Rom kvinneforening, som nå kalles Gustava Kiellands forening,

er en generasjonsforening for meg. Det er viktig å være med på den årlige basaren på Å bedehus. Min mor, min mormor og min oldemor var med i Rom kvinneforening  for Det Norske Misjonsselskap.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Mamma, Torhild Omland Vegge, forteller i Farsunds Avis lørdag 6.februar 1988:  Å, men du kan tro det var høytidelig når mor skulle på møte i misjonsforeningen. Tidlig om morgenen begynte hun å stelle seg og gjøre alt klart. Og når hun endelig vandret av sted til prestegården, minnes jeg at hun hadde med seg en liten pose med kaffe.

Mamma minnes talløse basarer og ørene hun som småpike hadde med seg til kollekt. Hun minnes med et smil konene som heklet sengeteppe. Det var et stort stykke arbeid. Flere gikk sammen om ett teppe. De laget ett stykke hver. Så satte de bitene sammen. Da viste det seg at en hadde heklet fast og en annen løst. De fikk et forskrekkelig ?bal? da alle stykkene skulle settes sammen til ett teppe.

 – Men mest minnes jeg gleden og velsignelsen det har vært å få være med i arbeidet med å bringe evangeliet ut til all verdens folk, sa mamma til journalisten i Farsunds Avis.

Gunhild Rom styrte Rom kvinneforening etter at foreningen ble del, og vi fikk også Grøndokka kvinneforening. Hun ledet Rom kvinneforening så lenge hun kunne. Seinere ble foreningen knyttet til Lyngdal prestegård og prestekonene fru Høyland, fru Gundersen, fru Svennevik, og så var foreningen 5-6 år i Klokkergården hos fru Haugeland, seinere i prestegården igjen ved fru Vatne, fru Meberg, fru Kvarstein.

Gunhild Regine Rom

var født på Ytre Berge gård i Lyngdal den 3. april 1844. Hennes far var bror til misjonsprest Ommund Oftebro og misjonslege, dr Christian Oftebro,  var hennes bror. Misjonen har nok vært et samtaleemne ofte i hennes barndomshjem. Seinere flyttet hun til Rom der hun bygde sammen med sin mann, Tollak Larsen Rom. Tollak var i mange år kasserer i Lyngdal sparebank som han hadde i heimen sin på Rom. Gunhild styrte Rom kvinneforening i ca 40 år, og i alle disse årene hadde hun foreningen i heimen sin på Rom. Hennes datter, fru Anna Asheim, skriver om møtene i Rom kvinneforening: ? ? Det som gjorde disse møtene til uslettelige minner, det var den ånd som rådet under møtene. Alle hadde godhet for hverandre. Alle ville hverandres vel. Det var som de var samlet for å tjene Gud og sin neste?.Og når alle var gått, gikk jeg så ofte inn igjen og satt helt alene i stuen og lot alt det gode, som liksom fylte stuen, dale ned over meg og fylle min sjel.?

Det hendte nok ikke så sjelden at et medlem i foreningen kom ei god stund før møtet skulle begynne. Det var noe de måtte tale med Gunhild om. De måtte bli klar over om de hadde det rett med Gud. Når alle kvinnene var samlet ved tretiden om ettermiddagen, fikk de seg en kopp kaffe. Så kom rokken og kardene fram. Seinere var det andakt og høytlesing fra Misjonstidende.

Gunhild fikk en lang arbeidsdag.  Hun døde den 2. september 1932. Da var hun passert 88 år.

Kilde: Svennevik, Hj. og Wåskeland, E. M. , Misjonsarbeid i Lyngdal gjennom hundre år, Flekkefjord 1946.

Fra v. Thorhild Omland Vegge 1918-2007, Olene Rom 1889-1962, Sofie Amalia Finkelsdatter, Akersmyr, Herdal 1855-1907. Tre generasjoner i Rom kvinneforening.

Trygve Omland

Vil Handelsparken på Rom ta vare på geitrams og rognebærtrær, steingjerder og historisk natur?

Kan vi se frem til en blomstrende handelspark inspirert av det blomstrende sentrum i Alleen?

Kan kulturlandskapet rundt Handelsparken med røde jordbær, røde bringebær og svarte moreller skape noen saftige ideer som fører til økt trivsel i Handelsparken?

Kan den vakre og velsmakende rammen rundt Handelsparken inspirere til å lage et mer frodig og fantasifullt handelsmiljø enn grå vegger og hard asfalt?

Kan begreper som naturpark, nasjonalpark, bypark, temapark hjelpe Handelsparken til å bli en Romspark med røttene i Roms egenart?

