Søndag 18. juni 2017 kjørte vi til Bjønntjønn i Treungen for å være sammen med datter og barnebarn et par dager. Vi liker å finne fine stoppesteder underveis, drikke litt kaffe og nippe borti i nistepakken. Den ene stoppen var ved Herefoss kirke med herlig utsikt mot vann og land. Den ene stoppen ga oss utsikt over Tovdalsvassdraget, og  vi fant noen vakre blomster i veikanten.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Herefoss kirke ble oppført i 1865. Den er åttekantet og har 200 sitteplasser. Altertavla som er fra 1634, kommer fra Oddernes kirke sannsynligvis på 1700-tallet. Vi ble viet i Oddernes kirke i 1968. Kirka har vernestatus. Dette er den tredje kirka på dette stedet. De to andre kirkene lå nærmere Herefossfjorden i Tovdalselva. Den tredje kirka ble trukket lenger bort fra fjorden for å unngå å bli berørt av flom. I 1900 bodde det 610 personer i Herefoss fordelt på 67 forskjellige gårder. . Vi ble fascinert av en lang, tykk kjetting som lå langs parkeringsplassen på noen store, grå steiner.

Hvor kommer denne kjettingen fra? Hvorfor er den lagt her ved kirka?

Når jeg ser den solide kjettingen, tenker jeg på et par verselinjer fra en sang av Trygve Bjerkrheim om Guds folk som er bundet sammen her.

Velsigna band som bind Guds folk i saman her.

Men bunden saman vert vi av Dei sterke Andens band.

Nedenfor ser vi en rasteplass som er opparbeidet for å skape trivsel langs veien. Slike stoppesteder er salt og krydder som gjør en alminnelig reise til et varig minne. Det går sport i å finne vakre steder å stoppe. Du skjerper bevisstheten om øyeblikk du får underveis på turen.

Trygve Omland

Lyngdal St Hans 23. juni 2017.

Jeg forbereder en tale til Farsund bedehus torsdag 23. februar 2017. Temaet er Messianske jøder i New York. Mens jeg holdt på med dette, kom jeg over et vitnesbyrd i Misjonsbladet for Israel nr 4/2016.

 Moti Vaknin oppdaget at Det nye testamentet handlet om en jødisk Jesus, en mann som elsket folket og landet. Det var nytt for han.

Moti jobbet som Kosher-kontrollør på en restaurant i New York. Livet var penger, jenter, alkohol og festing. En dag kom en mann inn i restauranten og sa til han: Shalom. Kan jeg bruke toalettet?

Så spurte Moti han: Du som er kristen, skal ikke du egentlig hate jødene? Vi drepte Jesus ikke sant? Dere drepte ikke Jesus. Vi har alle drept Jesus …Moti, vi er alle syndere, sa mannen.

Han inviterte Moti med til en messiansk synagoge. En rabbiner gikk opp på talerstolen og sa: Velsign oss, Yeshua! Moti spurte sidemannen hvem denne Yeshua var. Jesus, sa han.

Seinere gikk Moti til en kjent rabbiner i New York og spurte han om profetiene om Messias i Bibelen. Rabbineren sa at han ikke måtte lese i Det nye testamente eller komme nær det.

Da Moti kom hjem, åpnet han Det nye testamente, og han ble forundret over det han leste. Dette var historien om en jødisk mann som levde for 2000 år siden, og han elsket folket og landet. Religiøse krefter prøvde å motbevise Jesus, men Jesus svarte med kjærlighet.

Da Motiu kom tilbake til Israel, ble han møtt med avvisning, hat og trusler. Hans egen familie sa at han ikke lenger var en del av det jødiske fellesskapet. Men Moti kunne ikke la være å fortelle om det han hadde oppdaget og opplevd.

Moti Vaknin ble en av grunnleggerne til One for Israel sammen med Eitan Bar. Se www.oneforisrael.org.

Utsikt fra Rockefeller Center i New York. Her er det behov for mange vitnesbyrd om Jesus Messias.

