Lovsyng Herren, Han er nær!

er en av mange samler fra dikteren Ingemann i Danmark.

Her ser vi våre engasjerte og kunnskapsrike reiseledere under Si reisers salmetur i Danmark 1.-6. juni i år, fra venstre Reidun Hjemdal og Kurt Hjemdal, pluss en sprudlende lokal guide foran  kirka i Sorø. Her i denne kirka hørte dikteren Bernhard Severin Ingemann til. I 1850 kom Ingemanns kjente salme Deilig er jorden. Salmen er vel en av de mest brukte julesalmene i Norge. Når jeg hadde andakt før jul for kommunestyret i Songdalen, var denne salmen en selvfølgelig vinner som måtte synges.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Deilig er jorden,

prektig er Guds himmel,

skjønn er sjelenes pilgrimsgang.

Gjennom de fagre

riker på jorden

går vi til paradis med sang.

Foran Ingemanns kirke i Sorø står bautaen over dikteren Ingemann. Tonen fra himmelen var ikke forstummet selv om sangen er 165 år gammel.

Tider skal komme,

tider skal henrulle,

slekt skal følge slekters gang.

Aldri forstummer

tonen fra himlen

i sjelens glade pilgrimssang.

Dette mektige orgelet kan hjelpe forsamlingen i Sorø Kirke til å lytte og leve seg inn i englesangen etter Jesu fødsel i Betlehem.

Englene sang den,

først for markens hyrder;

skjønt fra sjel til sjel det lød.

Fred over jorden,

menneske fryd deg.

Oss er en evig Frelser født

Kirka i Sorø hadde noe spesielt på talerstolen. Der sto det fire timeglass som skulle minne presten på at det er like viktig å avslutte en preken i tide som å begynne på en preken. Hvorfor det var fire timeglass, vet jeg ikke. Kanskje du som leser dette, vet det.

Preken og prekestolen i kirka fikk større betydning etter den lutheske reformasjonen. Mellom 1500?1700-tallet ble det bestemt at prekenen ikke skulle vare lenger enn en time, og mange prekestoler ble utstyrt med egne timeglass.

Timeglasset var tidligere plassert på forsiden av prekestolen slik at menigheten kunne følge med på hvor lenge prekenen varte.

Kirkegårdene i Danmark er velstelte. Gikk vi rundt og så på graver, så vi ofte kirkegårdsarbeidere. Man burde kanskje bruke mer penger på barne- og ungdomsarbeid i menigheten, sa en, i stedet for å bruke dem på graver. Begge deler ville vel noen si.

Ingemann har blant annet skrevet disse salamene:

I østen stiger solen opp, den spreder gull på sky. 1837.

Lykksalig, lykksalig hver sjel som har fred!/Dog ingen kjenner dagen før solen går ned. 1841.

Til himlene rekker din miskunnhet, Gud! 1845.

Ingemann skreiv mange samler for barn, og han skreiv uforgjengelige morgen- og kveldssanger, i følge kritikeren Georg Brandes. Historiske romaaner skreiv han også. Han var lektor i dansk språk og litteratur.

 Tekst og bilder: Trygve Omland, 24. juni 2015.

Vi  la lista høyt i dag. Vi reiste til Lista. Da visste vi for visst at det ikke ville bli en miss.

Haviksanden innbyr til helg og høytid.

Sanddynene fråtser i flotte blomster.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Stillheten smyker seg inn i sinn.

Skipene ute på det store havet viser at vi hører sammen med mange mennesker i andre land.

Et insekt har truffet blink. Samspillet i Guds skaperverk er vidunderlig.

Harald Sverdrup skriver i et dikt med tittelen Stemmeseddel:

Stem på langsomme biler med blomsterkasser på taket,
rødkløver og løvetann i hjulene.

Kommuneblomst for Søgne er strandnelliken.

Der er det berre stein og sprekker,
der kan då ingenting gro.
Men opp av bergsprekka smal og smekker
ein liten strandnellik sto.

