I andre etasje i huset til Hans og Petra Rom vokste jeg opp 1944-1950.
Fidjeland
Vi skal huske på hus som er revet på Rom i Lyngdal pga Handelsparken og andre endringer. De gamle husene har rommet mange mennesker som ikke skal glemmes. Når nye forretningsbygg vokser fram, blir vi utfordret til å ta vare på minnene om det gode liv på gårdene på Rom før i tiden.
Jeg ruslet rundt på Rom 21.oktober 2011 for å fotografere hus på Rom som sto på det flate landskapet.
Hvis jeg skriver slektsnavn og du ser på husene i samme rekkefølge som navnene, så kommer det fram mange minner. Vil du dele noen av dem her?
Fra venstre ser vi hus som får oss til å tenke på Håland, Stålesen, Lehne, Dragland.
Jeg tar med et par bilder til av nye hus som erstatter gamle hus knyttet til Hans og Petra Rom og Fidjeland.
Det gamle bilde av huset til Hans og Petra Rom viser mitt barndomshjem fra 1944 til 1950.
Bilde fra heftet Lyngdals Meieri et streiftog gjennom 50 år fra 1898 til 1948.
Et forberedende møte for å starte opp Lyngdal Meieri ble holdt den 13. mai 1897. Tretti interesserte gårdbrukere møtte opp, og alle tegnet seg som deltagere i å danne et dampmeieri i Lyngdal. Den 29. desember valgte de tomt for nytt meieri. Berge fikk 53 stemmer, og Bergsaker fikk 19 stemmer. J. E. Vinnem ble valgt som formann i styret for meieriet. Tomten på Berge ved Tingbakken ble bygslet for kr 4,00 pr år. Ragna Fuglestvedt ble ansatt som meiersk 10. august 1898, og hennes lønn var kr 30,00 pr måned. De bøndene som bodde nærmest meieriet skulle selv levere melke til meieriet. Eierslandsruten og Møskedalsruten ble satt bort for kr 1,50 pr tur for hver rute.
For den første driftsmåneden ble det betalt 6 øre pr. liter melk. Leverandørene fikk skummamelk tilbake fordi meieriet kun hadde smørproduksjon. Alle leverandørene ble pålagt å levere melk til meieriet fordi noen unnlot å gjøre det.
Strid og misnøye oppsto rundt problemet med å få inn melk fra alle leverandørene, og det var uenighet om pris på melk etter fettprosent. I 1908 ble det vedtatt at de leverandørene som kunne øke sin leveranse skulle få en premie på kr 30,00. Det var adskillig uenighet og misnøye rundt overgang fra smør- til osteproduksjon. Noen aksjonærer ville oppløse selskapet. Men det var ikke flertall for verken det ene eller det andre.
I 1916 ble meieriets ysteridrift forpaktet bort til Per Foss. Forpakteren klaget allerede etter to år over leverandører som ikke sendte sin melk til meieriet. Styret fikk da myndighet til å kjøpe aksjer fra de misfornøyde leverandørene som gjerne bodde lengst unna.
Per Foss ba seg løst fra avtalen om å forpakte ysteriet på grunn av økonomisk tap og sviktende helse. Generalforsamlingen løste Foss fra avtalen, og meieriet kjøpte ysteriinventaret. Driften gikk nå i overskudd, og pengene ble delt mellom aksjonærene og et driftsfond. Det foregikk nå livlig omsetning av aksjer.
Meieriet gikk nå bedre en tid inntil det ble vanskelig å få solgt osten. Diskusjonen dreide seg da om meieriet skulle satse på en annen ostesort f. eks. gauda, eller om de skulle gå tilbake til smørproduksjon. Det ville bli dyrt med nye maskiner og nytt inventar, og det ble ikke noe av det. Ostemarkedet ble bedre.
I 1928 kom det et forbud mot å fortsette med å omsette produksjon av blandet geitost. Etter forhandlinger og hjelp fra konsulenter ble det bestemt at det skulle kjøpes inn 20 melkegeiter fra Sirdalen som skulle fordeles mellom noen leverandører.
Meieriet hadde nå en vanskelig økonomisk periode. Nødvendige maskiner var kjøpt inn, og meieriet tapte i noen handelsforbindelser. Gjelden økte med kr 10 000,00.I 1930 ble det bestemt at meieriet skulle slutte seg til Eksportsentralen.
