Amerikansk festival i Farsund i adventstida.

I dag 1.12.2018 fikk vi en overraskelse i Farsund. I ei gate sto det et amerikansk dollarglis utenfor et  hus med et stort amerikansk flagg på veggen.

 

Vi ble invitert inn i et lite rom overlesset med amerikansk julepynt i plast. Her luktet det ikke av norsk natur og norske grantrær. Ikke et vondt ord om glitter og glans. Men jeg savnet det norske, det naturlige, det levende, det ekte. På en gråværsdag var det  likevel en glede å se mennesker som var opptatt av å skape noe som skilte seg ut i bybildet.

 

 

Vi ruslet rundt i bratte gater og ei slett strandgate uten å se mange andre  på bytur i adventstida. Farsund er en koselig by på mange måter. Jeg har bak meg tre gode år, 1961-1964, som elev på det som i dag kalles Eilert Sundt videregående skole. Jeg passerte i dag denne majestetiske skolebygningen som skiller seg ut i farger og fasong fra andre hus i området. 

Vi trenger opplevelser som kan ta oss med ut i noe som er annerledes, noe som bryter med rutiner og vaner. Den amerikanske festivalen i Farsund  i adventstida er et slikt brudd som kan irritere eller friske opp søvnige lyngdøler som enda har ei ku som byvåpen. Kua skiller seg ut. Men hva er galt med å skille seg ut når en bare blir sett og snakket om? Er det  ikke  bedre å skille seg ut og høste litt latter enn å bli oversett av likegyldige blikk?

Lyngdal 1.12.2018

Trygve Omland.

Kvinner på Helleren i Rogaland bar tunge bøtter med vann.

Regn og vann eller mangel på regn og vann har dominerte livet for mange i sommer. Slik har det vært mer eller mindre til alle tider. Vann er liv. Mangel vann er katastrofe for mange, spesielt i Afrika. Da bekken ved hytta vår ble nesten tom for vann i år, måtte vi hente vann i Jovannet som ligger mer enn 100 m fra hytta. Det var ikke noe stort problem i en global sammenheng.

Jeg leste i dag i ei bok om norske ødegårder, der behovet for vann i hverdagen var svært stort. Boka handlet blant annet om  Helleren i Jøssingfjord i Rogaland. Jeg ble spesielt utfordret av livet til Tori Larsdatter som bodde på Helleren ca. 1720 til 1751, og av Ingeborg Elisabeth Jacobsdatter som levde der rundt 1900-tallet.

Tori hadde 16 sauer, åtte lam og tre kyr. Ingeborg Elisabeth hadde fem kyr og fem sauer. De trengte mye mann som måtte hentes. Innlagt vann var det ikke tale om. De måtte gå med bøtter til en bekk inne i dalen for å hente vann, rundt 30 liter til hver ku daglig. I tillegg bar de vann til sauene. Drikkevann til mennesker hentet de fra dråper som falt ned fra fjellet ved husene.

 

 

Sigurd Foss drikker av vannet som drypper fra fjellet på Helleren. Det smakte godt.

 

Makter vi å leve oss inn i hvordan disse to kvinnene bar mange tunge vannbøtter daglig for å holde liv i husdyrene?

Fra venstre: Olav Vegge og Sigurd Foss som besøker Helleren i Rogaland i 2014.

De slipper å bære tunge bøtter med vann.

Kilde: Øystein Morten & Pål Hermansen (foto) NORSKE ØDEGÅRDER Historien om stedene vi forlot, Vigmostad Bjørke forlag 2. Opplagt 2017.

Lyngdal 28. August 2018.

Trygve Omland.

Hav og Høstfarger på Havik.

Havika på Lista har en hedersplass i min verden. Mandag 20. august 2018 badet jeg i buldrende hav og i gryende høstfarger under en høy, lyseblå himmel. 

 

Men nu er der helg over havet!
       Lysdis saa langt en kan øine —
       slig underfuld Paradis-stilhed —
       Og himmelrummet deroppe,
       det havblanke dyb dernede,
       alt svæver i endeløs sol.

Utdrag av diktet  Hav i Nye Digte  av Vilhelm Krag 1897.

