Sannheten vinner


Presentasjon av filmen Selma om Martin Luther King Jr og kampen for stemmerett for afroamerikanere i USA.

Jeg har nettopp sett filmen Selma i Lyngdal Kulturhus. Filmen handler om Martin Luther King Jr. og kampen mot urettferdighet og for stemmerett til afroamerikanere i USA.
Martin Luther King Jr. er talerøret for folk i opprør mot enorm urett. Det topper seg i en historisk og blodig marsj fra småbyen Selma til Alabamas hovedstad Montgomery. Det skjer i 1965.
Selma er en biografisk film som er nyttig til bedre å forstå det amerikanske samfunnet historisk og aktuelt.
Filmen slutter med et sterkt budskap om at sannheten vinner.

King kjempet mot undertrykkelsen ut fra en ikke-voldelig metode. Læren om ikke-vold inneholdt seks hovedprinsipper. Jeg har skrevet om metoden tidligere i bloggen min under tittelen Jeg har en drøm uten vold. Det femte punktet i ikke-volds-metoden er følgende.
Du skal forkaste både ytre vold og vold mot sjelen. Du skal nekte å hate din fiende. Kjærligheten er det sentrale i ikke-volds-metoden. Kjærligheten søker det som er til beste for ens neste. Kjærligheten forsøker i handling å skape og bevare fellesskapet. Jesus på korset viser hvor langt Gud ville gå for å gjenopprette den avbrutte forbindelsen.

Verden i dag trenger å lære av Kings ikke-voldsmetode og håpet om at sannheten vinner i kampen mot urett, urettferdighet og undertrykkelse.
Jeg viser til boka Det begynte i Montgomery fra 1964 av Martin Luther King Jr. Der kan du lese mer om ikke-voldsmetoden.

På hjemmesiden til Nobels Fredspris leser vi følgende.
Martin Luther King drømte om at alle innbyggere i USA skulle bli bedømt etter personlige egenskaper og ikke etter hudfarge. I april 1968 ble han myrdet av en hvit rasist. Fire år før hadde han fått fredsprisen for sin ikke-voldelige kamp mot rasisme.
I 1963 marsjerte 250 000 demonstranter til Lincoln Memorial i Washington der King holdt sin berømte “I have a dream”- tale.” Året etter fikk president Johnson gjennom en lov som forbød all rasediskriminering.

Troskap mot sannheten fylt av kjærlighet kan vinne fram også i vår tid, tenker jeg.

Trygve Omland
Lyngdal 13.09.2015.

TRO MOT SANNHETEN

Jeg reflekterer for tiden over hva sannheten er, og hvordan vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet.

I Bibelen leser jeg:
Jesus ber til sin Far for sine disipler: Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet. .. Jeg helliger meg for dem, så også de skal helliges i sannheten. Joh 17, 17 og 19.
Apostelen Paulus skriver: Men vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus. Ef 4,15.

Trygve Omland
10.09.2015

Konfirmasjon i Frikirken

Jeg var til stede ved konfirmasjonsgudstjeneste 5. september 2015 i Randesund Frikrike. Et barnebarn var konfirmant. Det vekket interesse for å se på hvordan Frikirken forstår konfirmasjon i dag.

Mens vi leser og reflekterer over det, kan vi tenke på alle som støtter opp om konfimasjonsarbeidet. Jeg viser fram denne blomsterbuketten fra vårt konfirmasjonsselskap som uttrykk for takknemlighet.

Jeg har lest om ordningen for konfirmasjon i Den Evangelisk Lutherske Frikirke på Internet.
Her er noen utdrag fra ordningen uten kommentarer fra meg. Vi kan alle ha nytte av å reflektere over hva konfirmasjon er.

Begrepet konfirmasjon kan gi en bedre anledning til at vekten ligger på opplæring og forbønn fremfor en offentlig prøving eller eksamen.

Ved konfirmasjonstidens begynnelse innbys konfirmantene med foreldre til en gudstjeneste eller annen passende samling der konfirmantene presenteres for menigheten og anbefales til menighetens forbønn.