Trygve Omland

Det var Lyngdal Helselag som tok initiativet til å få gamleheim i Lyngdal. I 1935 drøftet Lyngdal kommune om man skulle bygge nytt gamlehjem. Da Marie og Nils Finkelsen ble gjort kjent med det, måtte de gjøre kjent sine planer. De hadde testamentert sin eiendom til kommunen med formålet å få et gamleheim. Huset ble påbygd og fikk to etasjer og tilbygg. Lyngdal gamleheim, Finkelsens minne, ble overtatt av Lyngdal kommune i 1939. I mange år ble gården drevet og produktene brukt i husholdningen. Giverne bodde selv på gamleheimen så lenge de levde. Etter krigen var behovet for plasser så stort at flere gamle måtte settes bort på bygda. Styret fikk kjøpt et nybygg på gamleheimens grunn, og et tilbygg ble oppført. Igjen var det plass til alle som trengte plass. Nybygget er blitt bolighus, mens annekset ble flyttet til den gamle plassen. Lyngdal Røde Kors t begynte å arbeide for å reise en nytt eldreheim. Andre organisasjoner sluttet seg til. Målet var å samle inn 100 000 kr på fem år. ( Bok om Lyngdal Sparebank 1864-1964, s. 132-133).

Jeg bærer med bilder fra barndommen av Lyngdal gamleheim: En høy høyreist, gul bygning, et rødt bygg ved siden av med plass til ved, to rekker med høye, ranke grantrær. Gamleheimen ruvet i landskapet som et lite slott. Foran var det et grønt kulturlandskap mot sør til et steingjerde og en kjerrevei på den andre siden. Kirkeveien gikk forbi gamlehjemmet her.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Min bestefar, Reinert Rom, fanget en gang ca 20 rotter ved gamleheimen som han druknet i Litleåna ifølge Martin Narvestad. Reinert satte ut rottefanger en fredag, og fant ca 20 rotter på søndag.

Jeg var med bestefar Reinert da de kappet ved og la den inn i det røde bygget ved Gamleheimen. Behovet for ved var stort.

Høyreiste grantrær sto i to rekker majestetisk som soldater i kongens garde foran Gamleheimen. Jeg plukket kongler fra disse grantrærne for å selge dem.

Omsorgssjef Brit Sjøvold skriver i Lyngdalsboka 1991 s. 44-45 om ?Lyngdalsheimen bo og omsorgssenter?. Fra begynnelsen var det et lite hjem for eldre, siden ble det Lyngdal Pleiehjem, og så et sykehjem i 1969 med plass til 33 pasienter. I 1975 kom det en adskilt bygning for 13 alderspasienter. I 1986 sto en ny fløy ferdig til bruk. Da hadde kommunen 47 sykehjemsplasser, 13 aldersplasser og 3 dagplasser. Det ble etablert en skjermet avdeling for senil demente med plass til 10. I 1989 ble sykehjemmet utvidet ikke med rom, men med tjeneste med dag- og døgntilbud. I 1991 var 20 serviceboliger klare.

Lyngdal bo- og servicesenter

Lyngdal bo- og servicesenter er kommunens omsorgssenter som både består av institusjonsplasser etter helse- og omsorgstjenesteloven (korttidsplasser og langtidsplasser), og omsorgsboliger med heldøgnsbemanning. Senteret har også et dagsenter for eldre. 
Senteret har følgende inndeling:

·         28 omsorgshybler (avd. A)

• 7 omsorgshybler (avd. B). 12 sykehjemsplasser, hvorav 3 plasser til rehabilitering, 6 korttidsplasser, 3 øyeblikkelig hjelp/vurderings plasser (avd B).
• Skjermet enhet med 18 sykehjemsplasser (avd. C – senil demente)
• Sum: 74.

I tillegg er det tilbud som:

• Fysioterapi/ergoterapi
• Hår- og fotpleie
• Dag- og hobbysenter
• Kantine/kafeteria
• Matombringing til hjemmeboende
• Klessvask til hjemmeboende

Kilde: http://www.lyngdal.kommune.no/enheter-i-kommunen/helse-og-omsorgstjenester/lyngdal-bo-og-servicesenter

Trygve Omland

Brakke etter tyskerne fra 2. verdenskrig på Rom i Lyngdal

Fra korpsøvelsen i 1823 kan noen detaljer nevnes. Lister kompani møtte den 6. juli ved telthuset ved Å kirke, ble satt opp og marsjerte til Mandal. Tamburene måtte naturligvis være med så kompaniet kunne holde takten under marsjen.  S. 18/1997.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

?8. juli 1905 kom det ordre om forlengelse av bataljonssamlingene. Samme dag kom 3. Brigades Underoffiserskole marsjerende til Rom i Lyngdal. Om kvelden var det dans skal vi tro avisen, så altfor sårbente har nok ikke elevene vært. Neste dag fortsatte de marsjen til Farsund. s. 52/1998.

