i boka Julehelg, red. Jørgen Roeim, Libris Forlag 1991.
Kilde: https://snl.no/julenek
Julekort med julenekav Opphavsperson ukjent/Nasjonalbiblioteket.Falt i det fri (Public domain) Skikken med julenek kan spring ut fra at både mennesker, dyr og fugler skulle få litt ekstra til jul.
Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de? Matt6,26.
Gud glemmer ikke de minst små. Glemmer vi, eller har vi Gud til forbilde?
Henrik Wergeland viser fram en fattige husmannen som forbilde for oss alle. Diktet heter SMÅFUGLENE PÅ JULENEKTET. Her er et lite utdrag.
Jeg laget juletrefot og adventstake på sløyden. Juletrefoten har jeg nettopp brukt på ny til et lite tre på låpte. Barnebarn pynter treet og plukker deretter godterier fra kurver laget av barna da de var små.
På Rom i Lyngdal bor en mann med mange gode juleminner. Blant annet om den gangen familien brukte skråtobakk som premie til den som fikk mandel i grøten. Publisert: 17.des. 2014 10:52 i Lister24 Oppdatert: 17.des. 2014 11:20
AV: Redaksjonen
– Det er stort å kunne samle familien med barn og barnebarn rundt seg, og trekke fram både gamle ting og fortellinger for å formidle det videre til kommende generasjoner, sier Trygve Omland med et stort smil.
Han og familien samles noen ganger rundt juletider nede på gården for å spise grøt med mandel i.
– Jeg synes vi kommer litt nærmere det opprinnelige der du vet, stall og krybbe, sier han og viser vei under låvebrua og inn i fjøset med båser, en grisebinge, og et spiltau med plass til hesten, sier han, og legger til:
– Her kan vi sitte, rett ved krybba.
Han kommer på en liten historie om bestefaren.
– Han brukte Asbjørnsens skråtobakk, og den kunne være premie til den som fikk mandelen i grøten. Siden ingen av oss andre kunne ha skråtobakken, ble det til at vi gjorde oss stor flid med at bestefar skulle få mandelen. Og skråtobakken ble gjemt på et sted som ikke var så vanskelig å finne. Jeg mener å huske at den ble lagt oppå et skap i bestefars stue, sier han og ler litt. Grisejuletre
Det er ikke mye som er forandret i det gamle fjøset. Krybba har merker etter at hesten har gnagd litt på kantene, båsene har slitasjemerker der kuene har lent seg inntil.
– Min far satte noen ganger opp et lite juletre oppå kanten av bingen til grisen, forteller han.
– Da blei det jul i fjøset også. Og ute, mellom huset og veien, ser jeg for meg kornband til fuglene. Torsk og gran
Et småbruk på våre kanter ga ikke nok i seg sjøl til å fø en familie, så foreldrene jobba ved siden av driften.
– Men det var verdifull matauk. Poteter, frukt og bær. Vi hadde salta fisk og kjøtt i jordkjelleren, og julekvelden skulle det være fersk torsk på bordet. Juletreet var alltid gran hos oss. Pappa var nøye med å merke et tre mens det ennå var farbart i skogen, så det ble lett å finne igjen. Om det skulle slumpe til at det mangla en grein eller at treet var litt glissent på den ene sida, var han framme med boret og lagde et hull i stammen som han plugget en kvist inn i.
Trygve Omland ler litt ved minnet, og forteller om flaggremser og annen juletrepynt.
Jeg kan huske vi fikk noen fine juletrelys fra Amerika, sier han.
– De hadde flotte farger, og det så ut som om det steg opp bobler i dem. Alltid alkoholfritt
Det ble vasket og pyntet som seg hør og bør i et hvert norsk hjem, og det ble bakt smultringer, fattigmann, sandkaker, potetkaker og lefse.
– Vi kunne ha alkoholfritt tomtebrygg, forteller han.
– Vi har alltid vært avholds i vår familie, for vi synes det er det beste for alle, spesielt barna. Julekort fra Amerika
I Trygve Omlands barndom var julekort populære. Mange julekort.
