Løvetannbarn lærer oss å leve.

Løvetannblomster fylte store deler av markene i Epledalen i dag 13. mai 2018. Som små soler lyste de runde, gule blomstene mot oss, enten vi var født i Norge eller  i utlandet. Mange innvandrere så ut til å kose seg på vårens vidunderlige vakre blomsterkledde landskap. Barn vasset ut i sjøvannet, og noen våget nesten å bade i det kalde vannet. Sola på himmelen og solene på jorda strålte mot oss og varmet godt i vinden.

 

Jeg måtte finne fram diktet av Inger Hagerup som hjelper oss til å setter ord på gleden over løvetannen.

Løvetannen av Inger Hagerup

Der står en liten løvetann
blant andre løvetenner
i bakken på et åkerland
og blomstrer så den brenner.

Den har slått ut sitt gule hår
på toppen av seg selv.
For av en bustet knopp i går
er det blitt blomst i kveld.

Nå er den sterk og stri og vill,
en riktig løvetann,
og strekker kry sin lille ild
mot solens kjempebrann.

Hvor stolt og gladelig den gror!
Men like nedenfor
står en sørgmodig eldre bror
og feller hvite hår.

Slik, venner, farer livet med
all verdens løvetenner.
Først blir de ild, så blir de sne,
og siden gamle menner.

 

 

Løvetannbarn har blitt et begrep som forteller om barns evner til å overleve og utvikle seg under en vanskelig oppvekst. Barn kan blomstre i hardt hverdagsliv som løvetann i trange sprekker. De overrasker oss og slår ut sitt gule hår i vårens milde vind.

Lyngdal 13. mai 2018

Trygve Omland

Fjøsvarme og varme kuer.

 

Fjøsvarme er et dikt av Kaspara Mørk. Jeg vil her fokusere på en strofe i diktet som kan passe til temaet melk. Hele diktet har fem strofer eller vers, og det står skrevet i boka Bonden i norske dikt, 1988. Tegningen er også tatt fra denne boka. Det passer godt til Lyngdalskua før i tida.

 

 

Je finner bøtta og mjølkekrakken

Og pusser juret slik je er vant.

Je hviler hue i krøttervangen

Mens froa stiger mot bøttekanten.

Vi som har melket ei ku med hendene, kjenner oss igjen i dette diktet. Fjøsvarmen og varmen fra magen på ku var lik om du melka i Lyngdal eller på gården Bjerke i Kråkstad.

Kaspara Mørk ble født på Borud Mellom i Enebakk i 1904. Hun var eldst av fire søsken. Moren døde da Kaspara var ti år gammel, så hun måtte tidlig ta ansvar. I 1930 giftet hun seg med Anton Mørk på gården Bjerke i Kråkstad. Kaspara Mørk viste oss poesien i det jordnære. Hun skrev både prologer, dikt og sketsjer.

Mørks beste dikt er de som formidler stemninger og små opplevelser som gir ettertanke.Folk kjenner seg igjen i dem, noe som også er et tegn på et godt dikt. Det geniale ved Kaspara Mørk er at hun vokste opp i en tid da gamle, verdifulle tradisjoner ennå ble holdt i hevd. Hun begynte å skrive for alvor først da disse tradisjonene holdt på å forsvinne.

Kilde:  Sitat fra http://www.des-norge.no/ski-historielag/lokalhistorie/00/16pers/m..htmiden er sist oppdatert: 15.05.06

Lyngdal 12. April 2018.

Trygve Omland

Vuggesong på morsdagen.

Mor er midtpunktet for mange. Morsdagen kan hjelpe oss til å huske de gode minnene etter mor. Ikke alle har minner etter sin mor. Noen har aldri sett sin mor. Ikke alle vet hvem mor er. Morsdagen oppleves på forskjellige måter. Noen kjenner på savn, sorg og såre følelser. Jeg er takknemlig for å minnes min omsorgsfulle mor som døde 89 år gammel.

I år gikk tankene også til Per Sivle og hans mor. Jeg  måtte finne fram Sivles kjente vuggesang Den fyrste song eg høyra fekk,
var mor sin song ved vogga;

 

Den fyrste songen

Den fyrste song eg høyra fekk,
var mor sin song ved vogga;
dei mjuke ord til hjarta gjekk,
dei kunde gråten stogga

Dei sulla meg so underleg,
so stilt og mjukt te sova;
dei synte meg ein fager veg
opp frå vår vesle stova

Den vegen ser eg enno tidt,
når eg fær auga kvila;
der stend ein engel, smiler blidt,
som berre ei kan smila

Og når eg sliten trøytnar av
i strid mot alt som veilar,
eg høyrer stilt frå mor si grav
den song som all ting heilar.

Per Sivle har skrive denne songen.