Da vi var med Israelsmisjonen i New York høsten 2015, møtte vi en mann som vitnet om Jesus gjennom organisasjonen Jews for Jesus Organisasjonen ble stiftet i 1973 i New York.

Mannen fortalte at før han møtte Jesus, var livet tomt og meningsløst. Han var nær ved å ta sitt eget liv. Men så forandret Jesus han. Han fikk et nytt liv, og han fikk en ny tjeneste for Jesus. Han vitnet for andre, og han ble med i Jew for Jesus.

Nå arbeider Jews for Jesus i 13 land og 55 byer, og minst 25 000 er med i arbeidet, har jeg lest.

Trygve Omland

22.02.2017 Lyngdal

Søndag 5. februar 2017 var vi på Sørlandstreff i regi av Plussreiser, før kalt Si-reiser. Navnet er nytt fordi SI-reiser er slått sammen med Ravinala og SABRA/FOKUSREISER. Du finner mer informasjon på

Plussreiser @www.plussreiser.no

Kona og jeg har vært med SI-reiser fem ganger, og vi er godt fornøyd. I tillegg til at vi får mange flotte opplevelser av natur og kultur, blir vi med i et spennende fellesskap med mennesker fra forskjellige steder i Norge. Vi får høre Guds ord forkynt, og det er mye sang og mye godt humor. Derfor passer det å kalle selskapet for Pluss: Du får noe mer enn en vanlig ferie. På Sørlandstreffet møtte jeg en person som hadde vært på SI-reiser fem ganger på to år. Noen har vært på 25 SI-reiser eller mer.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hvilke reiser har vært de beste? Jeg velger å løfte fram reisen i Apostlenes fotspor i Tyrkia i 2008 i regi av SABRA/FOKUSREISER og reisen i USA 2015 I REGI AV SI-REISER. Den Norske Israelsmisjon var ansvarlig for disse reisene, og den dyktige generalsekretæren i Israelsmisjonen, Rolf G. Heitmann, var reiseleder. Til Tyrkia hadde han med Bjørn Helge Sandvei som er en kunnskapsrik teolog med store pedagogiske evner. Sandvei er den beste reiseleder jeg har opplevd. Han maktet å gjøre oss reisende til deltakere og aktører. På begge turene som jeg har trukket fram, møtte vi jøder og kristne i deres fellesskap. Her er to eksempler.

Et enkelt skuespill i Pergamon i Tyrkia 2008.

Gudstjeneste i USA med fengende gospelrytmer ledet av et stort kor.

Bilder og tekst: Trygve Omland, Lyngdal 08.02.2017.
 

Venner av jøder, Facebook-venner i USA og venner av USA sender jeg en spesiell nyttårshilsen. Shalom.

Høsten 2015 besøkte vi en messiansk menighet i New York. Det har blitt til en inspirasjon for livet.

Israelsmisjonen tok oss selvsagt med til en messiansk menighet i New York, og det ble en sterkt opplevelse av fellesskap på tvers av ulikheter. Vi har felles røtter i Jesus som Messias og i hele Bibelen.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Velkomsten til den messianske menigheten viser oss røttene i Det gamle testamentet og i det jødiske ved mange symboler.

Bønnesjal: Brukes av jødiske menn under bestemte bønner. Bønnesjalet har oftest striper i begge ender, og hjørnene skal være utstyrt med spesielle snorer (frynser) i henhold til forskriften i 4 Mosebok 15, 37?38.

Kipa: en kalott som brukes av jødiske gutter og menn i forbindelse med bønn, studier og måltider. Mange ortodokse, og alle ultraortodokse, bruker en kipa hele dagen, av respekt for Gud.

 
Flagg med jødiske symboler: Lysestaken Menoraen og Davidstjerna.

Løven av Juda er Jesus Messias.I Åp.5 leser vi: Gråt ikke! For løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret? Denne mektige personen er Jesus Kristus som skal komme tilbake til jorden og opprette sitt fredsrike.