I 1933 ble meiersk Åsta Tryland syk, og hun måtte slutte etter 34 års tjeneste. Hun hadde utført sitt arbeid med troskap og pliktfølelse. I 1934 døde hun. Selma Abusland ble ansatt i fast stilling. Hun ble en fargerik personlighet i Lyngdal. Jeg husker henne som en humørfylt ungdomsleder i 1950-årene. Vi ble og blir i godt humør bare ved å si navnet Selma, og vi begynner å mimre. Jeg bare måtte stanse litt ved Selma, selv om denne artikkelen skal slutte ved krigsutbruddet i 1940.
I 1935 gikk styret nølende med på å ta imot smør, fløte og melk fra hele Lyngdalens herreder, Austad medregnet. Melkeprisene var på vei oppover, og i 1936 ble meieriet utvidet for å ta imot økende varemengder. Det ble installert ny kjerne, fløtekar, frysemaskin med mer. Veggene i første etasje ble ombyttet med mursteinsbygg.
Da meieridriften ikke gikk så godt, ble det bestemt i 1938 at Vest-Agder Melkesentral skulle overta driften inntil videre. Driften kom inn i mer faste former og tilslutningen økte. I 1939 var melkemengden oppe i 668 000 kg. Så kom krigen og den tyske okkupasjonen i 1940.
Lyngdal meieri hadde da gjennomlevd over førti år preget av opp- og nedturer, uenighet og misnøye, modernisering og utvidelser. Melka har hele tiden vært bindeleddet til nytte for både leverandører, produsenter og forbrukere. I år har Lyngdal Landbruksmuseum fokus på melk som tema. Da er det naturlig å reflektere litt over meieriets historie og se om vi kan lære noe av den.
Bilde av Lyngdals meieri.
Kilde: Rødland, M. og Olaus Kvaavik, Lyngdals Meieri Et streiftog gjennom 50 år 1998-1948, Edgar Høgfeldt AS ? Kristiansand.
Leverandør- og salgsdistrikt for anlegget i Lyngdal strakk seg fra Mandalsdistriktet til grensen mot Rogaland fylke, det var godt og vel halve Vest-Agder i utstrekning. I dette område var sju meierier i drift i begynnelsen av 1970-årene før rasjonaliseringen av meierier kom for alvor. Etter mye strid, særlig på Lista, ble en sammenslutning vedtatt i vestre del av fylket vedtatt 1. januar 1970. Lyngdal pekte seg da ut som et sentralt sted i distriktet som strekte seg fra Lista fyr til Eiken.
I 1990 var antallet leveranddører til meieridistriktet 497, i 1997 var det sunget til 437. Antallet produsenter i Lyngdal var 61 i 1997, mens antallet på Lista var 72. Melkeleveransene fra egne leverandører i distriktet sank med 482 000 liter melk fra 1991 til 1997. Vi ser altså at utviklingen er negativ.
Lyngdal Meieri er det eneste i Meieri Sør i denne perioden som leverer suppleringsmelk. Fløten ble hovedsakelig levert til Rogaland til kjerning. Anlegget i Lyngdal leverte Kefir, Cultura, kulturmelk og skummet kulturmelk.
Det ble investert for kr 24,4 millioner i perioden 1992-1997.Det totale salgsdistriktet i den tiden er om lag 53 000 personer, og det omfatter også Mandalsområdet.
Man arbeidet mye med å rasjonalisere transporten inn til og ut fra Lyngdal meieri, og ruteopplegget. Bilmateriellet ble da bedre utnyttet. I løpet av 1996 ble det etablert felles distribusjon mellom slakteri (Gilde), eggsentral (Prior) og Meieriet Sør (Tine). Inntransport av melk fra økologiske drevne gårder var en ekstra utfordring fordi produsentene ligger spredt med store avstander mellom dem.
Meieri Sør har lagt mye arbeid i kvalitetsstyring og intern kontroll. Målet er at varer og tjenester som ikke holder riktige mål, skal ikke ut på markedet. Meieribrukene skal ha en miljøvennlig produksjon og et sikkert arbeidsmiljø. Lyngdal Meieri har tatt i bruk ny teknologi i forbindelse med rensing. Gårdstankene har vært et alvorlig miljøproblem. Styret for Meieriet gikk inn for et forslag fra en rapport i 1994 som skulle sikre en mer miljøvennlig bruk av tankene.
