Siden det nye helsehuset med adresse Bergesletta er i ferd med å bygges, kan er det være aktuelt å nevne at det kan ha vært en kirke på Berge. Lyngdal helsehus har historiske røtter blant annet i den kristne tro og i kirkene i Norge i ca. 1000 år.
Mange gamle kirker i Norge er enda synlige og i bruk. I tillegg finnes det rester av og opplysninger om byggemåter til flere kirker. I skriftlige kilder er det før 1350 nevnt 17 kirker eller kirkesogn i Vest-Agder.
Det finnes også enkelte tvilstilfeller. På Berge gård i Lyngdal er det nevnt en kirkegård i brev fra 1388 og 1465. Det kan ha vært en privat kirke her som hørte til storgården på Berge. I 1388 lå soknekirka på Å. Det kan tenkes at kirka på Berge da var borte, men at det var en kirkegård igjen. En annen mulighet er at det bare har vært en kirkegård her, ikke kirke. En kirkegård kan være et steder der folk kom sammen for å inngå avtaler og kontrakter. På 1300- og 1400-tallet kunne kirkegården også fungere som et sted for rettssaker. Tradisjonen om en kirke på stedet er sterk. Stedsnavnene Kjørkegardsågeren og Kjørkeleet kan støtte opp om tradisjonen. Det har gått sagn om et kloster på Berge før i tida. I middelalderen kan det ha vært en mindre klosterkirke på en gård. Vi står igjen med noen spørsmål som ikke innbyr til skråsikre svar.
Kilder: Sigurd Eikeland, LYNGDAL Fra istid til nåtid, s. 61-62, Rosfjord 1981. Oddleif Lian, Lyngdal II Midtre del GARD OG FOLK, s. 530, Lyngdal kommune 1984 Torbjørn Låg, Agder historie 800-1350, s. 390, Kristiansand 1999, Agder Historielag. Målfrid Otterbeck, Lyngdal kirke 150 år, s. 23, Lyngdal Menighetsråd 1998.
Onsdag 24. oktober 2018 hadde jeg ord for dagen i Lyngdal Frikirke. Jeg tenker: Hva skal jeg dele i løpet av få minutter midt på dagen som er midt i blinken for våre behov?
Jeg landet på tittelen til ei bok som kommer ut i høst: Forunderlig barmhjertighet. Forfatteren er biskop Ole Christian Kvarme. Jeg møtte han første gang som student i Oslo kristelige Studentlag og siden i Jerusalem da han var utsending for Den Norske Israelsmisjon. Etter et langt liv i Herrens tjeneste skriver han om den forunderlige nåden.
En uttalelse fra ateisten og gudsfornekteren Richard Dawkins utfordret Kvarme. Ateisten sa at vi trenger ikke begrepet nåde. Kvarme oppdaget igjen at ordene Herren er en barmhjertig og nådig Gud, går som en sang gjennom Bibelen. Gud er barmhjertig når han lider med oss i vår nød og frelser oss gjennom Jesu lidelse, liv, død og oppstandelse. Han viser sin nåde mot oss når han gir oss frelse og evig liv som en ufortjent gave, gratis på grunn av hans godhet. Vår oppgave er å vende om til Herren og ta imot hans gratisgave. Hver den som tror på Jesus og tar imot Gud nåde skal ikke gå fortapt, leser vi i den lille bibel i Joh. 3,16.
12 Jeg takker ham som gjorde meg sterk, Kristus Jesus, vår Herre, for at han viste meg tillit og satte meg til tjenesten,13 jeg som tidligere spottet, forfulgte og brukte vold. Men han var barmhjertig mot meg, for i min vantro visste jeg ikke hva jeg gjorde.14 Og vår Herres nåde har vært overstrømmende rik og har gitt meg tro og kjærlighet i Kristus Jesus.15 Det er et troverdig ord og vel verdt å ta imot, at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største.1. Tim 12-14.
Bildet har jeg tatt i Lyngdal Frikirke.
Vi skal ta med et eksempel fra vår tid som viser hvordan Guds forunderlige barmhjertighet virker.
