Utenlandske regjeringer som forsøker å komme i dialog med Kina om menneskerettighetsspørsmål, møter nå en enda mer selvsikker og kategorisk avvisende motstander.
Dette er et sitat fra boka Xi Jinping og det nye Kina av Kerry Brown utgitt på Font Forlag i 2018. Side 123. Brown skal være en av våre skarpeste og mest innsiktsfulle kjennere av Kina ifølge forsida på boka. Jeg har lært mye av å lese boka.
Dette bør de 300 norske representantene for kongehuset, regjernngen og næringslivet ta inn over seg.
Høstfarger, opptrer på bladene hos mange trær og busker når grønnfargen forsvinner om høsten.
Hos de fleste løvtrær (unntak f.eks. or) nedbrytes klorofyllet i bladene. De farger som da fremkommer, skyldes dels fargestoffer som også er til stede om sommeren, men hvor fargen er dekket av grønnfargen, dels nye fargestoffer som dannes.
Sitat fra Store Norske leksikon.
Jeg synes høsten er praktfull med alle mulige slags farger, jeg slutter aldri å bli fascinert over mangfoldet i naturen. Og med en varm, tørr sommer får vi ofte vakrere høstfarger, sier hobbybotaniker Bernt Østekløft til NRK.
Gi barna kjælighet, mer kjælighet og enda mer kjælighet, så kommer manerer av seg selv, skrev Astrid Lindgren, forfatteren av bøkene om Pippi Langstrømpe.
Når du skal på repetisjonsøvelse i Forsvaret, tenker du vel ikke på lyrikk og dikt. Da jeg bladde i gamle papirer i dag fra min tid i Forsvaret, kom jeg over en plakat fra en repetisjonsøvelse kalt Øvelse Blue Fox 1986. Øvelsen hadde sitt utgangspunkt på Gimlemoen i Kristiansand, der Agder Universitet har vokst fram. På plakaten kunne vi lese:
Olav Mostøl
Lyrikk-kveld
Olav Mostøl
les dikt frå dei tre
samlingane sine
Måndag 1.9.86
Kl 20.15
Kontorbygg nr 92
Lunsjrom
Kjelletg.
Jeg hadde som feltprest et inspirerende samarbeid med Olav Mostøl om lyrikk-kveld og gudstjeneste i felten.
Mostøl leste bl. a. et dikt som hadde overskrifta FREDSHAGAR. Det var noe lenger enn det som kom ut i bokform 1987 med tittelen Menneskelandskap.
Jeg gjengir diktet etter denne lyrikkboka.
FREDSHAGAR
Mistrua dyrkar
granateple
i dei store hagane
mellom aust og vest
Sovjet plantar
S(ukker) S(øte)-tre
i dei mørke skogane
mot Europa
USA podar
blømande atom-knoppar
på dei blodstenkte markene
i Tyskland
Me betalar
20 millionar
for å fullmodne
ein grøn rakett
Difor ropar eg
deg ut frå fredshagane
bak ditt borgarlege liv
og støvet fra Tsjernobyl
Jeg mener diktet har et budskap til oss i 2018. Mistro og mangel på tillit fører til konflikter, krangel og krig.
Bildene er hentet fra Internet: bing.com og mostol.no
Høylandsveien på Rom i Lyngdal har fått nytt navn. Nå heter den Østre Høylandsvei. Hvis det var behov for nytt navn, så er behovet for vedlikehold enda større.
Tunge kjøretøy med tunge lass tynger og trykker ned veidekket, så det sprekker og smuldrer. Veien er for smal for tungtrafikken. Sikkerheten blir svekket når sjåførene blir presset til å svinge unna smuldret asfalt.
Bildet er tatt 2. oktober 2018 fra Østre Høylandsvei.
Hvem har ansvar for å reparere disse veiene etter den harde påkjenningen fra kjempetunge kjøretøy? Er det ikke Lyngdal kommunestyre? Hvilke planer har kommunen for vedlikehold av veiene i byggefeltene?
Vi nærmer oss valget av nytt kommunestyre. Partiene skal diskutere seg fram til nye planer og prioriteringer. Gir det oss håp om bedre veier i kommunen?
