trom

Vi har dette bildet på veggen i stua. Det minner oss om at det er trygt å hvile i Herrens hender.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

 H.K.H. kronprinsesse Mette Marit har funnet trøst og oppmuntring i denne salmen. Salmen ble sunget i hennes fars begravelse. Selv bruker hun salmen bevisst når hun er ute og reiser. Om salmen uttaler hun følgende: Det er en salme å hvile i. Den er ofte med når jeg er ute og reiser med fly og jeg trenger å roe meg.

Salmen er sunget i nesten 80 år. Mange har hørt den i ønskekonserten på Norsk Rikskringkasting. Alt tyder på at salmen vil leve videre fra slekt til slekt.

Forfatteren Erling Tobiassen forteller om hvordan salmen ble til i 1932 i de harde trettiårene. Den ble gitt meg en kveld. Min svigerfar lå på Røde Kors i Oslo, i februar 1932. Han sa til meg: Jeg er i Herrens hender. Han døde den 17. februar.

Tobiassen forteller. Dagene før begravelsen til min svigerfar var jeg alene i Ådal prestegjeld. Jeg skrev salmen en kveld der. Jeg bare minnes den gled meg fort i pennen.

Første strofen i salmen handler om kraften i Jesu navn, når en ny dag lyser i øst. Mine tanker går da til Klag 3,22-23: Herrens miskunn er ikke forbi, hans barmhjertighet tar ikke slutt. Den er ny hver morgen, stor er din trofasthet.

I gudstjenesten ber vi: Kyrie eleison. Herre Krist miskunne deg. Vi roper i vår nød at Gud må vise oss barmhjertighet. Vi satt i bilen på vei fra gudstjeneste17. mai i Finsland kyrkje en gang. Et jødisk ektepar hadde vært med oss i kirken. De forsto ikke norsk. Plutselig spurte den ene: ?Kyrie eleison? ? hva betyr det? Den greske, globale bønnen vekket nysgjerrigheten hos vår jødiske gjest. Det betyr at vi ber til Herren Jesus som Messias, frelserkongen, sa jeg. Vi ber om miskunn, om trofast kjærlighet.

Andre strofe handler om Herren som ser deg både når du smiler og har det godt, og når du er i smerte og har det vondt. Dette verset viser vei til Salme 32, 8: Jeg vil lære deg og vise deg den veien du skal gå. Jeg lar mitt øye hvile på deg og gir deg råd. Guds øye hviler i ro over deg og ser hvor din vei går videre. Gud ser – sendte jeg en gang som melding på mobiltelefonen til en syk. Siden fikk jeg den samme hilsen tilbake. Gud ser. Føler du at ingen ser deg?  Føler du deg oversett? Herren ser deg. Du er elsket av Herren Jesus. Han ser på deg og spør: Hva vil du jeg skal gjøre for deg?

Den tredje strofen handler om å bekjenne sine synder for Herren, og Herren som møter oss med nåde og tilgivelse for all vår synd. Tankene mine går nå til 1. Joh 1, 7- 9: Men dersom vi vandrer i lyset, slik han (Jesus) selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd. Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.?

Den fjerde og siste strofen handler om livskvelden. Målet for livet her på jorden er himmelen, Guds evige rike, der roser aldri dør. Tankene mine går da til gamle Simeon. Han fikk se Jesus som baby i tempelet i Jerusalem. Den hellige Ånd hadde vist han at han ikke skulle se døden før han hadde sett den lovede Messias, frelserkongen. Da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikken var etter loven, tok Simeon barnet opp i armene sine. Han lovpriste Gud og sa: Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet. For mine øyne har sett din frelse.  Luk 2,26-30.

Simeon holdt Jesus i sine egne hender. Enda viktigere er det å være i Jesu hender. Tar du imot Jesu som din frelser og herre, kan du si: Jeg er i Herrens hender.

Herren vil holde deg og meg fast i sine mektige, milde hender. Gud vil ikke at vi skal gå fortapt, men at vi skal ha evig liv.

Trygve Omland

3. april 2014

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Guds hånd er en åpen bibel.

Bildet av Bibelen er fra Annie Berntsen Skaus bønnested og bønnestein i Hong Kong.

