trom

 

Nå er tida inne til å planlegge ny ungdomsskole på Å for å møte behovene fra de nye byggefeltene i Hagekleiva og Romsåsen og andre steder i Å krets. Det haster med å finne en egnet tomt. Viss skolen skal stå ferdig om 10-15 år, så må vi komme igang. 10. mars 2014.

 

Debattinnlegg i Farsunds Avis 2011

STÅ PÅ FOR Å UNGDOMSSKOLE

Vi var mange til stede på et nyttig informasjonsmøte i Lyngdal kulturhus om fordeler og ulemper med en stor ungdomsskole, og om fordeler og ulemper ved to mindre ungdomsskoler. Spørsmålene fra tilhørerne til foredragsholderen og til den kommunale administrasjonen kom i hovedsak fra lærere og politikere. Hvor er spørsmålene fra elevene, fra foreldrene, fra næringslivet, fra utbyggerne av boligfeltene rundt sletta på Rom og fra alle andre som skal stemme ved valget til høsten?

Hva slags politisk ide ligger bak når noen regulerer vel 80 mål på Rom til næringsområde, og så legger ned Å ungdomsskole? Hvorfor skal unge familier med barn flytte til et byggefelt i Romåsen eller til et byggefelt i Hagen mot Herdalen viss kommunestyret legger ned Å ungdomsskole?  Hvor er helheten i politikken? Hva slags markedsfilosofi motiverer noen til å tro at foreldre med barn velger å bo langt fra skolen?

Ungdomsskolen framtida vil legge vekt på både lokal nærhet og global utsikt. Nærmiljøet vil få avgjørende betydning for læringsutbytte. Små skoler i et levende nærmiljø skaper trygge, sosiale rammer for læringa. Nærhet styrker elevenes og foreldrenes eierfølelse for skolen sin.

Å ungdomsskole ligger pedagogisk plassert som plomma i egget. I samfunnsfag og flere andre fag har Å ungdomsskole kort vei til gullgruver for læring i samspill med det virkelige samfunnet.

Veien er kort til en av de viktigste bedriftene i kommunen. Samarbeidet mellom skole og næringsliv, teori og praksis må styrkes i skolen.

Veien er kort til mange sentra for å lære om religion: Den gamle storkirken med gravkapell ved siden av, Lyngdal misjonsmuseum, Å bedehus, Lyngdal misjonskirke og nye bygg som er under planlegging.

Veien er kort til Radio Lyngdal der elevene kan få innsyn i media og kommunikasjon preget av lokal dugnadsånd.

Veien er kort til å bli kjent med livets første år og livets siste år: Nygård barnehage, Rom gårdsbarnehage og Lyngdal bo- og servicesenter.

Veien er kort til Skrumoen der elevene kan bli kjent med sortering av avfall og miljøvern.

Veien er kort til å lære om natur, skog, gårdsdrift og lyngdalskua.

Veien er kort til Idrettshallen.

Veien er kort til kommunale bygg med militær fortid og ny, spennende framtid.

Kort vei mellom skole og foreldre til elever styrker foreldrenes engasjement for læring.

Veien til Berge ungdomsskole blir lang for ungdom i Å krets viss kommunestyret legger ned Å ungdomsskole. Hva vil ungdom og foreldre i Lyngdal sentrum, Alleen, si, viss kommunestyret satset på en ungdomskole, og den ble lagt på Rom? Veien er like lang tur retur.

Kommunestyret har regulert i Å krets til boliger og næring i et omfang som gjør Rom til sentrum nr 2 i Lyngdal. I sentrum nr 1 er det allerede to ungdomsskoler, Berge ungdomsskole og Lyngdal Kristne Grunnskole. 

Vi vil og vi våger å satse på Å ungdomsskole i framtida.

 Hvem våger å ta  fra oss ungdomsskolen som vi trenger mer enn noen sinne?

Trygve Omland

Lagt på blogg 10. mars 2014

 

Steingjerder kulturskatter

Skal vi sette oss ned på et steingjerde på Rom i Lyngdal og samtale om våre kulturskatter? Da må vi bl a snakke om steingjerder. Diktet (steingjerde) av Paal-Helge Haugen kan da være et godt utgangspunkt.

