Hvorfor ble Dag i filmen pyroman?
PYROMANEN OG DET RØDE BLOMSTERKORSET
Jeg skal se filmen Pyromanen i Lyngdal kino fredag 22. april 2016. Det er med mange slags blandede følelser jeg setter meg ned i kinosalen. Jeg ser for meg mennesker i Finsland som ble berørt av brannene i 1978 på forskjellige måter. Bygdefolket besto prøven i alle prøvelsene.
- Jeg hadde vondt av denne fine gutten, sa en nabo om brannstifteren til Magasinet i Aftenposten 12. november 2010.
Jeg ser brannstifteren, foreldrene hans, et eldre ektepar som mistet hus og hjem i brannene, en ung gutt som ble skadet, lensmannen som tok seg av saken, klokkeren i Finsland kyrkje som jeg var sammen med i kirken den siste kvelden før tilståelsen, naboer til brannstifteren, aktive i brannslukningen, menighetsmedlemmer som ville vise omsorg. Jeg har vært sammen med alle disse i det tragiske dramaet.
Smerte, sorg, samhold, sinne, spenninger og solidaritet knyttet oss sammen midt i fortvilelsen, forferdelsen og frykten.
Vi sitter sammen i Finsland kyrkje, klokkeren i menigheten og jeg. Det er 5.-6. juni 1978. Bygdefolket er redd for at det hellige huset skal bli neste mål for en eller flere brannstiftere.
Klokka er 23.17 den 5. juni. Raset går i brannstifteren. Han tilstår. Han har tent på ti steder i Finsland siden 6. mai. Meldingen kommer til oss to som sitter vakt i kirken: Han er tatt. Lettet står vi på veien utenfor kirken som er fra 1803. Vi trenger ikke sitte vakt lenger i Herrens hus. Han er tatt.
Ingen er døde i brannene.
Noe seinere står jeg sammen med brannstifteren . Vi står sammen i et lite rom i kretsfengselet, et rom for besøkende. Vi er sammen i et rom høyt oppe med god utsikt over gaten der mennesker går fritt.
Jeg ser et blomsterbed. Jeg ser at det har form som et rektangel. Det er klare grenser mellom den harde gaten og det myke blomsterbedet.
Blomstene er røde. Jeg ser det fra et rom i fengselet. Blomstene er røde og vendt oppover til Skaperen og oppover til oss i fengselet.
De røde blomstene er plantet som et rødt kors i byen like ved kretsfengselet.
Det røde blomsterkorset har brent seg fast i tankene og følelsene mine.
Det røde blomsterkorset fra 1978 blomstrer enda i brystet mitt i år 2016.
Tro og håp, skyld og soning, syndsbekjennelse og tilgivelse vokser alt ut som roser i torner. Kjærlighet fra Gud springer like ut fra det tomme korset, fra den tomme graven, der Jesus Kristus var, er og blir Forsoneren.
Det røde blomsterkorset lyser og dufter av kjærlighetens høysang om tro, håp og kjærlighet. Slik slutter sangen: Størst blant dem er kjærligheten. 1. Kor 13, 13.
Slik slutter romanen om brannstifteren Før jeg brenner ned av Gaute Heivoll Tiden Norske Forlag 2010. Størst av alt er kjærligheten.
Kan det røde blomsterkorset bli begynnelsen på et nytt, rødt blomsterbed i ditt og mitt hjerte? Skimter vi nådens mulighet i det meningsløse?
Jeg er spent på om filmen Pyromanen åpner opp for smertene i mangfoldet av motstridende følelser. Og jeg er spent på om vi får oppleve undringen over at livet er preget av lykke for noen, men ulykke for andre, selv om man vokser opp i den samme, gode bygda, på den samme gode skolen og i de samme gode tradisjonene?
Trygve Omland
19.04.2016
VEIEN, SANNHETEN OG LIVET
Søndagens tekst var grunnlaget for samtaler i ei misjonsforening på tirsdag. Jeg skal ikke gjengi samtalen, men dele noen tanker jeg har fått ut fra Bibelen som motiverer til misjon. Les Joh 14, 1–11.
Bibelen som du ser på bildet er fra 1904. Mine besteforeldre, Reinert og Olene Rom, fikk den til bryllupsdagen i 1913. Bibelen ligger på gulvet, når jeg tar bildet. Det kan minne oss om at den skal være grunnlaget som bærer oss som et gulv gjennom livet.
Guds ord det er vårt arvegods.
Jesus samtaler med sine disipler kort tid før han blir korsfestet og står opp igjen fra de døde. Snart blir han tatt opp til himmelen ved sin Fars høyre side, usynlig for sine disipler. Vi er vitne til en avskjed. I en slik situasjon samtaler Jesus om spesielt viktige saker.