 

Bildet viser ei myr i Havika kledd i farger som varsler at høsten ikke er langt unna . Dette synet sender tankene mine  til den kjente grafikeren og maleren, Reidar Rudjord, som er kjent blant annet for å male snitt av myr.  Han er født 21. september 1930 i Farsund, døde 25. mai 2011 i Farsund.

I nærmere femti år utforsket han trofast landskapet ved Lista. Her utnyttet han Hayters prinsipper til å skape en helt særpreget grafisk uttrykksform, der han skildret landskapet i poetiske, sterkt abstraherte bilder.[4] Rudjord forklarte det slik: Jeg etser og risser inn linjer og streker i sinkplaten, og oppnår i avtrykkene litt av myrens underlige struktur. Horisontlinjen og det som oppstår omkring denne er av stor betydning. Den er for meg noe av det mest spennende i et bilde. Selv om Rudjord også behandlet en rekke andre temaer, er det arbeidene fra landskapet på Lista han er mest kjent for. Sitat fra Wikipedia.

 

Bildet er tatt fra den lille hytta på  installasjonen kalt Lyset på Lista. Kysten og lyset på Lista kan vi beundre året rundt uansett vær. Hytta er ulåst og til gratis bruk. De store vinduene i hytta skal hjelpe oss til å nyte lyset over de særpregede sanddynene. Det fins bare to slike landskapsformer i Norge ifølge https://www.visitnorway.no/

 

Om sommeren er Havika som en bugnende blomsterhage rik på forskjellige slags ville blomster. Nå ved inngangen til høsten er sanddynene nesten tomme for blomster. En enslig nyperose stakk seg fram i samspill med et ensomt insekt. 

Lyngdal 23. august 2018.

Trygve Omland.

Ta en tur til Tingvatn fornminnepark.

Lister har mange lokale attraksjoner som det er verd å se på. I går valgte vi Tingvatn fornminnepark og besøkssenter i Hægebostad kommune. Det skal være Norges best bevarte tingsted. Vi snakket med stedsansvarlig Katja Regevig som er kjent fra TV-serien Anno. Nå var hun en viktig person med sikte på å utvikle parken og senteret. Hun serverte vikingsuppe sammen med lærer Kvåle som viste oss rundt på utstillinger og fortalte engasjert om historiske hendelser.

 

Bilde av Ingebjørg og Katja.

Programmet 4.-5.august var et perlekurs med Thomas Risom, perlemester fra Danmark.
Det var kurs i perlemaking på jernaldervis. Denne helgen fordypet ca. 12 deltakere seg i perlemaking. De lærte det de trenger å vite for å lage enkle perler, alt fra å bygge opp vulkanovn til enkle dekorasjonsteknikker. Jeg fikk lov til å ta et bilde av noen deltakere i funksjon. Se bildet under. 

 

Smie 

Bildet av en informasjonsbrosjyre.

Ferdige perler.

Denne servietten fulgte med da vi fikk mat.

Lyngdal 6. august 2018.

Kontraster i Lyngdal lager kreative opplevelser.

Søndagsturen i dag 22. juli 2018 gikk til elvene Breiva og Lygna.

Breiva i Lyngdal er et populært navn for Kvernhushøllen. Breiva er også et navn i Bodø på et elvestykke. Navnet betyr der en brei og grunn elv.

Lygna begynner i Fjotalnd og renner ut i Lyngdalsfjorden på Kvavik. Navnet kommer fra det norrøne lugn og betyr stille. Dette er en god beskrivelse for de første 7-8 kilometrene, og de siste 4. Lyngdal kommune har fått sitt navn etter elva. Se mer i Wikipedia.

 

Elva Breiva i Lyngdal  i dag 22.07.2018 forteller oss at vi ikke har hatt regn på lenge. 

 

Kontrasten er stor mellom elva Breiva i dag som er fattig på vann, og elva som svømmet over sine bredder under den siste flommen i 2017.

 

 

Det blåste voldsomt på Kvavikstranda i dag 22.07.2018. Den sterke vinden pisket opp sjøen, så den skummet i hvite bølger. Vinden gjorde det mulig å drive med  til kiting.  Det er sport der utøveren trekkes med vinden etter en drage; kite. Se Store Norske Leksikon.

 

Går vi samme dag 22.07.2018 et lite stykke langs elva Lyngna og inn i skogen, så merker vi lite til vinden. Stille renner elva ut i den opprørte sjøen. Kontrastene er fascinerende.