Har du et bildeord som har hjulpet deg flere ganger?

Jeg har et slikt ord fra Gud som har hjulpet mange ganger. Det er Salme 37,5. I oversettelsen fra 1930 leser vi: ?Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det;? Gud Herren skal gjøre det som er etter hans vilje. Vi og andre han hindre Gud i hans gode gjerning. Vi kan be: Far i himmelen, la viljen din skje på jorden som i himmelen.

I bibeloversettelsen fra 2011 leser vi:? Legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn.? Gud Herren griper inn gjennom en prosess eller plutselig som en soloppgang eller som et lynnedslag. Gud rekker ut sin usynlige hånd for å gripe tak i vårt synlige liv. Hans hånd er ikke for kort til å nå ned til deg og meg på bunnen eller i dypet.

Hensikten med Herrens hånd er å skape trygghet under prøvelser og påkjenninger. Du ser noen ganger at andre mennesker kommer lettere gjennom livet enn du. De opplever mindre plager. Du har kanskje blitt såret. En har vært stygg mot deg. Du kjenner på sinne, kanskje hat og lyst til å ta hevn.

Herren viser deg en annen vei, en klok vei, visdommens vei. Legg din vei fra fortiden i Herrens hånd, legg din vei i her og nå i Herrens hånd, ja, legg din fremtidsvei i Herrens hånd.

La vonde tanker og vonde minner ligge i Herrens hånd. La mennesker som har såret deg og skuffet deg bli værende i Herrens hånd. Legg fra deg mangler og misgrep i eget liv i Herrens trauste og trygge hånd.

Jeg leser i min dagbok fra 1965.  Jeg har sviktet. Jeg har ikke gjort arbeidet mitt godt nok i bønn og forberedelse i Kristiansand kristelige studentlag. Jeg kjenner på Guds dom. Jeg leter i bønn frem og tilbake i Bibelen for å få noe hjelp. Øynene stanser ved Salme 37,5. Sett din vei i Herrens hånd og stol på han!  Han skal gjøre det. Der fant jeg hvile og ro. Der og da svarte Gud på min bønn.

Seks år seinere – sommer en 1971 – ble jeg ordinert i Lund kirke til å være feltprest på Evjemoen. Jeg var da sterkt preget av sorg og savn etter pappa som brått døde 5. oktober 1970 kun 57 år gammel. Mamma var midt inni en dyp sorgprosess. Vi orket ikke å ha ordinasjonen i Lyngdal kirke. Med en fremtid som prest uten pappa til stede grep jeg til Herrens hånd. Jeg vitnet i Lund kirke ut fra Salme 37,5.

Nå er det snart 42 år siden jeg ble ordinert til prest. Mye har endret seg siden da. Lund gamle kirke er brent ned, men Herrens hånd har grepet inn. Gud har bygd en ny kirke ved hjelp av mange menneskehender. Biskopen som ordinerte meg til prest, og presten som jeg ble ordinert sammen med er døde. Men Herrens hånd bærer oss videre gjennom livet. Mamma døde i 2007, men hennes vitnesbyrd lever videre. Herrens hånd griper inn i ulike faser av livet og gjør Guds gjerning.

Høsten 1987 var jeg i oppbruddsstemning fra tjenesten som prest i Søgne prestegjeld. Dørene som jeg banket på for å fortsette som prest i en menighet, ble stengt for meg.  Jeg fikk da et spørsmål fra kretssekretæren i Det norske Misjonsselskap, Tom Nikolaisen, om å begynne som områdesekretær i vestdelen i Vest-Agder. Da opplevde jeg Herrens hånd grep tak i min usikre hånd.

Jeg skal gi noen eksempler på hvordan Gud bekreftet min vei videre ved ord fra Bibelen.

Jeg talte med en kvinne i Greipstad høsten 1987 om gravferda til hennes mann. Har du et bibelord som du ønsker jeg skal bruke, spurte jeg. Salme 37, 5, sa hun.

Jeg var høsten 1987 på konfirmant- og ungdomsweekend på Knaben. Hvilket bibelord tror du jeg fikk høre under et vitnemøte? Ganske riktig. Salme 37, 5.