Ny giv i landbruket i dag har blitt synlig i media og på mange andre arenaer. Jeg har inntrykk av at de som arbeider i landbruket stadig har vært opptatt av å rasjonalisere, aktualisere og samarbeide for å få bærekraftige produkter ut på markedet. Et eksempel på dette er prosesser som var i gang i perioden fra 1983-1998. Lykke til, NY GIV I LANDBRUKET.
Trygve Omland, Lyngdal 14.01.2015.
Kilder: Samuelsen, Finn, Meierisamvirke i Sør 1983-1998, Kristiansand 1999, s. 52-59.
Samuelsen, Finn, Mjølk og organisasjon i Sør, Kristiansand 1994, s. 127.
Utenfor i sør og vest bryter havet på mot steinmoloen på Borhaug, mot tunge steiner langs strandkanten, mot Lista fyr og veien inn til fyret. Salt pisker ansiktet. Vinden vipper lua av hodet. Det er folkevandring til Lista fyr. Fascinert filmer folk på tross av det skumle saltet som suser gjennom lufta.
Bølgene brummer brutalt, velter innover fra det uendelige, vokser i høyden som skummende fossefall, dunker mot steinurene som tordenlyd, synger som en blendende, blå salme, skråler som en sint, ruset mann.
Skyene henger tunge over havet som en mor moden for å føde, som et krøllete hår på et grått, gammelt hode, som snøskavler snudd opp ned.
Havvannet skyller inn over veien, vannet drar med seg tang og tare som legges igjen som visittkort på beitemarkene og veien, og vannet truer hvite høyballer med høyvann.
Sola gløtter mellom sprekker i skylaget, og smiler lurt med sikte på stille, skyfrie dager.
Jeg bøyer meg ydmykt for Han der oppe, Majesteten, Den Mektige Skaperen av himmel og jord, hav og hei, fjord og fjell.
Jeg reflekterer over ord i starten og slutten av Bibelen.
Og Gud kalte det tørre landet jord, og vannet som hadde samlet seg, kalte han hav. Og Gud så at det var godt. 1 Mos 1,10.
Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Åp 21,1.
I tidens morgen var havet ufarlig og bare fascinerende. Da menneskene gjorde opprør mot sin skaper, ble havet truende. Havet senker skip og stjeler menneskeliv med sine kaotiske krefter. Havet har blitt en grådig gravplass. Men himmelens og jordens Herre vil igjen gjøre havet lik Edens hage til et fredfylt og fruktbart sted.
Trygve Omlands inntrykk
etter besøk på Lista under stormen og orkankastene lørdag 10. januar 2015.
Det er usikkert når de første menneskene kom fra havet og inn fjordene til Lyngdal. Arkeologiske funn viser at det har bodd mennesker mellom elvene Lygna og Litleåna i steinalderen. Området, som kalles Å, gården mellom elvene, ble tidlig et knutepunkt for samferdsel på de to elvene og langs ridestier i alle retninger. Det var et maktsentrum på 5-600 tallet e.Kr. Bak Lyngdal kirke fra 1848 ligger enda sju store gravhauger som man regner med stammer fra eldre jernalder (ca 500 f. Kr) og vikingtid (ca. 800-1050 e. Kr.). Det ble også reist en steinkirke i dette området i middelalderen.
I 1919 flyttet Lyngdal Sparebank til Alleen etter å ha vært 55 år på Rom fra 1864. Flyttingen fikk betydning for plasseringen av sentrum i Lyngdal. Senteret i Lyngdal var ikke lenger Rom, men Alleen, leser vi i en bok om Lyngdal Sparebank 1864-1964.
Lyngdal sentrum er i dag Alleen. Lyngdal Rådhus fra 1978 ligger sentralt med Rådhusparken som nærmeste nabo, og Lyngdal kulturhus som en nær nabo. Mange forretninger er samlet i Alleen. Berge barneskole, Berge ungdomsskole og Lister videregående skole med studiested markerer Alleen som sentrum. Lyngdal stadion og knutepunktet for drosje- og busstransport peker mot Alleen som sentrum. Alleen vil være Lyngdal sentrum i lang tid framover.
Utviklingen kan tyde på at Lyngdal sentrum vil vokse seg sammen med Handelsparken på Rom på den ene siden og ferie- og opplevelsesområder rundt Lyngdalsfjorden og Rosfjorden på den andre siden.
