På vår reise med Israelmisjonen spaserte vi en kveld på Times Squar i New York som er et lite område av Manhatten. Jeg ser på meg selv som en maur i en myldrende maurtue. Stadig måtte jeg se om de andre i gruppa var synlig tilstede. Times Square har en magnetisk tiltrekningskraft på turister. Byens beboere ser ikke på stedet som sin yndlingsplass. Times Square blinker hektisk i lysreklamer.
Jeg satte meg ned på den berømte trappa sammen med bare ukjente mennesker, men jeg følte ingen ro og hvile i støyen.
Les Miserable for god reklame. Løft ditt hode, og se hva du kan oppleve.
Se her på noen kjappe glimt fra støyen.
Times Square er et hektisk kulturelt og kommersielt knutepunkt. Mange av New Yorks mest berømte teatre ligger her, i tillegg til TV-stasjoner (bl.a. MTV), banker, opplevelsessentre og andre mediaselskaper som Reuters og Viacom.
Times Square har sitt navn etter avisen New York Times, som flyttet sitt hovedkvarter hit i 1904.
Hver nyttårsaften samles tusenvis av mennesker på Times Square for å hilse det nye året velkommen.
Israelsmisjonen tok oss selvsagt med til en messiansk menighet i New York, og det ble en sterkt opplevelse av fellesskap på tvers av ulikheter. Vi har felles røtter i Jesus som Messias og i hele Bibelen.
Velkomsten til den messianske menigheten viser oss røttene i Det gamle testamentet og i det jødiske ved mange symboler.
Bønnesjal: Brukes av jødiske menn under bestemte bønner. Bønnesjalet har oftest striper i begge ender, og hjørnene skal være utstyrt med spesielle snorer (frynser) i henhold til forskriften i 4 Mosebok 15, 37?38.
Kipa: en kalott som brukes av jødiske gutter og menn i forbindelse med bønn, studier og måltider. Mange ortodokse, og alle ultraortodokse, bruker en kipa hele dagen, av respekt for Gud.
Flagg med jødiske symboler: Lysestaken Menoraen og Davidstjerna.
Løven av Juda er Jesus Messias.I Åp.5 leser vi: Gråt ikke! For løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret? Denne mektige personen er Jesus Kristus som skal komme tilbake til jorden og opprette sitt fredsrike.
Symbolet er antagelig i sin aller eldste variant fra oldtidens Egypt. Det fulgte kanskje med israelittene da Judas stamme utvandret fra Egypt. Løven av Judas stamme nevnes også i Første Mosebok.
Under gudstjenesten vendte vi oss en gang under en liturgisk bønn mot Jerusalem. Det ga en sterk bevisshet om hvor og hva sentrum i vår tro er. For kristne betyr det å vende seg mot stedet der templet sto, der Jesus døde og sto opp igjen og kommer igjen.
Budskapet i gudstjenesten var blant annet dette: Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. Rom 8,1 Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? Rom 8,31. Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? Rom 8,35. Ingenting skal skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus.
Kvinnen til høyre blåser i en shofar som lå på bordet foran i salen.
Messianske jøder bruker shofaren som uttrykk for åndelig krig. I NT finner vi den igjen i Åp. 8, 7: Den første engel blåste i basunen (hebr.: ba-sjofar) …. Da er det den siste tid og ikke bare et nytt år skal komme, men en helt ny tid når Kristus selv er her på jord. Se også 1. Tes. 4, 16; 1. Kor. 15, 51-52. Jødedommen: Shofaren eller bukkehornet er det eneste instrumentet som kan taes i bruk i synagogen. Instrumentet kan bli brukt til ære for Gud, eller når man forteller historier om krig.
Etter gudstjenesten opplevde vi et rikt fellesskap knyttet til et måltid med god mat og drikke.
Jeg tror vi har noe å lære av messianske menigheter som kan knytte oss sterkere til Jesus som Messias/ Kristus. Våre jødiske røtter bør vi studere nøyere og meditere mer over.
