Bildet: Hjemmet mitt på Rom i Lyngdal i 1950 årene, eller… tror jeg.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Bildet: Pappa, Andreas Emanuel Omland, måker snø med ei treskuffe i 1950-årene. Bilen bak, mener jeg, eies av onkel Robert Rom.

Trygve Omland

10. mars 2014

Auksjon på Å bedehus lørdag 22. mars 2014 kl 10.00

Bilde fra Lister 24. Publisert: 21.mar. 2014 08:03, fra venstre  Helge Foss og Bjørn Foss

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Å bedehus fra 1950…

En flokk kom sammen hos Bertine Akersmyr 15. juni 1950 for å samtale om bygging av bedehus i Å krets. Veien til bedehuset i Alleen ble lang for mange, især til kveldsmøtene. Folkemengden hadde også økt i kretsen. Etter ei kort andaktsstund ble det enighet om å kalle sammen til kretsmøte hos Anders Kvinlaug den 20. juni. Å Bedehus  ble juridisk sett stiftet 12.05.1951. Navnet Å betyr gården mellom elvene.

Ni år seinere sto Å bedehus ferdig høsten 1959. Bedehuset vil komme på 80 000 kr i følge formann i byggekomiteen, Ståle Stålesen. Bygget ville få en samlet grunnflate på 200 kvadratmeter med plass til 200 tilhørere og et galleri med plass til 50. I moderne tid har bedehuset blitt utbygd med en stor sal i kjeller. Det er symbolkraft i at Å bedehus ligger i Gustava Kiellands vei 7. Formann nå er Helge Foss. Nytt i år er at bedehuset har fått en gjenbruksbutikk for å betale ned lån.

Rom musikkor ble startet i 1961 med trekkspill, mandolin og gitar. 10 år etter at koret ble startet, skrev Inger Herdal: Det er vel få av oss som eier gehør/ Synes vi står der så modig uten slingring i valsen,/ til vi ser at de der framme blir røde på halsen. Rom musikkor har overlevde skiftene stilarter og er i full sving enda til forskjell for mange andre kor som er lagt ned. Jeg var sammen med koret i høst den 30. oktober 2013 på Konsmo bedehus. Rom musikkor bærer videre sangen om det gamle evangeliet som er like nytt og aktuelt i dag. De gjør det i en kulturell lydbunad som viser seg å være levedyktig.

To kvinner som har arbeidet trofast for barna på Å bedehus, har fått Lyngdal kommunes kulturpris, Ruth Rom og Lydia Vidringstad. Å bedehus har vært et barnas hus. Utbyggingen i Romåsen, Hagekleiva og andre steder på Rom er enorm. Å bedehus står klart til å ta imot barn og unge, voksne og gamle fra det gamle og det nye Rom.

Kilde: Madland, Solveig, 40 års jubileum Å bedehus Et tilbakeblikk, 1999.

Trygve Omland

Transport

Venstre: Torleiv Vintland og Karl Vintland i Vintlands tunet på Rom.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Karl Vintland i tunet hjemme på Rom. Bildene kommer fra Helene Anna Tveit.

Min bestefar, Reinert Rom, var med på å starte distriktets første rutebilselskap, Lyngdal Automobilselskap eller Lyngdal Bilselskap i 1917, sammen med Conrad Lehne , f. 1893 og død 1966, og Reinhardt Christensen. De brukt i begynnelsen en syvseter som nok tok i mer enn syv personer iblant. Kilde Lyngdal III Gård og folk ved O. Lian 1986,  s. 261-262 og  s. 272.

