 2016.
Bilde: Indremisjonskorpset fra Lyngdal bedehus spiller til ære for de eldre i Lyngdal 17. mai 2016.
Gamle skolehus rommer mange gode historier. Noen skolehus er nå revet, andre brukes enda som lokale kulturhus. Folk med røtter og tilhørighet i en skolekrets møtes iblant i sin barndoms skolebygg blant annet på basar, misjonsstevne og planlegging av elgjakt. Skolehus kan også brukes til søndagsskole. Jeg utfordrer leserne til å del minner fra sin skole.
Omland skole tegnet av Sigvald Omland, gjengitt i Lyngdalsboka 1996 og på facebooksida til Lyngdal Historielag.
Sigvald Omland forteller i Lyngdalsboka om skolehuset sitt på Omland som han har tegnet. Se bildet. Skolehuset inneholdt skolestue og lærerbolig, hvor lærer Hjelle bodde med familien sin. Ovenfor skolehuset var Hjelles skog, og der kunne en finne eføy til å binde kranser av når noen skulle begraves. Skolehuset er for lengst borte. Det ble revet på 60-tallet, og på skoletomta og skolens lekeplass er bygd 2 nye hus i den senere tid (like ved avkjørselen til Hæåk og Glomsheller). I nærheten av skolehuset sto Teas hus, og på den andre siden av veien litt lenger oppe var «Slåta».
Min far, Andreas Emanuel Omland, født i 1913, gikk på Omland skole som lå til venstre for hovedveien, når vi kom fra Alleen. Skolen lå like ved veien som gikk inn til gården på Omland. Ei elv renner på den andre siden av hovedveien. Der kunne barna fiske og bade.
Skolehuset er revet, og det er bygd to bolighus i stedet. Omland skolekrets innholdt gårdene Dragedal, Omland, Glomsheller, Skårdal, Hægeland, Skjerstad, Hæåk og Li. Stort sett var det en to-delt skole fra 1902-1950. Skolen hadde 46 elever i 1902. Da bodde det svært mange mennesker i skolekretsen.
I 1966, da skolen ble nedlagt, var det 19 elever. Pappa var da 53 år. Sigvald Omland forteller i Lyngdalsboka at de var seks barn som holdt sammen: Agnes (gift Berge), hennes bror Einar, de tre Lian-barna, brødrene Peder, Andreas og Teddy Omland og Sigvald. I 1957 søkte Omland skole om å gå tilbake til bokmål. Skolestyret innvilget søknaden 01.07.1961. Lærer Kristian Hjelle bodde på Omland og var lærer der i 43 år, 1898-1941. Pappa begynte på skolen rundt 1920, da Hjelle var lærer. Torleiv Fredheim var lærer 1942 til 1963. Skolen hadde minst tre lærere til i korte perioder.
Jeg tror ikke pappa brukte mye tid på lekser. Han fortalte noe om skoleveska eller ranselen som sto uåpnet hjemme til neste skoledag. Skjedde det noe spennende utenfor skolehuset, kunne visst elevene storme til vinduet i klasserommet for å se i dramaet.
Jeg har en vag anelse fra min oppvekst om et besøk på skolen. Vi var på søndagsskoletur til området rundt skolen. Jeg kan ikke huske at skoleplassen var utstyrt med dyre lekeapparater. Skolen ligger vel ca. sju km fra Lyngdal kirke, der vi gikk på søndagsskole. Turene før i tida var som kortreist mat. Sigvald Omland var 8?9 år gammel da han for første gang var i Alleen. Siden stiftet Sigvald familie i Sverige, men han var ofte på besøk i Lyngdal. Kilder: – Lars Røkslands bok om 250 år med skole, utgitt i 1989 av Lyngdal kommune. – Tidt eg minnest, Sigvald Omland i samtale med Åse Marie Leksbø i Lyngdalsboka 1996 og i Lyngdal Historielags facebook-gruppe 19. april 2016.11.16. Tekst til bildet: Omland gamle skolehus tegnet av Sigvald Omland og publisert i Lyngdalsboka 1996 og på facebook gruppe Lyngdal Historielag.