 

Lyngdal 22. juli 2018.

Trygve Omland.

Flotte Flekkefjord i finstasen

Flekkefjord fascinerer meg med sine smale gater mellom kritthvite hus og fantasifulle miljømarkører. 

Her er gågate med muligheter til å sitte ned og nyte livet og varmen inntil varmen  blir for voldsom.

En trestamme kan brukes til festlig utstilling av håndarbeid.

Skolebarn bruker gata til å spre håp om et mobbefritt samfunn. Stå på, barn, også utenfor skolebyggene med et viktig budskap som angår oss alle.

Vi spiste på Englevakten cafe som vi har gjorte tidligere også. Maten er god, miljøet er godt og alle bibelordene gir mening. Menneske lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn. Englevakten gjør Flekkefjord til en by med sjel og ånd.

Midt  i byens hjerte mellom Flekkefjord kirke og Englevakten cafe stoppet jeg og studerte  budskapet om Herrens hjelp og nåde.

På gravsteinen til mine foreldre står det skrevet: Min hjelp kommer fra Herren. Godt å bli minnet om det en helt vanlig dag i byen.

Hvis du er innom Flekkefjord sykehus, som har fantastisk utsikt over byen, så anbefaler jeg deg en forfriskende gåtur i  byens fine gater.

Lyngdal 8. juni 2018

Trygve Omland

Bringsjordneset i Lyngdal som turområde.

Mange bruker Bringsjordneset(Bn)i Lyngdal som turområde til fots, jogging og på sykkel. Jeg går sakte på grusveiene og ser på severdigheter i naturen. Takk for mulighetene til å oppleve natur og kultur.

I går kveld så vi flokker med fugler som holdt sammen i grupper, kråker, ender og måker. De fant vel noe føde i åkrene som var pløyd opp og sådd igjen. BN må vel være det største matfatet vi har igjen i Lyngdal. Her er mat til dyr som blir til mat til oss mennesker. 

Hva tenker folk flest om fremtida for Bn? Jeg leste på Internet om å vurdere å legge helsehus og skole til Bn. Nå er ikke det aktuelt lenger når det gjelder helsehus. Var det ikke snakk om å lage en bystrand nær hengebroa? Hvordan ser folk på å lage en promenade langs Lygna fra Alleen og opp til Klokkergården bygdetun? Er dette bare luftslott og ville ideer?  Skal det bli gode prosesser ut fra slike ideer, må de som eier grunn bli involvert fra starten og få grundig og tidlig informasjon. Eiendomsretten er det viktig å respektere.

Jeg legger ut noen bilder fra en kveldstur i går. Her er det mye å glede seg over for de som stopper opp for nære ting.

 

Vi kan med god grunn drømme om røde rognebærklaser til høsten. 

 

Her er bever, men hvor er beverhytta?

 

Vi løfter blikket og ser over til Prestneset der hest og kuer beiter sammen.

 

Utsikten til Lygna var nå åpen fordi det var felt mange store trær. 

 

Lyngdal 27. mai 2018.

Trygve Omland.

Farsdag i eventyrskogen i Lyngdal.

Farsdag i eventyrskogen i Lyngdal kan anbefales. Jeg har bodd lenge i Lyngdal. Likevel er det mange steder som jeg enda ikke har vært på. Eventyrskogen var en ny opplevelse. Jeg ble imponert over velstelte turveier, benker å hvile seg på, figurer som minnet om eventyr og tilrettelegging for grilling.

 

Tre generasjoner og to fedre i eventyrskogen på farsdagen.

 

Hvem er det som tramper på mitt tak, sier trollet i moderne utgave.

 

Hei folkens. I dag er det farsdagen.

 

Hvilket eventyr tenker du på her?

 

Bjørkeportal i eventyrskogen. 

Hvem har laget denne kreative turveien?

 

Lyngdal 12.11.2017

Trygve Omland.

Nye E39 og Bjellandsveien i Lindesnes.

