Hør, høsten er herlig

Straks sommeren er endt,
blir løvet tent.
 
 
 
 
Jeg tror naturen har sitt deiligste liv, når den blekner. Intet dør så vakker som blader. I de varmeste, vakreste farger jorden eier, kler de seg.
Sigbjørn Obstfelder.

Så vakkert bladene eldes. Så fulle av lys og farge er deres siste dager.

John Burroughes.
 
 
 
Om høsten
står treet med stjerner
i sine hender.
Jahn Erik Vold.
 
 
 
 
Nu farer en høst over Herrens jord.
Knut Hamsun.
 
 

Jeg er så glad for å se høsten kle grus og gråstein i ild og vill begeistring over livet.

Trygve Omland
 
 

Bilder og valg av tekster: Trygve Omland, Lyngdal 16. oktober 2016. 

Kvifor velja fråhald frå alkohol?

Psykiater Hans Olav Tungesvik skriv onsdag 17. august 2016 i Dagen Magasinet, gjengitt på internett, om kvifor han held fast på fråhaldsstandpunktet i forhold til alkohol livet ut.

Svaret må gjevast i fleire punkt:

1. Eg har aldri sakna verken smaken eller rusen.

2. Eg treng aldri tenkja skal/skal ikkje i samband med bil­køyring.

3. Føredømet for unge og eldre er det viktigaste grunnlaget for fråhald.

4. Solidaritet med alle born som opplever vonde fylgjer av alkohol i heimen, er òg eit kjernepunkt.

5. Som psykiater som òg ofte har med pasientar å gjera som slit med rusproblem, ser eg det som særleg viktig å kunna visa at ein kan ha eit godt og fullverdig liv utan alkohol. Eg fortel aldri spontant til pasientar at eg er fråhaldsmann, men mange spør kor eg står, og då er det veldig greitt og trygt å ha eit klårt svar.

Mitt håp med å skriva desse orda, er at alle som les desse refleksjonane, og som ikkje alt har tatt standpunkt, får lyst til å gjera det same valet som eg har gjort.

Sitatet ovafor har stått i Egden nr. 3, sept. 2016.og på internett: http://www.dagen.no/dagensdebatt/synspunkt/ALKOHOL/Heller-ikkje-eg-drikk-alkohol-375874

Eg er samd med Tungesvik i hans grunngjeving for fråhald. Nestekjærleik og solidaritet med menneske som treng støtte til edru livsstil er viktige argument for meg. 

Val av tekst ved Trygve Omland, Lyngdal 14.10.2016.

Guds rettssystem er annerledes

En professor dr. juris ble spurte om hans kristne hjemmemiljø betydde noe for han seinere i livet. Han sa: – Jeg kan ikke selv kalle meg en kristen, det er mye ved de kristne dogmene som gir lite mening for meg. Frelsen gjennom Kristi stedfortredende lidelse på korset er et eksempel på det. Den høyt respekterte juristen var opplært i de norske lovene. Han var vant med at den som brøt norsk lov, selv måtte sone for sine lovbrudd. Slik må det være i samfunnet. Men i forholdet til Gud er det annerledes.

Jesus som stedfortreder passer ikke inn i vårt rettssystem. Guds geniale rettssystem som Gud har patent på, er helt annerledes.  Han har løst kravet om soning ved selv å ta ansvaret for soningen. Han har gjort det ingen mennesker verken kan eller vil. Han lar straffen for brudd på Guds bud ramme hans uskyldige Sønn i stedet for oss skyldige.

Derfor kan kjærlighetens apostel, Johannes, skrive om Gud som er konstant kjærlighet i  1 Joh 2,1-2:  Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige. Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.

 Hva betyr talsmann? Det greske ordet har mange nyanser: Det kan bety hjelper, trøster, formaner, advokat. Advokaten her er ikke professor eller høyesterettsdommer. Han er Jesus, Guds Sønn, selv uten synd. Han tar straffen i stedet for den som er dømt skyldig. Jesus hjelper og trøster oss ved å si til Gud sin Far: Han og hun som tror på meg er skyldfri, for jeg har sonet for all synd.  

Ja, Guds tanker er høyere enn vår tanker. Uten hjelp fra Den Hellige Ånd kan vi ikke forstå eller tro dette. Bare Den Hellige Ånd kan overbevise oss om at Jesus er vår stedfortreder i Guds rettssak med oss. Den guddommelige dommeren erklærer i sin dom at den som stoler på Gud er fri.