Kvinnen Fatima er 20 år, hun er vokst opp i Saudi-Arabia, et land som er i nyhetsbildet nå på grunn av det motsatte av barmhjertighet. Da hun var 16 år bestemte hun seg for å ta avstand fra Islam på grunn av farens fysiske og psykiske overgrep mot hennes mor, henne selv og søsteren.
Hun sier i informasjonsbladet MEDIEMISJON nr. 3 2018:
Jesus viste seg for meg, og han sa: Hvis du virkelig søker sannheten, legg da dine hender i mine. Jeg strakte ut hendene mine mot hans. Han tok imot dem, og jeg våknet opp med et nytt håp! Jeg lastet ned Bibelen på telefonen og begynte å lese. Siden var jeg stadig på jakt etter kristen litteratur, sa Fatima.
La oss takke og be: Barmhjertige, nådige Gud, vi takker deg for at du har vist oss tillit og satt oss i tjeneste. Takk for at din nåde kan omskape ubarmhjertige mennesker som forfølger kristne, og takk for at du gir nytt liv og nytt håp til forfulgte kvinner fra Saudi-Arabia.
Herre Jesus Kristus, takk for din forunderlige barmhjertighet. Jeg legger mitt liv i dine barmhjertige hender. Herre, frels meg du, så blir jeg frelst.
Alf og Hilde Halvorsen reiser igjen ut som misjonærer til Mali for en kort periode onsdag 24. oktober 2018. I helgen 19.-21. okt. var de med på week-end på Kvinatun ungdomssenter i regi av Lyngdal bedehusforsamling. På møtet søndag ba en stor gruppe voksne, ungdommer og barn for Alf og Hilde med sikte på tjenesten i Mali for Normisjon.
Hilde fortalte fra sin oppvekst om foreldre og andre misjonsvenner som hadde betydd mye for hennes kall til å bli misjonær. Hun oppfordret forsamlingen til å få barna med i misjonsarbeidet. Både Hilde og Alf kunne takke skolelaget i Norges kristelige Student- og Skoleungdomslag for hjelp til å gå inn i misjonens tjenesten.
Foto fra Kvinatun: Hilde og Alf Halvorsen er klar til å reise ut som menneskefiskere i Mali.
Alf fortalte levende så også barna ble engasjert om vårt kall til å være menneskefiskere. Han viste bilder av forskjellige slags fisk for å illustrere at folkeslagene og menneskene er forskjellige. Derfor må vi bruke ulike måter for å få mennesker i tale.
Vi fikk høre mange avsnitt i Bibelen som motiverer oss til å drive misjons, bl. a. Matt 28,18-20:
Da trådte Jesus fram og talte til dem: Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.
De store mediene i Norge har i de siste dagene hatt fokus på avtaler i næringslivet mellom Norge og Kina. I dag leste jeg i lokalavisen Lister24 om noe helt annet: Utstilling i Kina med eksperimentell installasjon. Utstillingen har fått navnet SEE AND BE SEEN. Det viser til det grunnleggende behovet vi mennesker har for å se og bli sett. Utstillingen i Kina tar opp til refleksjon kunstens rolle for menneskeverdet.
Kunstneren Alfred Vaagsvold fra Lista åpner denne utstillingen i dag 20. Oktober 2018 i Kina i The Art Class. Han var med på å stifte denne kunstklassen i 2016 i Trinity Church i Kunming i Kina. Det er en kunstskole som samles hver lørdag. Klassen består av barn og ungdommer med til dels sterke funksjonshemninger. De er sammen med sine foresatte.
Alle som kommer inn i galleriet, kan delta i kunstprosjektet med tegning, forming i ståltråd eller bare krølle et papir og stifte det til veggen. Kunstneren er ansvarlig for den endelige presentasjonen, forteller Vaagsvold til Lister24.
Jeg ble begeistret for at noen funksjonshemmede i Kina ble sett og fikk se seg selv som en del av prosessen i et kunstverk. Jeg lurer på om delegasjonen på 300 samfunnstopper og ledere i næringslivet i Norge fikk se mange funksjonshemmede i Kina under sitt opphold der.
