Setesdalen Mineral Park et blinkskudd for storfamilien.

Setesdalen Mineral Park er en mektig opplevelse. Vi får se vidunderlige stein som har ligget skjult lenge. Inne i fjellhallene finnes over 1000 mineraler fra hele verden. Mineralene mine gleder meg mest når andre beundrer dem, sa Arnar Hansson, grunnleggeren av parken. Vi berøres av det ekte, av det særegne og av det som er annerledes enn plast, papir og alt som ender i søpla. Naturen, historien og tradisjonene knyttet til steinene gir opplevelser og kraft til alle som søker opplevelser som varer.

Mineralparken ble offisielt åpnet i 1992. I mai 1993 besøkte Kong Harald og Dronning Sonja Mineralparken. Kona og jeg var også i parken i 1993 i forbindelse med vårt sølvbryllup.Det gikk 22 år før vi var i parken igjen den 26. august 2015. Mye nytt har kommet til både ute og inne. Minralparkene er midt i blinken for alle generasjoner.

Vi kan gjøre som de tre bukkene bruse som møter oss på utsiden. De gikk til seters for å ble feite. Vi kan gå til Mineralparken for å gjøre oss rike på skjulte skatter som nå er åpenbart inne i fjellet. 


Setesdalen Mineral Park er verd et besøk.


De tre bukkene bruse viser vei for alle som er steingale og sultne på spesielle opplevelser.

Her ser du tre steiner som jeg liker godt. Se fargene, formene, fasongene.




Steiner fra hele verden, fra nærmiljøet i Iveland og Evje, og fra store land som Brasil og Kina. Iveland og Evje er kjent for kvarts/feltspat- forekomster.

Disse vakre steinene får meg til å lese om stein i Bibelen. Ordet stein er nevnt over 120 ganger i Bibelen. I Åp 21,11 leser vi om det nye Jeruasalem:  Byen hadde Guds herlighet og strålte som den kosteligste edelsten, som krystallklar jaspis. 


Redskaper til å hogge ut stein med.


Det enkle liv i gruvene var ingen idyll. Der var nok trangt og innestengt.

 

Tekst og bilder: Trygve Omland 1.09.2015.

Kilde: http://www.mineralparken.no/informasjon/om-mineralparken/

 

Elg som tamme dyr

På Landeskogen i Grendi i Bygland kommune ligger Norges første elgpark der elgene er så tamme at du kan stryke hårene med handa. Elgparken ble åpnet i juni i år. 57 % av de som har vært innenfor gjerdet for elgparken er fra Norge. En av guidene er fra Tyskland. Han hadde bodd i Norge i ti år.

Dette bildet tok jeg på Elgtun på Landeskogen 26.08.2015.

Tradisjonen med elgen som nyttedyr stammer fra Russland og var også vidt utbredt i Sverige i følge en brosjyre fra Elgtun Landeskogen.


Det er stor forskjell på elg i en Zoo og  elg som er vant med å bli klappet på og som har kontakt med mennesker fra fødselen av. Elgmelk er ei rein næringsstoffbombe, og melka egner seg godt til å lage ost av.


Skogens konge i kafeen på Elgtunet.

Elgtunet ble presentert på en hele side i det siste nummeret av Sørlandsavisen. Mer informasjon kan vi finne på www.elgtun.no

Jeg anbefaler alle å svinge innom Elgtunet. Der blir nok ingen elgejakt. Det er forskjell på idyllen i det første diktet og elgjakta i det andre diktyet.

ELGEN LISTER SEG PÅ TÅ

Elgen lister seg på tå over kløverengen.
Himlen har fått stjerner på,
alle elger skal sove nå,
sove hele natten.

http://www.bjartebjorkum.com/section130251_40340.html

Elgjakt

jakta er igang
hører drønn ifra børsa
  var det en som falt
hørte det smalt

et liv er kanskje borte
  en jeger er blitt helt
det skiller oss mange

  svaret er delt

Av Jan E. Skagen, 03.03.2008

 

Trygve Omland

Lyngdal 28.08.2015

 