Kilde: http://funderier.blogg.no/1265362659_strandnelliken.html

Hva er navnet på disse to blomstene? Kan noen hjelpe meg?

Om enn eg er liten, har Herren meg kjær,
med honom eg kjenner meg sæl.
Kvar morgon meg bøna til himmelen ber,
med bøna eg sovnar kvar kveld.

Tekst ved Johan Alfred Blomberg 1889.

Oversettelse til norsk ved Anders Hovden  1927.

Tekst og bilder: Trygve Omland, 21. juni 2015.

Martyren Kaj Munk lever. Det er tittelen på ei bok av Jan Pedersen.

Kaj Munk var sognepræst, dramatiker og kritiker af nazismen og jødeforfølgelserne. Han blev myrdet af den tyske besættelsesmagt i 1944. Denne setningen ville jeg ha på dansk for å understreke Munks røtter i Danmark. Munk var også en god norgesvenn .

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Møte med budskapet fra kritikeren mot urett og forfølgelse, presten og dikteren Kaj Munk, gjorde sterkest inntrykk på meg under turen med Si reiser i Danmark 1.-6. juni 2015. Kaj Munk  ofret sitt liv i kampen for å vekke folk til å stå opp mot nazizmen og jødeforfølgelsen i Dannark.

Kaj Munks sverd var hans skarpe penn og hans modige bruk av ordets makt.

Han ble hentet i prestegården den 4. januar 1944 av utsendinger fra den nazistiske okkupasjonsmakten. Han ble tatt fordi han hadde talt sannheten mot et regime som skjulte seg under løgn og terror. Kaj Munks siste ord til kona var: Stol på Gud, Lise.

Kaj Munks åbenlyse kritik af den danske samarbejdspolitik og de tyske overgreb blev hans skæbne. Natten mellem den 4. og 5. januar 1944 blev han hentet i sin præstegård og skudt ned i Hørbylunde vest for Silkeborg.

Slik leser vi på http://www.kristendom.dk/troens-hovedpersoner/kaj-munk-1898-1944.

Bauta utenfor kirka i Vedersø i Danmark på den jydske vestkysten der Kaj Munck var prest i i 20 år. Her ligger Munk og hans kone begravet.

Kaj Munk var gjennom hele livet opptatt av følgene av Jesu makt over døden .

I skuespillet ORDET møter vi den unge gårdsmannskona, Inger, som dør. Hennes mann er dypt fortvilet og mister sin barnetro på kærlighetens Gud.

Men miraklet skjer, Inger opvekkes fra døden av den gale Johannes, som tror han er Jesus. Med Ingers lille datter ved hånden, som ber fadervår ved morens dødsleie, skjer miraklet. For Gud er alt muligt, vil Kaj Munk si.

Fra gårdstunet i prestegården ser vi ut til det danske landskapet som Kaj Munk elsket. Han dyrket friluftsliv og jakt.

Kaj Munk skreiv mange avisartikler, reisebrev og over 40 skuespill. Jeg var så heldig at jeg fikk kjøpt to gamle bøker av og om  Kaj Munk: MED ORDETS SVÆRD Danske Prædikener 1941-42 og FORAARET SAA SAGTE KOMMER ERINDRINGER fra 1945.

Trygve Omland, Lyngdal 19. juni 2015.

Salmedikteren Brorson er kjent som  julens dikter med bilder fra dansk natur og med lengsel etter å komme til himmelen.

I Randerup sør i Jylland ble salmedikteren Brorson født, og her hadde han sin første prestetjeneste. Kirka han ledet gudstjenester i var intim og varm på samme måte som budskapet Brorson forkynte. Brorson gikk gjennom en prosess til omvendelse og personlig erfart tro.

Vi er kommet til Tønder helt sør i Danmark nær grensen til Tyskland. Fra Randerup flyttet Brorson seg i 1729 til Tønder som prest, og her kom han til å samarbeide med den tyske pietistiske salmedikter, prost J.H. Schrader. Nye dører åpnet seg for Brorson som  poet og prest.