Hvem blir skjulte og ikke sett, men oversett, når mektige mennesker kommer på besøk?
Mange dager av purpur og gull har oktober gitt oss under en himmel som daglig blåner seg mere blå. Ennå er frosten bare et disig varsel bak åsen, men langsomt, langsomt begynner året å gå i stå.
Aldri er sinnet så åpent som slike høstklare dager, når luften smaker av blomster og av kjølig jern, og noe svever forbi deg, et minne du ikke husker, en drøm som bestandig er like udrømt og fjern.
Kanskje er det skyggen av Han som sitter og venter bortenfor alle blåner av dét du aner og vet, der hvor tiden går under, og høst og vinter og sommer drukner i stumhet og mørke og susende evighet.
Langt der ute i mørket har vi en fred i vente. Men i menneskehjertet banker den samme drift som får døgnfluen til å spile ut sine vinger og får stjernene til å skrive sin himmelskrift.
Aldri kan mennesket løse den siste gåten om livet. Men følger likevel budet fra livet selv når vi erobrer et år, en dag eller bare en time fra Den Stumme som bor bak det ytterste stjernehvelv.
Inger Hagerup
Dette diktet dirrer av religiøse følelser, undring og spørsmål om livets gåte, slik jeg leser det. Jeg føler meg utfordret til å reflektere videre ut fra vår kristne tro.
Aldri er sinnet så åpent som slike høstklare dager, skriver Hagerup. I går opplevde jeg en slik høstklar dag der håpet hang i trærne som gule gullgreiner med den blå himmelen og den blå fjorden som bakteppe. En ny vår er varslet, og vi venter på en ny himmel og en ny jord, der rettferdighet bor. Visst skal jorden bli ny. Fotoet nedenfor tok jeg i går. Det minner oss på at Gud vil en gang skape alt nytt og evig.
Kanskje er det skyggen av Han som sitter og venter
bortenfor alle blåner av det du aner og vet, skriver Hagerup.
Når jeg leser dette, tenker jeg på Salme 121,5 i Bibelen.
Herren er din skygge
ved din høyre hånd.
Langt der ute i mørket har vi en fred i vente, skriver Hagerup. Jeg tror jeg kjenner denne freden. Etter at jeg fikk hjerteinfarkt i 2006, har det kommet til meg et ord om fred fra Fil 4,7. Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. Vender vi oss til Kristus og tar imot han, så har vi fred med Gud og Guds fred i vårt indre.
Aldri kan mennesket løse den siste gåten om livet, skriver Hagerup. Bare Gud kan løse den siste gåten, tror jeg.
Da Jesus sa på korset at alt Gud krever av oss er fullført og han sto opp fra de døde, så løste Gud gåten om livet og evigheten.
Hagerup skriver om Den Stumme som bor bak det ytterste stjernehvelv. For meg er ikke Gud stum. Han taler gjennom naturen, historien, samvittigheten, Bibelen og Jesus Kristus som er Ordet hos Gud og fra Gud.
I dag 18.10.2018 fikk jeg Egden Bladet for DNT Edru Livsstil i Agder. Der fant jeg en interessant artikkel om Den norske legeforeningens forslag til tiltak for å redusere alkoholbruk og derigjennom skadevirkningene blant det norske folk. Anders A. Engelskjønn, sekretær i styret for Aust-Agder distrikt, listet opp sju punkter fra legeforeningen.
Øke alkoholavgiften med 10 %.
Fjerne taxfri-ordningen for alkohol, sekundert overføre salget til Vinmonopolet.
Fjerne mulighetene til å bytte tobakkskvoter i alkohol.
Innføre tydeligere merking av alkoholholdige drikker.
Innskrenke maksgrensene for skjenking av alkohol.
Styrke det forebyggende arbeidet, spesielt i arbeidslivet.
Sikre gode retningslinjer for alkoholbruk i arbeidslivet.
Fotoet tok jeg i 2015 på vei hjem fra Kroatia.
Danskebåten er på vei fra Hirtshal i Danmark til Kristiansand i Norge. Her det det politiske utfordringer innen alkoholpolitikken. Som student hadde jeg sommerjobb på en slik båt, da det ikke var tax-friordning. Vi solgte ikke alkohol på båten.
