trom

Eilert Sundt-jubileet i Farsund 8. august 2017 gav oss mange gratis godbiter: Gratis seremoni med kransepålegging og tale, gratis jubileumskake, gratis kaffe, gratis hefte om Eilert Sundt, gratis forelesning, gratis fjordcruise med Adella langs kysten og som vanlig gratis smultringer på Langemyr kafe.

Vi fikk oppleve at kysten var klar i Farsund. Været var klart uten regn og med lite vind. Vi hadde klar sikt til storhavet og de små, idylliske stedene i skjærgården. Vi så klart at kysten er rik på hus i forskjellige stilarter. Klart vi koste oss  sammen med hyggelige mennesker som klart visste mer om kystens perler enn vi. Takk for flotte øyeblikk langs den klare kysten. Vi deler noen inntrykk som er helt gratis, så klart.

Jeg gikk tre år på Eilert Sundt videregående skole da den ble kalt Farsund Gymnas.

Takk for verdifull kunnskap, godt læringsmiljø, dyktige lærere og godt fellesskap med elevene.   

Skolen som er  kledd i gult, er full av kunnskap og muligheter til å lære for livet. 

Min far døde på Farsund sykehus i 1970. Han kunne ikke snakke på slutten, men jeg snakket til han og lyste Herrens velsignelse over han.

Bak og midt på bildet ser vi sykehuset med utsikt  som kunne gi trivsel når du var syk og lindring ved livets slutt.

Farsunds skjærgård og strendene på Lista gir oss mange minnerike opplevelser som fornyer oss i legeme, sjel og ånd. 

Liten tue kan velte stort lass. I dag opplevde jeg poenget i dette ordtaket. Jeg bar som vanlig til frokost et brett bort til salongbordet for å kombinere å spise og se på nyhetene på TV. På bordet lå noe i veien for brettet. Da jeg prøvde å flytte det og samtidig sette meg ned i lenestolen, kom  brettet brått i en skrå stilling. På et øyeblikk som starten på 400 m. hekk i VM i går, veltet et  høyt glass med melk. Halvdelen av melka sprutet spenstig over fatet, maten, bordet, gulvteppet og lenestolen. Resultatet kan vi se på klessnora. Bildet viser at en liten bevegelse kan skape mye ekstra bry. Jeg takker kona hjertelig for at hun tok vasken etter velten. Som leseren skjønner er jeg ikke oppdatert på korrekte kjønnsroller. Jeg burde selvsagt ha vasket sølet selv. Heldigvis falt glasset på en dag uten regn, så klessnora snart kan tømmes for nyvasket tøy. Slik kan starten på en ny dagen inneholde dramatikk som kanskje kan gjøre meg mer forsiktig og ydmyk. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Trygve Omland

Lyngdal 10. august 2017.

Byfesten for Eilert Sundt i går den 8. august 2017 var en verdig feiring som jeg ser tilbake på med takknemlighet. Arrangørene i Farsund kommune har gjort en god jobb for å minnes hans fødsel for 200 år siden. Sundt er mest kjent som samfunnsforsker og som sosiologiens far.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Kake til folkefesten på torget.

Jeg ble interessert i å lete etter spor av Eilert Sundt som teolog og prest, men resultatet var magert. I Norges litteraturhistorie bind 2 fant jeg dette: Eilert Sundt (1817-75) ble cand. theol. i 1846, men gikk ikke inn i geistlig virksomhet før 1869, da han ble sokneprest på Eidsvoll. Videre: Som lærer i religion ved Christiania Tukthus fra 1847 kom Sundt i kontakt med fantefolket i Norge, lærte deres språk og utgav i 1850 Beretninger om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge. Her kan være en forbindelsen mellom teologen og læreren.

Bautaen over Eilert Sundt utenfor Husan i Farsund.

I biografien Eilert Sundt Humanist og samfunnsforsker skriver H. O. Christophersen i 1959: Som sogneprest på Eidsvoll følte Sundt seg ofte på gal hylle. Han fikk både materialistene og pietistene mot seg. Men han gikk med iver opp i sin gjerning og gjorde en betydelig innsats for skole- og fattigvesenet i bygden. I en korrespondanse fra Eidsvoll til Verdens Gang heter det i 1975, kort før Sundts død: Kjærligheden betegner hvert Stig han tager. Han er den fattiges Ven og Forladtes Beskytter. Allsteds er han for at gjøre seg kjent med Folk og Forhold. Videre leser vi: Det er en sann glede både for lærerne og barna når presten kommer på skolen. I en biografi er det en redaksjonell kommentar: Om vi har opfattet Ting rigtigt. saa hører Eilert Sundt nok egentlig til den lidet talrige Flok af Mennesker, som forstaar med Hjertet, mens de fleste andre forstaar med Forstanden. Det er i hjertelaget som er hans særmerke og storhet.

Karsten Alnæs skriver i Historien om Norge bind III: I synet på moralen uttrykker Sundt den gjengse oppfatning blant prestene på denne tiden: Samfunnet kan ikke bestå uten at forplantningen og seksualiteten foregår innenfor familiens ramme.