DU ER FRI. EVIG fri.


 

Bildet: Alteret i kapellet i Lyngdal nye kirkesenter.

Se på korset: Jesus Kristus døde for oss.

Se korset forkynner:  Alt er sonet. Alt som Gud krever, er fullført og fullbrakt.

Vi synger: Det var en som var villig å død i mitt sted. Det er evangeliet. Det er de gode nyhetene. Det er det glade budskapet.

I 2 Kor 5,14-15 leser vi: … Vi vet at én er død for alle, derfor er de alle døde. Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og sto opp for dem.

Ett av mine barnebarn på godt 20 år var miljøarbeider på Sygna kristne videregående skole. Hun sendte en melding til meg.

Hei morfar. Jeg skal ha min første åpning nå etter hvert her på Sygna. Det skal bare være en kort åpning på et møte. Men jeg tenkte å si noen ord om Jesus som vår talsmann og stedfortreder. Har du noen gode moment jeg burde legge til i forbindelse med dette?

For meg er det viktigste å si til de unge og til alle mennesker: Jesus Kristus, Den rettferdige. Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens. Stol på Jesus, så er du fri.

Trygve Omland

Lyngdal 13.10.2016

Edru livsstil har vore populært.

176 nye avhaldsmedlem på ein kveld

 

Er det fantasi eller fakta eg les? Det er fakta. Det er sant. Det syner kor sterkt avhaldssaka sto for 130 år sida i Noreg. Tidene og trendane har endra seg mykje.

Ein haustkveld i 1885 var interessa for å vere med på møte i Stavangers avholdslag så stor at folk laut gå frå Losjehuset  til Lars Oftedals Bethania som var eit bedehus. Det var ikke plass nok i avhaldslaget sitt lokale.

Det var fem protokollførarar til å skrive inn nye medlem i avhaldslaget. Denne eine kvelden skreiv dei inn 176 nye medlem i Totalavholdsselskapet.

 

Dette fann eg i  ein artikkel i ny bok med med boktittel Sanselig religion  som kom ut frå Verbum forlag i 2013.  Tittelen på artikkelen i boka er Forføre og formane på bedehus og revyscene, og forfattaren er Erik Fossåskaret.

 

 

Dette er det gamle symbolet for Det Norske Totalavholdsselskap som du finner på: avhold.no

 

Kan dette lille glimtet frå ein haustkveld i Stavanger i 1885 tenne ein gnist i oss i dag? Eller vert me berre motlause?

Tidene endrar seg. Me kan jo vone på at trenden kan snu. Historia fortel om både nedtur og opptur.

Løft ditt hode du raske gutt, var det ein som sa.

 

Tekstval: Trygve Omland

Lyngdal 12.10.2016.

Friluftsfest med pinnebrød

Pinnebrød prøvde vi å lage som unge gutter på tur til Jovannet i Lyngdal for ca. 55 år siden. Vi kom oss ut på en flat, hellende stein i Jovannet. Der laget vi et bål som brant ned til glør. Vi viklet deig rundt runde stokker uten bark på, og så holdt vi pinnene med brød over levende glør. Brødet var som en ål eller en orm. Jeg kan ikke huske om vi hadde en oppskrift å gå etter. Jeg tror prosessen med å steike var like spennende som å smake og spise pinnebrødet. Iallfall ble minnet om pinnebrødet godt å tygge på selv om pinnebrødet kanskje ikke var av topp klasse. Det er visst en kunst for amatører å unngå at brødet blir svidd og svart. Nå kan vi bare gå inn på internett for å finne en oppskrift. Det synes jeg ikke høres gøy ut. Pinnebrød må ikke være perfekt for at det skal bli en prisverdig opplevelse.

 

Husfarskole i Jovannet.



Gutter på tur.

Fra venstre: Trygve Vintland, Arnold Hagen, Trygve Omland og Roald Rom.

Bildevalg og tekst: Trygve Omland

Lyngdal 11.10.2016

 

Jubel for Jubileumsfest

Takk for en inspirerende 125 års jubileumsfest i Lyngdal bedehus for Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) søndag 9.10.2016. Dere hadde laget et rikt innhold under god ledelse. Jeg forsto det slik at tidligere elever fra Fjellhaug skoler var med i kveldens sangkor. Jeg har lenge undret meg over at man tilsynelatende i liten grad har knyttet synlig kontakt med den ressursen som bibelskoleelever er.
Gjennom årene må det være mange i Lyngdal som har gått på Fjellhaug.
 