(steingjerde)

 

det var steingjerda

som batt verden

saman

 

strake band frå elva

til fjellet

varme å sitje på

i sommarkvelden

 

steinene kila inn

mot kvarandre

med uendeleg tolmod:

tid og nevar

 

slåtteteigane tett inn til gjerdet

fullmogne og klare for ljåen

tykk eng mot stein:

slik fekk vi først sjå

at det er mogeleg

å forandre verden

 

dei gamle slo kvart einaste strå

og raka vel etter seg

etterpå kvilte dei

studde seg mot steinen

som ryggen til ein gamal ven

 

ennå er dei der

over steinlinjene i landskapet

hender

usynlege i lufta

som vengeslag

om du vågar n?rme deg

 

dette er slitets steinar

dette er historiens skrift

Nokre kommentarar

I sin analyse av diktet seier Anniken Greve at ein i første fase, som er tilbakeskodande, møter barndomslandskapet og at steingjerdene er bindingsverket i dette landskapet. Andre strofe gjer dette tydelegare og syner korleis steingjerda skapar ei sosial verd. Det er likevel sett i eit vidvinkelperspektiv, i dei neste strofene blir dette perspektivet snevra inn og vi ser sjølve steingjerda: Kva som må til for å lage dei og kva steingjerdet legg grunnlaget for. Den femte strofa er den einaste forteljande strofa i diktet.

Dei to siste strofene er diktet si nåtidsfase. Biletet er av hendene som i fortid bygde steingjerdene for mange år sidan og slik la grunnlaget for livet i dag. Anniken Greve skriv: «Vi kan se i diktet ikke bare et bilde av tilværelsen på de indre bygdene på 50-tallet i Norge, men like mye strevet til intellektuelle på 70-tallet med å gi dikterisk form til en politisk omveltningsvisjon som samtidig var lojal mot den småkårsverdenen de kjente. At diktet er forankret i sin egen tid på denne måten hindrer det ikke i å kvalifisere som tenking om tid, for oss, for vår tid.» Så konkluderer ho: «For oss er historiske tidsskiller en realitet, og Paal-Helge Haugens dikt kan leses som en tekst som eksponerer og reflekterer over et slikt tidsskille. Den artikulerer både tapsdimensjonen og håpet som knytter seg til muligheten for historisk forandring, uten å ha funnet fram til forsoning mellom de to.» http://www.setesdalswiki.no/wiki/%28steingjerde%29

Diktet (steingjerde) har jeg brukt i Farsunds Avis under meninger, og i Lyngdals Avis sammen med Sigjørg Utland.

Viser frem kulturskatt

www.lyngdalsavis.no

? Steingjerdet kan skille det livet som har vært, og det nye som er i ferd med å vokse frem.Av Trygve Omland – Video: Sigbjørn Utland Steingjerd…

 

Trygve Omland

10. mars 2014

 

HØYLANDSVEIEN ER FEIL VEI

 

Høylandsveien i Lyngdal er feil vei å bruke som atkomstvei til det nye byggefeltet i Romsåsen. Flertallet i utvalg for miljø, plan og drift har skjønt det, og det tyder på at de tar trafikkproblemene på alvor. Se Farsunds Avis 4. juni 2010.

Høylandsveien er for trang allerede for beboerne og andre som bruker den i dag. Høylandsveien har ikke plass til 100-140 biler til fra et nytt byggefelt med ca 70 boenheter pluss alle bilene som besøker de 70. Høylandsveien er for smal for små og store trafikanter samtidig. Høylandsveien er ikke bygd for at skolebarn skal konkurrere med store anleggsmaskiner om en trygg arena å ferdes på.

Høylandsveien er ikke brei nok om vinteren når snøen krever sin plass. De harde trafikantene må noen ganger om vinteren ta i bruk fortauet som tilhører de myke trafikantene for å unngå sammenstøt.

Krysset mellom Høylandsveien og Lindeveien er allerede utrygt i dag for små barn og beboere fra Lyngdalsheimen bo- og omsorgssenter, og verre blir det med økt trafikk.

En stor, velholdt lekeplass for barn i de gamle byggefeltene kan bli mer utrygg med større og tung trafikk.