Carl Fredrik Wisløff skriver i Norske Kirkehistorie II om Eilert Sundt som opplysningsmann innen kretsen av grundtvigianere. Sundt var en av inspiratorene for de første Arbeidersamfunn. Hans engasjement for å hjelpe mennesker i sosial nød kan være motivert ut fra teologistudiet, tenker jeg. Sundt og flere andre forsøkte hver på sin måte å gjøre en innsats i møte med den nye arbeiderklassen rundt midten av 1800-tallet.skriver Wisløff. 

kransen som ble lagt ned ved minnemarkeringen utenfor Husan 8. august 2017.

For meg har 200 års jubileet for Eilert Sunds fødsel blitt en inspirasjonen til å lese noe mer om pioneren innen samfunnsforskning som også var prest en kort periode.

Trygve Omland

Lyngdal 9. august 2017.

Farsund kommune arrangerte BYFEST i Farsund den 8. august 2017 til ære for Eilert Sundt som ble født i Farsund på denne datoen for 200 år siden. På samme dato ble min far, Andreas Emanuel Omland, født i Lyngdal for 104 år siden. Jeg kunne da feire både en som forsket på levekårene til bønder og arbeidsfolk på 1800-tallet, og min far som var arbeider og bonde under enkle kår på 1900-tallet. Begge personene setter jeg høyt. Alle i Farsund som har bidratt til å feire menneskevennen Eilert, fortjener stor takk, også fra Lyngdal.

Helge Sten Thorbjørnsen stod bak talen og kransenedleggelsen ved bysten til Eilert Sundt ved Husan. Vi var da en liten flokk som hedret Eilert Sundt med en paraply i handa under en tåredryppende himmel. Utenfor Husan var vi vitne til en vakker fremføring av Eilert Sundt-fanfare ved Sigurd Olsen.

Det er litt rart at ikke Sundt har fått større heder i hele landet som sosiologiens far og de fattiges forkjemper. Jeg så nesten ingen fra Lyngdal som jeg dro kjensel på under byfesten i Farsund. Hvorfor kom for eksempel ikke flere fra Lyngdal som har gått på Eilert Sundt videregående skole, tidligere Farsund gymnas? Vi er noen pensjonister som ikke ville ta skade av en tur til Farsund for å feire en pioner innen moderne samfunnsforskning.

Professor  i sosiologi ved Universitetet i Agder, Anne Ryen, holdt en folkelig forelesning om folkevennen Eilert Sundt, som ikke satt tilbakelent på et kontor. Han gikk, og han gikk, til fots gikk han over store deler av landet for å samle inn fakta om mennenes liv i yrke og fritid, og om kvinnenes stilling. Han støttet kvinner, og han holdt fokus på de kvinnene som utførte flere arbeidsoppgaver som hustru og mor, vannbærer og bærplukker pluss, pluss, pluss. 

Etter forelesningen dukket en kvinne og en mann opp med kjerre og lirekasse for å illustrere levekårene til fanter. De kokte kaffe i en svart kjele i en pøs, og de ville selge små smykker blant annet. 

Oppslutningen om byfesten økte da sola smilte og stemningen steig.

Trygve Omland

Lyngdal den 8. august 2017.

Lytt til stillheten og fuglenes symfoni.

Les Guds skrift i vann og på land.

Se fellesskapet og samspillet mellom fargene.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Lukt på lyng og liljer.

Lev som fuglen i lufta og fisken i vannet.

Slik snakker jeg til meg selv.

 Da blir det høytid, helligdag og hviledag.

Den Hellige taler i tausheten.

Han er annerledes.

Hans ansikt lyser over oss.

Herren, vær med oss og velsign oss.

Trygve Omland

Lyngdal 7. august 2017.

Regn i dag også den 7. august 2017.

Regn i morgen også.

Har vi ikke snart nok regn?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Torsdag 3. august 2017 var Lyngdal våtest i landet med 38,6 mm regn ifølge YRs statistikk. Det fikk Lyngdal cup merke under åpningsseremonien. 

Kan dikt og andre synsvinkler på regn dreie tankene i mer positiv retning?

Regn

Dikt av Sigbjørn Obstfelder født 1866 og døde 1900.

En er en, og to er to ?
vi hopper i vand,
vi triller i sand.

Zik, zak,
vi drypper på tak,
tik, tak,
det regner i dag.

Regn, regn, regn, regn,
øsende regn,
pøsende regn,
regn, regn, regn, regn,
deilig og vådt,
deilig og råt!

En er en, og to er to ?
vi hopper i vann,
vi triller i sand.
Zik, zak,
vi drypper på tak,
tik, tak,
det regner i dag.

Jeg har lagt mer sverte på noen positivt ladede ord i diktet om regn. Barn kan lære oss voksne å se muligheter i regnet. Gjennom diktet ser jeg for meg barn som i takt med tikk takk på taket hopper i glede over regnet. Det er deilig. Det er vått og rått. Barna fryder seg som en vilter foss. De leker i vannpytter, og de hopper så det spruter på de voksne. Hva kan vi gamle og godt voksne lære av barnas bruk av regn?