Jeg legger merke til legeforeningens fokus på tax-friordningen og arbeidslivet. Her er det mange utfordringer å gripe tak i for våre politiske partier. Alkoholpolitikken må bygges på fakta og forskning, og på verdier og erfaring med sikte på å styrke folkehelsa og skape sunne familier.
Dette fotoet tok jeg i kapellet i hotellet vårt i Hong Kong april 2013. Det er vel ikke mange hoteller i Norge som har et kapell. Vi møtte misjonær Tom i dette hotellet.
Det snakkes mye om «Third Culture Kids», barn med en tredje kultur, ikke hjemlandets, ikke stedets, men en tredje som omfatter flere land, flere kulturer. For mange er det synonymt med at man mister røtter og tilhørighet, at man ikke finner ro noe sted. Men er det så enkelt? Går det an å ha tilhørighet flere steder og høste rikdommen av det? Jeg (Marit Rundberg) intervjuet de tre barna til NMS-misjonærene Tom Kamau og Marieke Rode-Christoffersen i Kina om hvordan det har vært å vokse opp det meste av sitt liv i Kina.
Jeg velger å sitere noen avsnitt fra NMS Kinabloggen til Marit Rundberg på Internett. nms.no. Den er oppdatert 31.08.2018.
Hva tenker barna til Tom Kamau og Marieke Rode-Christoffersen er godt og vanskelig med å bo i Hong Kong?
Jakob: Spent på hva jeg vil spørre om, kommer Jakob, 14 år, først ned trappene. Han liker ikke å snakke norsk, så vi tyr fort til engelsk. Jeg spør han hva han synes er det beste ved å bo i Hong Kong. «Å, det er uten tvil togene de beste og mest punktlige tog i verden. De er helt presise, går hvert andre minutt. Transportsystemet her er helt fantastisk. På den andre siden er klimaet det verste, det er lite å glede seg over mesteparten av året altfor varmt og altfor fuktig! Men han liker seg på skolen, har mange venner der, de fleste av dem kinesere er fra denne byen. Jakob er tydelig på at han går på en kristen skole og at han er en kristen selv. Derfor deltar han på grupper som tar opp etiske tema med en kristen synsvinkel. Det er frivillig å melde seg på disse, men Jakob mener de hjelper han i troen. Gruppene ledes av en lærer, og det diskuteres livlig i dem. Foreldrenes arbeid vet han involverer å følge opp mange prosjekt inne i Kina.
Sophia Sophia mener man får et videre syn på verden ved å vokse opp i en internasjonal by som Hong Kong. Hun liker å lære om ulike kulturer, men også hun nevner det tunge klimaet. Det er for varmt, man svetter seg ihjel, sier hun.
I Hong Kong kan man spise mat fra hele verden, men hun elsker den lokale, kantonesiske snacksen som man kjøper fra små boder langs gatene. For ikke å snakke om vietnamesisk mat. Den er nydelig! Jeg må bare si meg enig. Vi koser oss litt over tanken på ferske sommeruller eller herlige, saftige vårruller med sursøt, sterk chillidip.
Sophia sier at ikke alt har vært like lett bestandig. Hun har gått på åtte ulike skoler i sitt liv. I Kina stirret de lokale på henne. Det var få vestlige der de bodde. Da følte hun seg annerledes. Det er nå bare fire vestlige studenter på hennes trinn på skolen. Resten er pakistanere, indere og mange lokale fra Hong Kong. De holder seg stort sett til sin gruppe, for det er en god del rasisme og mistenksomhet mellom kulturer i Hong Kong, sier hun. Mange unge fra Hong Kong tror at hvite mennesker mener de er bedre enn andre. Det er jo feil oppfatning, sier hun. Samtidig liker hun veldig godt å være sammen med ungdommer fra ulike land, man får et videre syn på verden på den måten. Når det gjelder foreldrenes arbeid, har hun ikke vært med på så mye av det. Skolen, masse lekser og fritidsaktiviteter tar all tid.