Reinert Rom kjøpte ny lastebil rundt 1936. Han skulle skaffe seg en ny inntektskilde ved å transportere slakt til Kristiansand. Reinerts plan var ikke å drive med oppkjøp av slakt av de to slakterne som var i Lyngdal da. Han skulle tjene på transport, og eventuelt skaffe revemat til pelsdyrvirksomheten som vokste fram i bygda. Han kjøpte en lastebilsjasi av Chevrolet, antagelig 1936 modell. Den ble påbygd om til sitt formål, forteller Thorvald Hagen. Han tror ikke Reinert har kjørt bil før. Den eldste gutten, Torleif Rom, ble sjåfør. Han var den gang ca 23 år. Transporten var hver mandag, sannsynligvis fram til krigen i 1940. Større dyr, litt lenger ute i bygda, ble hentet, mens kalver måtte leveres på tunet på Rom før avreise på mandag. Når Reinert og Torleif kom tilbake fra Kristiansand med slakteavfall, satt det gjerne en flokk med mannfolk i stua på Rom og ventet på dem. De ventet på revemat. Det var mange revefarmer i Lyngdal på den tiden, 3-4 på Bringsjord, 2 i Nygård, 2-3 på Bergsaker, 1 i Akersmyr, og 2 på Rom. Alfred og Arthur Tuen hadde rever sammen. I et stort morelltre i tunet på Rom hang de opp ei vekt, og så ble slakteavfallet porsjonert etter ønske så langt det rakk. Kjøperne hadde med seg striesekker til å ha avfallet i. Så reiste de hjem seint på kvelden med en sekk på sykkelen. Noen hadde motordrevne kverner som avfallet ble malt i. Reinert og Torleif hadde også med seg hjem fra byen godt suppekjøtt til husholdningen. Olene Rom kokte ofte og mye kjøttsuppe. Kjøttsuppe var det første Robert spurte sin mor om, når Torvald var med til Rom om søndagskvelder. Kilde: Barndomsminner av Thorvald Hagen 2004.

I 1918 dannet Gabriel Håland, Hans Håland og Hans Rom transportfirmaet Transportbil Co & Trafikk med en T-Ford lastevogn. Den eldste lastebilen i Lyngdal, en amerikansk Trafikk, ble kjøpt av Hans Rom, Hans Håland og Gabriel Håland i 1922, og drev transport med lastebilen i seks år. Den var bygget på chassis fra første verdenskrig og kostet eierne femten tusen kroner. Gabriel Håland hadde en 1937-modell FWD med firehjulstrekk og 80 hestekrefters motor. Ifølge Håland sto han aldri fast. Bilen ble brukt under krigen, og Gabriel var redd for at tyskerne skulle beslaglegge den. Heldigvis skjedde det ikke. S.120 i Lyngdal i bilder bind II.

 Den første i Lyngdal som kjørte regulær drosje med skilt og fullt tilbehør var Peder Lehne. I Lyngdal i bilder bind II s, 116 ser vi En Ford T-modell av årgang 1922 med kjennetegn K-621 utenfor Peder Lehnes ?Automobilskyssforretning?. Det var den andre drosjen til Perder Lehne. Han var den første i Lyngdal som fikk offentlig tillatelse til drosjekjøring med personbil. Dette ble markert med et stort skilt på huset midt i Alleen.

Brødrene Karl Vintland (f.1906) og Torleiv Vintland (f.1908) var aktive innen transport med drosje og godstransport, og de startet egen transportforretning. Rundt 1930 var det flere bileiere i Lyngdal. Tallet på passasjerer og mengden gods økte sterkt. Etter 1931 ble det godstransport for Torleiv og drosje for Karl. Drosjen til Karl var stasjonert hjemme på Rom. I 1962 ble en ny rutebilstasjon på Bergesletta åpnet. Drosjesentralen fikk tilholdssted ved Lyngbygget. Handelsparken på Rom blir nå knutepunktet for rutebiltrafikk.

Kilde: Danielsen, S., Lyngdal i bilder i det 20. århundre Bind II, s. 111, utgitt av Lyngdal historielag, 2005.

Min far, Andreas Emanuel Omland, født 1913 og døde i 1970, kjørte melk til anlegget for tørrmelk ved Lyngdal meieri, og melk fra sør i Rogaland (f eks Helleland) til Porsgrunn/Skien. Han kjørte Bedford med tilhenger. Han tjente nok ganske bra på det, men det var slitsomt å kjøre på glatte veier når det var kveld og natt. Mamma speidet etter han: Kommer han ikke snart? På langtur måtte han vel prøve å sove litt i bilen. Han hadde med seg noen ganger et skinn som kunne gi litt varme i bilen. Noen ganger var jeg med i Bedforden. Jeg satt da kry høyt opp i bilen med flott utsikt.