 Et par dager seinere talte jeg på et ungdomsmøte på Rosseland bedehus.  Hvilket bibelord tror du en gutt åpnet møtet med? Helt riktig. Salme 37, 5.

I denne tiden som jeg var på leting etter Guds vei videre, fant jeg frem gamle kjærlighetsbrev som jeg hadde skrevet til hun som ble min kone. Kan du gjette hvilket bibelord jeg fant der? Selvfølgelig Salme 37, 5.

Ser du at dette ordet fra Gud passer inn i alle slags situasjoner?

Jeg er i Herrens hender i alt som med meg skjer, I smil og gråt jeg kjenner at Herren er meg nær. Vi kan frimodig synge videre på denne sangen: Jeg er i Herrens hender.

Trygve Omland

2. april 2014.

Hvor finner vi drikkeplasser for hester i dag?

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Da jeg vokste opp i 1950-årene, var det vanlig med drikkeplasser for hester langs veiene. Jeg husker spesielt en drikkeplass ca 20 m fra den skarpe svingen i Høylandsveien på Rom i Lyngdal. Der stoppet hesten vår på vei til Birkestøl. Jeg ser for meg hesten med reisekjerre, min spenstige bestefar og min store bestemor. Hesten visste nok at han skulle stoppe ved drikkeplassen. Der rant det friskt vann i en liten bekk, og et støpt, firkantet kar samlet opp vann til hesten. Drikkeplassen ga både hesten og vi mennesker en pust i bakken. Jeg mener at det også var en drikkeplassen i bunnen av Høylandsveien i nærheten av Lyngtunet. Mellom Herdal og Romssletta var det også en drikkeplass ved den gamle, svingete veien langs Lilteåna. Jeg legger her ut et bilde av en liten bekk som kanskje kunne passe som drikkeplass mellom Herdal og Romssletta, og et bilde der drikkeplassen var nær den skarpe svingen i Høylandsveien.

Jeg savner drikkekarene. Hvor har de blitt av? Kan vi få tilbake noen drikkekar der hestene drakk før i tiden. Er det noen jenter med hest som kan få på plass noen drikkekar igjen?

Hester består av 60?70 prosent vann. Væsketap som overstiger 10 prosent av kroppsvannet, kan være livstruende. Fri tilgang til vann, spesielt på varme dager, er livsviktig. Det viser seg at hestene drikker godt selv om det er kaldt ute.

Vannforsyningen til hester må være ren og sikker, da en hest har behov for opptil 50 liter vann i døgnet alt etter bruk og størrelse.

Trygve Omland
30. mars 2014.

Elever ved Å ungdomsskole demonstrer mot nedleggelsen av skolen i 2011

Det første skolehus i Aa sogn og i Lyngdal ble bygd nær kirken. Skolen skulle betjenes av klokkeren. Det ble vedtatt å bygge skole i 1841 mens Gabriel Kielland var sokneprest. Enkelte ville bygge skolen i Alleen, men Klokkergården skole ble bygd ved kirken, antagelig etter press fra soknepresten. (Se 250 år med skole s 18-19).

Da det første skolestyret startet i 1890, var det i Aa sogn allerede bygd seks skolehus. I 1892 ble det 18 kretser med offisielle navn. Aa krets omfattet alt innen området Herdalen-Møskeland og nåværende Alleen.

Fra 1909 til 1963 var Austad sogn, Aa sogn og Kvås sogn i samsvar med de tre kommunene.

Skolestyret vedtok med sju mot to stemmer i 1923 at et nytt skolehus skulle bygges på Aa uten å endre kretsgrensene. Før vedtaket hadde det foregått en debatt i tre år som var preget av drakamp mellom flere områder om hvor tyngdepunktet i kommunen bør ligge. Områdene var Rom, Alleen og Agnesfest-Skomrak-Rosfjord. Aa nye skole sto ferdig i 1925. Samtidig ble skoletiden utvidet til 18 og 15 uker.

