Håp i det tapte

Hvis du synger  salmen Lær meg å kjenne dine veie som forfulgt elle som flyktning eller som sørgende etter tap av familie og hjem, hva blir da viktig i salmen og i livet?

 

Foto av plakat fra Flyktningerådet  som jeg kjøpte på Henie Onstad Kunstsenter. Jeg gripes av Guds utstrakte hånd og alle menneskehender som åpner seg for de som har fått livet sitt ødelagt. Guds sterke hånd vil lede oss gjennom det tapte mot nye mål på jorden og i himmelen.

Mitt favorittord i Bibelen er Salme 37,5. Slå opp bibelverset sammen med sangen, – les og  syng.

 

                                                                  Lær meg å kjenne dine veie

 
Lær meg å kjenne dine veie
og gå den trøstig skritt for skritt
Jeg vet at hva jeg fikk i eie
er borget gods, og alt er Ditt
Men vil Din sterke hånd meg lede
jeg aldri feil på målet ser
og for hvert håp som dør her nede
får jeg et håp i himlen mer
 
Lær meg å kjenne dine tanker
og øves i å tenke dem
Og når i angst mitt hjerte banker
da må du kalle motet frem
Når jeg har tenkt meg trett til døden
så si hva du har tenkt, o Gud!
Da kan jeg se at morgenrøden
bak tvil og vånde veller ut
Men lær meg fremfor alt å kjenne
Din grenseløse kjærlighet
den som kan tusen stjerner tenne
når lykkens sol for meg går ned
Den tørrer tåren som den skapte
og leger såret som den slo
Dens vei går gjennom det vi tapte
og gir oss mere enn det tok.
 
Denne salmen ble skrevet i 1902 av en mann som hadde vært på pilegrimsferd. Da han kom hjem, var huset hans brent ned. I brannen døde familien hans. DA skrev han denne salmen. Forfatteren heter Jakob Peter Mynster Paulli. Han ble født 24. mars 1844 i København og døde 30. januar 1912 i København. Han var en dansk prest og salmedikter. Han er særlig kjent som forfatteren av salmen Lær meg å kjenne dine veie som finnes i Sangboken fra 1983 nr 530 og i Norsk salmebok 2013. Wikipedia. På YouTube er det mange innspillinger av sangen.
 

 

Trygve Omland, Lyngdal 11. mars 2017.

Kirsebærtrær midt i krigen.

Snart kan vi glede oss over kirsebærtrær som bugner av blomster.

 

midt inne i krigen står
kirsebærtrær
og blomstrer, paradisfugler
sprader omkring


Utdrag fra dikt av Anne Bøe 

Anne Bøe (født 9. juli 1956 i Ålesund) er en norsk lyriker. Bøe er misjonærdatter, med oppvekst blant annet i Tanzania. Hun gikk i det første kullet på forfatterstudiet ved Høgskolen i Telemark ? Bø

Bøe debuterte i 1984 med diktsamlingen Silkestein, som ble belønnet med Tarjei Vesaas’ debutantpris. Hun er gjendiktet til spansk og kroatisk. Wikipedia.


Bildet av parlamentsbygningen i Israel kalt Knesset.

De røde, skjønne og skjøre  blomstene foran Knesset i Jerusalem blir for meg et motiv til å drømme om fred på jord, arbeide for fred og be om fred over Jerusalem og over hele verden.

Hva skal vi svare på dette spørsmålet: Kan vi dikte om blomster etter atombomben falt i Hiroshima og Nagasaki? I protestene mot atomvåpen er det behov for en overflod av blomster. Skjønnheten lenge leve. Skjønnheten skal seire. Livet skal overta. Vi ser fram til den evige blomstring og de evige frukter. Vi leser i Bibelen i Åp22,2: Midt mellom byens gate og elven står livets tre, fritt til begge sider. Det bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er til legedom for folkene.