Skyssvesen var en ordning der reisende kunne leie hestedrosje. De reisende skiftet hest for hver skyss-stasjon han kom til. De reisende kunne kreve at bonden måtte stille opp med hesten selv om de begge var sultne.(se mer i Gamle veger i Vest-Agder, s.59-60). Skyssplikt var best kjent på 1500-1600-tallet i forbindelse med reiser til kongen og hans ombudsmenn, noe som ble regulert i 1648. Skifte av skyss skulle skje for hvert 11,3 km. Skysstasjonene var som regel knyttet til gjestgiverier. Lyngdal kommunestyre vedtok i 1923 å anbefale at skysstasjonene i Lyngdal ble nedlagt for godt. (Lyngdal fra istid til nåtid, s. 154-155).

David Steinsland var den første som fylte bensin på bensinstasjonen på Rom i 1964 (?) ifølge Odd Suvatne. Anton Lindeland drev den i starten.

Poståpneriet lå på Rom i 1864, og det medførte transport bl a på hesteryggen og etter hvert med bil.

Ekstra kilde: Salen, Odd og Fahlstrøm,  Lyngdal Sparebank 1864-1964). 1964.

Trygve Omland

Et langhus i Lyngdal i 1871

Handelsparken på Rom i Lyngdal har store bygninger som rommer mange butikker sammen under ett tak. Kan det være en sammenheng mellom disse nye bygningene og langhus før i tida?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Da antikvar Nic. Nicolaysen i 1871 var i Lyngdal i Vest-Agder for å undersøke gravhauger, benyttet han anledningen til å studere tre bygninger i gamletunet på Vestre Rom. Han oppfattet disse bygningene som de eldste i området, og som de eneste ?der vise bygdens gamle bygningsskik og husindretning?. I Fortidsminneforenings årsberetning for 1871 gir Nicolaysen en bygningsarkeologisk beskrivelse av bygningene på Vestre Rom. Det dreier seg om et langhus eller, rettere, ei lån med tre hus plassert tett sammen, gavl mot gavl. Beskrivelsen er interessant fordi den bidrar til å tette lakunen mellom den forhistoriske langhustradisjonen og skikken med sammenbygde hus i nyere tid, som i Vest-Agder først og fremst kjennes fra Lista og innlandsbygdene i Flekkefjord og Sirdal.

Det eldste sikre eksemplet på ei lån i Vest-Agder jeg har støtt på tidligere, er fra Gyland (Flekkefjord) i 1743. Nicolaysen skriver imidlertid at den yngste av bygningene i låna på Vestre Rom, var bygd i slutten av 1600-årene. Det er ingenting i hans beskrivelse som tyder på at denne toetasjes stuebygningen ikke var bygd som en del av låna opprinnelig.

De to andre bygningene ? årestua og fjøset ? bør ha vært atskillig eldre, trolig fra middelalderen. Noen år tidligere hadde Nicolaysen omtalt loftet på Kvelland i samme prestegjeld. Selv om Kvellandsloftet så langt er udatert, gjengir Nicolaysen tradisjon om at det skal være fra før Svartedauen. Det viser iallfall at han i 1871 må ha antatt at bygningene i låna på Vestre Rom også kunne være av så høy elde. Og heller ikke her er det noe i Nicolaysens tekst som tyder at de to ikke har vært bygd sammen fra begynnelsen av.

Her følger Nicolaysens beskrivelse av bygningene:

?Paa Vestre Rom staar under heien gaardens gamle bygninger, hvoraf nu kun fjøset bruges. Udentvivl ere disse de ældste, som finnes i prestegjeldet, og tillige interessante som de eneste, der vise bygdens gamle bygningsskik og husindretning.

Bygningerne ere laftede og bestaa af tre lige brede dele, som støde umiddelbart til hinanden og gaa i flugt fra øst til vest med 3 forskjellige nedadgaaende højder. Breden er 8 alen, længden af hver henholdsvis 11, 8 ½ og 15 alen.

Den vestre del eller fjøset, der er fornyet i nærværende hundreaar af gammelt tømmer, har to indgangsdøre ligeoverfor hinanden i østre ende.