Denne enkle døra fører oss inn til et sted der Brorson skreiv flere av sine salmer. Brorsons salmer er preget av følgende:

Glede over skapelsen og menneskelivet.
Smerte over døden og forgjengeligheten.
Angst og trøst, tro og tvil.
Kjærlighet til nesten og forargelse over det onde.

Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Adolph_Brorson

Her i Tønder kirke var Brorson prest fra 1729. Vi ser en scene på talerstolen i kirka der evangelisten Markus deler de gode nyhetene om Jesus Kristus.Ved venstre fot ser vi en løve som er symbolet for evangelisten Markus. Løven kan stå for styrke og kraft.

I Emmerske nær grensen til Tyskland ligger det eneste bedehuset i Danmark og det eneste kirkebygg med stråtak i Danmark. Bedehuset er ikke lenger bedehus etter 2012. På 1700-tallet ønsket bøndene i området å ha tilgang til gudstjenester på dansk og ikke bare på tysk. I 1729 begynte Brorson som prest med samlinger i Emmerske bedehus på dansk.

På sydsiden er opsat en stentavle, der, mærkeligt nok på tysk, meddeler, at
det kombinerede kapel- og skolehus er viet og bygget 1730 til undervisning i Gottseligkeit for gamle og unge sognepligtige i Tønder.

Jeg velger til slutt å minne om en salme av Brorson som er full av håp.

Den store, hvite flokk, å se / som tusen berge full av sne / med skog omkring / av palmesving, / for tronen, – hvem er de? / Det er den helteskare som / av hin den store trengsel kom / og har seg todd i Lammets blod / til himlens helligdom. / Der holder de nu kirkegang / med uopphørlig jubelklang / i høye kor, / hvor Gud han bor / blant alle englers sang.

Tekst og bilder: Trygve Omland, Lyngdal 18. juni 2015.

Løgum kloster er et refugium i sør Jylland. Refugium betyr et tilfluktssted. Det skal gi en pause fra hverdagen. Her kan du ta en pust i bakken og hvile ut.

Løgum kloster har som mål å gi fordypning i livet, mulighet til refleksjon og personlig vekst.

Vi besøkte dette stedet med Si reiser den 3. juni i år.  I året 1173  ble cistercienserklostret i Løgum grunnlagt.

Det er en minnetavle ved klosterkirka for salmedikteren H. A. Brorson.  Han var huslærer på slottet i Løgum 1717-1721, og han forlovet seg der med sin kusine Katrine som han hadde vært huslærer for. I denne perioden ble han kjent med pietismen som la vekt på levende, personlig tro på Jesus Kristus. Ti år seinere skreiv han ei salme som er preget av pietismens inderlighet.

Mitt hjerte alltid vanker i Jesu fødte rom
Der samles mine tanker som i sin hovedsum
Der er min lengsel hjemme, der har min tro sin skatt
Jeg kan deg aldri glemme velsignet julenatt

Vi er inne i klosterkirka i Løgum. I de eldste kirkene var dåpsstedet overalt der det fantes vann. De døpte i elver, vann og sjø. Da kirka begynte å praktisere overøsing ved dåpen i stedet for neddykking i vann i et basseng, ble døpefonten mindre. Fons betyr kilde.Vannet som kilde til å vaske bort syndene, gjenføde og fornye ved Den hellige Ånd, leser vi om i Apg 22,16 og Tit 3, 5.

Så hvorfor nøler du nå? Kom og la deg døpe og få syndene vasket bort mens du påkaller hans navn.`  
Han frelste oss
ved badet som gjenføder
og fornyer ved Den hellige ånd,
[badet som gjenføder = dåp.]

I noen kirke som i Løgumkirka er det en himmel over døpefonten. Himmeltaket over døpefonten i klosterkirken er fullt av symboler og dekorasjoner. Jesus som befalte oss å døpe og lære opp disipler, sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord. I dåpen får vi ved troen på Jesus Kristus himmel over livet på jorda.
 