Hva slags strategi har eierne av bibelskolene i de forskjellige organisasjoner for å forvalte de menneskelig og åndelige ressursene lokalt?
 
 

NLM er tilstede i mer enn ti land. Her ser vi flagg i Lyngdal bedehus under jubileumsfesten som samlet full sal.

I samarbeid med nasjonale kirker og lokale medarbeidere driver Norsk Luthersk Misjonssamband et omfattende misjons- og bistandsarbeid i tre verdensdeler.

På veggen i Lyngdal bedehus hang det håndarbeid som skulle illustrere noe typisk ved kvinneforeninger som årlig innbyr til basar.

Bilder og tekst: Trygve Omland

Lyngdal |10.10.2016

 
 
 

Etterlyst side ved Jesu død

Etterlyst Jesus leser vi om og hører vi om, og mange ser det på TV og teater. Bjørn Eidsvåg forteller om sin forståelse av Jesus i mange medier. I forhold til Bibelens Jesus gir Eidsvåg oss en redusert versjon av den Jesus som kirken alltid har trodd på som sann Gud sant menneske, og som verdens frelser. Se mer hva biskop Halvor Nordhaug skriver i sin artikkel i Vårt Land 1. oktober 2016 om Hva skal vi med Jesus? 

Jeg etterlyser Jesus slik vi møter han i Bibelen. Bjørns Jesus er en annen Jesus. Jesu død for våre synder er kjernen i Guds kjærlighet, og denne kjernen handler om at Jesus døde i vårt sted. Slik har den geniale Gud gjort det mulig å gi oss nåde og tilgivelse.

Hva betyr det at Jesus døde i vårt sted?

Mitt vitnesbyrd er dette:

Jesus, Guds Sønn, som er ett med oss i alt, han er vår representant og stedfortreder overfor Gud.

Han tok på seg den straffen vi fortjener for våre synders skyld, for våre forsømmelser, for vår egoisme og for alle våre bomskudd på Guds bud.

Det Jesus gjorde, det gjorde han i vårt sted, på våre vegne, for oss, til beste for oss. I Guds øyne ser det ut som vi selv døde. Vi må aldri bli trøtt av å tale om Jesus som vår stedfortreder innfor Guds ansikt. Igjen og igjen må vi forkynne kjernen i vår kristne tro til stadig nye generasjoner.

Jesus innbyr oss til å bytte plass. Vi får hans plass som den skyldfrie, og han tar vår plass som den skyldige. Gud erklærer oss da i sin dom som  rettferdige og frie, når vi setter vår lit til dette budskapet.

Vi leser i Bibelen om Jesus og oss : Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og sto opp for dem. 2 Kor5,15. Og vi synger: Det var en som var villig å dø i mitt sted.

Jesus sier til oss: Venn, det var for deg jeg døde og sto opp igjen.

Noen sier kanskje: Dette skjønner jeg ingenting av. Ja, det forstår jeg. For Gud selv, Den Hellige Ånd, må åpenbare det for oss.

Tekstvalg: Trygve Omland

10. oktober 2016

Vennskap kan lede til fred

Presis klokken 11.00 den 6. oktober 2016 kunngjorde leder i Den norske Nobelkomiteen, Kaci Kullmann Five, at president i Colombia Juan Manuel Santos mottar Nobels fredspris for 2016 for sitt arbeid med å forhandle fram en fredsavtale med FARC-geriljaen i Colombia. Jeg håper fredsprisen vil åpne stengte dører mellom fiender i Columbia.

Bildet er kopiert fra  bing.com/images

Det er gode grunner til å lytte til ord og erfaringer fra en tidligere fredsprisvinner i Burma, nå kalt Myanmar. Pressemelding  15.10.2015 fra Utenriksdepartementet i Norge  kan vise vei videre i fredsprosesser. Dagens signering av en nasjonal våpenhvileavtale i Myanmar er et viktig skritt mot varig fred.