Østenfor dette staar den udentvil oprinnelige stuebygning, senere brugt som ildhus, med to døre, kun 3 2/3 fod høje, begge midt i gavlsiderne, saaledes at den ene mod vest gaar til fjøset og den modsatte oprinnelig ud i det frie men nu til det senere opbyggede nyere stuehus; denne mellembygning, som utvilsomt er den ældste af dem, har ingen vinduer men ljore midt i taget og lige under paa gulvet are med den saa kallede blekkesten eller en opstaaende helle for at beskytte ilden for vindpust fra døren; det fortjener og at fremhæves, at taget har 2 aaser, som bære sperrene, hvad der viser, at denne tagkonstruktion, som nu kun har hjemme paa Østlandet og nordenfjells, tilforn blev brugt ogsaa paa Vestlandet.

Endelig have vi den østligste del. Denne er paa to stokverk, nedenunder inddelt i en større stue og en liden kove samt en forstue, nærmest den nys beskrevne mellembygning, med en dør mod syd eller husets indgangsdør og en anden dør til den store stue; koven er mod sedvane noget smalere end forstuen, for at give plads for en trappe, som imellem koven og vestveggen fører op til en svalgang (med et liden closet i vestre hjørne), hvorfra man kommer ind i andet stokverk.

Efter ejerens eller bygdens nuværende postaabners sigende skal gaardens papirer vise, at den sidstnævnte bygning er opført i det syttende hundredaar, formodentlig dog først i dets senere tid. Vindusfagene ere noget mindre end de, som nu bruges i bondehusene her, men forresten ligesom i disse delte ved en perpendikulær stok i to, hver med et vindu, hvis smaa ruder ere indsatte i blysprosser, der øverst, som ofte tilfællet i den tid, ikke gaa lige op til vinduets ramme men noget nedenfor dele sig i to arme, saa at afslutningen øverst sker i form av spidser. Kun denne bygning er bordklæd men ligesom paa Østlandet med perpendikulært stillede bord (Ab. 1871, s. 147-148).?

Lagt ut på Internet 10th July 2005 av Frans-Arne Stylegar

Frans-Arne Stylegar skriver i Lyngdalsboka 2005 om ?Et langhus på Vestre Rom i 1971?. Langhuset kan ha røtter til før svartedauen i 1349. Sammenbygde hus med bolig, fjøs og løe under samme tak kan stå i en lang byggetradisjon via Vestre Rom, Kvellandsloftet,18 m lang bygning på Kåbeholt under Vatland (ødelagt første halvdel av 1700-tallet?), et bygg på Fleselandheia ved Lenesfjorden, Strandshus i Alleen som ble revet i 1990-årene og Listahusene på Penne. 

Trygve Omland

Rom kvinneforening, som nå kalles Gustava Kiellands forening,

er en generasjonsforening for meg. Det er viktig å være med på den årlige basaren på Å bedehus. Min mor, min mormor og min oldemor var med i Rom kvinneforening  for Det Norske Misjonsselskap.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Mamma, Torhild Omland Vegge, forteller i Farsunds Avis lørdag 6.februar 1988:  Å, men du kan tro det var høytidelig når mor skulle på møte i misjonsforeningen. Tidlig om morgenen begynte hun å stelle seg og gjøre alt klart. Og når hun endelig vandret av sted til prestegården, minnes jeg at hun hadde med seg en liten pose med kaffe.

Mamma minnes talløse basarer og ørene hun som småpike hadde med seg til kollekt. Hun minnes med et smil konene som heklet sengeteppe. Det var et stort stykke arbeid. Flere gikk sammen om ett teppe. De laget ett stykke hver. Så satte de bitene sammen. Da viste det seg at en hadde heklet fast og en annen løst. De fikk et forskrekkelig ?bal? da alle stykkene skulle settes sammen til ett teppe.

 – Men mest minnes jeg gleden og velsignelsen det har vært å få være med i arbeidet med å bringe evangeliet ut til all verdens folk, sa mamma til journalisten i Farsunds Avis.