Rom og Å styrker sin posisjon som en del av et utvidet sentrum med Lyngdal nye kirkesenter mellom Lyngdal misjonskirke og Lyngdal kirke, videre utbygging i Handelsparken og oppbygging av Lyngdal landbruksmuseum nær Klokkergården bygdetun. På sikt trenger Å en ny ungdomskole i tillegg til Å barneskole og to-tre barnehager. Alloc på Rom er en hjørnebedrift som er sterkt synlig i landskapet, og det samme er Lyngdal bo- og servicesenter. Rom vil vokse i retning Herdalen, og ny E 39 nord for dagens E 39 kan føre til større vekst her enn det vi kanskje tenker oss i dag.
Havna i Holmsundet i Agnefest har blitt Vest-Agders nest største havn etter Kristiansand. Da samferdselen før i tida gikk mer med båt, var Agnefest er sentralt sted i Lyngdal. Områdene rundt Agnefest er igjen blitt en sentral del av Lyngdal på grunn av turisme, Kristen videregående skole og Sørlandsbadet.
Hvordan vil Lyngdal sentrum i vid betydning utvikle seg når vi får ny kommunestruktur og ny firefeltsvei utenfor dagens sentrale strøk?
Trygve Omland
6. januar 2015
Kilder:
Lyngdal Kirke 150 år, 1998, s. 114.
Lyngdal Sparebank 1864-1964, s 163.
Månedsmagasinet – desember 2014/januar 2015. Min sjel i sentrum., s.22-23.
Informasjon januar 2015 fra Statens vegvesen, Planlegging av ny E39.
En av mine første gudstjenester var i Iveland kirke i begynnelsen av 1970-årene. Usikker sto jeg i sakristiet og ventet på preludiet. Så bølget orgeltoner inne i kirkeskipet. Jeg må gå inn og lede gudstjenesten. På vei inn, sier klokkeren
I JESU NAVN.
Ni bokstaver, tre deler, et ledd i en setning, noen lyder, ord som Den hellige Ånd fyller med et mektig budskap. I Jesu navn går jeg inn til tjenesten. Usikker og spent, men samtidig trygg. Jesus går nå foran meg, og jeg følger etter i hans spor. Navnet Jesus betyr at Herren frelser. Herren skal frelse sitt folk fra deres synder.Jeg er sendt av Gud med budskapet om syndenes forlatelse, om tilgivelse og om muligheten til ny start i livet med reine, hvite, ubrukte ark.
Med dette budskapet innledet jeg min tjeneste som prest i Greipstad kirke den 1. januar 1978.Og i Jesu navn går jeg inn i 2015. Jesu navn er nyttårsnavnet til alle tider som gjør alle ting nye. Navnet Jesus er som en lysfontene i mørket, som en vannfontene i ørkenen, som et fyrlys mot det stormende havet.
Midt i nattens mørke blinker
Som et fyrlys Jesu navn
Og hver hjelp`løs seiler vinker
Inn til frelsens trygge havn.
Navnet Jesus er et hellig navn som innvier hverdager til høytid og helg for Gud.
Jeg skulle en gang i 1970-årene ta imot misjonær Gabriel Nakkestad som taler og sjelesørger på en skolelagsleir på Drottningborg skole ved Grimstad.
Jeg går bort til misjonshøvdingen og bønnekjempen for å ønske han velkommen til leiren. Den litt høytidelige misjonæren retter seg opp og sier: I Jesu navn. Straks var asfalten vi sto på gjort om til et hellig område. Sammen sto vi på hellige grunn, den unge presten og den gamle misjonæren med mange år på Madagaskar. Til alle tider og på alle steder har vi bruk for å synge om Jesu navn.
Ditt navn jeg alltid kaller på,
Hvor enn jeg skal i verden gå.
Det navnet er meg den stille borg
Hvor jeg går inn med all min sorg.
Går vi inn i 2015 i Jesu navn, går vi inn syndsforlatelsen rike, inn i Åndens kraftfelt, inn i den trygge himmelhavna. Årets navn, er nyttårsnavnet Jesus.
Her var jeg 4. juli 2010. Nå håper jeg på norsk seier her i Garmisch-Partenkirchen1. januar 2015.
Takk for alle minner fra 2014, og lykke til med nye muligheter i 2015.