Han vart fødd utanfor ekteskap, og han var berre to år gamal då mor hans døydde i barselseng.

Faren, ein velståande hestehandlar, var ofte på farten, slik at Per voks opp hjå ulike skyldfolk.

Sitat frå: https://nbl.snl.no/Per Sivle

 

 

Vi besøkte i 1999 stedet der Per Sivle kom fra. Han ble født på gården Flåm i Aurland i Sogn nær Flåmsbanen.
 
 
Bilde: Bauta nær Flåm kirke over Per Sivle 1857-1904.
På bautaen kan vi lese: Mannen kan siga, men merket det må i Noreg si jord som på Stiklestad stå.
 
 
Bildet er foto jeg har tatt av en brosjyre.
 
 
Bildet: Vi ser mot Flåmsbanen fra kirkegården  ved Flåms kirke.
 
Per Sivle hadde en god arbeidsperiode da han budde ett år hos vennen Anders Hovden som var prest på Lista i 1896 , og han fikk mye skryt for foredrag han holdt rundt om i land. Siden vi hører til Lister, tar jeg med dette lokale glimtet.
 
Lyngdal 9. februar 2018.
Trygve Omland.

Kunst i grøftekanten.

Dette kunstverket fant jeg i grøftekanten.

Vi gikk søndagstur på promenaden langs Rosfjorden.

Det vakre kan ligge bortgjemt bortenfor de beste kunstverk.

Kunsten å leve er å stoppe opp

og se det skjønne og skjøre

som snart er smeltet bort.

 

Iskunst ved Rosfjorden.

      Tung tids tale etter krigen og foran krigene.

      Tung tids tale av Halldis Moren Vesaas måtte jeg lese i dag som en refleksjon rundt utdelingen av Nobels Fredspris 2017. 

      Etter 2. verdenskrig og foran faren for atomkrig trenger vi å søke sammen i et nei til bruk av atomvåpen og i et ja til å være et bål som varmer og lyser. Jeg merker meg de positivt ladede  ordene i diktet: vi, gi, ta på  deg, vær et bål, strål varme, hender finner hender, skulder støtter skulder, barm slår varmt mot barm, du er varm.

      Tung tids tale

      Det heiter ikkje: eg ? no lenger.
      Heretter heiter det: vi.
      Eig du lykka så er ho ikkje lenger
      berre di.
      Alt det som bror din kan ta imot
      av lykka di, må du gi.

      Alt du kan løfte av børa til bror din,
      må du ta på deg.
      Det er mange ikring deg som frys,
      ver du eit bål, strål varme ifrå deg!

      Hender finn hender, herd stør herd,
      barm slår varmt i mot barm.
      Det hjelper da litt, nokre få forfrosne
      at du er varm.

      Fra 1945  

      Ser vi mulighetene her for lys og varme? Ser vi sammenhenger mellom diktet og veden? Hva betyr det at du er et bål?

       

      Lyngdal 10.12.2017.

      Trygve Omland.

      Den brennende ilden til godt og vondt.

      I går den 29.11.2017 var jeg i en kjeller der ilden flammet opp og varmet i ei grue i  huset som er fra 1896. Ilden har grepet tak i meg som bilde på noe godt og noe vondt.

      Ilden gir mange tanker å reflektere over. Jeg avgrenser meg her til to: Brennende hjerter som lyser og varmer, og brennende ord som ødelegge de største og beste fellesskap.

       

      Ilden

      I lyset brenner ilden
      i bålet brennes ved
      I hjertet brenner sjelen
      jeg vil ei brenne med.

      Men lyset gir oss minner
      og bålet varmer med
      Når St. Hans natten svinner
      vil jeg kanskje finne fred.

      av Marit Irene Jensen.

      Tungen er en liten kroppsdel, men den kan skryte av sin store makt. Ja, en liten lid kan sette den største skogen i brann! Jak 3,5.

      Lyngdal 330.11.2017

      Trygve Omland

       

      Høsten i Lyngdal farger livet i fare og fest.

      Høsten øser
      av kilder
      med skjulte farger
      som frosten lokker fram
      i kalde netter
      om høsten

       

       

      Små røde bær

      bærer i seg 

      skjønnhet

      som bærer oss videre inn i høsten …

       

       

      Åpne blader

      med fem fingre

      er 

      en utstrakt hånd

      i høstmørket,

      grip hånda

      før den visner og

      dør !

       

       

      Tekst og bilder: Trygve Omland, Lyngdal 11. oktober 2017

       

      Talende stillheten er ikke taus.

      Lytt til stillheten og fuglenes symfoni.

      Les Guds skrift i vann og på land.

      Se fellesskapet og samspillet mellom fargene.

      Lukt på lyng og liljer.

      Lev som fuglen i lufta og fisken i vannet.

      Slik snakker jeg til meg selv.