La ikke hjertet bli grepet av angst, sier Jesus. La ikke uro, redsel og frykt ta motet fra dere. Angst for framtida kjenner vi også i vår tid.
Tro på Gud, sier Jesus, sett din lit til han som har skapt himmel og jord, mann og kvinne, og som har unnfanget Guds Sønn i jomfru Maria. Stol på Gud som er trofast mot sine løfter og som holder sitt ord fra Bibelen.
Tro på meg, sier Jesus, sett din lit til at jeg gjør i stand et sted for dere, der jeg skal være sammen med dere etter min gjenkomst til jorden. Min framtids dag er lys og lang, synger vi med rette.
Selv om disiplene hadde vært sammen med Jesus i tre år, manglet de kunnskap om veien til Gud og kjennskap til Gud som Far. I vår tid mangler vi også det samme. Bibelkunnskapen har blitt mye mindre. Vi har behov for å studere Bibelen grundig under ledelse av Den Hellige Ånd. Mulighetene for å bli bedre kjent med Gud er større enn noen gang. Bibelen kommer til oss først og fremst gjennom Bibelen både som bok og på Internet, men også gjennom SMS, facebook, DVD, telefon, aviser og blader, radio og fjernsyn. Studerer vi Bibelen som kilde og veileder, og som Guds ord om rett lære og sunt liv, vil Guds Ånd hjelpe oss, trøste oss og formane oss.
Jesu disipler, Tomas og Fillip, virker usikre, søkende og spørrende. Slik kan det også være for meg.
Jesus sier: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.
Jesus sier: Jeg og ingen andre er veien til målet. Vi skal slippe å famle som i blinde eller i skodde. Vi blir innbudt til å satse på det Jesus sier, og jeg tar sjanse på at Han er den sanne og rette veien.
Jeg følger etter Jesus som er full av nåde og sannhet. Fra Jesus flyter det over av gratis godhet og tilgivelse. Først takker jeg for nåden, så tar jeg imot sannheten. Jesus sier: Jeg er sannheten. Jeg er! Slik kan bare Gud tale. Så er Jesus både menneske og Gud.
Han har åpenbart den fullkomne sannheten om Gud vår Far. Derfor er Jesus livet både mens vi lever på jorda og når vi samles på den nye jorda i himmelen. Livet kommer fra Jesus som veien og sannheten. Ingen kommer til Far uten ved meg sier Jesus.
Jesus sier til Marta og til meg og til deg: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?
Joh 11,25-26.
Trygve Omland
15. april 2016.
Stemninger i skogen
Skogens stemninger skaper stillhet i min sjel.
Jeg fikk lyst til på nytt å lese Knut Hamsuns roman Pan. Et barnebarn som studerer norsk som fag, inspirerer meg. Da jeg var i Paris for noen år siden, kjøpte jeg som suvenir Pan på fransk mer enn 100 år etter at romanen kom ut på norsk. Knut Hamsun likte seg ikke i Paris. Han måtte mobilisere stadig større viljestyrke for å holde ut i Paris. Sterke stemninger brøt inn over han. Han søkte mot skogen i nord, i Nordland, i Norge. I 1894 kom Pan ut for første gang. Jeg vil dele et sitat fra romanen som skildrer duften, luktene og stillheten i skogen. Hamsun var en ordkunstner. Han var en mester til å vise fram kompliserte personligheter. Men mange av hans holdninger sier jeg nei til.
Bjørkebu hytte for ca 35 år siden. Hytta har nå en barlindgrønn farge og er noe renovert, men er i hovedsak lite endret. Her lever vi det enkle liv i skogen.
Lesinga av Pan fører til at tankene mine flyr som sommerfugler til vår enkle hytte på Bjørkebu uten bilvei, uten vann og uten WC inne, uten Tv og uten elektrisk strøm. Men jeg hører fuglesangen fra forskjellige stemmer, bekkens glade musikk og den stille susen i trærne. Jeg gleder meg til å komme ut i skogen igjen en varm vårdag. Jeg forbereder meg med et sitat fra Pan av Knut Hamsun.
Fra min hytte kunde jeg se et virvar av øer og holmer og skær, lidt av sjøen, nogle blånende fjældrinder, og bag hytten lå skogen, en uhyre skog. Jeg blev fuld av glæde og tak ved duften av rødder og løv, av den fede os av furuen, der minder om lugten av marv; først i skogen kom alt indeni mig i stillhed min sjæl blev egal og fuld av magt.
Trygve Omland
15. mars 2016