Livet er som å hoppe på ski. Noen ganger svever vi gjennom lufta med en god følelse. Andre ganger blir svevet uryddig og stygt å se på. Noen ganger faller vi og slår oss i kroppen eller tankene eller sinnet. Vi lander alltid på et eller annet vis, og vi går opp igjen i hoppbakene og prøver på nytt. Det gjelder å bruke de ny sjansene vi får til å svev i frihetens friske rom. Men noen ganger er vinden for hard. Vi må ta en pause, vente og se hvordan været er.
Trygve Omland
31.12.2014
PS. Anders Jacobsen, vinneren av hopprennet 1.01.2015, har klart å kjempe seg opp og fram gjennom ned- og oppturer. Det gjelder å ikke gi opp, men gå opp igjen for å hoppe på nytt og på nytt. Lykke til. DS.
Garmisch-Partenkirchen er en by i delstaten Bayern i det sydlige Tyskland, like ved grensen til Østerrike. Byen ligger vakkert til i de bayerske alper. Byen har 29 875 innbyggere (2004).
Ungdom fra Norges kristelige Student- og Skoleungdomslag i Rogaland i første halvdel av 1970-årene.
De kristelige skolelagene sto sterkt i Rogaland i 1970-årene. Fra 1.08.1972 til 31.12.1975 var jeg skoleungdomsprest i dette fylket. Et høydepunkt var nyttårslederkurset på Horve leirsted uten for Sandnes 28.12.1972-2.01.1973.
Vi sang Kom, Hellig Ånd med skapermakt. Åndens makt til å skape behov for forbønn og samtale fikk vi merke på en mektig måte. De unge på kurset kom med mange bønneemner: Be for mine foreldre, be for lidende trossøsken, be for sørgende etter en flyulykke lille julekveld, be for talerne.
Vi inviterte til forbønn ved håndspåleggelse den 1. januar. Misjonsprest Svein Nielsen, Svein Inge Thorstvedt, leder ved lagskontoret, og jeg skulle be for en den enkelte. Jeg nevnte muligheten for forbønn en gang i begynnelsen av kurset. Hele 26 deltakere meldte seg på til forbønnshandlingen. Så vidt jeg husker skulle vi samtale med den enkelte før vi ba.
Bønnemøtet begynte med at jeg leste fra Bibelen 1. Tim 4,13-16 og 1. Tim 5,22. Der står det skrevet bl a: Vanskjøtt ikke den nådegave som er i dig, som blev dig gitt ved profetiske ord med håndspåleggelse av de eldste. 1 Tim 4,14 (1930 oversettelsen). Vær ikke snar til å legge hendene på nogen; gjør dig ikke delaktig i fremmede synder; hold dig selv ren! 1 Tim 5,22.
De unge bøyde kne ved en stol, og Svein, Svein Inge og jeg ba for hver enkelt deltaker etter at den enkelte hadde fått høre et ord fra Bibelen. Vi ba ut fra bibelordet som den enkelte fikk, og vi ba om og takket for åndsutrustning til tjeneste i skolelaget. Jeg følte at jeg sto på hellig grunn. Det minnet om Moses da han sto ved den brennende tornebusken. Gud Herren sa da: Kom ikke nærmere, dra dine sko av dine føtter! For det sted du står på, er hellig jord. 2 Mos 3,5. Stillhet og hellighet preget bønnerommet.
Bønne- og vitnemøtet etter forbønnen varte i en og en halv time. Vitnesbyrdene kom uten opphold. Takk for at vi fikk opplevde denne forbønnen, sa en. Vi fikk høre personlige tanker, visesang, dikt, fri bønn, syndsbekjennelse, gråt og forslag til sang vi skulle synge. Ti rakte opp hånden fordi de ønsket forbønn. Første da jeg ba fadervår, sluttet møtet. Jeg gikk så til sjelesørgerisk samtale. Trenger vi også i 2015 å be: Kom, Hellig Ånd med skapermakt?
Knerten titter på området som skal bli hans nye hjem.
Anne-Cath Vestlys lille trepinne, Knerten, har sjarmert store og små siden han første gang dukket opp i 1964. Nå får Knerten sin egen temapark i Lyngdal. Knerten ble 50 år i 2014.
Anne-Cath Vesly har skrevet om Knerten på juletrefest.