Symbolet er antagelig i sin aller eldste variant fra oldtidens Egypt. Det fulgte kanskje med israelittene da Judas stamme utvandret fra Egypt. Løven av Judas stamme nevnes også i Første Mosebok.

Under gudstjenesten vendte vi oss en gang under en liturgisk bønn mot Jerusalem. Det ga en sterk bevisshet om hvor og hva sentrum i vår tro er. For kristne betyr det å vende seg mot stedet der templet sto, der Jesus døde og sto opp igjen og kommer igjen.

Budskapet i gudstjenesten var blant annet dette:
Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. Rom 8,1
Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? Rom 8,31.
Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? Rom 8,35.
Ingenting skal skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus.

Kvinnen til høyre blåser i en shofar som lå på bordet foran i salen.

Messianske jøder bruker shofaren som uttrykk for åndelig krig. I NT finner vi den igjen i Åp. 8, 7: Den første engel blåste i basunen (hebr.: ba-sjofar) …. Da er det den siste tid og ikke bare et nytt år skal komme, men en helt ny tid når Kristus selv er her på jord. Se også 1. Tes. 4, 16; 1. Kor. 15, 51-52.
Jødedommen: Shofaren eller bukkehornet er det eneste instrumentet som kan taes i bruk i synagogen. Instrumentet kan bli brukt til ære for Gud, eller når man forteller historier om krig.

Etter gudstjenesten opplevde vi et rikt fellesskap knyttet til et måltid med god mat og drikke.

Jeg tror vi har noe å lære av messianske menigheter som kan knytte oss sterkere til Jesus som Messias/ Kristus. Våre jødiske røtter bør vi studere nøyere og meditere mer over.

Trygve Omland

Lyngdal 5. januar 2017.

Dagen etter presidentvalget i USA, fikk jeg lyst til å se igjen noen bilder fra vår reise med Den Norske Israelmisjon 18.-27. september 2015.

Bildet av trappa i Times Square

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

En kveld spaserte vi på Times Square i New York som er et lite område av Manhatten. Jeg sitter i den berømte trappa som en maur i en myldrende maurtue. Her er det et mangfold som utfordrer alle til å arbeide for et minimum av felles identitet. Alle slags mennesker må gjøre noe for å bygge bro over mange og breie kløfter. Mellom de mange blinkende reklameskiltene er det behov for en visjon om forsoning og samarbeid.

Frihetsgudinnen  på bildet er et symbol for uavhengighet og frihet. Kampen for individs frihet og mot forfølgelse må fortsette.

Sangkor i en stor svart menighet.
Vi besøkte en svart menighet som var full av glede og  begeistring. Det får meg til å tenke:  Kampen for likeverd og rettferdighet og mot rasisme må fortsette. 

Jødiske kvinner i en messiansk menighet.
Vi besøkte også en messiansk menighet i New York. Jeg tenker: Jøder og andre minoriteter er likeverdige medmennesker som vi må dele fellesskap med. Kampen mot antisemittisme må fortsette.

Vi besøkte innvandringsmuseet på Ellis Island. Bildet fra innvandringsmuseet minner oss om å dele smultringer med fattige, og arbeide for rettferdig fordeling  av godene, og vise barmhjertighet og nestekjærlighet.

Bilde: Statue av Abraham Lincoln.
I Store Norske Leksikon leser vi at den endelige frigjøring av slavene ble proklamert 1. januar 1863. I sin innsettelsestale som president mars 1865 tok Abraham Lincoln til orde for en fredsslutning uten hevnlyst. Kampen mot slaveri i forskjellige former må fortsette.

Trygve Omland

Lyngdal 9. november 2016.

Under en låvekonsert i Lyngdal var jeg så heldig at jeg  vant et opphold på Kragerø Resort. I Kragerø by fant jeg Kittelsenhuset. Det ble i sum en eventyrlig weekend.