Vi ser et utsnitt fra talerstolen i klosterkirka. Fides betyr tro. Vi ser et menneske som bærer korset i sin høyre hånd og begeret til nattverden i den venstre hånden. I Rom 10,17 leser vi: Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord. I 1 Kor 11,26 leser vi: For hver gang dere spiser dette brødet og drikker av begeret, forkynner dere Herrens død helt til han kommer.

Ca. år 1325 e. Kr. ble det muret inn i korets nordvegg et enestående relikvieskap. En relikvie (fra latin reliquiae, ‘levning’) er en kroppsdel fra en hellig person eller en gjenstand som viser til en hellig person. Der er spesielle låsemekanisme på skapet som har 16  små rom. På høyre og venstre fløy i skapet vises det til helgener  i katolsk tid.

Vi reiser til Tønder og spiser lunsj. Fra venstre ser vi de kunnskapsrike reiselederne Reidun og Kurt Hjemdal. Vi følger videre sporene etter salmediktere i Danmark: Brorson, Kingo, Ingemann og Grundtvig. Vi besøker også arenaen til dramatikeren Kaj Munk.

Tekst og bilder: Trygve Omland, Lyngdal 17. juni 2015.

Ribe er den eldste byen i Danmark med  tusenårige røtter og smukke dekorasjoner på dører og fasader.

Vi bodde på hotell  Dagmar som er det eldste hotellet  i Danmark, bygd i 1581. Da vi kom inn i resepsjonen, følte jeg det som å være på en bølge i bevegelse. Gulvet var skakt.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Til venstre på veggen i hotellet ved trappa opp til 2. etasje så vi dette bilde  om vektertjenesten.

Vekteren besøkte oss i spisesalen på hotellet, og vi fulgte vekteren om kvelden fra kl 22.00 til noen stasjoner  i byen inntil vinden og været jaget oss tilbake til hotellet. Vekteren sang en strofe og stoppet ved viktige steder i byen og fortalte på dansk og engelsk  med saftige ord om livet i byen før i tida.

Vekteren stanset foran Ribe Domkirke ved statuen av byens store personlighet, Hans Adolf Brorson. Brorson ble utnevnt til biskop ved Ribe Domkirke  i 1736, og der arbeidet han inntil han døde i 1764.. Han var en dyktig predikant og salmedikter. Ribe kirkes klokkespill spiller daglig den kjente salmen av Brorson Den yndigste Rose er funden.

DEn yndigste Rose er funden

Blant stiveste Torne oprunden,

Vor JEsus den deyligste Pode

Blant syndige Mennisker grode.

Ribe Domkirke ble påbegynt mellom 1150-1175 og sto ferdig mellom 1225-1250. Den pompøse kirka kan sees på lang avstand i det flate landsskapet. Mellom hotellet Dagmar og Ribe Domkirke er det et stort, åpent torg belagt med slitesterke steiner der mange mennesker kan få god plass.

Prekestolen i Ribe Domkirke fra 1597 er et klenodium som formilder de gode nyhetene om Kristus i kraftfulle  farger. Under bildet av korsfestelen leser vi: Jesu Kristi Guds Søns blod renser os  aff all synd.

Borgtårnet til venstre ved domkirka i Ribe  sto klart i 1333. Fra det 52 m høye tårnet skal det være  en fantastisk utsikt over  de røde takene i byen og de lave områdene mot øst.. Borgtårnet har visst brukt som sikkert oppbevaringssted for klenodier og kostbare varer.

I 1982-1987 malte Carl-Henning Pedersen et nytt, moderne kunstverk bak alteret i Ribe Domkirke. Han sier: Jeg maler i virkeligheden, poetiske billeder av min egen fantasi.Han er opptatt av lyset og fargene.

Jeg vil heller se de gamle bildene som viser fram personer fra fortellingene i Bibelen.

Tekst og bilder: Trygve Omland

12. juni 2015.

Mektige malerier i Viborg Domkirke midt i hjertet av Jylland er en åpenbaring av Guds storhet og skjønnhet.