Allerede dagens trafikksituasjon i Romsåsen vurderes som utfordrende av seksjonsleder Kristin Syvertsen i plan og miljøseksjonen i Vest-Agder fylkeskommune. Se Farsunds Avis 3. desember 2009.

I brevet fra fylkeskommunen uttrykkes det bekymring for sikkerheten i området, ikke minst langs Høylandsveien og deler av Asalkleiva som blir berørt ifølge planene.

Beboer i området, Randi Røste, fortjener mye ros fordi hun gikk i spissen for en skriftlig protest fra et 50-talls beboere mot planene om å bruke Asalkleiva og Høylandsveien som atkomst til det nye byggefeltet.

Bør ikke Lyngdal kommune ta økonomisk medansvar for et veinett som går bak og utenom de gamle byggefeltene?

Hva kan bli behovet for atkomstvei i et langt tidsperspektiv viss det blir aktuelt å bygge boliger videre mot Skrumoen, Høyland og Herdalen?

Er det fornuftig å tenke smått bit for bit?

 

Trygve Omland

10. mars 2014

Stått under meninger i Farsunds Avis

 

 

 

Rundkjøringer i Lyngdal

Lyngdal er en by i vekst, og har nå passert 8 000 innbyggere. I 2012 gikk debatten om hva som skulle prege den nye rundkjøringen i Rom-krysset, men hva skjer med de kommende rundkjøringene? Trygve Omland har skrevet om kuas plass i rundkjøringer – og i samfunnet.

Har det gått rundt for meg?

Jeg fantaserer. Jeg ser rundkjøringer i Lyngdal i fremtiden. Jeg ser for meg en okse i rundkjøringen ved Presthøl bro. Jeg ser for meg en kalv i rundkjøringen ved Handelsparken på Rom. Jeg ser den ensomme kua ved Lyngdal Rådhus, som ser etter sin egen storfamilie. Jeg ser en pinne fra skogen stige, stor og sterk i rundkjøringen ved Ubostad. Jeg ser en elg i kamp med Statens vegvesen, i en fremtidig rundkjøring i Herdal.

I rundkjøringenes mor i Lyngdal ser jeg et rådyr på flukt. Er vi alle på flukt fra matjord og kortreist mat? Har kuer, kulturlandskap og skogens konge noen annen fremtid i Lyngdal enn en plass i en rundkjøring som skulpturer?

Har det gått rundt for oss? 

Trygve Omland

10. mars 2013

Brukt i Lyngdals avis tidligere.

 

Roms litteraturliste

Engvoll, Tor, Leksbø, Åste Marie, Oftedal, Øyvind Hoven, Lyngdal i bilder i det 20. århundre Bind II, utgitt av Lyngdal historielag, 2005.

Eikeland, Sigurd, LYNGDAL  fra istid til nåtid, 1981.

Danielsen, S., Lyngdal i bilder i det 20. århundre Bind II, s. 111, utgitt av Lyngdal historielag, 2005.

Farsunds Avis, reportasjer, referat med mer.

Fiskaa, H.M.  Myckland, H. Falcck, redaktører, Norges bebyggelse Sørlig seksjon Herredsbind for Vest-Agder Vestre del, , A/S Norsk faglitteratur, 1957.

Fædrelandsvennen.

Gundersen, Børre Reidar, Lyngdal og Forsvaret I-II-III i  Lyngdalsboka, 1996, 1997, 1998.

Hagen, Thorvald, Barndomsminner, 2004.

Hageland, Torfinn Normann, Gamle veger i Vest-Agder,utgitt av Statens vegvesen Vest-Agder 2000.

Kjørvik, Svein, Lyngdalsboka 2007, s. 3 om På  skuleveg frå Dydland.

Klev, Ådne Fardal i Lyngdalsboka for 2000,2001,2002 og 2003 om  Lyngdalsutvandring til Nord-Amerika.

Lande, i Sverre, Lyngdalsboka 1995, s. 26

Lian Oddleif, Lyngdal II Midtre del og III GARD OG FOLK, utgitt av Lyngdal kommune 1984.

Lunden, Vidar, Da Romsleiren var militærleir, Farsunds Avis, 23.09.1987.