– Og på nesten alle sto det bare «God jul og godt nytt år og en underskrift fra avsenderen. Ja, hvis det ikke var julekort fra Amerika, da. Men vi hadde en fin tradisjon med å skrive julebrev og kanskje legge ved en liten gave til sjøfolk som var ute i jula. Jeg kan se for meg en sjømann som sitter og pakker opp et par med sokker eller votter. At han kanskje lukta på dem og kjente en duft av Norge og hjemmet. Det var sikkert til glede for mange som ikke kunne være sammen med sine på julekvelden.
Julekvelden kom, og det blei tid for å dra i julegudstjeneste. Hjemme ventet middagen og julegavene under treet.
– Jeg kunne nok ønske meg store ting som sykkel, grammofonspiller eller klokke, og i alle fall heller harde enn myke pakker. Men det blei mye klær. Ingen julenisse
De hadde ingen julenisse som kom og banka på døra, men han har et minne om en julebukk som skremte litt.
– Jeg var under seks år og skulle være julenisse selv. Da jeg gikk ned trappa fra annen etasje der vi bodde, så jeg til høyre i et vindu at det var en julenisse. Jeg ble redd, selv om det bare var speilbilde av meg selv.
– Jeg ser for meg da jeg ble større at vi dro en tynn damestrømpe over hodet, så ansiktet blei stygt.
I romjula var det familieselskaper og juletrefester med mange juleleker og mye sang, sånn som mange av oss kjenner det også i dag. Noe har forandra seg, men mange av de gamle, gode tradisjonene lever i beste velgående.
– Jeg synes det er trivelig å ta vare på det gamle, sier Trygve Omland og viser ting han lagde på sløyden da han var gutt.
En adventsstake i rødt og grønt med påskriften Den ærens konge kommer hit, og en juletrefot utformet som et kors med to runde plater oppå.
– Symbolikken er god. Korset, og ringene som symboliserer evigheten.
Kari Mørck har skrevet denne teksten som har stått i Lister24 on line 17.12.2014
Bildet er tatt av Kari Mørk og brukt i Lister24 den 17.12.2014
Gode minner lever lengst når de blir snakket om og skrevet om…
Vår første norske julesalme Fra fjord og fjære kom ut i 1856 i et lite hefte skrevet av en nordmann, Magnus Brostrup Landstad.
Han hadde livserfaring fra nord og sør i Landet, fra bygd og by, hav og hei. Nordishavets Bølger have sunget min vuggesang, skriver han i sin selvbiografi. Gjennom sin far som var prest, ble Landstad tidlig fortrolig med salmer. Salmeskatten oppdaget han ved en tilfeldighet. På vei fra en forelesning stakk han hodet innom et hus der de holdt auksjon blant annet over gamle bøker. Landstad fikk tilslag på en bokpakke med ukjent innhold. Der fant han en bok som inneholdt gamle tyske salmer av Philipp Nicolai. Straks gikk teologistudenten i gang med å oversette noen av salmene til norsk. Det aabnede mit Syn for de gamle Salmers liv, minnes han seinere.
Landstad hadde en lyrisk åre. Han omformet sterke naturinntrykk fra barneårene til poetiske bilder. Den folkelige kulturen i Seljord og Kviteseid i Telemark satte sine dype spor i dikteren. Han var inspirert av nasjonalromantikken, og han så klart at Norge løsrevet fra Danmark trengte sin egen selvstendige kultur forankret i det norske landskapet, i norsk historie og norsk språk. Dikterpresten tok tak i mange folkeviser i Telemark som hadde overlevd den lange mørke, danske natt.
Kona hans, Mina, og Magnus B Landstad hadde mange gleder og sorger å dele. Mia født 14 barn, men hun og mannen mistet tre barn i en epedimi i løpet av tre år. Landstad mistet også på kort tid en bror, en søster og sin mor. Noe av sorgen og håpet kom til uttrykk i salmediktningen hans. Landstad følte seg ikke vellykket som prest på prekestolen, men han kjente Guds kall til å arbeide med salmer.