Like ved domkirka i Viborg finner jeg en hage som åpenbarer liv i overflod.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Den største skapende kunsteren i universet viser sin skaperglede i de fargesterke blomstene.

Viborg Domkirke er kanskje den største granittkirken i verden.

Jeg ble mest imponert av Joakim Skovgaards kalkmalerier på veggene og i taket. Kunsteren har klart å lage en bildebibel som bretter ut Guds store gjerninger i Det gamle og Det nye testamente.  Kirken har blitt et enestående vakkert  turistmål og valfartssted.

I taket kan vi se fargerike malerier av viktige begivenheter som vi leser om i Bibelen. Jeg har valgt ut et bilde av Marias bebudelse i Luk 1,28.

Engelen kom inn til jomfru Maria og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!»

Jeg trenger Guds nåde mer enn noe annet.

Jeg ble grepet av maleriet som viser Jesu oppvekkelse av Lasarus fra de døde, Johannes 11,1-44.

Det er et forvarsel om oppvekkelsen av de døde en gang i fremtiden.

Over alteret ser jeg Jesus Kristus som velsigner den store hvite skaren. Jeg slår opp i Johannes åpenbaring og leser:
Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegreiner i hendene Å p 7,9.

I 1906 avsluttet  Joakim Skovgaard sin årelange utsmykning av Viborg Domirke. Stille og beskjeden reiste han da med sine hjelpere til København. Mot nord i apsis står inisialene IS, NLS, AL, VM, IM, SN og årstallet 1906. Hvilke kunstnernavn som skjuler seg bak disse mørkegrønne bokstavene har det vært en utfordring å finne ut av. Apside eller apsis (fra gresk hapsos, «artikulasjon», «tilføyelse») er en halvsirkelformet utvidelse av en bygning.

Joakim Skovgaard vokste opp i en hjem som var preget av presten og salmedikteren N. F. S. Grundtvig (1783-1872). Han viet Joakims foreldre til ektefolk, og den aldrende presten rakk å konfirmere Joakim.

Jeg kjøpe et hefte om Viborg Domkirke og maleriene som var 5. utgave fra 2012.

Jeg kan anbefale et besøk i domkirka som åpenbarer både Guds og menneskers evner til å skape det store, skjønne og sentrale i verden.

Tekst og bilder: Trygve Omland

11. juni 2015.

Vi satte bilen fra oss på toppen av Osestadbakken ved skiltet Bjellandsveien.

Her går vi langs det lange Osestadvatnet.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Rennende vann gir hvile for legem og sjel.

Vi spiser nær Bjelland gård og hytte til musikk fra en bekk som fosser nedover så det skummer som et brudeslør.

To møllestein ved fossen nær Bjelland gård  vitner om mennesker før i tiden som har knust korn til mel og mat ved hjelp av kraften fra en stor, fossende bekk.

Haugdal.  Hvem har bodd her? Når ble huset fraflyttet? Hvem vet noe om dette?

Når ble denne denne gården på Haugdal drevet? Vi så et  nypløyd jorde.

De store trærne midt i uthuset på gården forteller at her har det ikke vært kuer på mange år.

Denne jaktstolen var plassert strategisk med god utsikt mot et åpent jaktområde på gården Haugdal.

På veien tilbake fikk vi telefon på Bjelland gård med innbydelse til Sandefjord.

Turtips er det alltid godt å få med seg.

Trygve Omland

31. mai 2015

Hva betyr navnet Morsfjellet?

Steinen fra Istida (?) er tung og skaper fantasibilde av ei stor skilpadde.

Hva er likt og hva er ulikt når vi sammenlikner steinen og skilpadda?

Små detaljer  i grøftekanten kan skape store tanker om flotte fossefall, og om grønne og myke verdier.

Når du går tur, må du av og til stå stille og se, stå og  skue det store i de små.øyeblikk.

Hvor er dette bildet tatt? Når var denne løa i bruk? Hvem har besøkt denne løå før? Jeg føler at  det kan ha vært her jeg var som gutt og hoppet på ski bak løa. Jeg har et  bilde som jeg ser for meg.