Madland, Solveig, 40 års jubileum Å bedehus Et tilbakeblikk, 1999.

Opsal, Asbjørn, s. 24-26 i Lyngdalsboka 2009.

Rødland, M., Det Norske Næringsliv, Vest-Agder Fylkesleksikon,

red. Johs. Sætherskar, Det Norske Næringsliv, Bergen 1953.

Røksland, Lars, 250 år med skole Austad ? Lyngdal ? Kvås, Lyngdal kommune 1989.

Setsaa, Andreas, Vegminner i Vest-Agder, Statens vegvesen, 2000.

Stylegar, Frans-Arne, s. 16-17 i Lyngdalsboka 2005.

Stuestøl, Kolbjørn, s. 50-51 i Lyngdalboka 2004.

Svennevik, Hj. Og Wåskeland, E. M. Misjonsarbeid i Lyngdal gjennom hundre år, utgitt av Lyngdal Misjonsforening 1946.

Svendsen, Kåre, Fipo-Trespo Gjennom 50 år, 2002.

Svendsen, Kåre, Lyngdal i bilder i det 20. århundre Bind II, s. 31, utgitt av Lyngdal historielag, 2005.

Utland, Sigbjørn, Lyngdals Avis

Aas, Sigurd, Vegvesenets historie Vest-Agder 1964-1989,Kristiansand 1993.

Internett

http://www.lyngdal.kommune.no/enheter-i-kommunen/helse-og-omsorgstjenester/lyngdal-bo-og-servicesenter

 

Trygve Omland

10. mars 2014

Bildet: Hjemmet mitt på Rom i Lyngdal i 1950 årene, eller… tror jeg.

Bildet: Pappa, Andreas Emanuel Omland, måker snø med ei treskuffe i 1950-årene. Bilen bak, mener jeg, eies av onkel Robert Rom.

 

Trygve Omland

10. mars 2014

Auksjon på Å bedehus lørdag 22. mars 2014 kl 10.00

Bilde fra Lister 24. Publisert: 21.mar. 2014 08:03, fra venstre  Helge Foss og Bjørn Foss

Å bedehus fra 1950…

En flokk kom sammen hos Bertine Akersmyr 15. juni 1950 for å samtale om bygging av bedehus i Å krets. Veien til bedehuset i Alleen ble lang for mange, især til kveldsmøtene. Folkemengden hadde også økt i kretsen. Etter ei kort andaktsstund ble det enighet om å kalle sammen til kretsmøte hos Anders Kvinlaug den 20. juni. Å Bedehus  ble juridisk sett stiftet 12.05.1951. Navnet Å betyr gården mellom elvene.

Ni år seinere sto Å bedehus ferdig høsten 1959. Bedehuset vil komme på 80 000 kr i følge formann i byggekomiteen, Ståle Stålesen. Bygget ville få en samlet grunnflate på 200 kvadratmeter med plass til 200 tilhørere og et galleri med plass til 50. I moderne tid har bedehuset blitt utbygd med en stor sal i kjeller. Det er symbolkraft i at Å bedehus ligger i Gustava Kiellands vei 7. Formann nå er Helge Foss. Nytt i år er at bedehuset har fått en gjenbruksbutikk for å betale ned lån.

Rom musikkor ble startet i 1961 med trekkspill, mandolin og gitar. 10 år etter at koret ble startet, skrev Inger Herdal: Det er vel få av oss som eier gehør/ Synes vi står der så modig uten slingring i valsen,/ til vi ser at de der framme blir røde på halsen. Rom musikkor har overlevde skiftene stilarter og er i full sving enda til forskjell for mange andre kor som er lagt ned. Jeg var sammen med koret i høst den 30. oktober 2013 på Konsmo bedehus. Rom musikkor bærer videre sangen om det gamle evangeliet som er like nytt og aktuelt i dag. De gjør det i en kulturell lydbunad som viser seg å være levedyktig.

To kvinner som har arbeidet trofast for barna på Å bedehus, har fått Lyngdal kommunes kulturpris, Ruth Rom og Lydia Vidringstad. Å bedehus har vært et barnas hus. Utbyggingen i Romåsen, Hagekleiva og andre steder på Rom er enorm. Å bedehus står klart til å ta imot barn og unge, voksne og gamle fra det gamle og det nye Rom.