Fra fjord og fjære er klart den beste julesalmen som Landstad selv har skrevet. Den blir kalt den første norske julesalmen. For første gang ble julebudskapet plassert i norsk landskap i en salme. Nå klang englesangen fra Betlehem i norske grender tidlig om morgen på juledagen.
Nordlendinger mener at Landstads barneår i Vesterålen gjenspeiler seg i Fra fjor til fjære. Telemarkinger mener at fjell og dype dal kan minne om deres landskap. Vi kan vel si at salmen favner naturen i nord og sør og mange andre steder i Norge. Landstad satt i fabrikkbyen Halden da han skreiv den første norske julesalmen. Salmen er så norsk at det kan være vanskelige å få den tilpasset andre land gjennom en oversettelse.
Norge stiger fram i det vi synger om fjord, fjære, fjell og dype daler. Bondelandet brettes ut når vi synger at folk samles i kirka fra gård og grend, og når vi ber Kom inn, o Kriste, tenn lys i hvermanns gård! Vi merker at salmene ble til under fattige kår når vi synger Ha takk, som treder til armods hytte ned! Når vi synger Her ute kulde er nå med is og sne, skjønner vi at salmen hører hjemme i land med kulde og vinter rundt juletider.
Landstad ville at salmene skulle ha et sentralt kristent budskap. Det merker vi allerede i det første verset: Vi var forlorne, nå er vi frelst av nød. Vi var fortapte, men Gud har frelst oss. I det siste verset synger vi: For oss opptennes en deilig nådens sol.
Prester og offentlige kommisjoner raste mot språket i salmen. De ville ikke ha forfedrenes hellige kirkespråk vanæret med bondske ord og uttrykk, skriver Oddgeir Bruaset. De ville ikke ha en salme med ord som armod og hvermanns gård. Landstad søkte råd hos språkeksperten Ivar Aasen som påvirket han til å gjøre noen justeringer. Salmen står sterkt også fordi den ble skrevet til den vakre og malmfulle tonen fra den tyske komponisten Hardenack Otto Conrad Zinck. I nyere tid har Trond Kverno skrevet melodi til salmen.
Julesalmen Fra fjord til fjære kan også brukes som en norsk fedrelandssalme. Da blir det jul og 17. mai på en gang.
Trygve Omland
11. desember 2014
Kilde: Oddgeir Bruaset, Det var midt i Julenatt, Genesis Forlag, 3. opplag, Oslo 2000.
Får vi se flere trær i Handelsparken som øker trivselen for barn og alle som trives i en fargerik natur?
Utdrag fra artikkelen Alle veger fører til Rom i
Lyngdalsboka 2014
Av Trygve Omland
Veger er som blodårer. De holder liv i utviklingen og knytter sammen små deler til en pulserende helhet. Vi skal se litt på utviklingen av vegsystemet i områdene rundt Rom i Lyngdal.
I 1650-årene var det ordnet postførsel mellom Kristiansand og Stavanger. Vegen var til dels dårlig. Det var vanskelig å komme fram til fots.
Generalvegmester Barttholomæus Rummelhoff i Kristiansand stift 1790-1817 fikk gjennomført bygging av kjøreveg fra Aust-Agder til Lenefjord i sin embetstid. Kort tid etter hans avgang ble vegen videreført ca. 1 mil fram til Lyngdal. (S.7 i Vegminner i Vest-Agder). I Georg Daniel Barth Johnsens tid som vegmester ble Setesdalsdalsvegen ombygd fra kløv- og rideveg til kjøreveg på den strekningen som lå innen Lister og Mandal amt. (S. 8).