Gunhild Rom styrte Rom kvinneforening etter at foreningen ble del, og vi fikk også Grøndokka kvinneforening. Hun ledet Rom kvinneforening så lenge hun kunne. Seinere ble foreningen knyttet til Lyngdal prestegård og prestekonene fru Høyland, fru Gundersen, fru Svennevik, og så var foreningen 5-6 år i Klokkergården hos fru Haugeland, seinere i prestegården igjen ved fru Vatne, fru Meberg, fru Kvarstein.

Gunhild Regine Rom

var født på Ytre Berge gård i Lyngdal den 3. april 1844. Hennes far var bror til misjonsprest Ommund Oftebro og misjonslege, dr Christian Oftebro,  var hennes bror. Misjonen har nok vært et samtaleemne ofte i hennes barndomshjem. Seinere flyttet hun til Rom der hun bygde sammen med sin mann, Tollak Larsen Rom. Tollak var i mange år kasserer i Lyngdal sparebank som han hadde i heimen sin på Rom. Gunhild styrte Rom kvinneforening i ca 40 år, og i alle disse årene hadde hun foreningen i heimen sin på Rom. Hennes datter, fru Anna Asheim, skriver om møtene i Rom kvinneforening: ? ? Det som gjorde disse møtene til uslettelige minner, det var den ånd som rådet under møtene. Alle hadde godhet for hverandre. Alle ville hverandres vel. Det var som de var samlet for å tjene Gud og sin neste?.Og når alle var gått, gikk jeg så ofte inn igjen og satt helt alene i stuen og lot alt det gode, som liksom fylte stuen, dale ned over meg og fylle min sjel.?

Det hendte nok ikke så sjelden at et medlem i foreningen kom ei god stund før møtet skulle begynne. Det var noe de måtte tale med Gunhild om. De måtte bli klar over om de hadde det rett med Gud. Når alle kvinnene var samlet ved tretiden om ettermiddagen, fikk de seg en kopp kaffe. Så kom rokken og kardene fram. Seinere var det andakt og høytlesing fra Misjonstidende.

Gunhild fikk en lang arbeidsdag.  Hun døde den 2. september 1932. Da var hun passert 88 år.

Kilde: Svennevik, Hj. og Wåskeland, E. M. , Misjonsarbeid i Lyngdal gjennom hundre år, Flekkefjord 1946.

Fra v. Thorhild Omland Vegge 1918-2007, Olene Rom 1889-1962, Sofie Amalia Finkelsdatter, Akersmyr, Herdal 1855-1907. Tre generasjoner i Rom kvinneforening.

Trygve Omland

Vil Handelsparken på Rom ta vare på geitrams og rognebærtrær, steingjerder og historisk natur?

Kan vi se frem til en blomstrende handelspark inspirert av det blomstrende sentrum i Alleen?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Kan kulturlandskapet rundt Handelsparken med røde jordbær, røde bringebær og svarte moreller skape noen saftige ideer som fører til økt trivsel i Handelsparken?

Kan den vakre og velsmakende rammen rundt Handelsparken inspirere til å lage et mer frodig og fantasifullt handelsmiljø enn grå vegger og hard asfalt?

Kan begreper som naturpark, nasjonalpark, bypark, temapark hjelpe Handelsparken til å bli en Romspark med røttene i Roms egenart?

Trygve Omland

Det var Lyngdal Helselag som tok initiativet til å få gamleheim i Lyngdal. I 1935 drøftet Lyngdal kommune om man skulle bygge nytt gamlehjem. Da Marie og Nils Finkelsen ble gjort kjent med det, måtte de gjøre kjent sine planer. De hadde testamentert sin eiendom til kommunen med formålet å få et gamleheim. Huset ble påbygd og fikk to etasjer og tilbygg. Lyngdal gamleheim, Finkelsens minne, ble overtatt av Lyngdal kommune i 1939. I mange år ble gården drevet og produktene brukt i husholdningen. Giverne bodde selv på gamleheimen så lenge de levde. Etter krigen var behovet for plasser så stort at flere gamle måtte settes bort på bygda. Styret fikk kjøpt et nybygg på gamleheimens grunn, og et tilbygg ble oppført. Igjen var det plass til alle som trengte plass. Nybygget er blitt bolighus, mens annekset ble flyttet til den gamle plassen. Lyngdal Røde Kors t begynte å arbeide for å reise en nytt eldreheim. Andre organisasjoner sluttet seg til. Målet var å samle inn 100 000 kr på fem år. ( Bok om Lyngdal Sparebank 1864-1964, s. 132-133).