I 1930-årene ble det en ny strid. Det ble mange elever ved både Å og Rosfjord skoler. Reglene for klassedeling førte til flere klasser og lenger skoletid for hver klasse. Det ble da aktuelt med nybygg, og spørsmålet om kretsregulering og sammenslåingen måtte igjen diskuteres. Da krigen kom den 9. april i 1940, var det ikke vedtatt noe. Saken ble lagt bort til etter krigen. Først til skoleåret i 1954/55 sto Berge skole ferdig for det regulerte området på Berge. Saksbehandling tok svært lang tid, og uenigheten var stor.  Å krets fikk beholde sin skole. Fra Å krets kom det skriv fra 218 stemmeberettigede som protesterte mot å flytte skolen. (Se i 250 med skole s. 63-69).

Da jeg gikk på skolen i 1950-årene, var jeg ett år i huset til Gauksås med fru Voll som lærer.  Jeg hadde William Kleivan (1925-1955) som lærer de to første årene, og Thorvald Haugland (1923-1969) i stor skolen. Turid Vegge hadde jeg som lærer i frivillige timer i engelsk utenom skoletiden det sjuende året. Vi hadde ikke turer langt av sted. Vi dro til Steinbergåsen for å samle ulike blomster, og vi dro til Høyland på skitur for å renne i bakkene der.

Å krets hadde sin skole på Nygård (Å skole) inntil sentraliseringen ble gjennomført i 1966, og ny skole ved Steinbergåsen ble tatt i bruk. Å skole hadde som regel flest elever i sognet fra 1890-1954. Da kretsreguleringen trådde i kraft i 1954, var det 115 elever i gamle Å krets. Fra 1954 til økte elevtallet raskt fra 57 til 117 i 1965/66.

Skolen manglet stadig klasserom. Derfor måtte skolen leie rom til klasser i private hus. Klasser ble sendt ned til Tingtun. Verst var det under krigen da tyskerne tok skolen.

En nemnd i 1961 skulle gjøre alt klart bygningsmessig til å sette i gang 9-årig skole. Arbeidet tok 10 år. De første ungdomsskoleklassene startet opp høsten 1971.

Å barneskole måtte bygges ut til 12 fulle klasser med tilbygg, og det sto ferdig i 1977. I oktober 1977 ble det valgt en komite til å finne alternativ for tomt til ny skole på Å. Komiteen vedtok å bygge for ni klasser ved Å skole. En plankomite bestemte at skolen skulle bygges for seks klasser og kun omfatte Å krets. Etter ikke liten diskusjon ble det vedtatt å satse på ren ungdomsskole.

Vi leser i Farsunds Avis 14.05.1980. Overskrift på førstes side: ?Viktig sak i Lyngdal kommunestyre: Fremtidens ungdomsskole utbygging skal diskuteres.? Skolen skal ha seks klasser. Ei nemnd har festet seg ved alternativ tre for plassering av skolen for Å krets ved Å barneskole. Seks av åtte gikk inn  for dette. Skrumoen og Nygård har også vært drøftet som mulig sted.

Høsten 1988 ble Å ungdomsskole innvidd, samme året som vi flyttet til Lyngdal. (S. 120). Andreas gikk tre på denne skolen.  

Etter en dramatisk politisk prosess ble det vedtatt i kommunestyret i 2011 å legge ned Å ungdomsskole. Skolen hadde da 140 elever og 20 ansatte.Lyngdal kommunestyret har regulert Hagekleiva og Romsåsen til byggefelt for ca 150 boenheter. Hvor er det fornuftige gangsynet og langsynet når de følger opp denne reguleringen med å legge ned en godt fungerende skole? Det er på høy tid at det startes en planlegging av ny ungdomskole på Rom. Kanskje kan det da bygges en ny skole om ti år.

Lyngdal ungdomsskole er ny høsten 2013, og ligger i Alleen, sentrum av Lyngdal kommune. Skolen ligger vis a vis Lyngdal videregående skole og Berge

Trygve Omland

29. mars 2014

Slik husker jeg Romssletta fra oppveksten i 1950-årene.