Så tidlig som på 1600-tallet hadde de bygd Optebrua (Oftebro) over Litleåna. Derfra gikk rideveg over Leikskaret, nå boligfelt, til Bergsaker. Ridevegen er synlig der den går ut og inn av E39 langs et steingjerde ved Romskogen byggefelt. I tunet i grn. 155 brn. 3 på Rom, som nå eies av Steffen Fidjeland, lå det tidligere en stein som de kalte Liksteinen. Den var om lag 1 × 2 m i firkant og 80 cm høg. Her steig de av og på hesten. Allerede på 1700-tallet bygde de en lokal kjørevegstump herfra over Lyngdalsssletta. I 1805 eide kanselliråd Balle ei kjerre som han kjørte over Lyngdalssletta med.
Det var en rideveg fra Sandnes i Sør-Audnedal til Bergsaker i Lyngdal som også ble brukt til postveg 1793-1832. Denne vegen lå et stykke unna Rom.
Kirkeveger var stier som var den kortest veg over heier til kirka. Like før kirka skiftet de gjerne sko fra tresko til kirkesko. Noen gikk barføtt før de tok på seg kirkesko. (Se mer Gamle veger i Vest-Agder, s. 47-48). Kirkevegen på Rom var langs et steingjerde som lå mellom det som nå er bensinstasjon og Handelssenter.
Nye veger kom i begynnelsen av 1900-tallet: Rom-Å kirke-Grønndokka 2,6 km hovedveg 1911 på 4 m og Rom-Høyland 2,1 km 1909 bygdeveg på 2,6 m. (Se mer i Gamle veger i Vest-Agder, s. 79-84).
Hagekleiva er et gammelt stedsnavn i Lyngdal. Fra gammelt av putret T-Forder og Chevroleter opp kleiva på hovedveien østover fra Lyngdal. I juni 1933 kom kong Håkon i en åpen bil med nedslått kalesje forbi noen ungdommer i Hagekleiva som skulle åpne ei grind for kongen, forteller Thorvald Hagen. En høy mann i baksete på en bil reiste seg og ropte: «Her er Kongen». Bilen trillet forbi i jevn fart. De unge fikk ingen «skillinger», men de fikk se Kongen. De viftet med flaggene og ropte hurra.
Veganlegget Oftedal-Rom på 3,210 km ble bygd 1974-1981 med en bredde på 8,50 m i fullgod standard. Kostnaden var kr 17,3 mill. kr. Anlegget stanset opp et par år på grunn av problemer med grunnspørsmål. Vegen fikk en svært god trase. Rom vegkryss ble bygd som kanalisert vegkryss. 800 m lokale veger ble bygd. Slaget bru ble bygd i 1975 betongkulvert. Rom bru ble bygd i 1976 betongkulvert. Gang- og sykkelveg ble bygd på Rom i 1970-årene. Aa betongkulvert skaffet undergang fra skolen til andre side av E39 i 1976. Kostnad var 4 – 500.000. En del avkjørselssaneringer på Romssletta skjedde samtidig. (Se mer i Vegvesenets historie s. 211).
Bildet er et utdrag fra forsiden på en ny utgivelse av Gustava Kiellands bok Erindringer fra mitt liv.
Ådne Fardal Klev har gitt ut en modernisert utgave på Sommerdalen Forlag i2013.
Hva skal jeg overraske barna med til jul i år?
Slik tenkte kanskje Gustava Kielland i Lyngdal prestegård før jul en gang i 1840-årene. Overraskelsen ble en ny julesangO jul med din glede.Opprinnelig tittel er O jul med din Glæde. Tipptippoldebarna til Gustava forteller om hvordan sangen ble til i Lyngdal. Tjenestepiken Tone kommer med en sang til en fengende melodi i marsjtakt. Hun hadde den med seg fra en dansefest. Gustava lytter og blir inspirert til å famle med fingrene på tangentene på pianoet. Hun finner tonen, og ordene kommer dalende ned av seg selv en sein førjulskveld.
Vi kjenner også en annen versjon om hvordan sangen ble til. Tjenestepiken Tone hørte melodien av Svenske-Stina på landhandelen, og Gustava ble påvirket av ordlyden i en svensk sang der de klappet og svingte seg.
En tredje versjon går ut på at sangen ble til på Finnøy der Gustava var prestekone før hun kom til Lyngdal.