New York (NY) har gitt rikelig plass til grønne arealer, vann, trær, ekorn og ekte natur midt i byen. Central Park bærer navnet med rette. Her har vi mye å lære i vår lille by kalt Lyngdal, både i Alleen og på Rom. Forrig lørdag var flere verdenskjente artister og Erna Solberg samlet på Global Citizen Festival i Central Park. Festivalen skulle øke oppmerksomheten rundt FNs nye tusenårsmål. Støttekonserten ble nylig vist på NRK 1 . Vi skal doble innsatsen for jenters utdanning fram mot 2017, sa Erna Solberg da hun inntok scenen i Central Park og talte til 100 000, har jeg lest. Vi var med Israelsmisjonen i New York på Central Park på dagtid den 19.09. Det er jo litt gøy å være i nærheten av store begivheter iblant.
Fra Rockefeller Center ser vi den grønne oasen midt i millionbyen NY. Central Park er den mest besøkte urbane parken i USA. Den åpnet i 1857. Parken er designet som et nasjonalt historisk landemerke.
Handelsparken i Lyngdal blir bitte liten som ei teskjekjerring, når vi vandrer rundt i en park som er 3,5 km i utstrekning. Hvis Handelsparken på Rom, skal bruke ordet park, må det være plass til noe grønt, litt plen, noen busker og trær, og Alleen må vise fram en all’e, tenker. Eller er dette litt søkt? Vi har jo litt av alt dette.
I Central Park lever menneskeskapte skyskrapere og Guds skaperverk hånd i hånd. Ser ikke det skjønt og harmonisk ut? Den blå himmelen er som en W, we are together, God and his creation.
Veiene i Central Park er som stier rundt ei maurtue. Det kryr av folk som går rolig eller løper og svetter eller sykler og svetter eller bare sitter på ei vogn og nyter utsikten og folkelivet. Her er det plass for lek, sport og hvile.
Nær parken så jeg en lang rekke med gule drosjer. De er gule så vi lett kan se dem på lang avstand.
Hester er også med i det mangfoldige livet i Central Park, der alle ser på andre og lar seg se av andre. Det gode liv er å se hverandre i forbifarten, og ikke føle seg oversett.
Liberty State Park i New York er mye brukt til fotografering.
På vår reise med Israelsmisjon i september 2015 var vi i sentrum av historiske begivenheter. Vi står her i Liberty State Park. Bakteppet på bildet er Hudson River, Manhatten med skyskrapere og det lysende nybygget etter kollapsen på The Twin Towers 11.09.2001.
Liberty State Park har vært et knutepunkt for New Yorks havn, industriutvikling, immigrasjon og togsystem. Fra dette stedet går den eneste ferjefobindelsen til Ellis Island and the Statue of Liberty. Stedet er mye brukt til picnic, utkikkspunkt med panoramautsikt og promenadevei.
The Central Railroad of New Jersey Terminal (CRRNJ) fra før i tida.
Minner om den nedlagt terminalen for jernbane.
Under de lave takene er det rester etter togterminalen.
Drømmen om frihet stiger opp som en flammende fakkel ved innseilingen til New York. Den norske Isrealsmisjon tok oss med til symbolet på alle menneskers lengsel: Frihet fra slaveri i alle slags former. Jøder i Europa og hele verden vet hva det vil si å miste friheten. Jødene var blant de første innvandrere til Amerika. I dag bor det flere jøder i i USA enn i Israel, 5,7 millioner mot 5 millioner i 2014. Bare i New York bor det 1,75 millioner jøder ifølge Store Norske Leksikon.
Jeg fant fort stedet der vi kunne komme helt inn til og inni i selve statuen som kalles Frihetsgudinnen. Men lenger kom jeg ikke. Jeg hadde for lite tid til å dra nytte av et besøk oppe i frihetsstatuen, kalt Lady Liberty i USA. Sikkerheten ved inngangen til statuen var tydelig i høysete. Farlige eller mistenksomme gjenstander måtte du legge fra deg i en låst boks. Jeg brukte derfor tiden til å fotografere frihetssymbolet fra utsiden.
Frihetsgudinnen er en fødsels- og vennegave fra det franske til det amerikanske folk. Ansiktet er laget med kunstnerens mor som modell. En mors inderlige ønske for sine barn er å gi dem et verdig liv i frihet, tenker jeg.