Når får vi ny asfalt på Østre Høylandsvei som er en hovedvei inn til Romsåsen og Romsskogen?
Har du tanker om elg og bjørn? Del gjerne gode historiene med andre. Jo mer du deler dem, jo mer dramatiske kan de bli.
I sommer stoppet vi i Fyresdal sentrum. Jeg fotograferte da et utdrag av et stort bilde der en elg og en bjørn var i nær kontakt med hverandre. Hva skjer med dem? Er de venner eller fiender her? Hva kan vi lære av skogens konge og bamsefar i lia?
Jeg fikk lyst til å sitere et par vers av Torbjørn Egners vise.
I skogen skulle være fest hos Bamsefar i lia, for Bamse fyller femti år omtrent på denne tia. Gamle snille bamsen vår fyller femti år i år. Hei hurra for Bamsefar, som er så snill og rar!
Den store elgen reiste seg og ristet litt på hamsen og holdt en vakker tale for den snille gamle bamsen: Kjære gamle bamsen vår, du er femti år i år. Hei hurra for Bamsefar, som er så snill og rar!
Jeg tenker at dette er et bilde som passer i elgjakta sammen med poesi og prosa.
Kanskje sier elgen og bjørnen som Bobbysocks i 1984 i Melodi Grand Prix:
La det svinge.
Fra en radio strømmer gamle melodier
From a radio old melodies flow
Og jeg våkner opp og spør meg hva som skjer
And I wake up and ask myself what’s going on
Er det bare drøm og fantasier
Is this only dream and fantasies
Når jeg føler at det swinger mer og mer?
When I feel that it’s swinging more and more?
La det swinge, la det rock ‘n’ roll
Let it swing, let it rock ‘n’ roll
La det swinge til du mister all kontroll
Let it swing until you lose all control
Oh hi oh…
Oh hi ho…
La det swinge, la det rock ‘n’ roll
ELG
1 Du kan kalle meg en elg. Jeg er ingen elg men jeg har en elgs
tålmodighet utholdenhet styrke en elgs godmodighet. Jeg sparker hardt
men sjelden. Bare når nødvendig.
Første del i et dikt av Jan Erik Vold. From: Elg. Gyldendal, Oslo, 1989.
Taxisjåfør Jörgen Eriksson var på vei fra Sveg til Østersund i Sverige med en kunde. Plutselig oppdaget han at det var noe som beveget seg i skogen langs veien.
Først så jeg tre elger som kom løpende, sa sjåføren Plutselig dukket det opp en bjørn bak dem, og det var tydelig at de ble jaget, sier Eriksson til Dagbladet.
Bjørnen gikk til angrep på den ene elgen, mens de to andre kom seg unna, sier han. Episoden fant sted ved Tandsjöborg en fredag morgen i mai 2016.
Bjørnen greide til slutt å felle elgen.
2. MAI 2016 Av Svein Dybdahl og Cecilie Victoria Jensen https://www.dagbladet.no/nyheter/her-gar-bjornen-til-angrep-pa-elgen/60373818.
Vi får av og til avisen Agder i postkassen vår på Rom i Lyngdal. Fredag 28. September 2018 var det en stor reportasje ved Tor Magne Gausdal om den årlige basaren på Opofte bedehus. Avisen Agder fortjener ros for å presentere en basar med grundig tekst og mange gode bilder over to sider. Jeg fikk lyst til å plukke noen sitater fra denne reportasjen.
Leder i misjonsforeningen, Audedal, ønsker velkommen.
Folk kommer bokstavelig talt fra øst og vest i hele Lister. Huset er et gammelt bedehus, og det skal være basar denne kvelden. Basaren skal begynne klokken seks. En halv time før er det fullt.
Basaren måtte flyttes en ukes tid i år. Taleren skal en tur til Spania, og Dagny Nisen (85) er fast andaktsholder hvert år.
Årets gladlaks i Flekkefjord finner fram gitaren og stemmer i første fellessang. Han tek ikkje glansen av livet. gir rammen for basaren. Den er til inntekt for NMS.
Etter en kort andakt der Nilsen poengterer at det er de små tingene som teller og det å være et medmenneske er det viktigste, er man i gang.
