Leter du er Jesus?

Sist søndag 6. mai 2018 sa Jesus blant annet i søndagens prekentekst Matt 7,7-12.  

Let, så skal dere finne. Og den som leter, han finner.

 

Jeg har fotografert korset i Lyngdal Frikirke. Korset bruker jeg som en illustrasjon til hva og hvem vi skal lete etter for å finne sannheten.

Jesus var tolv år da hans foreldre mistet kontakten med ham på vei hjem fra Jerusalem til Nasaret. De hadde feiret påskehøytiden. De trodde han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner. Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der. Først etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. Da Jesu foreldrene så Jesus igjen, ble de slått av undring, og hans mor sa: Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde. Men han svarte: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus? Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem. Så ble han med hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte. Leter vi på feil sted etter Jesus? Se i Luk. 2,41-51.

Jesus viser oss her at vi skal lete etter ham i tempelet, det vil i dag si i Guds hus, der Jesus er i sentrum for samtalene og bibelen er kilde og veiviser. Det kan være i et hjem, i et kirkehus, i et bedehus eller i andre kristne forsamlingshus.

Leter vi noen ganger på feil sted etter noe vi har mistet? En kjent historie som vi kan smile av, har et viktig poeng.

Kjutta lette etter ei krone under ei gatelykt. Hans venn Tomaten kom forbi og sa: – Var der her du mista ei krone? ? Nei, det var lenger ned i gada, sier Kjutta og peker. ? Åffer leider du her da? ? Det er så møe lysere her, sier Kjutta.

Skal vi finne Jesus, må vi leter etter Bibelens Jesus der han er å finne, og slik han er.

Et par vers fra Det gamle testamente peker for meg på Gud vår Far og Jesus vår bror:

Søk Herren mens han er å finne,

kall på ham når han er nær! Jes 55,6.

Kall på meg på nødens dag,

så vil jeg utfri deg, og du skal gi meg ære. Salme 50,15.

Lyngdal 7. mai 2018.

Trygve Omland

Motiv for misjon for 175 år siden og i dag.

Interessen for sild og salighet var stor i Lyngdal kirkesenter i går kveld 4. Mai 2018. Historien om misjonæren fra Lyngdal, Tobias Fincelsen Udland, ble fortalt av Ivar Nygaard. Han rammet Tobias inn i et historisk tidsbilde som tok oss med inn i prosessen fram mot stiftelsen av Det norske misjonsselskap i 1942. Jeg satt igjen med et behov om å vite mer om hva som motiverte pionerene.

 

 

Teppet over alteret i Åpta kirke forteller meg om den korsfestede Kristus, der den røde fargen minner meg om Kristi kjærlighet, lidelse  og blod, og formen får meg til å tenke på en seilbåt på vei ut for å forkynne evangeliet. Her bruker jeg det som en illustrasjon til temaet: Motiv for misjon.

 

I boka I tro og tjeneste 1 fra 1992 fant jeg hjelp til å se noen sider ved motivasjonen.

For det første.  Brødrevennene eller herrnhuterne var en sterk åndelig bevegelse på begynnelsen av 1800-tallet som inspirerte til å spre evangeliet til andre folkeslag. De sto for et evangelisk syn som la hovedvekten på den andre trosartikkelen om Krist frelsesverk på korset. Mennesket ble rettferdiggjort i Jesu blod ved troen alene. Forkynnelsen hadde som mål å føre det enkelte mennesket inn i et nært og inderlig fellesskap med den lidende, blodige Kristus.

For det andre. Den haugianske bevegelsen etter Hans Nielsen Hauge på 1800-tallet la også stor vekt på at det enkelte menneskes individuelle tro og gudsforhold. I motsetning til brødrevennene fokuserte haugianerne på Guds lov og krav og et liv i nøysomhet og gudsfrykt. De måtte arbeide med frykt og beven på sin tro.  Haugianerne deltok med iver i samfunnslivet. De var opptatt av industri og forretningsdrift. Vi kan vel si at haugianerne la større vekt på den første trosartikkel i tillegg til den andre. Gud som himmelens og jordens skaper var aktivt med på å bygge samfunnet. Haugianerne var ikke spesielt opptatt av ytre misjon før den rike lederen John Haugvaldstad trådde til på sine gamle dager.

Motivasjonen for å starte NMS i 1942 var altså preget av to åndelig bevegelser som hadde ulik profil. Men de arbeidet begge for at mennesker skulle bli omvendt til Jesus Kristus.

Hva preger norsk misjon i dag? Er forkynnelsen og arbeidet motivert ut fra troen på Gud som skaper, Jesu Kristi frelsesverk på korset og Den hellige ånd som skaper nytt liv?

Lyngdal 5. Mai 2018.

Trygve Omland

Takk til Thorvald Hagen.