Landeskogen Peace Center

Jeg har vært to ganger på Landeskogen Peace Center i Grendi i Bygland kommune, første gang i 2013 på en litteraturkveld da Paal-Helge Haugen leste fra romanen Anne for 200 personer, og andre gang i går da vi ble vist rundt av en lokal guide. Jeg føler meg tiltrukket av Landeskogen av flere grunner. For det første jobbet min svigerfar mye på Landeskogen som rørlegger for mange år siden. For det andre har jeg brukt romanen Anne fra 1968  i undervisning i norskfaget på Kristen Videregående Skole i Lyngdal. Haugen  skildrer med sitt sanselige språk utviklinga for ei unge jente som fikk tuberkulose. Landeskogen har tidligere vært et sanatorium for mennesker med tuberkolose. Romanen slutter med at Anne dør som unge jente av sykdommen. Slik ender den triste historien:

Dei brenner klede bak uthuset. Ein raudrutete kjole, ein blå stakk, lange

gulna strømper av ull, ei grå vadmålsjakke med sølvborder, skjorter,

eit rosete tørkle.

Det er vanskelig å få det til å brenne.

For det tredje er jeg begeistret for visjonen om å bidra til fredsarbeid og kamp for meneskerettighetene.

Nå kommer det noen bilder jeg tok av symboler som jeg fant i et rom på Landeskogen Peace Center.

Hva kan de betyr? Vi kan tenke ulikt om det. Her er mine subjektive tanker.


Dette er symbol for aktive fredsreiser.

Aktive Fredsreiser skal arbeide for å gi ungdom tro på at konflikter kan løses og at fred kan skapes, og at deres egne holdninger og handlinger er avgjørende.

Når jeg ser dette symbolet  tenker jeg at vi må arbeid for fred, forsoning og mot forfølgelse i hele verden.


Når jeg ser dette symbolet, tenker jeg at mange mennesker har lidd blodig urett under forfølgelse og undertrykkelse.Fingrene er revet av, og senteret i handa er gjennomhulet.

Jeg tenker også på Jesus Kristus som ble naglet til et kors for å skape fred og forsoning mellom Gud og menneskene i hele verden.  I Kol 1,20 leser vi om Kristus: … og ved ham ville Gud forsone alt med seg selv, det som er på jorden, og det som er i himmelen da han skapte fred ved hans blod på korset.


Duen er vanlig symbol for fred og forsoning.


Minner dette teppet om et nettverk som fanger folk inne i undertrykkelse og fangenskap?

Kan den omvendte trekanten her bety det motsatte av den kristne Gud i tre personer: Gud som Far, Guds Sønn, Gud Den Hellige Ånd?

Kan  trekanten med spissen ned også være et nazistisk symbol mot jøder? Se det neste symbolet.


Davidstjerne. Jeg tenker: Vi må sto opp mot antisemittisme og jødehat.

Det er framleis grunn til å ta antisemittismen i Europa på alvor, skreiv Alf Kjetil Walgemo i Vårt Land 24.08.2015.

 

Takk til Helga Arntsen for mulighetene til å bli kjent med visjonene for Landeskogen Peace Center.

Trygve Omland

Lyngdal 27.08.2015

 

 

Kamp mot forurensing i Kina og hele verden

VM i friidrett 2015 minner meg om opplevelser vi hadde i Kina i 2013. Da vi kom til hovedstaden i Kina, Beijing, og besøkte Olympiabyen, lå det grå tåke over oss som skjulte den blå himmelen. Kullverk rundt byen kastet grå skygger over himmelen. Mange biler i økende tall fylte luften med forurensing. Guiden vår, Erik, ønsket å flytte fra Beijing til Norge sammen med kona og to døtre bl a på grunn av forurensingen. Noen gikk med munnbind for å beskytte seg. Kreft, allergi og astma blir et økende problem når lufta blir forurenset.

Norge kan stå sammen med Kina i kampen mot forurensing i verden. OL og VM kan utfordre oss til å konkurre om å bli best på å gjøre lufta frisk og rein.


Foto Oddvar Fuglestad

Når jeg ser Fugleredet i Olympiabyen i Kina,  begynner jeg å tenke på ei visa om å være varsom. Hvorfor kommer denne tanken?

Du skal ikke røre reiret,
reiret er e lita seng.
Over tynne bån brer erla
ut sin vâre varme veng.
Pipet i den minste strupe
skal bli kvitring over eng.

av Einar Skjæråsen


Foto Oddvar Fuglestad

«Fugleredet», Beijings fantastiske OL-stadion, er knapt brukt til idrettslige formål etter at OL-flammen sloknet 24. august i fjor, leser vi i Dagbladet på nett  onsdag 5. august 2009.

Har OL og VM blitt for for stort og dyrt, og for mye et forurensende fenomen?