Natasha Julia: Største jenta i flokken er Natasha på 18 år, snart 19. Hun har fra hun var liten hatt en forkjærlighet for dyr. I Kina så hun mange dyr som hadde det vondt. Men hun har også sett og lært av kinesernes glede over å ta seg av dyr. Nå jobber hun på en klinikk for små husdyr og hjelper veterinærene i deres oppgaver.
Natasha har gått på skole i Norge, men følte seg ofte annerledes og utenfor der. Hun har ennå kontakt med en norsk venninne. Det er alltid kjekt å treffe henne. Hun har også kontakt med en venninne fra barndommen i det vestlige Kina. Foreldrene hennes er finske og nederlandske, men hun er adoptert fra Kina. Hun er liksom litt i samme båt som Natasha, litt herfra og derfra. Hvor Natasha vil slå seg ned når hun er ferdig med utdannelsen, har hun ennå ikke tatt stilling til. Kanskje blir det Sør-Amerika, der mamma vokste opp. Et spansktalende land er å foretrekke, sier Natasha.
Marit Rundberg runder av intervjuet slik:
Jeg ser at disse tre har erfaringer som langt overskrider det mange bofaste ungdommer i Norge har. Det er en styrke. Hjemmet vil alltid være der man finner mening, der hjertet faller til ro. Å være åpen for at det er mange steder man kan gjøre en innsats i denne verden, synes å være i tråd med tankene til Jakob, Sophia og Natasha. De har fått en god ballast med seg fra barndomshjemmet.
Avtaler mellom Kina og Norge viser vekst i samarbeid om næringsutvikling. Jeg benytter anledningen til å peke på vekst i kirkene i Kina. Vi var på på reise til Kina 22. mars-05. april 2013 i regi av Ravinala. Da fikk vi oppleve å være sammen med kristne i Kina på to gudstjenester i fullsatte kirkerom.
Da vi var på gudstjeneste 1. påskedag 2013 i en kirke i Changsha, ble 40 voksne døpt. Se bildet.
Foto: Oddvar Fuglestad.
Ungdommen var med på å sette sitt preg på gudstjenesten.
Teksten under er skrevet av Ole Jacob Grønvold, utsending til Kina for Det Norske Misjonsselskap ( NMS). Han er bosatt i Hongkong. Han arbeider bl.a. med menighetsutvikling. Nedenfor er det et lite utdrag fra en lang og grundig tekst som jeg anbefaler.
Kirkevekst i Kina et kirkehistorisk under
Etter Deng Xiao Pings maktovertagelse i 1978 og Kinas åpning, ble det kjent at forfølgelsene hadde vært omfattende. Alle kirker uten én var blitt stengt, all teologisk utdannelse avviklet og alle kirkens eiendommer ekspropriert av staten. Det meste av bibler og kristen litteratur var ødelagt. Prester hadde vært fengslet eller i forvaring i over 20 år og en rekke var blitt drept. Konklusjonen om at kirken var utradert viste seg likevel å være helt feil. Kirken hadde ikke bare overlevd, den hadde også hatt stor vekst. På tross av eller som et resultat av at alt utenlandsk personell var blitt utvist, flukt av nasjonale ledere, fengsling av de som var igjen, stopp av all økonomisk støtte samt tap av lokaler, hadde kirken vokst dramatisk og gjør det fremdeles. Et nytt legt lederskap var utviklet. Jeg tror utviklingen av et «myndig lekfolk» i Kina gikk mye raskere på grunn av forholdene som oppstod for de kristne etter KKPs maktovertagelse.
Den uregistrerte kirke
Den største veksten synes å ha funnet sted innenfor den uregistrerte kirken, som blir behandlet forskjellig fra sted til sted. Mellommenneskelige kontakter og andre forhold er ofte mer avgjørende enn gjeldende nasjonale regler. En kinesisk venn fra Fastlandskina fortalte meg at i hennes hjemby hadde en gruppe husmenighetskristne etablert både fabrikk og menighet. Fabrikken leverte viktige bidrag til byens næringsvirksomhet. Alt var vel og bra til myndighetene også ble kjent med menighetsarbeidet som vokste. Myndighetene krevde så at menigheten måtte avslutte sin virksomhet. Husmenighetsledernes respons var denne: Ja vel, vi kan legge ned menigheten, men da vil vi også legge ned fabrikken og flytte fra provinsen. Resultatet av disse forhandlingene var at myndighetene trakk kravet om nedleggelse av husmenigheten.