Jeg går kveldstur, jeg ser over til Hagen på Rom i Lyngdal, jeg tar et bilde av Hagen om kvelden.

Gode minner om Thorvald Hagen vokser fram.

 

Jeg tenker på sesongarbeid jeg utførte i drivhus  for Thorvald, da jeg var ung,

Jeg tenker på den kunnskapsrike mannen på talerstolen og i avisspaltene, ordføreren, Sp-politikeren.

 

Jeg ser han i kirkehus og bedehus.

Jeg ser en mann med grønne fingre som var god til å dyrke naturen og bygge opp. 

 

Jeg ser han slukke ild nær hans kjære hytte ved Jovannet.  

Jeg ser han tenne lys og varme i eldre menn og kvinner som leder i Lyngdal Pensjonistforening.

 

Jeg takker han for boka om familiene på Rom før i tida.

Jeg takker for hans evne til å fortelle om det som skjedde før. 

 

Jeg løfter mine øyne mot fjellene.

Hvor skal min hjelp komme fra?

Min hjelp kommer fra Herren, himmelen og jordens skaper. Salme 121.

 

 

Jeg hilser som nabo, og ser med takk over til Hagen, Hagekleiva og huset høyt opp til høyre på bildet.

 

Jeg kan tenke på Thorvald med takk, når jeg går kveldstur på Rom igjen. 

Rom har gjennomgått en revolusjon i Thorvalds levetid.

 

Jeg lyser Herrens fred over Thorvald Hagens minne.

 

Trygve Omland.

Lyngdal 4. april 2018.

Bønn som bro mellom Nord-Korea og Sør-Korea.

Søndagens tekst handler om bønn. Som forberedelse til søndag kan vi be og meditere over situasjonen i Korea.

Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. 

Les hele teksten: Matt 7, 7-12.  (Luk 11, 9?13).

Be, sier Jesus, be om hva som helst, hvor som helst, når som helst.  På Kvavik i Lyngdal  møtte vi sist søndag en som arbeider i organisasjonen Åpne dører. Vi snakket om situasjonen i Nord og Sør Korea. Jeg tror det som skjer nå, er et resultat av mye bønn, sa mannen fra Åpne dører. Nord-Korea er kjent som det landet i verden med sterkest forfølgelse av  kristne og andre slags troende, og Sør-Korea er blant de land i verden som sender ut flest misjonærer. Mellom disse ytterpunktene vil Herren åpne dører for gjenforening av familier og muligheter for å vitne åpent om Jesus Kristus. Det er vår bønn at ikke ondskapen i oss mennesker igjen vil stenge dører.

Be for behov i nærmiljøet, og be for de store behovene i verden. Det er spennende å følge med på hva vi som skjer. Uansett hva det blir til, er det grunn til å takke vår Far i himmelen for det gode i møte med ondskapen. 

Lyngdal 1. mai 2018.

Trygve Omland.

Bildet er tatt fra https://www.bing.com/news/search?q=nord+korea+s%c3%b8r+korea+konflikt&qpvt=nord+korea+s%c3%b8r+korea+konflikt&FORM=EWRE

 

Månen minner oss om Skaperen og Frelseren.

Månen lyste opp på himmelen i går kveld den 28. april 2018.

Månen ga meg lyst til å se om det står skrevet noe om månen i Bibelen. Jeg har valgt noen eksempler som vi kan meditere over. 

 

1 Mos 1,16-19 Gud laget de to store lysene, det største lyset til å herske over dagen og det minste lyset til å herske over natten, og stjernene.
 Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden, til å herske over dagen og over natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt.  Og det ble kveld, og det ble morgen, fjerde dag. 

Sal 8,4-6  Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre,
 månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske – at du husker på det,
 et menneskebarn – at du tar deg av det?
Du satte ham lite lavere enn Gud
 og kronet ham med herlighet og ære.


[Gud Ordet i grunnteksten kan også bety “himmelske vesener”. Jf. Hebr 2, 7.]

 

Sal148,3  Lov ham, sol og måne,
 lov ham, alle lysende stjerner!
 

Gud vår Herre oppmuntrer månen til å lovprise himmelens og jordens skaper.


Luk21,25 {Når Menneskesønnen kommer}
(Matt 24, 29-31; Mark 13, 24-27)


Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og rådløshet i larmen fra hav og brenninger.

 

Lyngdal 29. april 2018.

Trygve Omland

Verdens ende i Tjøme

Søndag 22. april 2018 var vi på familietur til Verdens ende på Tjøme. Vi har vært der  en gang før, og vi kan gjerne gjøre flere turer dit. Det er ingen ende på muligheter til å oppleve nye attraksjoner. Det er som en blå diamant som glitrer og gløder.