De første 40 årene ble sangen brukt av familien Kielland. Siden har den fløyet fritt rundt i hele Norge, og sangen er oversatttil engelsk av John Sullivan Dwight (1812-1893)).O Jul med din glede blir også sunget i Japan. Sangen er oversatt til japansk av Ingrid Aske.
Sangen kan du nå høre i mange ulike versjoner på You Tube. Sangen er som en sanglek. Den brukes i barnehager, på bedehus, i gudstjenester, i mange hjem og på juletrefester.
På årets siste dag i 2009 leste vi i Farsunds Avis at Marit Haugstad i Lyngdal var på tråden til lokalavisen. Hun fortalte at de sang den fjerde strofen litt annerledes i hjemmet deres på Ånestad på Jæren. De sang: Om stormen den raser og sneen vi ser, men i Lyngdal synger vi: Om vinden den tuter og sneen den sner. På Jæren hadde de kanskje mer erfaring med rasende storm enn i Lyngdal, der vinden bare tuter, tenker jeg. På Jæren sang de: og vi ere muntre og glade, mens vi i Lyngdal sang: vi ere fromme og glade. Er de mer muntre på Jæren enn i Lyngdal, lurer jeg på? Sangen har i alle fall skapt mye glede og god stemning. Sangen knytter oss sammen på tvers av grenser mellom generasjonene. La oss synge alle strofene eller versene.
Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom, der samles mine tanker som i sin hovedsum.
Vanke betyr å ferdesmye, vandre mye, dra ofte.
I hast skreiv Hans Adolph Brorson ti julesalmer som han samlet i hefter og delte ut til menigheten i 1732.Juledagene dette året ble de nye julesalmene sunget i bedehuset i Emmerske utenfor Tønder sør i Danmark. Julesalmene spredte seg videre i Danmark og Norge, og like til vår egen tid. Halvpartene av salmene er høyst levende nå, selv om de er nesten 300 år gamle. Biskop Brorson blir kalt julehøytidens dikter i Norden.
Brorson skreiv salmene blant annet for å gjøre julehøytiden til en verdig fest for Jesu fødsel. I mange danske hjem på begynnelsen av 1700-talletvar juledagene preget av drikk og svir, dansing og slåssing. Brorson gråt over utskeielsene, mens Ludvig Holberg drev gjøn med dem i komedien Julestue av 1724. Minnet om Han som kom for å frelse menneskene ble vanæret og tilskitnet gjennom et utsvevende liv.
Brorson hadde en forkjærlighet for julens mysterium slik det kommer til uttrykk iMitt hjerte allltid vanker. Han undrer seg over Jesus som Gud og menneske. Det kan virke som Brorson er tilstede i stallen julenatten. Han beveger seg helt bort til krybben. Han betrakter og beundrer barnet som er sendt fra Gud i himmelen. Han kan ikke forstå at Gud av himmerike i stallen ligge må. Han dveler ved motsetninger: Herlighet og fattigdom, himmelsal og krybbe, sorg og glede. Den mørke stallen blir et frydeslott. Jesu mor og Josef møtte stengte dører i Betlehem. Men dikteren Brorson åpner sin egen hjertedør for Jesus.
Akk, kom jeg opp vil lukke mitt hjerte og mitt sinn og full av lengsel sukke: Kom, Jesus, dog herinn!
Denne julesalmen har egentlig 11 vers eller strofer. I vår travle tid synges ofte bare tre vers. Kjente og kjære kjendiser som Sissel, Carola og Helene Bøksle synger denne salmen på CD, og du finner enda flere innspillinger på You tube.
I 1983 gikk jeg inn i Jesu føderom i Betlehem ca ti ganger. Jeg hadde med meg soldater og offiserer fra den norske FN-bataljonen i Libanon. Vi var på bibeltur i Bibelens land tre dager. Jeg tror de fleste ble mest berørt i hjertet når vi sto i grotten som kalles Jesu føderom. Der leste jeg fra juleevangeliet som bl a innholder dette: ?Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.” Luk 2,12.