Alle gode ting er tre. For tredje gang gikk vi tur på Bjellandsveien fra Osestadbakken til Haugdal i Lindesnes kommune. I mai 2015, i påsken 2017 og i dag 6. november 2017 gikk vi til fots i flott vær og variert natur. Kanskje kan denne veien bli brukt som innfartsvei fra dagens E39 til den nye E39, mens den bygges. Vi var ikke langt fra det området der den nye firefeltsveien kan komme, viss Statens Vegvesen velger det siste forslaget til  nye trase.

 

Det er godt å komme seg ut i frisk luft og fin natur, så vi  ikke sovner hen i hiet eller hula, når høsten kommer. Jeg har funnet et trygt sted i ei steinur ved Bjellandsveien. 

 

Høstens herjinger med voldsomme mengder vann satte stygge spor i veien. Viss dette blir anleggsvei til nye E39, må mye repareres. 

 

De store trærne og mosen på sementblokkene forteller oss at det er lenge siden det var husdyr i Haugdal ved veis ende. Viss den nye E39 kommer nær innpå her, så blir mye annerledes.

 

 Viss E39 kommer et lite stykke fra denne stille idyllen ved Bjellandsvannet eller Osestadvannet, så blir nok lydene fra bilene en lei konkurrent for småfuglene, når de innbyr til vårkonsert.

 

Vi så spor etter skogens konge, den spenstige elgen, men jaktstolen sto tom.

 

Langs veien er det mye å se på og mye å filosofere over. Når sprakk fjellene her? Hvorfor sprakk de? Hvordan hørtes det ut? Hva skjuler de store steinene i dag?

Det har ikke bodd mennesker fast ved Bjellandsveien siden 1975-1980 i følge en vi traff på veien. Hva vil skje når nye E39 blir til virkelighet?

Lyngdal 6. november 2017.

Trygve Omland.

Langs Lehnesfjorden i Lyngdal.

I dag 29.10.2017 dro vi på søndagstur til bommen ved den gamle veien langs Lehnesfjorden til Augland. Himmelen var skyfri, og den blå fjorden hadde små krusninger. Store trær skygget for sola, så den nådde ikke helt ned til oss på veien. 

 

Navnet Lene kan komme fra det gammelnorske adjektivet linr som betyr linn, mild og rolig. Lehnesfjorden var nok roligere enn Grønsfjorden ca. 10 km lenger ute og havet. Lehne skole ser vi til venstre nær E 39.

 

Gården på brn 2 ble i 1877 skjøtet til Peder Kristian Pedersen Lene  for 4800 kr. Han har vært sjømann, gårdbruker og skipper. Hovedbygningen ble oppført i 1918. I 1927 ble det gitt skifteskjøte på brn. 2 for 12 600 kr til en av sønnene. Huset er lett synlig fra E 39.

Vi møtte en mann med firhjuling. Han hadde jobbet flere dager med å reparere veien etter flommen. Jeg forsto det som at vannet hadde skyllet over veien i en lengde på 300 m. Nå var veien gruset godt, og det var gravd breie, dype grøfter langs veien. Da vi flyttet fra Greipstad til Lyngdal i 1988, hadde vi vår lille 13 fots båt liggende ca. her før vi flyttet den til Kåveland. På bunnen av fjorden ligger en dregg igjen etter oss.  

 

Under flommen i oktober fosset vannet ned langs de bratte bakkene som stuper ned mot veien.

 

Veien på vestsida av Lehnesfjorden er rasutsatt. Jeg husker det var diskusjon om veiens framtid, da jeg var aktiv i politikken. Nå er veien på private hender, og den har bom. De som bruker veien, gjør det på egen risiko. Bildet gir et lite glimt av faren for ras. 

 

Det mørke feltet midt på bilde viser en bade- og fiskeplass som jeg har hatt stor glede av både som ung og gammel. Ettermiddagssola har, ikke i år, men tidligere skapt sommerlige stemninger på odden med ranke grantrær. Når fjorden blir grønn iblant, føler jeg at vi er i et eksotisk stykke Norge. 

 

Til høyre på bilde ser vi Sandnes. I en periode ble hester og folk fraktet i ferje over fjorden mellom Sandnes  og Lindelia. I forbindelse med den nye firefeltsveien ble det luftet en ide om å legge en gigantbro over fjorden. Nå ser det ut til at veien kan komme lenger inn i landet, og godt er vel det. 

 

Lyngdal 29.10.2017.

Trygve Omland