Det er Opofte misjonsforening som står for basaren. Foreningen teller 6-7 aktive medlemmer, og ble startet opp i 1880. 40 år før bedehuset ble bygd.
Vi lager de fleste gevinstene selv. Det er kanskje noe av det som gjør denne basaren så populær, sier Teistedal til Agder.
Det aller mest moderne er iPaden der man bruker en app som trekkeapparat.
Klokken åtte er det tid for en liten kaffepause. Hvor all hjemmebaksten kommer fra er et mysterium.
Noen benytter anledning til å finne toalettet. Det viser seg å være et lite hus ved siden av bedehuset. Det er en god gammeldags utedo uten rennende vann, men med antibac i en kurv på gulvet.
Pengene sitter løst. Her er ikke noen bankterminal eller VIPPS.
I år kom det inne over 67.700 kroner som skal sendes til misjonen.
Forberedelsen til neste års basar er allerede i gang.
Disse bildene og teksten er sitater fra reportasjen ved Tor Magne Gausdal.
Takk, Gausdal, for en inspirerende presentasjon av basarens mysterium.
Undeland Misjonsgård er verd mange besøk. I dag var vi der på møte og middag, og vi fikk misjon og mosjon. Turen mellom Rom til Undeland ga mange rike opplevelser: En stor mengde hvite kuer på Foss samlet i ett fellesskap, sauer på beite både her og der i Kvås, skogene kledd i stasklær i samsvar med høstsesongen og fire canadagjess samlet i en flokk på Undelandsvannet. Det var som en liten safari. Vi måtte sløyfe å gå tur inn til Tjåmeland fordi det sto biler i veikanten flere steder. Elgjakta var igang.
Kvåsdalen var preget av hardkjør fra stormen Knud. Mange trær lå ved veien kuttet opp og fjernet fra biltrafikken. Vi trenger ikke reise langt for å oppleve små dramaer på en helt vanlig søndag.
Mange frivillige hender på kjøkkenet og ute gjør Undeland til et godt sted å være i. Vi kommer sammen til Guds rike på tvers av kommunegrenser. Guds nåde blir forkynt i sang og tale. I dag var Guds ord temaet.
Vi fikk høre at Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Dette er troens ord, det som vi forkynner. For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst. Rom 10,8-10.
Jeg fikk i 2017 et hefte om Streif fra elgjakta de siste 70 år. Det er skrevet av Magne Fardal og utgitt i oktober 2017 på Sommerdalen Forlag ved Ådne Fardal KLev. Lite så de og lite traff de, skriver Mage Fardal på forsiden. Det tyder ikke på at utbyttet av elgjakta var stor. Men det er vel andre sider ved elgjakta som veier tungt, ikke minst de sosiale samværene med tid til smil og latter. Jeg plukker eksempler fra heftet som jeg synes er litt artige. Her kommer det en reprise.
Illustrasjon ved Arne Åmland. Elgen dras ut av skogen.
Kinnungsland i Lyngdal. Bildet er lånt ut av Ådne Fardal Klev. Midt i bildet står min bestefar, Reinert Rom.
Illustrasjon av Arne Åmland. Slakting.
Magne Fardal så elg for første gang for ca. 65 år siden. To store, grå dyr bykset over veien der han gikk som guttunge med fisk fra fiskebilen. Fardal lurer på om ikke jakta i framtida vil foregå ved hjelp av droner og spesialkjøretøy. Heftet handler i hovedsak om elgjakt i Lindesnes kommune, men Lyngdal stikker seg fram gjennom noen bilder av jaktlag. Arne Åmland fra Austad og Lyngdal har laget illustrasjoner i heftet som viser gjenkjennelige scener.
Når en skytter skøyt et lite dyr som skulle deles på mange, kunne det føre til stor misnøye og stor utfordring for slakteren. En grunneier uttrykte seg slik: Vi hadde bedt noen venner til søndagsmiddag på elgkjøtt, men kjøttet var av så dårlig kvalitet at jeg gravde det ned i hagen.
Dersom elgen var felt i et tungt og vanskelig terreng, var det et blodslit å få elgen ut av skogen. Det var for det meste en oppgave for jagerne og de yngste. Skytterne hadde mer enn nok med å bære våpenet.