La oss aldri glemme! La det aldri skje igjen! Atombombene over Hiroshima og Nagasaki ble sluppet 6. og 9. august 1945 over de japanske byene Hiroshima og Nagasaki. De to atombombene drepte minst 120 000 mennesker av direkte dødelig stråling, brannskader og skader av fallende og flyvende gjenstander. Over noe tid døde rundt dobbelt så mange av påførte skader, skader av direkte stråling, innånding av radioaktivt støv og inntak av radioaktivt forurenset mat og drikke. I tillegg har de som overlevde bombene og etterkommerne deres, slitt med senskader som kreft og misdanninger. Wikipedia.


Jeg ber: Herre, la kirsebærtrærne og liljene bli sterkere enn krigen og blomstene et bilde på freden.

 

Foto og tekstvalg: Trygve Omland. Lyngdal 10. mars 2017.

 

Faste 1: Ikke sans for Guds plan?

Vi har gått inne i fastetiden og er på vei mot påskehøytiden. Gud har en plan for Jesus Kristus som verdens frelser. Denne planen passer ikke inn i våre menneskelige tanker. Vi trenger fastetiden til å vende oss bort fra å sirkle selvsentrende rundt våre egne tanker om Guds plan.

Gud har sagt:

For mine tanker er ikke deres tanker,

 og deres veier er ikke mine veier,

 sier Herren.

Som himmelen er høyt over jorden,

 slik er mine veier høyt over deres veier

 og mine tanker høyt over deres tanker. Jes 55,8-9.

 

Dette bildet har jeg tatt i Israel.

Kan bildet hjelpe oss til å vende hjertet vårt mot Guds himmelhøye tanker og planer, så hans tanker får fylle oss og skape i oss et blomstrende liv fra Gud?

Simon Peter sier til Jesus: Du er Messias, den levende Guds Sønn.

(Messias er frelserkongen som jødene ventet på).

Jesus tok til orde og sa: Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen.

(Kjøtt og blod er brukt om mennesker eller det menneskelige som motsetning til Gud.)

Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle la ham lide mye. Han skulle bli slått i hjel, og den tredje dagen skulle han reises opp. ( Denne tellemåten innebærer at både dagen da Jesus dør, og dagen da han står opp, telles med.) Matt 16,16-17.

Da tok Peter Jesus til side og ga seg til å irettesette ham: Gud fri deg, Herre! Dette må aldri hende deg. Men Jesus snudde seg og sa til Peter: Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil. Matt 16,21-23.

Guds tanker og plan om at Jesus måtte lide og dø og bli oppreist igjen fra døden, er helt fremmed for vår fornuft og våre tanker. Derfor måtte Gud gjenta gang på gang sine tanker om Jesu lidelse og død som en nødvendighet for å frelse verden. Tankene om Jesu vei til korset er antydet tidligere i Matt 9,15 og 12,30-40 og gjentatt i 16,21 og 17,22 og 20,18 og i de parallelle tekstene i Mark. og Luk..

På Jesu tid var det mange som ventet på en Messias med makt til å herske, og ikke en Messias som måtte lide og dø. Peter og disiplene brukte de rette ordene om Jesus som Messias og Guds Sønn, men de skjønte ikke hva ordene betydde. De var preget av folks tanker og folks forventninger. De hadde ikke sans for Guds dype og himmelhøye tanker.

Hvordan er det med oss i dag? Er vi preget og presset av tanker som ikke kommer fra Gud, men fra mennesker i vår tid? Snubler vi og faller vi i dag i mennesketanker? Sitter vi fast i en snare som forfører oss?

Skal vi bruke fastetiden til å lytte til Ordet fra Gud, Jesus Kristus og Den hellige Ånd i Bibelen?

Trygve Omland

Lyngdal  2017.03.08

Hvorfor utvandre til Amerika?

Innvandring til Amerika (USA) og andre land er i fokus for tida. Det foregår en heftig debatt om hvem som skal stenges ute fra USA og fra Norge. I det perspektivet kan det være interessant å lese om utvandring fra Norge til USA på slutten av 1800-tallet. Jeg viser til romanen LAND INGEN HAR SETT av Edvard Hoem fra 2016 på side 76.

 

Frihetsstatuen eller frihetsgudinnen står på  Liberty Island ved munningen av Hudson River i havna til New York. Symbolet står for frihet og demokrati. Det ble avduket 28.10.1886. Hva betyr det for oss i dag?