Når vi kommer fra Norge, er det gøy å høre at det er brukt kobber fra Karmøy til å lage statuen. Kobberet gir den en grønnaktig farge.
Vi ser Frihetsstatuen fra innseilinga til New York på vei tilbake til Liberty State Park. Se Reise i USA 5.
Tilbake i Norge tenker jeg at friheten som ide har dype røtter i Bibelen og kristendommen.
Apostelen Paulus skriver: Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen. Gal 5,1. Dere, søsken, er kalt til frihet. La bare ikke friheten bli et påskudd for det som kjøtt og blod vil, men tjen hverandre i kjærlighet.Gal 5,13. Jeg tenker: Kristus har frigjort Guds folk fra Guds straff for å leve ut friheten etter Guds vilje i kjærlighet og i tjeneste for vår neste. Vi har reist fra Frihetsgudinnen for å leve i omvendelse og troen på Jesu, Guds Sønn, som gjør oss virkelig fri uansett bosted og ulikheter.
Folk på flukt kommer som store bølger i dag inn over Europa og mange andre steder. I 1890 ble Ellis Island valgt som sted for den første føderale immigrasjonsstasjon i USA. 12 millioner europeiske innvandrere kom til USA via denne stasjonen i årene 1892-1954. Over 40 % av dagens amerikanere er etterkommere av immigranter som kom denne veien. På vår reise med Den Norske Israelsmisjon kom inn i hjertet av USA, tenker jeg.
Bildet her kan gi et lite inntrykk av det flernasjonale USA som vi møter på Ellis Island. Fra venstre: Deltager på vår tur, Gunilla Andersson fra Sverige, og vår guide og sjåfør, Hanne Gallatin fra Norge, og vår sjåfør Mikal fra Chicago i USA.
Museet på Ellis Island er et arkitektonisk kunstverk.
Museet åpner for mange muligheter til å ta pulsen på fortiden. Har du god tid under reisen, kan du søke på Internett etter slektninger som immigrete til USA. Jeg fikk ikke tid til å søke etter immigranter fra min egen slekt. Minner fra oppveksten om familie fra USA som besøkte oss i Norge får være nok. Vi har jo Internett i Norge også. Vi går ombord for å komme ut til Ellis Island som er symbol for frihet og håp. Immigrantene kommer fra mange land. Sverige og Norge er nevnt her. En 15 år gammel jente fra Irland var den første som passerte gjennom Ellis Island.17. april 1907 var den mest hektiske dagen på Ellis Island. Da passerte 11 747 immigranter gjennom stasjonen til håp om frihet.
Frelsesarmeen med sin karakteriske hatt deler ut store smultringer til sultne barn.
Helsesjekk var nok viktig. Det har vært særordninger for syke, fattige og enslige kvinner. I perioder har det vært stramme kvoter for bestemte nasjonaliteter og fengselceller for kommunister.
Våknet barna opp fra drømmen om det lovede land som ga frihet og håp? Jeg tenker at framtida ble krevende, men mange vil nok si at God has blessed us. Er det en fredsdue som våker over friheten og framtida for mennesker på flukt fra fattigdom og mangelfull frihet?
Jesus sier: Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de? Matt 6,26.
Håpet og friheten er forankret i menneskets uendelig verdi. Vi er skapt i Guds bilde som likeverdige personer under ulike livsvilkår.
De Forente Nasjoner (FN) har engasjert meg i mange år. I 1983 var jeg bataljonsprest i FNs fredsbevarende styrker i Libanon. De fredsbevarende styrker fikk Nobels Fredspris i 1988. FN er et viktige møtested for ulike ledere i verden, selv om de ikke får utrettet mye blant annet på grunn av vetoretten i Sikkerhetsrådet.
I sentrum for begivenhetene står USAs president Barack Obama og Russlands president Vladimir Putin som snakker sammen for første gang på to år. Vi var i New York på et spennende tidspunkt.
Da jeg var bataljonsprest i Libanon, gikk jeg bevæpnet med pistol i solidaritet med resten av den norske bataljonen. Av to onder i konflikt og krig må vi prøve å finne og velge det minste ondet. Målet bør være å arbeide i retning frihet og rettferdig fred. FN er 70 år i år. På et toppmøte i New York i september 2015 vedtok FN nye globale mål for bærekraftig utvikling frem mot 2030. Vår statsminsiter, Erna Solberg, var også tilstede i FN.