Fra leiligheten på Kragerø Resort hadde vi panoramautsikt mot et hav av lys fra Kragerø by i mørket, og et hav med øyer, holmer og skjær i et antall på 495. I svømmebassenget kunne vi oppleve den samme overveldende utsikten ved å skli ut i varmt vann under åpen himmel og hodet høyt hevet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Utsikt fra Kragerø Resort mot Kragerø by.

Ferja

Bilferja Kragerø tok oss over til havneområdet i byen på ett kvarter. Jeg håpet at vi skulle finne Kittelsenhuset, og plutselig sto jeg foran eventyrhuset der Theodor Kittelsen hadde sine første barneår fra 1857. Det var eventyr i hver krok og krik i min gamle fødeby, tenkte eventyrtegner Kittelsen. Han vokste opp i fattige kår i 1860-årene. Faren døde tidlig, og mora satt igjen med åtte barn. Familien sank ned i dyp fattigdom, og på skolen gikk det dårlig for Theodor.  Likevel gjorde den fattige gutten Norge rik på tegninger til eventyr. Han skapte troll, prinsesser, askeladder og konger. Han opplevde stillheten i skogen og friheten i skjærgården som ga han inspirasjon. Lille Theodor var selv som et eventyr, en kvikk og glad gutt med talent for å tegne både lune, humoristiske og avslørende, karikerte figurer. Han er et eksempel på at det er mulig gjøre andre rike selv om man kommer fra fattige kår.

Kittelsenhuset

Kittelsenhuset var stengt da jeg var der. Da har jeg enda en grunn til å drømme om nok et besøk i Kragerø.

Bilder og tekst av Trygve Omland, Lyngdal 24. oktober 2016.

I går 21. juli 2016 var jeg på Gladmatfestival i Stavanger. Restaurantene og andre spisesteder var fulle av folk. Gatene i havna var fulle av gående mennesker som hadde det til felles at de i stor grad var ulikt kledd og var fra ulike land.

Jesus har lært oss å be: Gi oss i dag vårt daglige brød. Jeg tenker at en gladmatfestival kan være en utfordring til å takke Gud for maten, for overfloden av mat, for det store utvalget av mat. Takk Gud for skitne tallerkener, og tenk over hvordan vi kan kaste mindre mat og dele bedre maten med våre fattige, sultne søster og bror. 

Jeg valgte sild da jeg testet gladmaten. Sild er fast del av min frokost.

På Gladmatfestival er de fantasifulle og glad i farger.

Gladmat handler om mer enn mat. Noen kan lære å klatre og mestre klatresamfunnet.

Matproduksjon er en øvelse i å konkurrere.

Blomster ved taxiholdeplassen skaper god stemning når du skal i gang med å smake på nisjemat og andre nydelig matretter.
 

Gladmat er et utstillingsvindu for matproduksjon, gastronomi og matkultur, en arena hvor forbrukere og foredlere av mat møtes.

Gladmat er den ledende matfestivalen, både i Norge og Norden, og skal fremme publikums interesse for mat og matkultur. I 2016 arrangeres festivalen for 18. år på rad.

Gladmat ønsker å vise frem nisjeprodukter, råvarer og det siste innen trender. Samtidig søkes deltakere som representerer lokale kvalitetsprodukter med unike historier. Ovenfor som er uthevet i svart er sitat fra http://gladmat.no/

Foto og tekstvalg: Trygve Omland

Lyngdal 22. juli 2016

Korset er det kristne symbolet for Gud som ble en forsonet Gud ved Jesu soning på korset. Fjernes korset, rives hjertet ut av vår kristne tro. Salmedikteren Brorson hjelper oss til å holde fast i korsets budskap i salmen:

Korset vil jeg aldri svike,
som så salig bliver endt.
Skulle jeg en kristen være
uten Kristi kors å bære?
Jesus har dog i sitt rike
aldri den disippel kjent.
Korset vil jeg aldri svike,
som så salig bliver endt. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Første påskedag 2013 var jeg i denne kirken i Kina som var full av mennesker under korsets tegn på taket.