Verdens ende

 

Hit har turister søkt seg siden 1930-tallet. Vippefyret er blitt selve symbolet på Tjøme. Det nye nasjonalparksenteret med restaurant troner på toppen med utsikt over blankskurte svaberg, skjærgården og skipsleia. Gode bade-, tur- og fiskemuligheter, og via molo og bro kan man gå helt ut til de ytterste holmene. Grillplass i ruinene av det gamle akvariet.

Sitat fra http://ferdernasjonalpark.no/portfolio/verdensende/

 

 

 

 

 

For meg ble dette det beste på Verdens ende: Blå himmel, blått hav, blått handleri, blankpolerte svaberg, skulptur av kvinne med to barn som speider mot havet og venter spent, bilde av kvinne som bærer tung bør med høy. 

Dei gamle kvinnene 

Sterkare enn alle

er dei gamle kvinnene

dei kan bere sju vaksne søner

på strakt hjarta

løfte opp ein fallen sjømann

med sine krokete fingrar

falda i bøn.

Av Åse-Marie Nesse. 

Frå nomadesongar 1978.

 

Lyngdal 28. april 2018

Trygve Omland

Norsk Militær Tattoo 2018 var en mektig, musikalsk fest.

Norsk Militær Tattoo 20. april 2018 var en fantastisk forestilling preget av taktfaste rytmer, presis presisjon, samhandling og samspill. Kona og jeg var så heldige at vi fikk gratis plasser til denne musikalske festen fordi jeg var veteran i UNIFIL Libanon. Takk til Forsvaret. 

 

 

 

 

Norsk Militær Tattoo (NMT) er Norges største innendørsshow med 800 medvirkende fra mange land i tilfeldig rekkefølge: Nederland, USA, Sveits, Storbritannia, Sverige, Norge, New Zealand, Danmark, Scotland,  osv. Militær Tattoo oppsto i Belgia og Nederland på 1700-tallet.

16 300 publikummer fikk oppleve NMT i løpet av fire forestillinger 20.-22. april 2018 i Oslo Spektrum. Det var ny rekord. Oslo Spektrum har ca 10 000 sitte- og ståplasser.

 Lyngdal 25. april 2018.

Trygve Omland.

Veteraner fra UNIFIL 1978-1998.

20. april  2018 ble det markert at det er 40 år siden Norge sendte  sine første soldater til fredsbevarende tjeneste i Libanon og 20 år siden den siste kontingenten reiste hjem. Bidraget til UNIFIL var et av de største bidragene Norge har hatt i internasjonale operasjoner  med 22 224 norske soldater i Libanon. 

 

Hensikten med Forsvarets markering er å hedre og anerkjenne denne tjenesten. De 21  i NORBATT som døde i perioden

1978-1998, ble hedret med ett minutts stillhet. 

Forsvarets hovedarrangement var på Akershus festning i Oslo. Her var det en markering med felles oppstilling, bekransning av minnesmerke og parademarsj gjennom Oslo.

Paraden ble gjennomført som en del av Tattoo-paraden for Norsk Militær Tattoo. Paraden gikk fra Akershus festning, via Karl Johans gate og Rådhuset, til Rådhusplassen. Marsjen tok ca. 30 min. og var på ca. 2 km. Paraden avsluttet med tale av ordfører i Oslo kommune og minikonsert ved tattookorpsene. De kom fra mange land, og de imponerte med sin eleganse, taktfaste opptreden og vakker musikk. 

Jeg ble overrasket over at det var så mange tilskuere i Oslos gater. Vi gikk forbi Stortinget og så opp til Slottet. Langs gatene sto det tett med mennesker som avspeilte mangfoldet i hovedstaden. Mange brukte mobiltelefon til å å ta bilder og videoer. Flere steder var det hestlort som tydet på at det hadde vært ridende politi i gatene tidligere. 

Jeg var i NORBATT, UNIFIL, kontingent XI fra slutten av mai til slutten av november 1983 som bataljonprest. Det var festlig å treffe igjen noen av de jeg jobbet sammen med.

 

Oberst og bataljonsjef Martin Hjelmervik Ness til venstre. Jeg husker spesielt da vi feiret hos Ness at speiderne i Ebel Es Saqi hadde ryddet byen for søppel.

 

 Lars Haukås til høyre som jeg hadde godt samarbeid med som sjåfør.

 

Til venstre Sven Erik Eiksjø kalt Dennis var aktiv i Norbatt Radio, der jeg også laget programinnslag.

 

Lyngdal 24. april 2018.

Trygve Omland.

 

Godt forhold mellom Amerika og Kina.

Det kan være spennende å følge lange historiske linjer mellom små og store steder. Ved veis ende på en liten heiegård på Birkestøl i Lyngdal bodde det på slutten av 1800-tallet en barneflokk på fire. To ble boende på Birkestøl, Malene f. 1890 og Martin f. 1898, begge ugifte. To reiste til Amerika, Abraham f. 1898 og Jakob f. 1893. Terje Rom overtok gården i 1952.