Kartet viser at innvandrere til USA er kommet fra mange land.

Høsten 2015 besøkte jeg Ellis Island Nasjonalmuseet for immigrasjon til USA.

Edvard Hoem spør og svarer:

Kva var det for ei makt som fekk familien Aas og hundretusenvis av andre norske menn og kvinner til å bryte opp frå heimane sine i Norge og søke et nytt liv på den andre sida av havet?

* Mange var kanskje ikke sikre på hvorfor de reiste.

* Mange dro fordi det var mange andre som reiste.

* Mange dro fordi de leste brever fra utvandrere som var fulle av lovord om det nye landet.

* Mange dro fordi de ville gripe sjansen som andre slektninger og venner hadde gjort. De hadde fått gratis jord, og så etablerte de seg i USA.

* Framtidsutsiktene i Norge var små. Snart ville det bli for knapt for alle. Gårdene ble stadig mindre fordi gårdene ble delt opp mellom søsken.

* Mange trodde at det var forsynet, Gud, som ville at de skulle reise.

Disse grunnene har Edvard Hoem tatt fram i sin roman om utvandringen fra Norge og innvandringen til Amerika. Det var nok også mange flere individuelle og personlige grunner til at mange brøt opp fra det kjente i Norge til landet ingen hadde sett.

Hva kan vi lære av historien om norsk utvandring til Amerika som kan være nyttig i den aktuelle debatten om innvandring til Norge i dag?

Kilde: Hoem Edvard, LAND INGEN HAR SETT, roman, Forlaget Oktober, Oslo 2016.

Jeg anbefaler deg sterkt å lese denne boken og de to bøkene som er kommet tidligere: Slåttekar i himmelen (2014) og Bror din på prærien (2015).

Tekst og foto: Trygve Omland, Lyngdal 7. mars 2017.

Boliger for bostedsløse i Lyngdal

Jeg leser i Lister24 om den politiske prosessen knyttet til å bygge boliger for bostedsløse i Lyngdal. Det ser ut som det er politisk enighet om behovet for boliger, og det er bra. Vi er nok også enige om at det er en krevende sak. Men som avisleser sitter jeg igjen med noen spørsmål.

Er det viktigere å få et godt tilbud enn et raskt tilbud i form av nye boliger? Er det gjort grundige undersøkelser i andre kommuner om erfaringer knyttet til å bo samlet eller spredt i kommunen? Har de som skal bruke boligene fått mulighet til å komme med sine synspunkter og erfaringer? Har familie og venner til de som blir brukere av boligene fått mulighet til å dele sine erfaringer med saksbehandlere og politikere?

Hva er et godt tilbud både til de som skal bruke boligene og deres naboer? Er det vurdert nok hva som gir best mulighet for bostedsløse til å bli en integrert ressurs i et bomiljø? Lytter vi nok  til frykten fra naboer for samling av bostedsløse på ett sted?

Hvordan kan spredt bosetning åpne muligheter for at flere i Lyngdal kommune kan bli medarbeidere i oppfølgingsarbeidet for bostedsløse?

Jeg har flere spørsmål enn svar, og jeg har ikke en ferdig fasit på utfordringene i denne saken. Derfor er jeg opptatt av å lytte aktivt til de som blir mest berørt av et politisk vedtak.  Å lytte er å vise tillit til brukeres kunnskap og erfaring. Å lytte er å bruke tid til å finne de løsningene som gir det beste tilbud til de mest berørte, det vil si brukerne, deres familier og naboene. De billigste løsningene i kroner her og nå kan bli dyre på sikt, når vi tenker helhetlig, det vil si menneskelig, sosialt og økonomisk.

Er det rett å velge en rask løsning, viss det finnes en bedre løsning som det tar mer tid å finne?

Trygve Omland  

Lyngdal 6. mars 2017

Nytt barnekor i Lyngdal bedehus.

Lyngdal bedehus er en fødestue for nye kor. Under familiemøtet søndag 5. mars 2017 sto det fram et nytt barnekor på ca. 15 med ledere. De startet med å synge:

Alle, alle vil vi ha med,
vil vi ha med til himlen.
Alle, alle vil vi ha med,
til himlens lyse land.
Far og mor, søster og bror,
liten og stor.
Alle, alle vil vi ha med,
til himlens lyse land.