Trygve Omland
8. desember 2014
Kilde: Oddgeir Bruaset, Det var midt i julenatt, Genesis Forlag, 3. opplag, Oslo 2000.
Se fem vers i Sangboken 1983 nr 643, og åtte vers i den nye Norsk Salmebok 2013.
Ådne Fardal Klev har gitt ut en modernisert utgave på Sommerdalen Forlag i2013.
Hva skal jeg overraske barna med til jul i år?
Slik tenkte kanskje Gustava Kielland i Lyngdal prestegård før jul en gang i 1840-årene. Overraskelsen ble en ny julesangO jul med din glede.Opprinnelig tittel er O jul med din Glæde. Tipptippoldebarna til Gustava forteller om hvordan sangen ble til i Lyngdal. Tjenestepiken Tone kommer med en sang til en fengende melodi i marsjtakt. Hun hadde den med seg fra en dansefest. Gustava lytter og blir inspirert til å famle med fingrene på tangentene på pianoet. Hun finner tonen, og ordene kommer dalende ned av seg selv en sein førjulskveld.
Vi kjenner også en annen versjon om hvordan sangen ble til. Tjenestepiken Tone hørte melodien av Svenske-Stina på landhandelen, og Gustava ble påvirket av ordlyden i en svensk sang der de klappet og svingte seg.
En tredje versjon går ut på at sangen ble til på Finnøy der Gustava var prestekone før hun kom til Lyngdal.
De første 40 årene ble sangen brukt av familien Kielland. Siden har den fløyet fritt rundt i hele Norge, og sangen er oversatttil engelsk av John Sullivan Dwight (1812-1893)).O Jul med din glede blir også sunget i Japan. Sangen er oversatt til japansk av Ingrid Aske.
Sangen kan du nå høre i mange ulike versjoner på You Tube. Sangen er som en sanglek. Den brukes i barnehager, på bedehus, i gudstjenester, i mange hjem og på juletrefester.
På årets siste dag i 2009 leste vi i Farsunds Avis at Marit Haugstad i Lyngdal var på tråden til lokalavisen. Hun fortalte at de sang den fjerde strofen litt annerledes i hjemmet deres på Ånestad på Jæren. De sang: Om stormen den raser og sneen vi ser, men i Lyngdal synger vi: Om vinden den tuter og sneen den sner. På Jæren hadde de kanskje mer erfaring med rasende storm enn i Lyngdal, der vinden bare tuter, tenker jeg. På Jæren sang de: og vi ere muntre og glade, mens vi i Lyngdal sang: vi ere fromme og glade. Er de mer muntre på Jæren enn i Lyngdal, lurer jeg på? Sangen har i alle fall skapt mye glede og god stemning. Sangen knytter oss sammen på tvers av grenser mellom generasjonene. La oss synge alle strofene eller versene.
Trygve Omland
4.12.2014
O jul med din glede
O jul med din glede og barnlige lyst
vi ønsker deg alle velkommen;
vi hilser deg alle med jublende røst
titusinde gange velkommen!
Refreng:
Vi klapper i hendene,
vi synger og vi ler,
så gladerlig, så gladerlig.
Vi svinger oss i kretsen og neier,
og bukker.
I Østerlands vise, I tre vise menn,
vi vide hvorhen I vil drage;
thi vi ville også så gjerne derhen
og eder på reisen ledsage.
Refreng:
Så rekker jeg deg nå med glede min hånd,
kom skynd deg og gi meg den annen,
så knytter vi kjærlighets hellige bånd
og lover at elske hinannen.
Refreng:
Om stormen den tuter og sneen vi ser
det kan oss dog slet ikke skade
thi våren og julen oss alltid er nær
blot vi ere fromme og glade
Refreng:
Når en gang vi samles i himlenes sal
og synger om jul med sin glede
vi takker og jubler i tusinde tal
for tronen i himlen at trede
Refreng:
Sangen er kopert fra http://www.julesanger.no/o_jul_med_din_glede_tekst.shtml
Slik skildrer Oddgeir Bruaset situasjonen i boka Det var midt i julenatt.