 

Bildet av Robert Rom. Han bodde mange år i Amerika.  Her står han foran huset på Birkestøl som pastor J Jacobsen kom fra. De to hadde det til felles at de var knyttet til Amerika.

 

Terje har funnet mange interessante dokumenter på den lille, avsides gården på 70 dekar, derav 12 dekar dyrket mark. I går fikk jeg et hefte av Terje fra 1920 med årsrapporter fra De evangeliske Frikirkeforeninger i Nord Amerika som var norske og danske, ser det ut til. J Jacobsen står det på tredje side skrevet med hånd. Dette må være navnet på Jakob fra Birkestøl som i 1920 var 27 år. Han ble pastor i Amerika.

Det som vekket min nysgjerrighet var noe som sto skrevet om forholdet mellom Kina og Amerika.  I dag 18. April 2018 er det politiske forholdet mellom de to stormaktene kjølig og spent. Går vi ca. 100 år tilbake i tid berettes det i heftet fra 1920 om kirke og misjon at et godt forhold var rådende mellom Amerika og Kina, og Kina ventet alt godt fra Amerika.

En kvinne forteller i heftet om store vekkelser i Kina, om folk i Kina  som hadde vendt seg bort fra sine avguder for å tjene den levende Gud.

Flere templer er overdratt til misjonen. Disse var nå omordnet til steder for bønn, sang og evangelisk forkynnelse. Rå røvere og hedenske soldater hadde vist de kristne respekt. Gud hadde på en særskilt måte beskyttet dem under opprørene, fortalte kvinnen.

 

Bildet over. Jeg besøkte noen menigheter i Kina i 2013, to ganger i fullsatte kirker. Bildet under er fra en svart menighet i Amerika som vi besøkte i 2015. Se alle flaggene fra forskjellige land. Menighetene rundt i verden og den verdensvide kristne kirken er en viktig ressurs med sikte på fellesskap og fred.

.

 

Jeg tenker: Kan det ligge skjulte muligheter i kirke og misjon til å styrke tilliten mellom store land som Kina og Amerika?

Lyngdal 18. April 2018.

Trygve Omland

Presten med de gode replikkene.

I går 16. april 2018 satt fire menn i Lyngdal bibliotek og leste aviser og pratet om løst og fast. Presten Theisen ble tema. Jeg husker ikke grunnen til det. Men det førte til at jeg i dag fikk lyst til å dele noen historier om den gode presten fra Spind.

Presten Eilert Nikolai Theisen var født 1877 på Reisvåg i Spind. Han var en sindig og alvorlig mann.

En som var sammen med Theisen i militærtjeneste, har fortalt en historie til ettertanke om Theisen. Når det ble kveld og dagens tjeneste var slutt, forsvant han. De lurte på hvor han ble av. Noen gjettet på at han var på stevnemøte med ei jente. En dag ble de enige om å utforske dette. De vaktet på ham og fulgte med han på avstand. Da de kom et godt stykke inn i marken, kom de over han bak en stor stein. Det viste seg at han hadde bønnestund bak steinen. Det gjorde et sterkt inntrykk på soldatene. De fikk høye tanker om ham. Hvis Theisen var blitt ertet før, ble det helt slutt på det.

Illustrasjonsbilde som jeg tok  04.04.2013 i Hong Kong. Misjonær Annie Skau Berntsen blir husket i Håpets Havn  i Hong Kong med en åpen bibel og en bønnestein. Jeg fant her en sammenheng mellom en prest i Norge og en misjonær utsendt fra Norge.

I 1921 ble Theisen utnevnt til residerende kapelan i Kristiansand Domkirke. Han var godt likt. En gang han skulle forrette ved en kirkelig handling, kom han tidlig til kirka. Han gikk da ut av kirka og røykte pipe. Formannen i menighetsrådet kom da syklende forbi. Da han så Theisen, bremset han opp sa: Tror du Vårherre brukte å røyke da han vandret her nede på jorden? ? Det vet jeg ikke, men han syklet ikke, svarte Theisen.

Under 2. Verdenskrig i 1942, da Theisen var sokneprest i Gamlebyen menighet i Oslo, ble han stilt for en tyske gestaporett. De klaget over at han hadde nektet å jordfeste en nazist.  Det må være en misforståelse, sa Theisen, for jeg skulle med glede jordfeste alle nazister i Norge.

Når noen spurte ham om hans særlige interesser, svarte han blant annet: Å være en kristen og hjelpe andre til å bli det.

Kilde: Artikkel i Vårt Land 23. April 1980 av Andreas Sæveland.

Lyngdal 17. April 2018.

Trygve omland.