Jeg bærer med bilder fra barndommen av Lyngdal gamleheim: En høy høyreist, gul bygning, et rødt bygg ved siden av med plass til ved, to rekker med høye, ranke grantrær. Gamleheimen ruvet i landskapet som et lite slott. Foran var det et grønt kulturlandskap mot sør til et steingjerde og en kjerrevei på den andre siden. Kirkeveien gikk forbi gamlehjemmet her.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Min bestefar, Reinert Rom, fanget en gang ca 20 rotter ved gamleheimen som han druknet i Litleåna ifølge Martin Narvestad. Reinert satte ut rottefanger en fredag, og fant ca 20 rotter på søndag.

Jeg var med bestefar Reinert da de kappet ved og la den inn i det røde bygget ved Gamleheimen. Behovet for ved var stort.

Høyreiste grantrær sto i to rekker majestetisk som soldater i kongens garde foran Gamleheimen. Jeg plukket kongler fra disse grantrærne for å selge dem.

Omsorgssjef Brit Sjøvold skriver i Lyngdalsboka 1991 s. 44-45 om ?Lyngdalsheimen bo og omsorgssenter?. Fra begynnelsen var det et lite hjem for eldre, siden ble det Lyngdal Pleiehjem, og så et sykehjem i 1969 med plass til 33 pasienter. I 1975 kom det en adskilt bygning for 13 alderspasienter. I 1986 sto en ny fløy ferdig til bruk. Da hadde kommunen 47 sykehjemsplasser, 13 aldersplasser og 3 dagplasser. Det ble etablert en skjermet avdeling for senil demente med plass til 10. I 1989 ble sykehjemmet utvidet ikke med rom, men med tjeneste med dag- og døgntilbud. I 1991 var 20 serviceboliger klare.

Lyngdal bo- og servicesenter

Lyngdal bo- og servicesenter er kommunens omsorgssenter som både består av institusjonsplasser etter helse- og omsorgstjenesteloven (korttidsplasser og langtidsplasser), og omsorgsboliger med heldøgnsbemanning. Senteret har også et dagsenter for eldre. 
Senteret har følgende inndeling:

·         28 omsorgshybler (avd. A)

• 7 omsorgshybler (avd. B). 12 sykehjemsplasser, hvorav 3 plasser til rehabilitering, 6 korttidsplasser, 3 øyeblikkelig hjelp/vurderings plasser (avd B).
• Skjermet enhet med 18 sykehjemsplasser (avd. C – senil demente)
• Sum: 74.

I tillegg er det tilbud som:

• Fysioterapi/ergoterapi
• Hår- og fotpleie
• Dag- og hobbysenter
• Kantine/kafeteria
• Matombringing til hjemmeboende
• Klessvask til hjemmeboende

Kilde: http://www.lyngdal.kommune.no/enheter-i-kommunen/helse-og-omsorgstjenester/lyngdal-bo-og-servicesenter

Trygve Omland

Brakke etter tyskerne fra 2. verdenskrig på Rom i Lyngdal

Fra korpsøvelsen i 1823 kan noen detaljer nevnes. Lister kompani møtte den 6. juli ved telthuset ved Å kirke, ble satt opp og marsjerte til Mandal. Tamburene måtte naturligvis være med så kompaniet kunne holde takten under marsjen.  S. 18/1997.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

?8. juli 1905 kom det ordre om forlengelse av bataljonssamlingene. Samme dag kom 3. Brigades Underoffiserskole marsjerende til Rom i Lyngdal. Om kvelden var det dans skal vi tro avisen, så altfor sårbente har nok ikke elevene vært. Neste dag fortsatte de marsjen til Farsund. s. 52/1998.