Konfirmasjonstiden avsluttes med konfirmasjonsgudstjenesten. Selve konfirmasjonsdagen er en festdag for konfirmanten, familien og menigheten. Den markerer avslutningen på en tid, hvor konfirmanten har vært sammen med pastor og andre lærere i menigheten for å snakke, lytte og lære, skape og erfare troen på og fellesskapet i Den treenige Gud.

Konfirmasjonsgudstjenesten: I Den Evangelisk Lutherske Frikirke er konfirmasjonen en forbønnshandling. Det er en høytidelig handling, hvor hver enkelt konfirmant blir bedt for under håndspåleggelse.
Etter presentasjonen ved konfirmantene, fremsier menigheten forsakelsen og troen som lød ved vår dåp.
Deretter bønn for konfirmantene, Herrens bønn, etterfulgt av kort bønn for den enkelte konfirmant.
Konfirmantene kan komme fram og stå eller knele etter de lokale forhold. Under bønnen legger liturg/pastor hånden på konfirmantens hode og nevner navnet på den enkelte.

Ettersom Frikirken aldri har sett på konfirmasjonsundervisningen som en bekreftelse på dåpshandlingen, vil det alltid være adgang for udøpte å følge undervisningen.

Dette er som sagt et utdrag fra Frikirkens ordning for konfirmasjon. Vil du vite mer, kan du gå inn på http://www.frikirken.no/konfirmasjon.

Trygve Omland
Lyngdal 8. september 2015.

Utedo for to

Utedoen hadde mange venner før i tiden. Mange minnes nok mulighetene for gode samtaler på en utedo for to.

Da sønnen vår var blåruss rundt 1994, skulle han erverve seg en knute i russelua ved å være lenket til en annen russ i en avgrenset periode. Da ble det plutselig bruk for utedoen med to seter. Når de måtte, så måtte de bruke utedoen for to i den gamle låven fra 1910 på Rom gr nr 156 br nr 1.
Skulle vi ut på do før i tiden, måtte vi kle oss godt om vinteren og tåle regn iblant. Vår do ble malt i en frisk grønn farge og frisket opp med festlig tapet på veggene. Jeg kan ikke huske at vi hadde bilde av kongelig personer på vår utedo. Men koselig var det å sitte en eller to på vår do uten å ha kongelig status.. Noen ganger var det et fredelig sted for ettertanke, og andre ganger var det sosialt med livlig samtale.


Toseteren i uthuset eller låven på Rom kunne åpne for verdifulle samtaler.

Jeg husker ikke når vi fikk toalett i det gamle huset vårt på Rom i Lyngdal. Den gamle utedoen i låvebygget fra ca 1910 kan enda brukes. Den var i alle fall i bruk i 1961. Da var jeg 17 år. Vi hadde besøk av to gassiske jenter fra Madagaskar. De sang i et kor som besøkte Det norske Misjonsselskap i Lyngdal. Jeg var lite villig til å bruke det lille jeg kunne av andre språk enn norsk. Det oppsto derfor språkproblemer. De to vakre jentene skulle stelle seg som naturlig er. Men hvor skulle de gjøre det? Ordet toalett dukket opp. Fransk var et språk som gassere kjente til. Vi trodde vel at de skulle på WC for å si det litt pent, så vi viste dem hvor utedoen var. Jentene trippet elegant av sted med sine toalettvesker. Da de kom tilbake fra vårt tilbud som ikke var noe annet enn en utedo, var de nok noe preget av et sjokk. Jeg mener å huske at ansiktene deres skjulte et indre flir eller en frisk latter. Vårt toalett manglet alle fasiliteter som syngende damer med toalettveske hadde grunn til å vente seg. Mine foreldre hadde hjerterom for misjonen, men de manglet et moderne toalett.

Vi hadde besøk av to gassiske jenter fra Madagaskar i 1961.


Utedoen på Omland hadde trapp uten rekkverk. Det kunne være en farlig utfordring å gå der når det var vinter og glatt.