Foto Oddvar Fuglestad

Da sommer-OL var i Beijing i Kina i 2008 var Lyngdal representert ved Marianne Fredbo. Hun svømte i bygget vi ser på bildet, tror jeg.

Marianne Fredbo er en rutinert utøver som har deltatt i flere internasjonale mesterskap. Hun kan vise til en fin utvikling, og kan på sitt beste være med å kjempe om en topp tre plassering i hennes sterkeste øvelse: 50m butterfly. Kilde: Fra Olympiatroppen 30.06.2011 før EM i svømming for funksjonshemmede.

Trygve Omland

Lyngdal 25.08.2015

 

Vektere i Farsund og Danmark

Norges eneste kvinnelige vekter viser turister rundt i Farsund by. Hver dag i juli begynner byvandringen fra Husan, byens rådhus kl. 13.30, utenom søndager. 

Jeg er imponert over vektertjenesten i Farsund, og jeg gratulerer byen med et festlig opplegg rundt Sommerbåten.

Les mer: Vekter Elin

For 20. året på rad har Farsunds vekter, Elin Salvesen, vist turister og andre rundt i Farsund sentrum. Bildet er tatt fra http://www.visitnorway.com/no/product/?pid=97001.

Trygve Marthinsen elsker sine sommerlige kveldsvandringer som vekter i Ribe.
Klokken er slagen 8.
Når mørket jorden blinder, og dagen tager af,
synger den pensjonerte sivilingeniøren.
Ordningen med vektere som gikk ordensvakt i Ribe startet allerede på 1300-tallet og opphørte først i 1902. Allerede i 1935 ble tradisjonen tatt opp igjen til ære for turistene, slik at også denne tradisjonen har rukket å bli 80 år.
I begynnelsen av juni i år var vi med Si-reiser på sporet etter salmediktere i Danmark. Vi bodde et par  netter i det eldste danske hotellet, Hotel Dagmar, i den eldste byen i Danmark, Ribe. En kveld fulgte vi byens vekter til noen stoppesteder. Turen begynte på torvet, og den varte ca. 45 min.. Vi hoppet av etter en stund på grunn av kulda. Vekteren fortalte om viktige steder i byen på dansk og engelsk. Vektertjenesten varer fra mai til oktober, samt uke 7 og i påska.

På veggen ved en trappeoppgang i Hotel Dagmar hang dette maleriet som viste fram vektersangen og vekteren i funksjon.
Hans Adolf Brorson ble biskop i Ribe fra 1741. En stor statue av biskopen står utenfor Ribe Domkirke. Biskop Brorson var en åndelig vekter som enda vekker oss opp ved sine inderlige salmer.
Vektere kan vi lese om i Bibelen. De var skiltvakter på murer, eller på hauger og fjelltopper. Vekterne var en slags bypoliti som skulle sikre trygghet og orden i gatene. Når det nærmet seg morgenen, skulle de varsle at det kommer en ny dag. Herrens profeter i Israel ble ofte kalt vektere. En strofe fra salmene viser hvordan vektere kunne brukes i en poetisk tekst om lengsel.
Min sjel venter på Herren,
mer enn vektere på morgenen,
vektere på morgenen.Sal 130,6

Foto to og tre fra Ribe i Danmark: Trygve Omland

Inger Saltvaags naturvisjoner

Søndag 2.08.2015 var vi heldige. Vi møtte kunstneren Inger Saltaag. Hun fortalte litt om prosessen som ligger bak enkelte malerier som var utstilt i Tingvatn Fornminnepark. 

 
Fotoet mitt er tatt fra Inger Saltaags hefte og maleri kalt LUX.

Mitt foto er tatt fra Inger Saltaags maleri kalt Bølger mot strand i heftet LUX.


Dette fotoet har jeg tatt av Inger Saltaags maleri på veggen i utstillingen. Maleriet var inspirert av lys og landskap på Lista.

Inger Saltaag var født i Mandal i 1956. Som barn opplevde hun sterkt naturen og lyset langs kysten i Mandal. Erindringer fra hennes  oppvekst og fra hele livet kom så til henne som farger og former. På Statens Kunstakademi ved inngangen til 1980-årene ble Ingers Saltaags indre opplevelser av naturen og lyset ytterlig forsterket i retning maleriet som uttrykksforrm. Maleriene innbyr til subjektive, personlige opplevelser som  kan variere fra person til person. Heftet Lux av Inger Saltaag innholder bilder av mange malerier og mye tekst om kunsten og kunstneren. Tingvatn Fornminnepark selger heftet og viser fram en betydelig mengde med malerier og grafikk. Salgsutstillingen er åpen fra 20. juni til 20 september 2015. Fra 1984 til 2013 har Inger Saltaag hatt 24 separatutstillinger,  og hun har deltatt på 30 kolleketivutstillinger i utvalg mellom 1981 og 2012.