Kilde: Madland, Solveig, 40 års jubileum Å bedehus Et tilbakeblikk, 1999.

Trygve Omland

 

Transport

Venstre: Torleiv Vintland og Karl Vintland i Vintlands tunet på Rom.

Karl Vintland i tunet hjemme på Rom. Bildene kommer fra Helene Anna Tveit.

Min bestefar, Reinert Rom, var med på å starte distriktets første rutebilselskap, Lyngdal Automobilselskap eller Lyngdal Bilselskap i 1917, sammen med Conrad Lehne , f. 1893 og død 1966, og Reinhardt Christensen. De brukt i begynnelsen en syvseter som nok tok i mer enn syv personer iblant. Kilde Lyngdal III Gård og folk ved O. Lian 1986,  s. 261-262 og  s. 272.

Reinert Rom kjøpte ny lastebil rundt 1936. Han skulle skaffe seg en ny inntektskilde ved å transportere slakt til Kristiansand. Reinerts plan var ikke å drive med oppkjøp av slakt av de to slakterne som var i Lyngdal da. Han skulle tjene på transport, og eventuelt skaffe revemat til pelsdyrvirksomheten som vokste fram i bygda. Han kjøpte en lastebilsjasi av Chevrolet, antagelig 1936 modell. Den ble påbygd om til sitt formål, forteller Thorvald Hagen. Han tror ikke Reinert har kjørt bil før. Den eldste gutten, Torleif Rom, ble sjåfør. Han var den gang ca 23 år. Transporten var hver mandag, sannsynligvis fram til krigen i 1940. Større dyr, litt lenger ute i bygda, ble hentet, mens kalver måtte leveres på tunet på Rom før avreise på mandag. Når Reinert og Torleif kom tilbake fra Kristiansand med slakteavfall, satt det gjerne en flokk med mannfolk i stua på Rom og ventet på dem. De ventet på revemat. Det var mange revefarmer i Lyngdal på den tiden, 3-4 på Bringsjord, 2 i Nygård, 2-3 på Bergsaker, 1 i Akersmyr, og 2 på Rom. Alfred og Arthur Tuen hadde rever sammen. I et stort morelltre i tunet på Rom hang de opp ei vekt, og så ble slakteavfallet porsjonert etter ønske så langt det rakk. Kjøperne hadde med seg striesekker til å ha avfallet i. Så reiste de hjem seint på kvelden med en sekk på sykkelen. Noen hadde motordrevne kverner som avfallet ble malt i. Reinert og Torleif hadde også med seg hjem fra byen godt suppekjøtt til husholdningen. Olene Rom kokte ofte og mye kjøttsuppe. Kjøttsuppe var det første Robert spurte sin mor om, når Torvald var med til Rom om søndagskvelder. Kilde: Barndomsminner av Thorvald Hagen 2004.

I 1918 dannet Gabriel Håland, Hans Håland og Hans Rom transportfirmaet Transportbil Co & Trafikk med en T-Ford lastevogn. Den eldste lastebilen i Lyngdal, en amerikansk Trafikk, ble kjøpt av Hans Rom, Hans Håland og Gabriel Håland i 1922, og drev transport med lastebilen i seks år. Den var bygget på chassis fra første verdenskrig og kostet eierne femten tusen kroner. Gabriel Håland hadde en 1937-modell FWD med firehjulstrekk og 80 hestekrefters motor. Ifølge Håland sto han aldri fast. Bilen ble brukt under krigen, og Gabriel var redd for at tyskerne skulle beslaglegge den. Heldigvis skjedde det ikke. S.120 i Lyngdal i bilder bind II.

 Den første i Lyngdal som kjørte regulær drosje med skilt og fullt tilbehør var Peder Lehne. I Lyngdal i bilder bind II s, 116 ser vi En Ford T-modell av årgang 1922 med kjennetegn K-621 utenfor Peder Lehnes ?Automobilskyssforretning?. Det var den andre drosjen til Perder Lehne. Han var den første i Lyngdal som fikk offentlig tillatelse til drosjekjøring med personbil. Dette ble markert med et stort skilt på huset midt i Alleen.