Inne på kontoret i et mursteinshus i Mus?egata i Stavanger sitter en prest bøyd over skrivebordet. Jonas Anton Dahl er navnet. Han retter ryggen og ser ut gjennom vinduet. Han ser Breiavatnet, byens smilende øye. Blikket beveger seg ned mot barndommens gate. Han faller i tanker. Han ser seg selv som smågutt komme trippende oppover brosteinsgata, med foreldre og besteforeldre høytidsfullt etter. Det er søndag formiddag, og de er på kirkeveg. Fra hvert et smug kommer de vandrende, gamle og unge, andektige, med salmebok i hånd ? lik et pilgrimstog. Han griper pennen og begynner å skrive. Nu vandrer fra hver en Verdens Krog.
Noen år senere satte sønnen Alf Fasmer Dahl en vakker tone til julediktet. Han var da sjømannsprest i Antwerpen ca 1905.
Jonas Dahl som har skrevet julesalmen om å vandre fra hver en verdens krok, hadde selv opplevd dramatiske dager som barn. Han var sønn av en handelsmann i Stavanger. Farens forretning gikk over ende. Sønnen Jonas måtte bære foreldrenes arvesølv til gullsmeden. Men det hjalp ikke mer enn til å holde sulten unna noen dager og uker.Han trengte noe å leve på.
Fattiggutten Jonas gikk i skoleklasse med forfatteren Alexander Kielland som hørte til en rik kjøpmannsslekt. Enten vi er rike eller fattige trenger vi noe annet enn penger til freidig å dø. Jonas var dristig nok til å ta opp igjen kontakten med sin gamle barnsdomsvenn, kirkefienden og ateisten Alexander Kielland. I minnetalen ved dikteren Kiellands begravelsen fortalte Jonas Dahl at Kiellands siste ønske hadde vært å bli bedt for. Sjukepleieren knelte ved senga, foldet hendene, og Aleksander Kielland sovnet stille in, skriver Oddgeir Bruaset.
Siste vers i julesalmen kan vi synger ved reisens slutt.
Og finner du ham i krybbens hø som hyrder så, som hyrder så da eier du nok til freidig å dø og leve på, og leve på.
For snart ni år siden ble livet mitt brått endret. Etter en smertefull natt, kom jeg til lege og ble sendt med ambulanse til Kristiansand og siden Arendal sykehus. Jeg hadde fått hjerteinfarkt. I løpet av fire uker ble tre årer blokket. Hjertet var svekket, men blodet rant bedre. I kjølvannet av denne opplevelsen kom ordet om Guds fred til meg. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. Fil 4,7. Guds fred i Jesus Messias er som skjold foran hjerte og hjelm over tankene. I takknemlighet kan jeg fremdeles synge:
Hvor deilig når tårnhøye bølger går at alltid jeg trygt tør forlate meg på den Gud i hvis omsorg fra barn jeg har stått. Jeg vet ikke noe som gjør meg så godt.
Trygve Omland
3. desember 2013
Kilde: Oddgeir Bruaset, Det er midt i julenatt, Genesis forlag, 2000, 3. opplag.
Hvilken julesang betyr noe spesielt for deg, spurte en meg.
Jeg satte meg ned for å tenke over det.
Så valgte jeg: Her kommer dine arme små. I ny utgave synger vi: Her kommer, Jesus, dine små.
Jeg ble minnet om denne sangen fordi det er en sterk fortelling om forfatteren til denne sangen. Biskop Hans Adolph Brorson fra Danmark skreiv sangen eller salmen i 1732.
En bonde i Danmark kom en dag på førjulsvinteren i 1732 på besøk til Brorson i bispegården. Bonden så seg rundt i de nydelige stuene med pene møbler. Spydig sa han til biskopen: Det er vel ikke vanskelig for hans høyærverdighet å skrive vers om kors og trengsel, – han vet visst ikke mye om det selv.