Jeg anbefaler alle å legge en sommertur til Tingvatn i  Hægesbostad for å oppleve en eksplosjon av farger og former, spise vikingesuppe og se seg rundt inne og ute der vi finner kultur fra jernalderen og vikingetida.

Trygve Omland

3. august 2015.

 

Boken uten ord

I går formiddag leste jeg en novelle i Vårt Land med tittelen Boken uten ord av Gaute Heivoll. Novellen førte meg til mange små steder rundt Mannflåvannet. På Mannflå var jeg kjent fra den tiden jeg var prest i Finsland.  Skal vi dra dit i dag, spurte min kone. Og slik ble det. Novellen kom til oss som en spennende ide for en dagstur.


Her er vi framme ved Mannflåvannet i Marnardal kommune. Da det sist var sammenslåing av kommuner i Norge, ble visstnok beboerne her lovet ei bro over til den andre siden. Det ble det ikke noe av. I stedet fikk de asfalt på et lite veistykke som nå er ujevnt og dårlig vedlikeholdt. Jeg står i en liten ferje som nylig ble åpnet for bruk. Novellen som jeg nettopp hadde lest, handler om et mysterium på Mannflåvannet som skal ha skjedd for over 200 år siden. På den tiden måtte de bruke ei ferje for å komme over vannet. I novellen som hadde ført oss hit, møter vi om mange stedsnavn rundt Mannflåvannet: Stronnan, Regevik, Haugedal, Folldal og Neset. Novellen er sterkt knyttet til konkrete steder og historiske personer. Hva er fakta og hva er fiksjon? Det vet ikke jeg.


Vi er ved veis ende på Mannflå ved Stronnan.


I grøftekantene på Mannflå gror det frodige, flotte blomster.


I den andre enden av Mannflåvannet, så vi dette vakre stedet. Er dette Neset ved Mannflåvannet? Det kan passe til Neset i novellen. I novellen leser vi om doble steingjerder som omkranser husene. Hovedpersonen skulle flytte fra Neset til Folldal som ligger tvers over vannet fra Neset. Kona til Ole O. Neset gikk og ventet på mannen. Ole hadde med seg i båten en stor samling med bøker, to stokker, to små griser og et bur med fire høns. Kvelden var stille, og klukking fra hønsene nådde helt inn til land. Men så ble alt stille, og båten ble borte for alltid. En omfattende leteaksjon ble satt igang. Men ingenting ble funnet da. Hva hadde skjedd? Noe uhyggelig, noe urovekkende, noe truende, noe gåtefullt, noe mystisk. Fire måneder seinere, en tidlig vårdag i april 1806, ble det funnet et lik kilt mellom to rullesteiner nedenfor utløpet av Mannflåvannet. De fant en ansiktsløs mann med en bok i hånden. Boken var uten ord.  Vil du vite mer, må du lese novellen Boken uten ord. Du finner den i boken Øksa og ishavet som kommer ut i august og i Vårt Land 14. juli 2015..

 

Trygve Omland 15. juli 2015

Reisetips 8 i Danmark: Thomas Kingo.

Skriv deg, Jesus, på mitt hjerte,
du min konge og min Gud,
at ei lyst, ei heller smerte,
deg formår å slette ut!
Denne innskrift på meg sett:
Jesus ifra Nasaret,
den korsfestede, min ære
og min salighet skal være.

Thomas Kingo 1689

Pilatus festet en innskrift til korset der Jesus var korsfestet. Kingo ber Jesus selv om å feste en innskrift i hjertet til den som ber. Hjertet er ei tavle eller et skriveark som Jesus bruker til å skrive  navnet sitt på. Thomas Kingo minner oss på navnebroren i Jesu disippelflokk, skeptikeren Tomas. Han ville ikke tro at Jesus hadde vist seg synlig som den oppstandne før han selv fikk se. Les Joh 20,27-29: Så sier han til Tomas: “Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!” 28 “Min Herre og min Gud!” sa Tomas. 29 Jesus sier til ham: “Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.”