Brødrene Karl Vintland (f.1906) og Torleiv Vintland (f.1908) var aktive innen transport med drosje og godstransport, og de startet egen transportforretning. Rundt 1930 var det flere bileiere i Lyngdal. Tallet på passasjerer og mengden gods økte sterkt. Etter 1931 ble det godstransport for Torleiv og drosje for Karl. Drosjen til Karl var stasjonert hjemme på Rom. I 1962 ble en ny rutebilstasjon på Bergesletta åpnet. Drosjesentralen fikk tilholdssted ved Lyngbygget. Handelsparken på Rom blir nå knutepunktet for rutebiltrafikk.

Kilde: Danielsen, S., Lyngdal i bilder i det 20. århundre Bind II, s. 111, utgitt av Lyngdal historielag, 2005.

Min far, Andreas Emanuel Omland, født 1913 og døde i 1970, kjørte melk til anlegget for tørrmelk ved Lyngdal meieri, og melk fra sør i Rogaland (f eks Helleland) til Porsgrunn/Skien. Han kjørte Bedford med tilhenger. Han tjente nok ganske bra på det, men det var slitsomt å kjøre på glatte veier når det var kveld og natt. Mamma speidet etter han: Kommer han ikke snart? På langtur måtte han vel prøve å sove litt i bilen. Han hadde med seg noen ganger et skinn som kunne gi litt varme i bilen. Noen ganger var jeg med i Bedforden. Jeg satt da kry høyt opp i bilen med flott utsikt.

Skyssvesen var en ordning der reisende kunne leie hestedrosje. De reisende skiftet hest for hver skyss-stasjon han kom til. De reisende kunne kreve at bonden måtte stille opp med hesten selv om de begge var sultne.(se mer i Gamle veger i Vest-Agder, s.59-60). Skyssplikt var best kjent på 1500-1600-tallet i forbindelse med reiser til kongen og hans ombudsmenn, noe som ble regulert i 1648. Skifte av skyss skulle skje for hvert 11,3 km. Skysstasjonene var som regel knyttet til gjestgiverier. Lyngdal kommunestyre vedtok i 1923 å anbefale at skysstasjonene i Lyngdal ble nedlagt for godt. (Lyngdal fra istid til nåtid, s. 154-155).

David Steinsland var den første som fylte bensin på bensinstasjonen på Rom i 1964 (?) ifølge Odd Suvatne. Anton Lindeland drev den i starten.

Poståpneriet lå på Rom i 1864, og det medførte transport bl a på hesteryggen og etter hvert med bil.

Ekstra kilde: Salen, Odd og Fahlstrøm,  Lyngdal Sparebank 1864-1964). 1964.

Trygve Omland

 

Et langhus i Lyngdal i 1871

Handelsparken på Rom i Lyngdal har store bygninger som rommer mange butikker sammen under ett tak. Kan det være en sammenheng mellom disse nye bygningene og langhus før i tida?

Da antikvar Nic. Nicolaysen i 1871 var i Lyngdal i Vest-Agder for å undersøke gravhauger, benyttet han anledningen til å studere tre bygninger i gamletunet på Vestre Rom. Han oppfattet disse bygningene som de eldste i området, og som de eneste ?der vise bygdens gamle bygningsskik og husindretning?. I Fortidsminneforenings årsberetning for 1871 gir Nicolaysen en bygningsarkeologisk beskrivelse av bygningene på Vestre Rom. Det dreier seg om et langhus eller, rettere, ei lån med tre hus plassert tett sammen, gavl mot gavl. Beskrivelsen er interessant fordi den bidrar til å tette lakunen mellom den forhistoriske langhustradisjonen og skikken med sammenbygde hus i nyere tid, som i Vest-Agder først og fremst kjennes fra Lista og innlandsbygdene i Flekkefjord og Sirdal.

Det eldste sikre eksemplet på ei lån i Vest-Agder jeg har støtt på tidligere, er fra Gyland (Flekkefjord) i 1743. Nicolaysen skriver imidlertid at den yngste av bygningene i låna på Vestre Rom, var bygd i slutten av 1600-årene. Det er ingenting i hans beskrivelse som tyder på at denne toetasjes stuebygningen ikke var bygd som en del av låna opprinnelig.