       Da blir det høytid, helligdag og hviledag.

      Den Hellige taler i tausheten.

      Han er annerledes.

      Hans ansikt lyser over oss.

      Herren, vær med oss og velsign oss.

       

      Trygve Omland

      Lyngdal 7. august 2017.

      Regn er deilig, vått og rått.

      Regn i dag også den 7. august 2017.

      Regn i morgen også.

      Har vi ikke snart nok regn?

      Torsdag 3. august 2017 var Lyngdal våtest i landet med 38,6 mm regn ifølge YRs statistikk. Det fikk Lyngdal cup merke under åpningsseremonien. 

      Kan dikt og andre synsvinkler på regn dreie tankene i mer positiv retning?

      Regn

      Dikt av Sigbjørn Obstfelder født 1866 og døde 1900.

      En er en, og to er to ?
      vi hopper i vand,
      vi triller i sand.

      Zik, zak,
      vi drypper på tak,
      tik, tak,
      det regner i dag.

      Regn, regn, regn, regn,
      øsende regn,
      pøsende regn,
      regn, regn, regn, regn,
      deilig og vådt,
      deilig og råt!

      En er en, og to er to ?
      vi hopper i vann
      ,
      vi triller i sand.
      Zik, zak,
      vi drypper på tak,
      tik, tak,
      det regner i dag.

       

      Jeg har lagt mer sverte på noen positivt ladede ord i diktet om regn. Barn kan lære oss voksne å se muligheter i regnet. Gjennom diktet ser jeg for meg barn som i takt med tikk takk på taket hopper i glede over regnet. Det er deilig. Det er vått og rått. Barna fryder seg som en vilter foss. De leker i vannpytter, og de hopper så det spruter på de voksne. Hva kan vi gamle og godt voksne lære av barnas bruk av regn?

       

       

      Regn hindrer plenen fra å tørke inn. Jeg vil heller ha en plen overmett av regn enn 40 varmegrader, ørken, sult og død. En jødisk guide sa til vår reisegruppe da det regnet i Israel: Hver dråpe er en hellig dråpe, vann gir liv. En beduin sto ved en foss i ørkenlandskap og sa: Jeg blir her til det slutter å renne. På bildet ovenfor ser regndråpene i dag ut som hvite sølvsmykker og hvite lys som glitter i det grønne gresset.

       

       

      I går var vi på Sjølingstad Uldvarefabrik som begynte med at August Hoven kjøpte sitt første vannfall på Sjølingstad rundt 1890. Bildet er tatt fra elva som renner gjennom Sjølingstad. Vann er viktig for utvikling av strøm, industri, arbeidsplasser, boliger, butikk, skole, posthus, sauedrift. Alt henger sammen og renner sammen, så det blir til et bygdesamfunn. August Hoven var inspirert av den forfulgte kristne grunderen Hans Nielsen Hauge. De så muligheter og skapte arbeidsplasser selv om det kunne se vanskelig ut. De var personer som ikke ga opp. Slike personer er det gamle Norge trenger på Stortinget. Skal vi heller se på vannet som mulighet mer enn som noe  vi blir lei av?

      Trygve Omland

      Lyngdal, 7. august 2017. 

       

      Stein Mehren: Jeg holder ditt hode…

      Jeg holder ditt hode

      Jeg holder ditt hode

      i mine hender, som du holder

      mitt hjerte i din ømhet

      slik allting holder og blir

      holdt av noe annet enn seg selv

      Slik havet løfter en sten

      til sine strender, slik treet

      holder høstens modne frukter, slik

      kloden løftes gjennom kloders rom

      Slik holdes vi begge av noe og løftes

      dit gåte holder gåte i sin hånd

       

       

      Forfatter:  Stein Mehren
      Utgitt: Fra: Mot en verden av lys, Aschehoug 1963

      Menneskelivet leves i en sammenheng, i en kjede av lenker: Hodet, hjertet, allting, havet, en stein, strendene, treet, frukter, kloden og kloders rom. Alt liv hører sammen i en enhet.

      Vi holdes og løftes av hverandre i et univers av gåter, dit gåte holder gåte i sin hånd.

      Diktet sprenger de materialistiske og marxistiske rammene, og åpner opp for menneskene som åndsvesener og for universet som et mysterium.

      Diktet knytter sammen hodet, hender og hjertet som  det bærende i menneskelivet.

      Forfatteren av diktet døde 28. juli 2017. Han ble født i 1935, og han døde da han var 82 år. De siste årene ble han gradvis brutt ned av Parkinson-sykdom. Ikke minst når vi er syke kan det være godt at vi sier til hverandre: 

       Jeg holder ditt hode

      i mine hender, som du holder

      mitt hjerte i din ømhet

       

       

       

      Trygve Omland

      Lyngdal 1. august 2017.