 

Vi besøkte Fraugdegaard under  salmetur med Si reiser i Danmark.

Fraugdegaard blev omtalt for første gang i 1397.

I 1588 blev gården ophøjet til herregård under Oluf Daa og Dorthe Friis’ ejerskab.

Thomas Kingo ejede i en periode gården.1697 blev Fraugdeaard solgt til Thomas Kingo, der var blevet gift med Birgitte Balslev, hvis slægt ejede gården.

Dansk kilde: http://www.danskeherregaarde.dk/15601.aspx

Salmedikteren Thomas Kingo  (1634-1703) var sønnesønn av en skotsk innvandrer til Danmark. Innvandrerfamilier har fostret mange lysende kulturpersonligheter både i Danmark og Norge. Salmedikteren Petter Dass i Norge var sønn av en skotsk innvandrer. Har vi denne erfaringen med oss når vi drøfter innvandringspolitikk?

Jeg tok bilde av soloppgang på Tenerife. Det minner oss om Jesu oppgang fra døden. I Vardø helt nord i Norge ble jeg enda sterkere minnet om Jesu oppstandelse.
Det finnes håp for menneskene i Vardø og i hele verden. Gleden over den første soloppgangen i Vardø ble feiret med skudd fra de ellers så fredlige kanonene i festningen. Elevene på skolen fikk fri og tid til å glede seg over lyset som brøytet seg inn i nattens mørke.
Etter den store soloppgangen spiste jeg en festmiddag med pølse, purre og potetsalat. I Vardø kirke førte soloppgangen til at det ble solfest noen dager seinere. I midtgangen i kirken ble det laget et langbord som ga plass til nypussede lysestaker og nybakte kaker.
Solas seiersdans i Vardø minner oss på en større seier i Jerusalem for snart 2000 år siden. Vi leser i Markus evangelium at tidlig om morgenen den første dagen i uka kom noen kvinner til Jesu grav da sola gikk opp. Da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit, lang kjortel, og de ble forferdet. Men han sa til dem: Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er stått opp, han er ikke her. Se, der er stedet hvor de la ham! Mark 16,2.5-6.
Jesu oppstandelse er soloppgangen som varer. Han er verdens lys.
Med Thomas Kingos salme synger vi i nord og sør: Som den gyldne sol frembryter / gjennom den kullsorte sky / og sin stråleglans utskyter, / så at mørk og mulm må fly, / så min Jesus av sin grav / og det dype dødens hav / oppstod ærefull av døde / imot påskemorgenrøde.

Siden Jesus er oppstått fra de døde, kan han være med en hver av oss på reiser rundt i verden. Jesus sier etter sin oppstandelse: Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.Matt 28,20.

Inn i mørket i tidens morgen sa Gud: Bli lys og det ble lys.

Jeg anbefaler en tur med Si reiser eller på egen hånd i salmedikteres spor i Danmark. Thomas Kingo er aktuell og allmenn. I bladet FJLELLHAUG nr 1/2015 skreiv Egil Sjaastad en artikkel om Thomas Kingos salmer som jeg har brukt her. Den norske bokklubben har gitt ut et utvalg av Kingos tekster for noen år siden.

Trygve Omland

6. juli 2015.

 

Neset ved Homsvannet

Jeg liker å gå korte turer til steder jeg ikke har vært før.


I dag gikk vi til Neset ved Homsvannet. Se bilde 1.


Vi kjørte fra Opsal skole mot Markelandskleiva og satte bilen ved en konteiner på høyre side like etter veien opp til Vieland på venstre side. Da vi begynte å gå, møtte vi først en bom, og litt lenger ned en bekk som kom fra Midvannet. Se bilde 2.


Veien endte ved ei moderne hytte lunt plassert inne i ei bukt.
Underveis så vi rester etter flere bygninger på venstre side av veien. Grunnmurene var plassert i en lun dal med flott utsikt mot Homsvannet. Se bilde 3.


Alt var overgrodd av trær, men jJeg fant inngangen til en gammel potetkjeller. Se bilde 4.


Ut av et tre kom det et rør som jeg ikke skjønte noe av. Hva skal dette røret vær til? Se bilde 5.


Alt dette tyder på at det har bodd mennesker her for mange år siden. Vi gikk ned til venstre fra veien til vi kunne se over til Hommen som vel kan kalles en nabogrend. Se bilde 6.


Selv om veien var hard og laget av småstein, vokste en livskraftig blomster midt i veien. Se bilde 7.