De to andre bygningene ? årestua og fjøset ? bør ha vært atskillig eldre, trolig fra middelalderen. Noen år tidligere hadde Nicolaysen omtalt loftet på Kvelland i samme prestegjeld. Selv om Kvellandsloftet så langt er udatert, gjengir Nicolaysen tradisjon om at det skal være fra før Svartedauen. Det viser iallfall at han i 1871 må ha antatt at bygningene i låna på Vestre Rom også kunne være av så høy elde. Og heller ikke her er det noe i Nicolaysens tekst som tyder at de to ikke har vært bygd sammen fra begynnelsen av.

Her følger Nicolaysens beskrivelse av bygningene:

?Paa Vestre Rom staar under heien gaardens gamle bygninger, hvoraf nu kun fjøset bruges. Udentvivl ere disse de ældste, som finnes i prestegjeldet, og tillige interessante som de eneste, der vise bygdens gamle bygningsskik og husindretning.

Bygningerne ere laftede og bestaa af tre lige brede dele, som støde umiddelbart til hinanden og gaa i flugt fra øst til vest med 3 forskjellige nedadgaaende højder. Breden er 8 alen, længden af hver henholdsvis 11, 8 ½ og 15 alen.

Den vestre del eller fjøset, der er fornyet i nærværende hundreaar af gammelt tømmer, har to indgangsdøre ligeoverfor hinanden i østre ende.

Østenfor dette staar den udentvil oprinnelige stuebygning, senere brugt som ildhus, med to døre, kun 3 2/3 fod høje, begge midt i gavlsiderne, saaledes at den ene mod vest gaar til fjøset og den modsatte oprinnelig ud i det frie men nu til det senere opbyggede nyere stuehus; denne mellembygning, som utvilsomt er den ældste af dem, har ingen vinduer men ljore midt i taget og lige under paa gulvet are med den saa kallede blekkesten eller en opstaaende helle for at beskytte ilden for vindpust fra døren; det fortjener og at fremhæves, at taget har 2 aaser, som bære sperrene, hvad der viser, at denne tagkonstruktion, som nu kun har hjemme paa Østlandet og nordenfjells, tilforn blev brugt ogsaa paa Vestlandet.

Endelig have vi den østligste del. Denne er paa to stokverk, nedenunder inddelt i en større stue og en liden kove samt en forstue, nærmest den nys beskrevne mellembygning, med en dør mod syd eller husets indgangsdør og en anden dør til den store stue; koven er mod sedvane noget smalere end forstuen, for at give plads for en trappe, som imellem koven og vestveggen fører op til en svalgang (med et liden closet i vestre hjørne), hvorfra man kommer ind i andet stokverk.

Efter ejerens eller bygdens nuværende postaabners sigende skal gaardens papirer vise, at den sidstnævnte bygning er opført i det syttende hundredaar, formodentlig dog først i dets senere tid. Vindusfagene ere noget mindre end de, som nu bruges i bondehusene her, men forresten ligesom i disse delte ved en perpendikulær stok i to, hver med et vindu, hvis smaa ruder ere indsatte i blysprosser, der øverst, som ofte tilfællet i den tid, ikke gaa lige op til vinduets ramme men noget nedenfor dele sig i to arme, saa at afslutningen øverst sker i form av spidser. Kun denne bygning er bordklæd men ligesom paa Østlandet med perpendikulært stillede bord (Ab. 1871, s. 147-148).?

Lagt ut på Internet 10th July 2005 av Frans-Arne Stylegar

Frans-Arne Stylegar skriver i Lyngdalsboka 2005 om ?Et langhus på Vestre Rom i 1971?. Langhuset kan ha røtter til før svartedauen i 1349. Sammenbygde hus med bolig, fjøs og løe under samme tak kan stå i en lang byggetradisjon via Vestre Rom, Kvellandsloftet,18 m lang bygning på Kåbeholt under Vatland (ødelagt første halvdel av 1700-tallet?), et bygg på Fleselandheia ved Lenesfjorden, Strandshus i Alleen som ble revet i 1990-årene og Listahusene på Penne. 

Trygve Omland