Sist oppdatert 27.11.2017. Se mer https://nms.no/nyhet/kinesiske-verdensvide-kirke/
Vi har sett kong Harald på Tv i det siste med stort følge på reise i Kina. Det ga meg lyst til å gi noen korte glimt fra eget besøk i Kina i 2013 og misjonsarbeid i Yiyang.
Det norske Misjonsselskap (NMS) startet arbeid i Kina i 1902 og ble sammen med alle andre utenlandske kristne kastet ut av landet i 1949. En vesentlig innsats kom først i gang igjen rundt 1990.
Hvis noe kan kalles et senter for NMS misjonsvirksomhet i Kina fra 1902-1951, så er det Taohwalun, Ferskenblomsthøyden. Her ble det grunnlagt misjonsstasjoner, menigheter og kirker som finnes den dag i dag. Sitat fra http://kinatur.tjelle.org/#home
NMS i dag står sammen med kirken i Kina med støtte til bibel- og presteskoler, og med å bedre tilgangen på kristen litteratur. I tillegg kommer ledertrening og fokus på organisasjonsbygging. Med NMS sin sterke diakonale tradisjon er vi også godt rustet for å bistå kirken i Kina med å utvikle diakoni – Guds kjærlighet i ord og handling. På denne bloggen kan du lese mer om hva som skjer gjennom NMS-arbeidet i Kina!. Sitat fra http://nms.no/kina.
Foto: Oddvar Fuglestad. Fra venstre kirke i Yiyang og gammel misjonsærbolig.
I 1981 var den gamle misjonærboligen i Yiyang, samlingssted for 20 eldre mennesker som møttes til gudstjeneste ledet av en gammel pastor. I 2010 var det bygget en kirke ved siden av misjonærboligen, og der samles nå 400 til gudstjeneste hver søndag. https://www.bibel.no/Nyheter/Nyheter2010/Nyhet10-10
Foto: Oddvar Fuglestad
En prest i Yiyang i Kina og reiseleder Einar Braadland (stående) forteller om en menighet med røtter i norsk misjon til oss som kom fra Norge påsken 2013. Vi bidro litt til å støtte kjøp av bibler til fattige i området.
En kilde forteller:
Norske misjonærer var veldig aktive i dette området (NMS). De etablerte ikke bare kirker, men også bibelskoler, sykehus, barnehjem og andre velferdsinstitusjoner. Flere av bygningene står fremdeles. En av disse bygningene. som tidligere var den norske misjonsstasjonen, huser nå kirkens opplæring av frivillige medarbeidere.
Byen Yi Yang er stor, med en befolkning på 4,6 millioner og omtrent 80 000 kristne. Det er et stort behov for å lære opp forkynnere og pastorer, særlig for de som bor på landsbygda.
Tur til Kina 22.3-5.4.2013. Bildet er tatt av Oddvar Fuglestad.
Kinas lederskap legger vekt på
stabilitet,
harmoni,
disiplin,
sosial kontroll,
balanse,
undertrykkelse av misnøye og tegn til opprør,
kamp mot kritikk av kommunistpartiet og president Xi Jinping,
undertrykkelse av minoriteter.
Kina er for økonomisk markedsfrihet,
og mot innblanding og kritikk fra andre folk og land.
Kina har en form for diktatur fordi bare ett parti er tillatt, kommunistpartiet.
Menneskerettighetene og spesielt ytringsfriheten har trange kår.
President Xi sikter mot å utvide Kinas makt i verden. I løpet av de fem årene han har vært president i Kina siden 2013 har han besøkt nesten 50 land. Han har vært i alle kontinenter på planeten.
En delegasjon på 300 personer fra Norge skal til Kina i høst.
Jeg er interessert i å utvide min kjennskap til Kinas folk og land under besøket fra Norge.