Jeg synes vi skal framsnakke våre gamle utedoer, selv om de ikke liknet på et vakkert WC eller et topp moderne toalett.
Utedoen på Omland. Pappa, Andreas Emanuel Omland, kom fra denne gården på Omland som hadde en lett synlig utedo. Jeg har hatt god nytte av den når vi besøkte mine besteforeldre og tante og onkel.
Utedoen hadde ett hull. Der kunne man sitte med åpen dør og god utsikt til ripsbusker og morelltrær. Luften var frisk, når døren sto åpen. Mulighetene var store til å filosofere i stillhet over hverdagens utfordringer. Trappen opp til WC var lang og høy som pallen for vinnere i OL. Trappen i seg selv var et håndverk det står respekt av. Ulike steiner var føyd sammen til en harmonisk helhet. Uten rekkverk var det en utfordring å komme til topps om vinteren på glatt føre. Vel framme i kulda var det en nytelse å føle gleden over å ha nådd et viktig mål i liv nok en gang. Siden det bare var ett hull, var det bare plass til enere, altså vinnere. Toere og treere måtte vente selv om de var i vanskelig, trengt situasjon. Minnene om toalettet på Omland var så sterke at jeg måtte ta et bilde for å hedre det lille kulturhuset for ettertiden.

Trygve Omland

Rom 2.09.2015

Setesdalen Mineral Park et blinkskudd for storfamilien.

Setesdalen Mineral Park er en mektig opplevelse. Vi får se vidunderlige stein som har ligget skjult lenge. Inne i fjellhallene finnes over 1000 mineraler fra hele verden. Mineralene mine gleder meg mest når andre beundrer dem, sa Arnar Hansson, grunnleggeren av parken. Vi berøres av det ekte, av det særegne og av det som er annerledes enn plast, papir og alt som ender i søpla. Naturen, historien og tradisjonene knyttet til steinene gir opplevelser og kraft til alle som søker opplevelser som varer.

Mineralparken ble offisielt åpnet i 1992. I mai 1993 besøkte Kong Harald og Dronning Sonja Mineralparken. Kona og jeg var også i parken i 1993 i forbindelse med vårt sølvbryllup.Det gikk 22 år før vi var i parken igjen den 26. august 2015. Mye nytt har kommet til både ute og inne. Minralparkene er midt i blinken for alle generasjoner.

Vi kan gjøre som de tre bukkene bruse som møter oss på utsiden. De gikk til seters for å ble feite. Vi kan gå til Mineralparken for å gjøre oss rike på skjulte skatter som nå er åpenbart inne i fjellet. 


Setesdalen Mineral Park er verd et besøk.


De tre bukkene bruse viser vei for alle som er steingale og sultne på spesielle opplevelser.

Her ser du tre steiner som jeg liker godt. Se fargene, formene, fasongene.




Steiner fra hele verden, fra nærmiljøet i Iveland og Evje, og fra store land som Brasil og Kina. Iveland og Evje er kjent for kvarts/feltspat- forekomster.

Disse vakre steinene får meg til å lese om stein i Bibelen. Ordet stein er nevnt over 120 ganger i Bibelen. I Åp 21,11 leser vi om det nye Jeruasalem:  Byen hadde Guds herlighet og strålte som den kosteligste edelsten, som krystallklar jaspis. 


Redskaper til å hogge ut stein med.


Det enkle liv i gruvene var ingen idyll. Der var nok trangt og innestengt.

 

Tekst og bilder: Trygve Omland 1.09.2015.

Kilde: http://www.mineralparken.no/informasjon/om-mineralparken/

 

Forsvinn ut

Jeg så fram til en ny time på Kristen Videregående Skole Sør Lyngdal. Timen begynte som vanlig. Men jeg bar på en hemmelighet. Elevene skulle få en overraskelse i denne timen. Plutselig banket det på døra til klasserommet.
Forsvinn ut, sa en elev høyt og tydelig da døra gikk opp. Eleven satt rett ved døra. Hun trodde det var andre elever som banket på og ville inn.
Døra ble åpnet og inn kom en kjent og kjær stortingsrepresentant, deretter skolens rektor og så en lokal eller regional politiker.
De ble møtt med klar tale: Forsvinn ut!
Mottakelsen ble ikke slik jeg hadde tenkt meg. Risikoen ved å holde på en hemmelighet kan ha en høy pris. Men timen tror jeg ble god, nyttig og aktuell. Gjestene hadde humor nok på lager til å ta imot denne noe uvanlige velkomsten.