Biskopen svarte ikke. Han tok bonden i armen og førte han til et lite rom i bispegården som lå litt for seg selv. I dette rommet med jerngitter foran vinduene var Brorsons eldste sønn sperret inne. Da sønnen var i tolvårsalderen, ble han syk på sinnet. Noen ganger oppførte sønnen seg på en vill måte. Så lenge han levde, tok Brorson seg av denne sønnen selv. Hver dag var han oppe hos sønnen, selv om det ikke var mulig å føre en samtale med han.
På bakgrunn av noen triste fakta til om Brorsons liv kan vi forstå enda bedre salmene hans.
Brorson ble født i Randerup i Sør-Jylland i 1694 og døde i 1764. Da han var ti år, døde far hans. Brorson vokste opp i et fattig hjem. Lønnen strakk ikke til. De måtte låne, og de kom i gjeld.
Et sideblikk til Norge i dag gir oss noe å tenke på. Vi kaster mat som kunne mette en million mennesker, skrev en person på verdidebatt i Vårt Land.
Brorson giftet seg med sin kusine, Kathrine. De fikk ti sønner og tre døtre. Tre av sønnene var dødfødt, tre sønner og en datter døde som små. Altså 7 av 13 barn døde enten ufødt eller som små, og den eldste var syk på sinnet. Da Brorson var rundt 47 år, døde kona.
Biskop Brorson fikk nok selv bruk for å synge salmen. Her kommer, Jesus, dine små. Dine arme, fattige. små.
Brorson opplevde flere kriser, en religiøs krise og fiasko i teologistudiene.
Alt dette triste er ikke bakgrunnen for ?Her kommer dine arme små, siden han skreiv salmen i 1732.
Men Brorsons savn og sorg skjerper synet for motsetningene i salmene hans mellom smertefull sorg og skyhøyt håp.
Han skriver folkelig om vanlige folk.
Det er funnet 300 folkemelodier til Brorsons salmer. Han hentet bilder fra Bibelen og den danske naturen.
Rim og rytme, klang og kontrast preger salmene.
De arme, hjelpeløse, små barna i starten av salmen står i slutten av salmen for Guds trone i Guds himmelsal. De små kommer fram for den store trone hos Gud!
Vi synger at Jesus kommer fra sin himmelsal til fattige kår på jorden, til en stall og en krybbe, til i en verden full av tårer.
Jesus er malt i sterke ord fylt av håp: Han kommer med en søt natt, han er vår sjeleskatt, han er den store, store kjærlighet, han er den store, milde sjelevenn, han er vårt skjønne hjerteblad.
Jesus møter oss i lyrisk livskraft og poetisk prakt.
Da jeg hadde valgt denne salmen som spesielt viktig for meg, fikk min kone en sms-melding. Vi ble oppfordret til å be for en ung kvinne som hadde fått blodpropp i lungen.
I mange ulike situasjoner kjenner vi oss små og hjelpeløse. Da kan det være godt å synge til Jesus Kristus:
Velkommen fra din himmelsal til denne verdens tåredal,
Trygve Omland
1.desember 2014
Her kommer dine arme små
Her kommer dine arme små, o Jesus, i din stall å gå. Opplys enhver i sjel og sinn å finne veien til deg inn.
Vi løper deg med sang imot og kysser støvet for din for, å salig stund, å søte natt da du ble født , vår sjeleskatt!
Velkommen fra din himmelsal til denne verdens tåredal, hvor man deg intet annet bød en stall og krybbe, kors og død!
Men, jesus, hvordan går det til at dog så få bentenke vil den store, store kjærlighet som drog deg til vår jammer ned.
Å, drag oss ganske til deg hen, du store, milde sjelevenn, så vi i troen favner deg og følger på din himmelvei!
La verden ei med all sin makt oss vende bort fra dåpens pakt, men gi at all vår lengsel må til deg, til deg alene stå!
Så skal det skje at vi engang blandt alle helgners frydesang I himlens glade paradis skal prise deg på englevis.
Her står vi nå i flokk og rad om deg, vårt skjønne hjerteblad. Å hjelp, at vi og alle må I himmelen for din trone stå!