Kan noen hjelpe meg med å finne svar på noen av disse spørsmålene:
Når har det bodd folk her på Neset?
Har det vært mer enn en bosetning her?
Hva har de levd av?

Tekst og foto: Trygve Omland
28. juni 2015

Reisetips 7 i Danmark

Paaske-Morgen slukker Sorgen,

Slukker Sorgen til evig tid!

Slik skreiv den danske salmedikteren N.F.S. Grundtvig i 1843 på dansk. Salmen koker over av av glede over Jesu oppstandelse fra de døde. Salmen spiller på mange strenger: Bokstavrim som s i slukker Sorgen, og motsetninger som Helvede græder, Himlen sig glæder og motsetninger mellom vokaler som mørk ø-lyd og lys i-lyd i møde i Paradis!

.!
Jeg var med Si reiser til kirka og prestegården i  Udby 5. juni 2015, der Grundtvig hadde sine første leveår. Bildet som viser  en bukett med Natt og dag utenfor kirka i Udby, kan stå som et bilde på Grundtvigs liv  og diktning. Han viser oss kontrastene i livet: Død og liv, mørke og lys, sorg og glede, helvete og himmel.

Den hvite benken utenfor kirka i Udby innbyr oss til å sitte ned og tenke over hva vi synger om i påskesalmen: Sangen toner, vor Forsoner,/Vor Forsoner til evig Pris! Det er som vi hører et ekko fra Golgata og Jesu Kristi vidunderlige rike.

Det tok over 100 år før denne salmen kom inn i dansk salmebok. I Norge ble salmen kjent alt i 1859 i Wexels oversettelse.


På utsiden av den hvite veggen til prestegården i Udby leser vi at Grundtvig ble født her i 1783.


Denne bibelen skal være helt fra den tida Grundtvig vokste opp her i prestegården.

Midt i desember 1810 da Grundtvig var 27 år, brøt det løs en psykose i hans liv.  Han skreiv seinere bl a: .. mitt hovmod og min ukjærlighet sto skinnbarlig for meg,..Dette var hans gjennombrudd til tro på Guds ord i Bibelen. Min sønn har anfektelse, sa faren. Hjemkomsten til jul 1810 er det avgjørende vendepunkt i Grundtvigs liv. Han falt til ro i en barnlig tillit til Kristus som frelser og forsoner. Han fant det faste holdepunktet i Bibelen. Vi merker det i strofen: Denne stjerne, lys og mild,/Som kan aldrig lede vild,/Er hans Guddomsord det klare,..I forbindelse med Martin Luther-jubileet i 1817 diktet Grundtvig ei mye brukt strofe: Guds ord det er vårt arvegods,/det våre barns skakl være.


Dette er en bauta over Grundtvig som står der han bodde i de første barneårene.Grundtvig opplevde et nytt åndelig vendepunkt i 1825, da han var nesten 52 år. Søren Kierkegaard kalte det en makeløs oppdagelse. Grundtvig oppdaget at kirka var eldre enn Bibelen. Den apostoliske trosbekjennelsen ved dåpen skulle nå kaste lys over ordene i Bibelen. Kristus er å finne i de historisk levende menighetene, sa Grundtvig.

Frode Syverstad  samarbeidet jeg mye med i Greipstad som prest. Han  gav meg en slik bokserie som bildet viser. Det er et utvalg av Grundtvigs litterære produksjon. Frode hadde arvet bøkene etter sin far som var prest. Jeg møtte igjen denne bokserien i museet i Udby prestegård, der Gundtvig hadde sine første barneår.

Grundtvig var en arbeidshest og en produktiv forfatter. I en rekke år gikk han aldri til sengs. Han satt ved sin lampe med føttene i vann og arbeidet. Ble han søvnig, skrudde han lampa litt ned og la seg til tilbake en kort stund. Så var han klar til å kaste seg over arbeidet igjen så fort som mulig. Dette var hans lille hemmelighet som han helst ikke ville røpe.

Vi nevner til slutt noen salmer av Grundtvig som er kjent i Norge: Vidunderligst av alt på jord, Alt står i Guds faderhånd, Det er så yndigt at følges ad, Kirken, den er et gammelt hus, Deilig er den himmel blå, Den signede dag.

Kilde: Elseth, Egil, Mennesket – et guddommelige eksperiment. Verbum forlag 1986.

Tekst og bilder: Trygve Omland, Lyngdal 27. juni 2015.