Kilde: Gundersen, Børre Reidar, Lyngdal og Forsvaret i  Lyngdalsboka I-II-III, 1996, 1997, 1998.

Under den andre verdenskrig var det stor tysk aktivitet i Lyngdal. I perioder var opp imot 5000 tyske soldater her, eller 2000-3000 ifølge andre kilder. Den militære leiren på Romssletta var som en by tett med brakker. Rundt hele leiren ble det etter hvert satt opp et høyt gjerde på 2-3 meter. Innefor gjerdet var det rundt 80 brakker. Der var garasjer, verksted, hestestaller, vaskehus, velfredsbygg, kinosykehus, vannreservoar, idrettsplass, hovslager, smie, skyttergrav, tilfluktsrom. Lyngdal var malt i kamuflasjefarger en stor del av krigen, i grått og grønt. I Klokkergården var det russerleir med omtrent 60 fanger som ble brukt til å hogge ved. Hele leiren lå godt gjemt i furuskogen. Folk utenfor Romsleiren merket mest til eksersisen og utmarsjene. Da hørte folk marsjerende soldater som kom syngende.

Historien om ei hagle er verd å ta med seg. En far hadde ei dobbeltløpet hagle kaliber 16. Floren etter en gammel løe på gården sto igjen. Faren bygde en annen løe på utsiden av floren. Floren var stokkebygd. Derfor ble det rom mellom stokkene og den nye kledningen utenfor der han kunne gjemme hagla. Faren pusset børsa/hagla når tyskerne var travelt opptatt, så de ikke hadde tid til å kontrollere. En gang satt faren ved vinduet og pusset børsa da tyskerne stormet forbi mot Akersmyr pga flyalarm.

Etter krigen ble en del av muren fra krigsbyen på Rom brukt som murer i den nye bebyggelsen som ble reist etter at freden kom. Materialene ble også brukt for en stor del. Kapellet ved kirken ble satt opp med materiale fra sykehuset.

I dag i 2014 er den tidligere krigssletta en fredelig bydel som er bebygd med bl a boliger, bedehus og bensinstasjon. Burde vi gjøre bruk av mer fra krigsleiren på Rom for å styrke vår takknemlighet for freden vi nyter i dag?

Kilde: Lunden, Vidar, Da Romsleiren var militærleir, Farsunds Avis, 23.09.1987.

Trygve Omland

Rom besto i 1850 av to gårder vestre Rom og østre Rom. I august 1854 ble det tinglyst. Se Over-Udskiftningsforretning etter Lov af 17de Aug 1821.

Deling (grensesetting)

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Til å markere deling brukte de bl a Lilleelven eller Elven, sydøstlig hjørne av østre Roms frukthave, langs Ageren, ved Bumarken nordenfor Niels Roms Huse, til en nedsat Steen, paa vestre Side af Præstegaard, Hugsteskoven, mange steder er det nedsatt stein eller nedsatt Pæle,  gjerder med bredde på 2 fot og 3 ½ fot høyde, led med 1 fot til hver side av ledet. Enhver har Frihed til på Sne eller frossen Jord at kjøre Steen over Hinandens  Eiendom indtil Gjerderne blive oppførte.

Veiene

Postveien, Hagebroen, Korsveien, Melkeveien, buvei, gangvei, kjørevei, Øværneveiene. Bredden på veiene varierte: 12 fod, 6 fod til Poteteshuset.

Steder

Monen, Monnæss, Gundersmoen, Rinnan, Torvmyra, Lyngmoen, Hageklevledet, Potetkjeller og Potethuse, Badstue i Rinnan, Østre Roms frukthage, Abrahams Frukthage, Tobias Roms frukthage, Niels frukthage, fiskeri, Qværnesteder.

Vann

Vandet i Kilden og Sedevandet benyttes et År af hver av Parterne. Hvis Abraham ikke får vannet på sin eiendom, skal han ha frihet til å grave eller lede vannet på seg fra Hansens eiendom hvert annet år.

Kilder:

Utskrift av pantebok nr 8 for Lyngdal sorenskriveri, autorisert 14. nov. 1950.