Bruker vi ikke fantasien, går vi glipp av mange spennende tanker og opplevelser.

Kona og jeg kjørte over broa på Vemestad og opp bakkene mot Kvinesdal. Vi skulle ut å gå litt i ukjent terreng. På toppen av bakken svingte vi bilen inn på en stor parkeringsplass. Der fant vi et turskilt som pekte mot Morsfjellet.

Vi ble overrasket over at veien var brei og godt gruset. Jeg tenkte at den gode veien ville føre oss inn til nedlagte gårder eller hyttefelt. Underveis møtte vi tre spreke kvinner. De var utstyrt med sko som tålte fuktige stier. Vi gikk på den snøfrie skiløypa til veien sluttet. Vi undret oss over at det ikke var merket vei eller sti videre til Morsfjellet. Vi snudde. Utsikten fra Morsfjellet fikk vi ikke se.

Vi valgte skiløypa i stedet for stien. Etter en snau kilometer på grusvei startet en sti med sterk stigning. Den førte inn over flere myrer, så godt fottøy er anbefalt. Vi var ikke skodd for å gå i myrlendt terreng.

Turen ga oss gode opplevinger i skogens stillhet. Men vi fikk også noen spørsmål: Hvorfor var det ikke en tydelig merking av en sti i skiløypa helt fram til Morsfjellet? Hvorfor laget man en gang en brei bilvei langt inn på heia? Hva brukes denne faste, fine veien til?  Hvorfor kalles utsiktsfjellet Morsfjellet?

På facebook leste jeg om Morsfjellet, da vi kom hjem. Morsfjellet er med sine 386 meter over havet et av Kvås’ vakreste utsiktspunkt. Herfra kan du på klarværsdager blant annet se sjøen. På Morsfjellet er det en postkasse, hvor det ligger en bok som du kan skrive navnet ditt i.

Vi har enda ikke sett dette vakre utsiktspunktet fra Morsfjellet i Kvås. Vil noen fortelle hva vi har gått glipp av?

Trygve Omland

30. mai 2015.

Dagen før fredsdagen 8. mai var jeg på vandring på Odderøya i Kristiansand sammen med fem venner. Bildet av treet som har slått ut sitt fyldige, fagre hår på Fiskebrygga i Kristiansand, kan stå som uttrykk for lengselen om fred i verden.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Ved veien opp til TV tårnet lå det piggtrå som minnet meg om mennesker som er stengt inn i ufrihet, undertrykkelse og tortur.

Midt mellom konvall på spranget ut i blomstring sto et gammelt furutre med en et langt sår. Barken som skulle beskytte treet, manglet i et stort område fra roten og oppover. Følgen var at treet hadde begynt å råtne. Det minnet meg om at vi trenger et troverdig forsvar som er lik beskyttende bark mot trusler og krig.  

Ved slutten av vår fredsvandring fikk jeg øye på fotavtrykk som kan minne om føtter i fredens tjeneste. Det står jo skrevet: Hvor herlig lyder fottrinnene av dem som bringer godt budskap! Rom 10,15.

Vi stakk innom et antikvariat med ca 15 000 bøker. Jeg kjøpte ei lita bok for 10 kr som bar tittelen Ord om fred.  Siden vi var i et tidligere militært område, ble boka et symbol for fred og frihet.

Tankene går i dag til en opplevelse i Nord-Troms sommeren 1992. Jeg skulle opptre som prest sammen med den russiske ambassadøren i Norge for å minnes og hedre russiske soldater fra 2. verdenskrig som var gravlagt i Norge. Slik jeg husker det i dag, leste jeg Jesu ord om fred: Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. Joh 14,27. Jeg ba fadervår som har mange motiver til fred og forsoning.

Min bønn til Gud er at vi får leve i fred med Russland, og at vi får se mer forsoning og fred mellom mennesker i hele verden.

Trygve Omland

8. mai 2015