På 1950-tallet var det ingen obligatorisk skyteprøve. De eldste og de som var dårlige til å komme seg fram i skogen, fikk oppgaven å skyte. Det førte til at det nesten alltid ble avgitt et tosifret antall skudd for å felle det arme dyret, og det ble mye skadeskyting.
På begynnelsen av 1960-årene ble det innført obligatorisk skyteprøve. Man kunne klare skyteprøven med ett bomskudd. Hva kunne da skje hvis bomskuddet i skogen kom når elgen rauset fram? En skytter sa det slik: Nå håper jeg bare at det ikke kommer en elg til meg.
Noen kunne være så provosert og sinte at de knapt kunne snakke. På den første jaktdagen kunne enkelte være så rasende at de dro hjem før jakta begynte.
De aller første årene ble et stort eiketre brukt til å henge elgen i for å slaktes. Siden brukte man en lastebil, og så kom låven i bruk for å hindre tyveri.
Det ble konsumert mye alkohol før i tida, mest om kvelden når elgen skulle deles, forteller Fardal. Jeg kan ikke huske at det ble drukket alkohol i det jaktlaget som jeg har deltatt i som jager. På det siste elgmøtet i høst på låven til Svein Herdal drakk vi kortreist bringbærsaft fra Vintland og kaffe.
En gang hadde de jaktet hele dagen på Fidje uten å se snurten av en elg. Så hørte de to skudd. En mann midt i livet snudde seg, og ansiktet strålte av glede. Endelig har vi fått lønn for strevet, sa han. Da de kom fram, hadde skytteren fått en hare.
På slutten av 1970-årene ble store lag delt på mindre enheter. Det var da viktig at et lag ikke skøyt flere elg enn de hadde lov til. En jeger felte en gang to elgkalver og fikk en bot på 1200 kroner fordi han hadde drevet elgjakt på egen hånd uten fellingstillatelse. På slutten av 1990-tallet ble det arrangert elgfest. Men det ble det slutt på blant annet fordi det ble så strenge regler for oppbevaring, kontroll og frakt.
Jeg sier takk til Magne Fardal for godbiter og interessante glimt inn i elgjaktens eventyrverden. Likestillingen er vel ikke slått helt igjennom i elgjakta. På elgmøtet i Herdal i høst var vi ca. 15 menn og ingen kvinner. Hvordan kan det bli en endring på det?
I dag 28.09.2018 gikk turen igjen på Bjellandsveien langs Bjellandsvannet i Lindesnes kommune. Innkjøringa fra E 39 på toppen av Osestadbakken er lite oversiktlig og farlig. Veien langs vannet fører oss i retning av det området der nye E 39 skal komme som firefeltsvei. Under slike turer går kultur og natur hånd i hånd. Jeg får lyst til å fotografere og til å finne dikt som kan berike opplevelsen.
Av Tarjei Vesaas i Dikt i samling Gyldendal forlag 2007.
Selv om det har vært lite frost enda, har noen blader blitt røde og gule. Enkelte rognebærblader rødmer allerede i kjærlighet til høsten. De står som stoppsignaler langs veien. Jeg stoppet, stanset, sto og beundret de røde bladene som er rike på fingre. I år så jeg ikke mange rognebær. Var det derfor eplene i hagen vår var oppsøkt av mye makk?
Virkninger av stormenes herjinger var synlig langs veien. Falne trær talte sitt tydelige språk. Men jeg undrer meg over hvorfor de fire trærne på bildet er sagd over høyt opp på stammen.
Inne i skogen mellom høyreiste grantrær så jeg et steingjerde. Det førte til at jeg måtte finne fram Paal-Helge Haugens dikt (steingjerdet) fra 1979. Det begynner og slutter slik:
det var steingjerda
som batt verden
saman
dette er slitets steinar
dette er historiens skrift
Her ser vi en stol med lange, slanke bein. Det er sete for en jeger. Vi står foran jakt på elg, hjort og rådyr. Brukes slike stoler i dag?
Se mer om opplevelser langs Bjellandsveien:
Turtips i Lindesnes kommune: Bjellandsveien (trom)