Utskiftningsforretning på Gården vestre Rom, år 1851 den 3dje Juli.

Trygve Omland

Planer om Rom sagbruk i moderne utgave.                                                         Hålands hus ved Rom sagbruk dagen før det ble revet. 2011

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

 Det er underlig å tenke over de lange linjene 50-60 år tilbake. Utviklingen har gått ufattelig fort, og endringene er enorme. Det er som et eventyr. Eventyr ender som regel godt for Askeladden som få hadde noe tro på. Det blir spennende å se hva som skjer videre med Rom sagbruk.

Nå satser unge, fremadstormende menn på et stort næringsbygg.

I hjertet av Handelsparken er fundamentene til et nytt næringsbygg på 3.600 kvadratmeter allerede støpt på den gamle tomten til Rom Sagbruk.

Det var Thomas Rom som mente vi burde kalle bygget for Rom Sagbruk, siden det gamle sagbruket etter min oldefar lå akkurat her som vi skal bygge, forteller Morgan Håland. Bygget blir på 3.600 kvadratmeter og inneholder parkeringsareal/lagerrom i underetasjen. På bakkenivå er det meningen med ordinær butikkdrift, mens de tre øverste etasjene tilrettelegges for kontorer.

Hålands hus ved Rom sagbruk dagen før det ble revet. 2011

 Plasseringen er helt perfekt på den gamle tomta til Rom Sagbruk like ved bussterminalen og ladestasjonen til Tesla. Bygget får vannbåren varme fra fjernvarmeanlegget til Alloc i alle etasjer og får dermed en slags grønn profil.

Kilde: http://www.lister24.no/nyheter/lyngdal/Satser-pa-naringsbygg-93844.html

Trygve Omland

24. mars 2014

Rom i Farsunds Avis sept 1988 og i 2013

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Vi flyttet til Rom i Lyngdal sommeren 1988. Derfor var det interessant for oss som nye innflyttere å se hvordan Rom ble presentert i Farsunds Avis (FA). Jeg så igjennom FA for september 1988 den 22. oktober 2013. Et brospenn på 25 år kan være spennende å se på.

Jeg fant lite stoff om Rom i september sett i forhold til september og oktober 2013.

COOP obs

Lørdag 19. oktober 2013 ble åpningen av COOP obs presentert i FA med overskriften: Millionhandel ¤ 4.200 innom på Obs første dag.  Det varsler en voldsom endring av livet på Romssletta. Høsten 2013 har lokalavisen FA hatt mange store reportasjer om den raske veksten med handelsbygg på Rom. 

Lyngdalshallen

Bjørn Seland som ønsket velkommen til Obs, var også i front på Rom i 1988. Han var avbildet i FA foran den nye Lyngdalshallen på Rom den 16.09.88. Overskriften fortalte at ivrige dugnadsdeltakere skapte pengeproblemer. Byggekomiteen måtte be formannskapet om forskuddstildeling fra neste års budsjett for å følge opp en godt koordinert ledelse og en imponerende dugnadsånd, skrev Kåre Svendsen. Man lå omtrent to måneder foran fremdriftsplanen når det gjelder de bygningsmessige arbeidene.

Å bedehus

Alt er ikke i forandring på Rom. Jeg valgte en tilfeldig annonse i FA 09.09.1988 under religiøse møter. Der leste jeg at Terje Fossdal, og Berit og Agner Gjertsen skulle delta på Å bedehus. Det samme kunne ha stått i FA høsten 2013. Det får meg til å tenke på et ord fra Bibelen: Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid. Hebr 13,8.

En liten notis i FA den 30.09.1988 viser at noe er som er før og noe er nytt. Misjonsfest på Å bedehus med misjonærbesøk, tale og sang, leser vi Det er som nå, bortsett fra at det er få misjonærbesøk nå. Men endringer merker vi enda når det skrives at festtalen skal holdes av en ung rektor fra Kvås Folkehøgskole og Lyngdal blandakor skal synge. Disse to institusjonene har lagt inn årene.

Bygdetun og museum

Viss jeg bruker Rom i vid betydning, fant jeg to viktige oppslag til i FA. Klokkergården blir regulert, sto det i en overskrift 22.09.1988. Reguleringsplanen omfatter området som skal gi plass for kommunens bygdetun. I dag høsten 2013 er det i gang en prosess som skal føre til at Lyngdal landbruksmuseum skal flyttes til en bygning som Dyrskuet eier. Lyngdal kommune bør nå satse på å markedsføre Bygdetunet, Landbruksmuseet og Lyngdal kirke som en severdig pakke til bruk i undervisning i barnehager og skoler, og som et opplevelsestilbud til turister.