 


 

Jeg begynte å tenke under møtet: Hvor mange kor har blitt til i Lyngdal bedehus: Barnekor, ungdomskor, blandakor, andre typer kor og korps?

Videre tenkte jeg: Hvor er de nå alle som har vært med i kor i Lyngdal bedehus? Ser vi de mange og de lange ringvirkningene av alle korene? Ser vi at korene har båret rikelig med frukt i forskjellige bedehus og menigheter i Lyngdal, i Norge og i andre land?

Jeg fikk et par ideer:

1. Er det mulig å lage en sang- og musikkfestival der tidligere medlemmer i korene kommer sammen i Lyngdal bedehus for å synge noen av de sangene de øvde inn før i tida?

2. Kan det være en oppgave for en elev eller en student å skrive om korenes historie i Lyngdal bedehus.

Trygve Omland, Lyngdal 5. mars 2017.

Bildet er tatt fra nettstedet: lyngdal.bedehus.no/photos.html

Barn som kulturbærere i Lyngdal kommunstyret.

Barn som kulturbærere i Lyngdal kommunestyre. Lyngdals Avis skal ha ros for å vise fram barn fra kulturskolen som spiller gitar for Lyngdal kommunestyre. Barn nummer tre fra høyre er vårt barnebarn, Thora Wågø Omland. 

MUSIKK: Lilja Magdalena Grødem Lande (8) (til venstre), Petar Filipovic (9), Janice Martine Røyseland (9), Christen Risholt (30), Hannah Simonsen ((8), Thora Wågø Omland (8), Storm Magnus Grødem Lande (10) og Jakob Erlandsen (9) FOTO: Lars Rekaa

Se på avisens nettside mars 2017.  Tatt fra Lyngdals Avis sin nettside:Trygve Omland 3. mars 2017.

Filmen La La Land om å velge

Jeg så filmen La La Land på Lyngdal kino den 24. februar 2017 som faller sammen med starten på VM på ski i Lahti. Filmen ble for meg en utfordring til å reflektere over store valg i livet og sterk samfunnskritikk.  

Hovedpersonene i filmen, en kvinne og en mann, hadde begge store drømmer om sin egen karriere i livet.  De følger sine drømmer som fører dem bort fra hverandre.  Begge valgte seg selv framfor hverandre. Begge visste at de kunne si til hverandre: Jeg vil for alltid elske deg. Men de valgte å realisere seg selv, selv om det førte til at de mistet hverandre. Egen suksess stjal muligheten til å skape et samliv som bygde på ekte kjærlighet. De ofrer seg selv og kjærligheten på suksessens alter. De satte den individuelle selvrealiseringen høyere som mål i livet enn å utvikle mellommenneskelige verdier. Drømmene ga ikke rom for at både mannen og kvinnen kunne virkeliggjøre sine drømmer sammen. Begge oppnådde beundring og begeistring for sin opptreden for publikum, men de tapte på hjemmebane.

Vi kjenner det selvransakende spørsmålet: Hva ganger det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel?

Drømmer, lengsler, mål og håp trenger vi alle. Men hvordan skal drømmene våre fungere i virkeligheten, der sann kjærlighet og ekte nestekjærlighet skal være bærekraftig for svake og sterke, fattige og rike, små og store?

Filmen La La Land er full av svingende sanger og medrivende musikk, vakre mennesker og stor skuespillerkunst. Etter å ha sett filmen tenker jeg at vi må satse mer på å skape samspill mellom individ og fellesskap.

Jeg leste i en filmanmeldelse at La La Land er årets kjærlighetsfilm. Men jeg satt igjen med et budskap fra filmen om kjærligheten som tapte for drømmen om selvrealisering.

Jeg anbefaler en kulturkritsk vurdering av filmen i avisen Vårt Land 28.2.2017 under tittelen: Narsissismens selvutslettelse.

Trygve Omland

Lyngdal 1. mars 2017.