Nå skal vi stemme inn gode representanter til styrende organer i Den Norske Kirke og i det norske samfunnet.
Godt valg. Forsvinn inn i lukket avdeling til hemmelig valg. Har du et smil på lager, så smiler vi tilbake over partigrensene. En liten latter letter på stemninga.

Trygve Omland
Lyngdal 31. august 2015.

Borghaug skole med fokus på Slevdalsvannets naturreservat på Lista

Da jeg leste i Lister24 om Borhaug skole som var engasjert i Slevdalsprosjektet også i 2016, fikk jeg lyst til å dele foto og tekst som jeg laget etter åpninga i 2015. Det er en viktig historie.

Jeg har ikke deltatt i utvelgelsen av autorisasjon til et nytt nasjonalt våtmarkssenter, det er det eksperter som står bak, men jeg har fått den glede å fortelle dere alle at Lista har blitt valgt som nytt besøkssenter, sa klima- og miljøminister Tine Sundtoft under åpninga av Slevdalsvannet naturreservat 28.08.2015. Autorisasjonen varer i første omgang i fem år, før man vil ta en ny vurdering. I hvert av disse årene, blir senteret støttet med opptil 850.000 kroner. Les mer i Lister24. Jeg har nå lest mer i papirutgaven 11. juni 2016.

 

Dette er fjerde gangen vi har dette hvor vi hele uken jobber med naturen i nærområdet som fyret, fuglestasjonen, naturmuseet, vindmøllene, steinodden, Slevdalsvannet og skøytemuseet, sier Jan Andersen, rektor på Borhaug skole til Lister24.

 

Ordfører i Farsund kommune, Richard Buch, fortalte stolt til skolebarn og skuelystne om utviklinga av naturmiljøet langs kysten i sør og om kulturlandskapet på Lista. Mange hadde møtt opp til åpninga av Slevdalsvannet naturreservat. Borhaug skole ved 5. klasse, som vi ser på bildet, representerte framtida og håpet om et sunt klima og et god naturmiljø.

 


Fra venstre lytter klima- og miljøminister Tine Sundtoft til informasjon om Slevdalsvannet naturreservat. Hun åpnet reservatet sammen med to skoleelever den 28. august 2015 . Til høyre ser vi en fotograf fra NRK Sørlandet.

 

 

Fakta i følge Lister24:

Slevdalsvannet ble vernet som naturreservat i 2005. Det dekker et areal på 462 dekar. Det regnes som et viktig våtmarksområde, og inngår i Ramsar-området i Listaområdet som er viktig for trekkende fuglearter.

Slevdalsvannet ble som kjent vernet som naturreservat i 2005. Formålet med fredningen er å bevare et viktig våtmarksområde med sump, strandenger, rik vegetasjon, rikt og særpreget fugleliv, amfibier og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Området utgjør en spesiell naturtype og har særskilt vitenskapelig verdi og pedagogisk betydning. Se grundigere informasjon i Lister24 den 19. mars 2014.

 

To elever fra 5. klasse på Borhaug skole forteller om et prosjekt som klassen har hatt om Slevdalsvannets naturreservat. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft lytter ivrig på barnas budskap.

 


Maleriet over kakebordet er malt av kunstneren Alfred Vågsvoll. Tittelen på maleriet er Hvilens vann. Det kombinerer synet av Slevdalsvannets naturreservat og Salme 23,2 i Bibelen, tenker jeg. Han – Gud – lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile. Uttrykket hvilens vann finner vi i bibeloversettelsen fra 1930. Han lar mig ligge i grønne enger, han leder mig til hvilens vann. Gud, som den gode hyrde, leder oss til å søke hvile i vann og gress, i et sunt klima og godt naturmiljø, ja, i Guds omsorg for alt han har skapt.