Vi besøkte på vår reise i New York den norske FN ambassadøren, Geir Pedersen. Han ga oss oppdatert informasjon om konflikter i Midt-Østen med vekt på den kompliserte situasjonen for Israel og palestinerne. Vi fikk anledning til å stille spørsmål. Der ble en interessant samtale. Håpet om en fredlig løsning må drive oss videre, tenker jeg.
Vi reiste med Den Norske Israelsmisjon som primært har som mål å forkynne evangeliet blant jøder for å gjøre dem til en del av Jesu Kristi legeme gjennom tro og dåp. Men det er også viktig å bygge broer mellom folk i konflikt.
Malala fikk Nobels fredspris for sitt arbeid for at barn skal få gå på skole. Dette var markert på en stor vegg i FN-bygget med den teksten vi ser på bildet. Håpet om mer frihet og rettferdig fred er forankret i at barn og ungdommer, både jenter og gutter, får rett til utdanning.
Vi står sammen i FN-bygget i New York for frihet og rettferdig fred .
Da jeg var prest i Libanon, leste jeg på engelsk et ord om fredsarbeid for en libanesisk gutt på rundt 15 år. Ha sa: Les det en gang til. Jesus sa og sier til sine disipler:
Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn. Matt 5,9.
FN står foran et viktig valg av ny generalskretær. I 1983 hadde vi besøk i Norge av gen. sekr. i FN, Cuellar, før vi reiste fra opplæring på Gardemoen til tjeneste i Libanon. På den bakgrunnen skjønner jeg at de fredsbevarende styrkene var viktig under den kalde krigen. Mellom 1948 og 1988 deltok over 500 000 personer fra 53 stater i FNs fredsbevarende operasjoner. Av disse mistet 733 livet. Hvor mange menneskeliv som ble reddet, er det ikke mulig å vite noe om.
For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.Jer 29,11.
Vi var i USA på storbyferie med vekt på jødisk kultur og historie 18. – 27. september 2015.
Vi står foran Det hvite hus. Nærmere fikk vi ikke lov til å komme. Et gjerde stoppet oss.
Mange mer kjente personer var også i USA mens vi var der. Pave Frans, USAs president Barack Obama og Kinas president Xi Jinping møttes i Det hvite hus og Norges statsminister Erna Solberg møtte i FNs generalforsamling.
Fra venstre vår guide og sjåfør operator/travel agent Hanne Gallatin med røtter i Kvinesdal og vår sjåfør Mikel bosatt i Chicago. De jobbet for oss tidlig og seint, og var alltid vennlige og hjelpsomme. TAKK.
Vår dyktige reiseleder, Rolf Gunnar Heitmann, var stadig på leiting etter å finne interessante steder vi kunne besøke. Her ser vi en byport i New York nær Little Italy. Rolf Gunnar og jeg fant fram til en stor synagoge etter å ha passert et kinesisk forretningstrøk.
Rolf Gunnar er generalsekretær i Den Norske Israelsmisjon. Han er rik på kunnskaper om teologi og historie om jøder, messianske jøder og misjonsarbeid blant jøder. Reisen vår til USA var et samarbeid mellom Den Norske Israelsmisjon og SI REISER.
Da Rolf Gunnar fant synagogen et lite stykke fra Little Italy, var den stengt. Men en rabiner skulle komme kl 17.30, og da skulle det være gudstjeneste. Vi ser at fasaden er høy og rik på symboler som sirkler, rosetter og fem tårn på toppen. Dette må være en viktig synagoge nå eller tidligere, tenker jeg. Takk, Rolf Gunnar, for smidig samarbeid og spennende program hver dag. Hvert sekund kan være starten på ny innsekt for den som er nysgjerrig.
Jeg tok dette bildet under Amerikafestivalen i Vanse 2014.