Bildet har jeg fått på Lyngdal kulturhus.
Kan bildet være tatt i 1953?
Bak fra venstre: Hagen, Hagekleiva, mot høyre Tuen.
Foran fra venstre: Litt av huset til Lise f. Fidjeland, Rolands, Lyngdal gamlehjem.
Mellom fra venstre: Vintlands hus, Reinert og Olene Rom/Andreas, Thorhild og Trygve Omlands hus, Hans og Petra Roms hus, Hålands hus og sagbruk

Litleåna mellom Herdal og Hagen

Viktig utstyr når tøy skulle vaskes

Vaskemaskinen velter tøyet automatisk rundt og renser all slags skittent tøy. Mens tøyet blir vasket og tørket, kan vi sitte, stå eller stelle med andre saker. Slik var det ikke før maskinene overtok tungt arbeid fra menneskene.

Noen bruddstykker av minner rumler rundt i hodet. Minnene fører meg bort til Litleåna mellom Herdal og Hagen. Jeg tar bilde av elva som danser nedover i brå bevegelser med hvite krølletopper.

Der du ser elva på bildet, tror jeg kvinner på Rom kom med tunge pøser eler spann fulle av skitne klær. Det rene, rennende, levende vannet i elva var et middel til å mestre kunsten å kle hele familien i rene klær. Kvinnene satte sin ære i å ha rent tøy på små og store. Jeg lurer litt på om de hadde tøyet i kokende vann i store gryter? I alle fall var vannet i elva et ideelt middel til å skylle ut skitt og såpe fra tøyet.

Når kvinnene syklet eller spasert hjem med det rene tøyet, duftet det friskt. De kunne også glede seg over drøs om dagens lokale nyheter. Fellesskapet mellom naboer var blir nærere, ja, det hadde fått ny næring, kan vi vel si.

Vask av klær var også et arbeid inne i huset og på tunet hjemme. Jeg ser for meg store gryter til å koke tøy i, bølgete vaskebrett til å gni tøyet på, vaskestamp med et langt skaft, vaskebaljer i ulike størrelser, hjemmelaget såpe og snor til å tørke tøy på.

Kjønnskvotering var ikke tema i min oppvekst fra 1944, når det gjaldt vask av klær eller i andre sammenhenger. Mennene visste lite om kunsten å vaske klær og slitet med skitne klær. Siden jeg er mann, har jeg kanskje skrevet noe her som er feil eller mangelfullt. Jeg vil gjerne vite fakta fra de som vet mest om vask av klær, og det er uten tvil kvinnene.

Kvinner ved en elv var ikke et fenomen bare på Rom i Lyngdal. Apostelen Paulus gikk ned til en elv utenfor byen Filippi hvor han mente det var et bønnested. Der satte han seg ned og talte med kvinnene som var samlet. Det førte til at en velstående forretningskvinne med navnet Lydia ble døpt sammen med hele sin familie. Slik kom kristendommen til Europa. Siden har mange kommet og latt seg døpe og fått sine synder vasket bort, idet de har påkalt Jesu navn. Det rennende vannet i elva er et bilde på et middel Gud bruker når han renser oss fra all slags skitt i tanker, ord og gjerninger.

Kvinner ved en elv kan gi oss mange aktuelle og historiske tanker.

Trygve Omland

20. mars 2014

Mølla i Herdal i Østre Rom i Lyngdal

En person har etterlyst på Lyngdal før i tiden
et bilde av mølla i Herdalen?

Her er et bilde. Bildet finner du på side 322 i Lyngdal III Gard og Folk av O. Lian. Der kan du også lese mer om mølla.

Før 1668 ble Herdalen regnet som ødegård under Østre Rom. Derfor hører mølla med i Rom før.

Mølla ble bygd av Bernt Kristian Abrahamsen Herdal (f. 1850 og d. 1911) i 1890. Han er min oldefar. I folketellingen i 1875 var Bernt Kristian oppført som gårdbruker, smed og møller. Han var da 25 år. I 1912 ble tre gårdsnumre overført til den eldste sønnen, Abraham Berntsen Herdal (f.1882og d. 1966). Han var gårdbruker, smed og møller som sin far, og sagbrukseier. Mølla i Herdal ble modernisert og utvidet i hans tid, og den var i bruk til 1973. Den gamle saga brant ned i 1943, men ble bygd opp igjen samme år.