 

Lister Videoklubb lager film om hele prosessen som har ført til Slevdalsvannets naturreservat slik vi ser det i dag. NRK Sørlandet brukte klipp fra klubbens videoopptak under TV-sendingen 28.08.2015 mellom kl  18.45 og 19.00. Videoklubben har også laget filmer om Listerhalvøya – et knutepunkt for trekkfugler og om museene på Lista. Her ser vi to av de viktigste aktørene i Lister Videoklubb, fra venstre Tor Arild Hopland fra Hægebostad og Lars Emanuel Egeland fra Kvinesdal.

 

Vinden var ikke brutal under åpninga som den i blant kan være på Lista. Sol og skyer vekslet om å slippe til.  Arbeidet med å verne om store naturverdier i Norge trenger stadig vind i seilene.

Foto og tekster: Trygve Omland

Lyngdal 29. august 2015

Siste redigering 12. juni 2016

 

Elg som tamme dyr

På Landeskogen i Grendi i Bygland kommune ligger Norges første elgpark der elgene er så tamme at du kan stryke hårene med handa. Elgparken ble åpnet i juni i år. 57 % av de som har vært innenfor gjerdet for elgparken er fra Norge. En av guidene er fra Tyskland. Han hadde bodd i Norge i ti år.

Dette bildet tok jeg på Elgtun på Landeskogen 26.08.2015.

Tradisjonen med elgen som nyttedyr stammer fra Russland og var også vidt utbredt i Sverige i følge en brosjyre fra Elgtun Landeskogen.


Det er stor forskjell på elg i en Zoo og  elg som er vant med å bli klappet på og som har kontakt med mennesker fra fødselen av. Elgmelk er ei rein næringsstoffbombe, og melka egner seg godt til å lage ost av.


Skogens konge i kafeen på Elgtunet.

Elgtunet ble presentert på en hele side i det siste nummeret av Sørlandsavisen. Mer informasjon kan vi finne på www.elgtun.no

Jeg anbefaler alle å svinge innom Elgtunet. Der blir nok ingen elgejakt. Det er forskjell på idyllen i det første diktet og elgjakta i det andre diktyet.

ELGEN LISTER SEG PÅ TÅ

Elgen lister seg på tå over kløverengen.
Himlen har fått stjerner på,
alle elger skal sove nå,
sove hele natten.

http://www.bjartebjorkum.com/section130251_40340.html

Elgjakt

jakta er igang
hører drønn ifra børsa
  var det en som falt
hørte det smalt

et liv er kanskje borte
  en jeger er blitt helt
det skiller oss mange

  svaret er delt

Av Jan E. Skagen, 03.03.2008

 

Trygve Omland

Lyngdal 28.08.2015

 

Landeskogen Peace Center

Jeg har vært to ganger på Landeskogen Peace Center i Grendi i Bygland kommune, første gang i 2013 på en litteraturkveld da Paal-Helge Haugen leste fra romanen Anne for 200 personer, og andre gang i går da vi ble vist rundt av en lokal guide. Jeg føler meg tiltrukket av Landeskogen av flere grunner. For det første jobbet min svigerfar mye på Landeskogen som rørlegger for mange år siden. For det andre har jeg brukt romanen Anne fra 1968  i undervisning i norskfaget på Kristen Videregående Skole i Lyngdal. Haugen  skildrer med sitt sanselige språk utviklinga for ei unge jente som fikk tuberkulose. Landeskogen har tidligere vært et sanatorium for mennesker med tuberkolose. Romanen slutter med at Anne dør som unge jente av sykdommen. Slik ender den triste historien:

Dei brenner klede bak uthuset. Ein raudrutete kjole, ein blå stakk, lange

gulna strømper av ull, ei grå vadmålsjakke med sølvborder, skjorter,

eit rosete tørkle.

Det er vanskelig å få det til å brenne.

For det tredje er jeg begeistret for visjonen om å bidra til fredsarbeid og kamp for meneskerettighetene.

Nå kommer det noen bilder jeg tok av symboler som jeg fant i et rom på Landeskogen Peace Center.