Radio Lyngdal

Den andre viktige veksten på Rom i 1988 sto omtalt i FA den 22.09. Radio Lyngdal gjør klart for prøvesendinger, kunne vi lese, og radioen er antageligvis på lufta i løpet av november måned. Radio Lyngdal representerer lokal og stabile kommunikasjon mellom beboerne i kommunen og langt inn i andre kommuner. I år begynte ny redaktør, Stein Helge Nilsen. Birger Galdal sluttet etter å ha styrt radioen i mange år med stort engasjement. Krambua i Nygård var før et lokalt møtested bl a for elever ved Å skole. Nå dekker Radio Lyngdal i Krambua et sterkt behov for lokal kommunikasjon i en globalisert verden. Det er en utfordring å finne sin plass i mangfoldet i media i dag og få kontakt med alle aldersgrupper.

Trygve Omland

6. mars 2014

Den amerikanske byen

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Under planarbeidet for Lyngdal for noen år siden ble Rom kalt den amerikanske byen. Ved første øyekast kan det virke tullete. Tøys, vil noen si.

Men har det likevel noe for seg å tenke på trafikken mellom Amerika og Rom. Hvor mange reiste over der fra Rom? Jeg vet ikke. Men jeg husker at Amerika kom sterkt inn i min barndom og oppvekst. Jeg lærte litt engelske av Petra Rom før jeg var seks år. Hun var utdannet sykepleier og hadde praksis Amerika. Thorvald Hagen forteller at hun var flink til å dele sin kunnskap om helse og sykdom. Jeg minnes at det ble sendt bud etter henne når det trengtes nattevakt over de som lå dødssyke. Når noen døde i heimen, og det gjorde de aller fleste, sendte de bud på Petra, forteller Thorvald.

Som ung pike kom Petra Rom med i den evangeliske frikirkevirksomheten i Amerika. På et omkring sytti år gammelt bilde tatt under et bryllup i New Jersey finner vi Petra Rom blant medlemmene av sangkoret. Allerede den gang lot hun sin stemme høre i forsamlinger.

Siden 1919 har Petra hatt sitt hjem på Rom i Lyngdal. Dit kom hun og mannen Hans. De ble gift i USA, og her drev de sin store og fine gård. Petra forteller videre. For min del har jeg ikke vært forkjølt siden jeg var i Amerika. Altså for 62 år siden.

Kilde: Farsunds Avis 1981, da Petra var 90 år, altså født i 1891.

Trygve Omland

5. mars 2014

Haijehølen

Haijehølen ved den gamle “europaveien” på Rom var Sørlandsbadet for meg i oppveksten på bondebygda. Jeg kunne gå svett fra arbeidet med høyet over jordene eller sykle en snarvei og hoppe ut i bassenget gratis. Steinbroa som er et smykke for badeplassen, bærer nå tunge biler inn i en ny tid på Rom. Men badeplassen flyter ikke bort med tida og elva. I min oppvekst var det en ekstremsport å gå med en tung stein på bunnen av Haijehølen fra den ene sida til den andre. Steinen skulle hindre oss fra å stige opp så lenge vi klarte å holde pusten. Enda flyter Litleåna som Melodi Grand Prix “La det svinge”. Klarer vi å følge med i svingene inn i en ny tid? Eller blir vi for store til å bade i vår barndoms lille dam i den lille elva? Hvordan blir framtida for Haijehølen badeplass?

Trygve Omland

5. mars 2014

Husmannsplasser på Romsmoen i Lyngdal

Husmannen Gunder Einarsen  hadde i følge et brev ryddet plass på lyngsmoen, Romsmoen.

En annen plass på Romsmoen var Hauskaret som lå i nærheten av de gamle potetkjellerne på bnr 1, Rom vestre nå. Her bodde midt på 1700-tallet ei eldre, ugift kvinne. Husene på Romsmoen besto av ei lita stue med loft og to vinduer med ei forstue i østre ende tekket med ?tåge? (bjørkenever) samt tre små torvskjul.  

Enka Berte Kiddelsplass bodde på en husmannsplass i ved skifte i 1745.

I 1778 bodde det en smed her.

På 1700-tallet var det flere husmannsplasser.

Det kan se ut som plassen rundt Vestre Rom ble avfolket på slutten av 1700-tallet.

Kilde: s 302-303 O. Lian Lyngdal II Gard og Folk

Jeg tar gjerne imot mer informasjon.

Trygve Omland

Blogg onsdag 5. mars 2014