Mølla hadde stor betydning i mange år for bønder og bygda. Jeg var inni mølla, og enda fornemmer jeg varmen og lukten fra kornet som ble knust til mel. Litleåna ga vannkraft til mølla og til et sagbruk som lå like ved mølla. Jeg hadde sommerjobb ved saga i min ungdom. Vi snekret deler til trekasser som skulle brukes ved Lyngdal planteskole når de små treplantene skulle sette i jorda. Mølla var en ruvende bygning mellom hovedveien og elva. I forbindelse med omlegging av E 18 i 1970-årene ble både mølla og saga revet.

Er minnet etter mølla i Herdal tatt vare på visuelt?

Kunne det være en ide å lage en mini-utgave av mølla som kunne få sin plass i det nye landbruksmuseet?

Trygve Omland

Til fordypning: Artikkel om Mølla i Herdalen av Alf Opsahl i Lyngdalsboka 1992 s. 34-35.

.Status 19. mars 2014 på facebook “Lyngdal før i tiden”. 43 liker pluss 11 kommentarene.

• Marit SuvatneGøy å se igjen på bilde., jeg var også der når Jervald og min onkel Elias Herdal jobbet på mølla.

  for 21 timer siden · Liker ikke · 3
• 

  Mona Rom KjørrefjordOddvar Skoland etterlyste bilde av mølla! Moro å lese det du skriver

  for 20 timer siden · Liker ikke · 2
• 

  Eva KnutsenSå koselig. Pappa har fortalt mange historier fra tiden han arbeidet på mølla.

  for 19 timer siden · Liker ikke · 1
• 

  Thor Ove AasGod ide å få dette inn i landbruksmuseet

  for 18 timer siden · Liker ikke · 1
• 

  Thor Ove AasDet får gå for denne gang. Vi er en prosjektgruppe som snart skal i gang. Kunne du tenke å være i blant ildsjelene der?

  for 17 timer siden · "}” data-reactid=”.26.1:3:1:$comment726410490742837_726610424056177:0.0.$right.0.$left.0.3.$likeToggle:0:$action:0″>Liker · 1
• 

  Jean Wathne EikenesI wish you would write an article on Lastad which was the biggest industry of it’s time delivering ready made homes throughout Sorlandet.

  for 17 timer siden · Liker ikke · 2
• 

  Trygve OmlandJean Wather Eikenes, i do not have so much information about Lasta. May be an other person can hjelp you.

  for 17 timer siden · "}” data-reactid=”.26.1:3:1:$comment726410490742837_726621117388441:0.0.$right.0.$left.0.3.$likeToggle:0:$action:0″>Liker
• 

  Helga NarvestadHvem står for å bygge opp igjen landbruksmuseet? Og hvor skal det ligge?

  for 17 timer siden · "}” data-reactid=”.26.1:3:1:$comment726410490742837_726624240721462:0.0.$right.0.$left.0.3.$likeToggle:0:$action:0″>Liker
• 

  Thor Ove AasKVS, Dyrskuet og kultursenter står for oppbyggingen. Skal være på dyrskueområde

  for 16 timer siden · "}” data-reactid=”.26.1:3:1:$comment726410490742837_726636317386921:0.0.$right.0.$left.0.3.$likeToggle:0:$action:0″>Liker · 2
• 

  Torunn Strømme MuñizSå moro å se igjen mølla! Var der noen ganger med Morten Haaland (forpakter i Prestegården) når han hadde plass til jenter på lasteplanet (VW) i tillegg til korn

  4 t · Liker ikke · 1

Fra venstre: Bjarne Rom, Olene Rom, Andreas Omland, og på høylasset Trygve Omland. .
Tørt høy taes inn fra et jorde ca 1960 som i følge Lyngdal kommuneplan er regulert til næringsformål.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Vanlig tabell”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin-top:0cm;
mso-para-margin-right:0cm;
mso-para-margin-bottom:10.0pt;
mso-para-margin-left:0cm;
line-height:115%;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:”Calibri”,”sans-serif”;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:”Times New Roman”;
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}

Jeg ser for meg lange, tykke hesjer i 1950-60 årene, beine hesjestaur av gran og skakke staurer av bjørk, og korte, tykke pæler i 75 graders vinkel i endene på hesjene, og fire sterke, stramme hesjetråder fylt med nyslått, tungt gress. Gresset lå og hvilte i ro på hesjetrådene to-tre uker i varmestråler fra sola og i varierende pust fra vinden. Regn- og ruskevær var vi redd for. Regn og torden kunne true kvaliteten på høyet. Vi fulgte nøye med på værtegn og værvarslinger i radioen fra St Hans til langt ute i august måned. Høy høykvalitet var  vårt høye mål i møte med naturkreftene.