Absolutt fred i verden er et uoppnåelig mål, men det er et mål vi må forsøke å nærme oss, sa vinner av Nobels fredspris 1991, Aung San Suu Kyi, i sitt nobelforedrag i 2012. Hun sa videre at vi må holde blikket festet på dette målet akkurat slik en reisende som krysser ørkenen holder blikket festet på den ene ledestjernen som vil berge ham. Ledestjernen kan være vennskap. Den slanke, sterke kvinnen fra Burma kom til Norge mer enn 20 år etter at hun ble tildelt Nobels fredspris. Hun hadde da bak seg et liv i fangenskap og husarrest. Etter nøye gjennomtenkning i mange år var hun var kommet fram til at et middel til å nærme oss fred er å være vennligere.

Hun sier: Å være vennlig er å reagere med følsomhet og menneskelig varme på andres håp og behov. Selv det minste anstrøk av vennlighet kan lette et tungt hjerte. Vennlighet kan endre folks liv?Hver tanke, hvert ord og hver handling som bidrar til det positive og det gode er et bidrag til fred. Hver og en av oss er i stand til å yte et slikt bidrag. La oss rekke hverandre hendene i et forsøk på å skape en fredelig verden hvor vi kan sove trygt og våkne opp lykkelige, sier vinneren av fredsprisen i 1991.

Disse ordene av Kyi om en vei til fred måtte jeg finne fram igjen i forbindelse med kunngjøringen om fredsprisen for 2016. Vennskap kan skap grobunn for en spirende fredsprosess.   Lykke til med alt fredsarbeid.

Tekstvalg: Trygve Omland

8. oktober 2016

Basar i Kvås

Vemestad kvinneforening innbyr til basar på Vemestad bedehus fredag 7.oktober kl 18.00. Jeg skal ha andakt over temaet Vennskap som døråpner. Mange har funnet venner i misjonsforeninger. Venn, sier Jesus til mange ulike mennesker. Hvordan kan vår holdning bli mer preget av vennskap til de vi møter på vår vei?

Jeg anbefaler dette heftet for å lære mer om hvordan vi kan dele det glade budskapet om Jesus Kristus med mennesker som har en muslimsk bakgrunn. En gruppe på Lyngdal bedehus har gått gjennom heftet. Jeg lærte mye ut fra hele opplegget rundt heftet.

Hva kan vi lære av misjonskvinner før i tida om vennesamfunn? Jeg ser for meg kvinner fra Kvås på vei hjemover i Kvåsdalen tent av misjonsilden i Lyngdal prestegård. De hadde nok mye å snakke om etter kvinnemøtet sammen med fru Gustava Kielland: Nyheter om nøden i verden, nye mennesker de hadde vært sammen med, den lille misjonsbøssa og ord fra Bibelen om misjonens store sak.


I ettertid ser vi at kvinnene var pionerer. De var kvinner som tok internasjonalt ansvar lenge før politikerne kom på banen for alvor.

Barna ble også med i misjonsvisjonen. To eller tre småpiker var med da misjonsforeningen i Lyngdal startet, forteller Gustava.


I Kvås vokst det fram mange nye kvinneforeninger for Det Norske Misjonsselskap. Vemestad kvinneforening er på en måte mor til alle misjonsforeningene i Kvås. I tillegg til Vemestad-foreninga var det i 1920 kvinneforeninger på Veggje, i ytre Austheia, i øvre Vestheia, i ytre Vestheia, i øvre Vestheia og i Kvås.


En gang kvinnene skulle bryte opp fra det siste foreningsmøtet i Kvås før jul, sa Adriane Vemestad. Nå æ dette det seinste møte i år, og møje kan forandre seg til me møtast i det nye året. Men det seie eg dokke bodn: Dokke må ikkje slutta å arbeida. Det ble hennes testamente til misjonskvinnene i Kvås. Hun døde straks på nyåret.
Vemestad kvinneforening har ført arven videre.

Tekst og bilde: Trygve Omland. 6. oktober 2016.

Paradis-skjønnhet ved Lista fyr

Jeg var ved Lista fyr i dag. Stillheten, skjønnheten og det storslåtte sendte ut signaler om at Den Geniale Gud er å finne kledd i festdrakt på en hverdag.

 

 

Jeg låner noen poetiske verselinjer fra Nye Digte (Vilhelm Krag) – 1897.

Men nu er der helg over havet!
       Lysdis saalangt en kan øine —
       slig underfuld Paradis-stilhed —
       Og himmelrummet deroppe,
       det havblanke dyb dernede,
       alt svæver i endeløs sol.

Bilde og tekstvalg av Trygve Omland

3. oktober 2016.