Så begynte musikken å spille igjen, og barna sang og gikk rundt. Det var O jul med din glede, og da de kom så langt som til Vi klapper i hendene, tok Lillebror Knerten mellom armene sine, og så svingte han seg rundt, og til slutt både bukket han og neide, og da lo alle barna, for de syntes visst at Knerten var skrekkelig flink.
Jeg er spent på om Knertenparken i Lyngdal vil lage en møteplass for forfatteren avKnerten på juletrefest og Gustava Kielland som har skrevet den folkelige og familievennlige sangen O jul med din glede. Disse to kvinnene kan jeg godt tenke meg kunne ta Knerten mellom seg og innby oss til å synge Så rekker jeg deg da med glede min hånd, kom skynd deg å gi meg din annen.
Det er moro å være på juletrefest, sa Lillebror.
Det kan bli moro å synge O jul med din glede i Knertenparken på en kjempestor juletrefest der Lillebror og prinsessen har Knerten mellom seg.
Julenatt uten orgeltoner. Kan du tenke deg noe verre? I St. Nicolas kirke i Oberndorf i Østerrike var orgelet ødelagt før den hellige høytiden i 1818. Belgen var lekk, og orgelet streiket. Læret på orgelbelgen var gjennomhullet. Ei lita mus hadde torpedert mulighetene for å spille på orgelet. Det verste av alt var at det ikke var et menneske i mils omkrets som kunne reparere orgelet etter hærverket.
Hjelpepresten Joseph Mohr hører om den sørgelige situasjonen fra hans gode venn, organist Franz Gruber, som var svært oppskaket. Hjelpepresten var en optimistisk, munter kar. Plutselig får han en glitrende god ide. Han vil overraske menigheten med en helt ny julesang. Uten å røpe noe skyndte den 26 år gamle hjelpepresten seg hjem til skrivepulten. Da han la pennen fra seg, hadde han laget et dikt der alle seks versene begynte med Stille Nacht, heilige Nacht. Sangen var sannsynligvis skrevet på bakgrunn av en latinsk tekst.
Med diktet i lomma hastet hjelpeprest Mohr av sted 6-7 kilometer til den fortvilede organisten Gruber. Mohr trengte en melodi til diktet så det kunne synges. Organisten tok arket med den nye teksten, gikk inn i lønnkammeret og begynte å lese. Ordene grep straks tak i han. Mens folk sov en stille natt, satt en mann og en kvinne vakt over et lite nyfødt barn. Sov i himmelsk ro,sang den unge mora, jeg skal våke i denne hellige natt. Organisten satte seg ved spinettet. Så kom tonene glidende til han, rolige og fredfulle, lik en voggesang, vare og milde.Der ble melodien født som skulle leve lenge og nå lenger ut i verden enn noen annen julesang.
Hjelpepresten hadde rasket sammen et kor med noen skolebarn, seks jenter og seks gutter, pluss to søstre som var kjent for sin vakre sang.
St. Nicolas kirke ble fylt til trengsel på julekvelden. Noen sekunder ble det stille. Orgelet ga ikke fra seg en eneste tone. I stedet stemte kirkekoret i med sang fra galleriet. Da soknepresten hadde lest juleevangeliet, kom en prosesjon inn midtgangen i kirka. Organisten gikk først. Han bar en gitar, og deretter fulgte to damer, og bakerst kom en hel ungeflokk. De overrasket soknepresten med å stemme i og synge den nye julesangen med den nye tonen. Søstrene og Mohr sang melodistemmen, organist Gruber hadde sin egen understemme og lot sprø toner sive ut fra gitaren, og barnekoret falt inn mot slutten av hvert ved å gjenta siste linje. Soknepresten dirret av harm, noen eldre reagerte på bruken av gitar, men noen grep stemningen i ordene og tonene. De ante kanskje at de var vitne til noe stort.
Kildene til sangen Glade jul kan noksprike noe. Men slik det er fortalt her, blir hjelpepresten og organisten forbilder i det å se muligheter for å skape noe nytt når noe går i stykker.
I dag er sangen kjent og elsket over hele verden. Grubers melodi er bevart, men teksten har blitt noe endret gjennom oversettelser og gjendiktninger til mange språk.
Kilder
Oddgeir Bruaset, Det var midt i julenatt, Genesis forlag, 3. opplag, Oslo 2000.
Wenche Øyen og Eyvind Skeie, Glade jul, J. W. Eides Forlag.