Hva kan de betyr? Vi kan tenke ulikt om det. Her er mine subjektive tanker.


Dette er symbol for aktive fredsreiser.

Aktive Fredsreiser skal arbeide for å gi ungdom tro på at konflikter kan løses og at fred kan skapes, og at deres egne holdninger og handlinger er avgjørende.

Når jeg ser dette symbolet  tenker jeg at vi må arbeid for fred, forsoning og mot forfølgelse i hele verden.


Når jeg ser dette symbolet, tenker jeg at mange mennesker har lidd blodig urett under forfølgelse og undertrykkelse.Fingrene er revet av, og senteret i handa er gjennomhulet.

Jeg tenker også på Jesus Kristus som ble naglet til et kors for å skape fred og forsoning mellom Gud og menneskene i hele verden.  I Kol 1,20 leser vi om Kristus: … og ved ham ville Gud forsone alt med seg selv, det som er på jorden, og det som er i himmelen da han skapte fred ved hans blod på korset.


Duen er vanlig symbol for fred og forsoning.


Minner dette teppet om et nettverk som fanger folk inne i undertrykkelse og fangenskap?

Kan den omvendte trekanten her bety det motsatte av den kristne Gud i tre personer: Gud som Far, Guds Sønn, Gud Den Hellige Ånd?

Kan  trekanten med spissen ned også være et nazistisk symbol mot jøder? Se det neste symbolet.


Davidstjerne. Jeg tenker: Vi må sto opp mot antisemittisme og jødehat.

Det er framleis grunn til å ta antisemittismen i Europa på alvor, skreiv Alf Kjetil Walgemo i Vårt Land 24.08.2015.

 

Takk til Helga Arntsen for mulighetene til å bli kjent med visjonene for Landeskogen Peace Center.

Trygve Omland

Lyngdal 27.08.2015

 

 

Kamp mot forurensing i Kina og hele verden

VM i friidrett 2015 minner meg om opplevelser vi hadde i Kina i 2013. Da vi kom til hovedstaden i Kina, Beijing, og besøkte Olympiabyen, lå det grå tåke over oss som skjulte den blå himmelen. Kullverk rundt byen kastet grå skygger over himmelen. Mange biler i økende tall fylte luften med forurensing. Guiden vår, Erik, ønsket å flytte fra Beijing til Norge sammen med kona og to døtre bl a på grunn av forurensingen. Noen gikk med munnbind for å beskytte seg. Kreft, allergi og astma blir et økende problem når lufta blir forurenset.

Norge kan stå sammen med Kina i kampen mot forurensing i verden. OL og VM kan utfordre oss til å konkurre om å bli best på å gjøre lufta frisk og rein.


Foto Oddvar Fuglestad

Når jeg ser Fugleredet i Olympiabyen i Kina,  begynner jeg å tenke på ei visa om å være varsom. Hvorfor kommer denne tanken?

Du skal ikke røre reiret,
reiret er e lita seng.
Over tynne bån brer erla
ut sin vâre varme veng.
Pipet i den minste strupe
skal bli kvitring over eng.

av Einar Skjæråsen


Foto Oddvar Fuglestad

«Fugleredet», Beijings fantastiske OL-stadion, er knapt brukt til idrettslige formål etter at OL-flammen sloknet 24. august i fjor, leser vi i Dagbladet på nett  onsdag 5. august 2009.

Har OL og VM blitt for for stort og dyrt, og for mye et forurensende fenomen?


Foto Oddvar Fuglestad

Da sommer-OL var i Beijing i Kina i 2008 var Lyngdal representert ved Marianne Fredbo. Hun svømte i bygget vi ser på bildet, tror jeg.

Marianne Fredbo er en rutinert utøver som har deltatt i flere internasjonale mesterskap. Hun kan vise til en fin utvikling, og kan på sitt beste være med å kjempe om en topp tre plassering i hennes sterkeste øvelse: 50m butterfly. Kilde: Fra Olympiatroppen 30.06.2011 før EM i svømming for funksjonshemmede.

Trygve Omland

Lyngdal 25.08.2015