Jeg har aldri vært i Amerika eller USA. Mange i slekta til mamma og pappa har vært der i kort eller lang tid, og noen har blitt der. Mange på Facebook-gruppa Lyngdal før i tiden kan sikkert fortelle mye om hva som fascinerer dem ved USA. Drømmen om frihet og behovet for penger har nok drevet mange før i tiden til mulighetenes land. Jeg ønsker å lære mer om folket, folkesjela, folkelivet, fargerikdommen i New York, i Washington, ja, i USA som helhet.. Jeg har lest en del om innvandring fra Norge og Sverige til det lovede land, og jeg lurer på om amerikanere har noen karaktertrekk midt i mangfoldet som utfordrer oss til refleksjon i dag i møte med en stor strøm av flyktninger i Europa. Vi kan lese om utvandring fra Lyngdal til USA i Lyngdalsboka 2000, 2001, 2002 og 2003.
. Hva kjennetegner amerikanerne? Jeg lufter her noen stikkord som er tatt fra ei bok som kom ut i 2009: USA – ANNERLEDESLANDET I EN NY TID av Ole O. Moen, s. 42-43. Uavhengighet Selvstendighet Frihetstrang Likeverd Arbeidsomhet Handlekraft Oppfinnsomhet Hardførhet Mot Optimisme Samarbeid Samfunnsånd og dugnadsånd Sterk vinnerkultur Bedre å gjøre en feil enn å la være å handle
Hva kan disse karaktertrekken føre til i negativ retning? Overdreven individualisme Asosial selvstengighetstrang Enhver er seg selv nok Vekt på praktiske holdninger kan svekke teoretiske og analytiske perspektiver Populistisk ringakt for eggheads som er en begrep for intellektuelle
Kan dere som har vært i USA og som har lest mye om dette flerreligiøse og fargerike kontinentet, kjenne igjen noen av disse stikkordene? Jeg er nysgjerrig og er på jakt etter å lære om USA.
Jeg husker med glede reiser i buss mellom Lyngdal og Farsund da jeg gikk på gymnaset i Farsund 1961-1964. Buss-sjåførene var sentrale personer i bygd og by. De var gjerne menn med godt humør. Helge Alvin Rosfjord har skrevet et festskrift om sin far, Hans Rosfjord, med tittelen Et liv med Ruta på Sørlandet Hans Rosfjord i hundre år. Rosfjord begynte som lastebilsjåfør i 1935 og sluttet som reservesjåfør i 1985. Festskriftet inneholder mange interessante bilder og viktig informasjon om busstransporten på Sørlandet.
Bondeheimen i Lyngdal ble tatt i bruk i 1936, og ble brukt som rutebilstasjon og hotell fram til den nye rutebilstasjonen i Lyngbygget sto ferdig i 1962. Seinere på 1960-tallet ble Bondeheimen til skolebygg fram til den ble revet i 1970. I døråpningen i bussen til høyre står Hildur Rom fra Oftedal i Lyngdal. Hun jobbet på Bondeheimen den gangen. Hildur giftet seg i 1953 med Torgrim Lauvdal og flyttet da til Lauvdal i Bygland kommune. Etter at mannen døde, flyttet hun tilbake til Lyngdal og bosatte seg på Rom like ved Å bedehus. I april i år 2015 døde hun etter et langt liv fra 1922. Hun er en av mange som har vært knyttet til Bondeheimen på ulke måter. Bildet er tatt fra boka Et liv med Ruta på Sørlandet av Helge Alvin Rosfjord som har hentet bildet fra Lyngdalsboka 2001.
Bondeheimen var rutebilstasjon under andren verdenskrigen. Her ser vi en tysk soldat på sykkel. Dette var en sentral møteplass. Bildet er tatt fra boka Et liv med Ruta på Sørlandet, og det er hentet fra www.samsor-agder.com.
Jeg er stolt av at min morfar, Reinert Rom, var med på å starte distriktets første rutebilselskap, Lyngdal Automobilselskap eller Lyngdal Bilselskap i 1917, sammen med Conrad Lehne , f. 1893 og død 1966, og Reinhardt Christensen. De brukte i begynnelsen en syvseter som nok tok i mer enn syv personer iblant. Kilde Lyngdal III Gård og folk ved O. Lian 1986, s. 261-262 og s. 272.
Vi har gode grunner til å hedre pionerene innen transport og buss-sjåførene med takknemlighet.