Smilte sola lenge og stabilt over slettene, kunne vi tørke høyet uten hesje. Vi slo gresset om morgen når doggdråpene dryppet. Så lot vi det ligge i ro på nyslått jord. Når oppsida på gresset så tørt ut, snudde vi gresset på den andre sida, og lot gresset sove slik til det ble tørt. Truet regnskyer det halvtørre høyet, mobilisert vi så mange som mulig med trerive eller med mer moderne redskap til å samle høyet i lange strimler. Med høygaffel gikk vi løs på det sammenraka gresset for å lage høysåter for å beskytte det gresset som allerede var tørt. Jordet med såter så ut som en campingplass med halvrunde telt. Såtene ble liggende i ro inntil vi var sikre på at sola slo ut regnet. Da gikk vi løs på såtene med høygafler og spredte gresset rundt i et tynt, jevnt lag, så sola fort kunne slikke bort all fuktighet.

Vi barn hadde ikke bare en arbeidsplass ved hesjene og høysåtene. Mens høyet tørket, kunne vi krype under hesjene eller gjemme oss bak høysåtene. Var vi litt for ivrige eller uskikkelige i leken, kunne det føre til at høyet ikke lenger la på rett plass. Da måtte vi rydde opp i landskapet, så de nyslåtte teigene var tomme for strå.

Jeg bakket en gang hestekjerra inn i ei uferdig hesje. Uff. Jeg gremmes. Jeg sto på feil sida av hesten og dro i tømmene. Det var ingen lek.

Når høyet var tørt, var tiden kommet til å høste inn og kjøre i hus maten for vinteren til husdyrene. De som har opplevd dette, kjenner lukten leke i neseborene. Vi er nær målet for høytørk.

Sommeren var en spennende tid med spennvidde fra slit til god søvn og lek imellom.

Trygve Omland

17. mars 2014

PS. Lagt ut på Lyngdal Historielag 5. august 2016. DS.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Bestemor med hesten

Bildet viser bestemor Olene Rom, mamma Thorhild Omland, nabo på Birkestøl Martin Birkestøl (?) og tre av bestemors barnebarn. Gjett hvem de er.

Bestemor sitter i ei kjerre klar til avgang fra Birkestøl i retning Rom. Kjerra som hun sitter i, kan brukes til persontransport, utkjøring av gjødsel, vedkjøring og kjøring av gress til hesjer. Slitte bildekk som du ser, var bedre, lettere og mer behagelig enn tunge hjul med jernbeslag. Dette var et moderne transportmiddel i 1950 årene. Turen ga frisk luft så lenge ikke hesten stoppet for å legge fra seg en hilsen på veien. Siden kjerra var åpen, ble turen en reise i Guds vakre, vidunderlige og varierte landskap. Det var ikke nødvendig å reise langt og dyrt for å oppleve det skjønne skaperverket.

Bestemor og bestefar var lenge på stølen om sommeren. Bestefar kjøpte stedet i 1921. De bodde i et halvt hus fra Grummedal som hadde fått et påbygg, og det var loft med luke fra stua og en liten veranda. Kuer hadde de med på heia, og dermed mat og drikke. Kuene var plassert i et lite fjøs like ved en bekk som rant stritt med to store fosser som sang lystig. Mellom huset og fjøset sto det ei løe. Bestefar kjørte høy inn til løa med en slede som kunne komme fram i bakker og ulendt terreng. Han bar også høy på ryggen. Kvister fra osp ble også lagt inn i løa som mat til husdyrene. Like ved løa var det en potetkjeller. Jeg husker ikke om den var i bruk.

Bestemor med hesten er et symbol for meg om et rikt liv på Birkestøl sammen med mine besteforeldre i sol, sommer, slit og skjønnhet.

Trygve Omland

70 år