Kilde: Gundersen, Børre Reidar, Lyngdal og Forsvaret i  Lyngdalsboka I-II-III, 1996, 1997, 1998.

Under den andre verdenskrig var det stor tysk aktivitet i Lyngdal. I perioder var opp imot 5000 tyske soldater her, eller 2000-3000 ifølge andre kilder. Den militære leiren på Romssletta var som en by tett med brakker. Rundt hele leiren ble det etter hvert satt opp et høyt gjerde på 2-3 meter. Innefor gjerdet var det rundt 80 brakker. Der var garasjer, verksted, hestestaller, vaskehus, velfredsbygg, kinosykehus, vannreservoar, idrettsplass, hovslager, smie, skyttergrav, tilfluktsrom. Lyngdal var malt i kamuflasjefarger en stor del av krigen, i grått og grønt. I Klokkergården var det russerleir med omtrent 60 fanger som ble brukt til å hogge ved. Hele leiren lå godt gjemt i furuskogen. Folk utenfor Romsleiren merket mest til eksersisen og utmarsjene. Da hørte folk marsjerende soldater som kom syngende.

Historien om ei hagle er verd å ta med seg. En far hadde ei dobbeltløpet hagle kaliber 16. Floren etter en gammel løe på gården sto igjen. Faren bygde en annen løe på utsiden av floren. Floren var stokkebygd. Derfor ble det rom mellom stokkene og den nye kledningen utenfor der han kunne gjemme hagla. Faren pusset børsa/hagla når tyskerne var travelt opptatt, så de ikke hadde tid til å kontrollere. En gang satt faren ved vinduet og pusset børsa da tyskerne stormet forbi mot Akersmyr pga flyalarm.

Etter krigen ble en del av muren fra krigsbyen på Rom brukt som murer i den nye bebyggelsen som ble reist etter at freden kom. Materialene ble også brukt for en stor del. Kapellet ved kirken ble satt opp med materiale fra sykehuset.

I dag i 2014 er den tidligere krigssletta en fredelig bydel som er bebygd med bl a boliger, bedehus og bensinstasjon. Burde vi gjøre bruk av mer fra krigsleiren på Rom for å styrke vår takknemlighet for freden vi nyter i dag?

Kilde: Lunden, Vidar, Da Romsleiren var militærleir, Farsunds Avis, 23.09.1987.

Trygve Omland

Rom besto i 1850 av to gårder vestre Rom og østre Rom. I august 1854 ble det tinglyst. Se Over-Udskiftningsforretning etter Lov af 17de Aug 1821.

Deling (grensesetting)

Til å markere deling brukte de bl a Lilleelven eller Elven, sydøstlig hjørne av østre Roms frukthave, langs Ageren, ved Bumarken nordenfor Niels Roms Huse, til en nedsat Steen, paa vestre Side af Præstegaard, Hugsteskoven, mange steder er det nedsatt stein eller nedsatt Pæle,  gjerder med bredde på 2 fot og 3 ½ fot høyde, led med 1 fot til hver side av ledet. Enhver har Frihed til på Sne eller frossen Jord at kjøre Steen over Hinandens  Eiendom indtil Gjerderne blive oppførte.

Veiene

Postveien, Hagebroen, Korsveien, Melkeveien, buvei, gangvei, kjørevei, Øværneveiene. Bredden på veiene varierte: 12 fod, 6 fod til Poteteshuset.

Steder

Monen, Monnæss, Gundersmoen, Rinnan, Torvmyra, Lyngmoen, Hageklevledet, Potetkjeller og Potethuse, Badstue i Rinnan, Østre Roms frukthage, Abrahams Frukthage, Tobias Roms frukthage, Niels frukthage, fiskeri, Qværnesteder.

Vann

Vandet i Kilden og Sedevandet benyttes et År af hver av Parterne. Hvis Abraham ikke får vannet på sin eiendom, skal han ha frihet til å grave eller lede vannet på seg fra Hansens eiendom hvert annet år.

Kilder:

Utskrift av pantebok nr 8 for Lyngdal sorenskriveri, autorisert 14. nov. 1950.

Utskiftningsforretning på Gården vestre Rom, år 1851 den 3dje Juli.

Trygve Omland