På langfredag 2013 sto dette bildet av korset ved inngangen til en kirke som samlet fullt hus i Kina.
 

I Kina har de begynt å fjerne korset på noen kirker. Mer enn 2000 kors er revet ned, påstår en kilde. I løpet av 2014 rev myndighetene ned ca 400 kors på kirketak i en provins, leser vi i en kilde. Myndighetene påstår at kirkene har brutt byggeforskriftene. Folk som går i kirken og folk som kjempere for menneskerettigheter mener derimot at kristne blir rammet fordi kirkens raske vekst utfordrer det regjerende kommunistpartiet. En pastor som reagerte på myndighetens fjerning av kors fra kirketakene i det østlige Kina, ble dømt til ett års fengsel.

I påsken 2013 var jeg i Kina og besøkte et par kirker som var fullsatte av mennesker i forskjellig alder. Jeg gledet meg over å se at det var en viss frihet i Kina til å samles i kirker. Informasjonen som kommer fram nå, gjøre meg urolig for fremtiden. Gud kaller oss til å huske på de kristne i Kina.

Det Norske Misjonsselskap er med på å utdanne kristne til å arbeide i kirkene i Kina og Hong Kong. Bildet viser kirkerommet som er hjertet i utdanningen. Studer korset nøye. Korset må vi aldri svikte. Den korsfestede Kristus Jesus bærer oss gjennom trengsel og mørke tunneler.

Trygve Omland

 Foto og tekstvalg 27. juni 2016/30.03.2018

I går kveld 26. mai 2016  kl 21.40-23.05  satt vi i et KLM fly fra Amsterdam til Kjevik på vei hjem fra reise i Hellas. Ildfulle farger flammet over himmelen. Sola var som en glødende ildkule. Da vi kom mot Kristiansand, var landskapet svart i kontrast mot bronse. Fargespillet var som en profeti mot en himmelsk skjønnhet. Jeg hentet hjelp fra andre til å reflektere rundt solreisen i skyene.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Sett fra vinduet ved flyvingen.
 

tv2 forteller:

Når barn tegner himmelen er den oftest knallblå, med en fin gul sol på. Men lyset fra solen er egentlig helt hvitt, og himmelen kullsort.

Fargene varierer gjennom dagen. Om kvelden blir himmelen varmere i fargen, før solen synker rød ned under horisonten.

Det som fargelegger himmelen er luften i atmosfæren.http://www.tv2.no/a/3244057.

Solnedgang i det himmelske universet.

Av Jan E. Skagen, 09.12.2007

En himmel med kveldsol
røde skyer mot vest
Der synker solen
har sin egen fargefest

For himmelens rødme
dens gyldne kolør
Horisonten så rød
i kveldsol som blør

Mens skyene danser
så sakte av sted
I den fargeprakt som skapes 

når solen går ned.

Kort tid før landing på Kjevik.

Foto og redigering av Trygve Omland 27.05.2016.

I går var jeg  på besøk i Oslo hos et barnebarn. Jeg ble fascinert av små detaljer i hovedstaden som viste meg store dimensjoner i livet.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

No livnar det det lundar, no lauvsat det i li.

Visst skal våren komme.

Sosiologens far fra Farsund har fått et gatenavn i hovedstaden. Løft ditt blikk og se opp og mot sør.

Jesus Kristus ber for  menneskene i Oslo. Joh 17.

Han sier: Jeg er den gode hyrde. Joh 10.
 

Etter å ha gått gjennom en butikk som liknet en labyrint med festlige plakater og artig småting, endte jeg foran denne utfordringen.

Spar posene. Spar miljøet.

 I OSLO ER MILJØBEVISSHETEN SYNLIG BÅDE HOS POLITIKERE OG FORRETNINGSFOLK.

Jeg har bodd seks år i Oslo, mens jeg studerte på Menighetsfakultetet. Byen har mye å by på.

Gøy å glede seg over de små glimt som kan åpne for store perspektiver.

Trygve Omland

30.04.2016