Regn hindrer plenen fra å tørke inn. Jeg vil heller ha en plen overmett av regn enn 40 varmegrader, ørken, sult og død. En jødisk guide sa til vår reisegruppe da det regnet i Israel: Hver dråpe er en hellig dråpe, vann gir liv. En beduin sto ved en foss i ørkenlandskap og sa: Jeg blir her til det slutter å renne. På bildet ovenfor ser regndråpene i dag ut som hvite sølvsmykker og hvite lys som glitter i det grønne gresset.

I går var vi på Sjølingstad Uldvarefabrik som begynte med at August Hoven kjøpte sitt første vannfall på Sjølingstad rundt 1890. Bildet er tatt fra elva som renner gjennom Sjølingstad. Vann er viktig for utvikling av strøm, industri, arbeidsplasser, boliger, butikk, skole, posthus, sauedrift. Alt henger sammen og renner sammen, så det blir til et bygdesamfunn. August Hoven var inspirert av den forfulgte kristne grunderen Hans Nielsen Hauge. De så muligheter og skapte arbeidsplasser selv om det kunne se vanskelig ut. De var personer som ikke ga opp. Slike personer er det gamle Norge trenger på Stortinget. Skal vi heller se på vannet som mulighet mer enn som noe  vi blir lei av?

Trygve Omland

Lyngdal, 7. august 2017. 

Sauene setter spor når ulla blir klippet, og ulla blir til ullvarer, og ullvarene blir solgt i Sjølingstad Uldvarefabrik, og kundene tar ullvarene i bruk. Vi var der søndag 6.august 2017, og anbefaler alle å ta en tur dit. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Herr Sinnasaujakke laget i Sjølingstad Uldvarefabrik. Design Ann Myhre. Pinneguri.

Tepper som er laget i Sjølingstad Uldvarefabrik med saueull som råvare.

Sauene setter også spor på tekanner. Ulster Weavers.

Ser sauen fram til å gi varme fra seg til mennesker gjennom klær og tepper?

En kunstner hadde utstilling i butikkavdelingen. Jeg ser en stor, sterk elefant bærer et ullnøste som er mye større enn han selv.  Hva vil kunstneren få oss til å tenke? Kunstnerens kode er: C 2004 Regien Cox. 

Historie

Åtte kilometer vest for Mandal, rett over grensa til Lindesnes kommune, ligger Sjølingstad Uldvarefabrik. Fabrikken ble grunnlagt i 1894 av August Hoven, en mann med et livssyn beslektet med Hans Nielsen Hauge. I festskriftet som ble skrevet ved fabrikkens 25-års jubileum i 1919, står det at han «var en ganske merkelig personlighet. Seig og utholdende var han  en jernenergi, som aldrig gav op  naar han hadde sat sig en opgave. For ham var vanskeligheterne til for at overvindes.» Hoven var lærer, men på grunn av dårlig helse måtte han slutte i jobben. Alternativet ble å etablere tekstilindustri langs Sjølingstadbekken der han skaffet seg vannrettigheter. Det var ingen lett sak å få fabrikken i gang, «pengemænderne» hadde liten lyst til å investere større beløp. Men Hoven ga seg ikke og solgte aksjer for 25 kroner stykket. Etter hvert ble aksjekapitalen stor nok, og den 1. desember 1894 tiltrådte han som disponent. Fabrikken var i ordinær drift i 90 år. I dag lever fabrikken videre som en levende museumsfabrikk, der de ansatte fortsatt produserer ullvarer på gamle maskiner. Sitat fra Sjølingstad Uldvarefabrik@museumsfabrikken.

Et minne

Et minne fra mamma svever i hodet. Hun syklet fra Rom i  Lyngdal til Sjølingstad med ull, og kjøpte noe for ulla, tenker jeg.

Foto og valg av tekst.Trygve Omland

Lyngdal 6. august 2017.

Engasjement og evne til å engasjere er en viktig side ved lederen i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum. Han var på besøk i Lyngdal fredag 28. juli 2017 i forbindelse med valgkampen. Min navnebror  Trygve var her også på slutten av 1990-tallet. Han var da opptatt av å utfordre de unge til å bry seg om utviklingen i samfunnet og drøfte politiske spørsmål. Jeg hadde han med i en undervisningstime. Det var vel i samfunnsfag, tenker jeg. Ikke tenkte jeg da at vi hadde besøk av en glad gutt som siden skulle bli stortingsmann, statsråd og partileder. 

Da jeg leste om besøket av Slagsvold Vedum i Lyngdals Avis 3. august 2017, vekket gode minner om  da jeg var representant i kommunestyret og styreleder i Lyngdal Senterparti. Det var gøy å lese om partilederen som måtte dusje i fjøset på Lyngdal Jordbruksskole som i dag heter Kristen videregående skole (KVS).

Jeg gjengir et utdrag fra Lyngdals Avis av tekst og bilde. Fra venstre på bildet Ole Magne Omdal, Trygve Slagsvold Veum og Ivar Lindal.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

På slutten av 90-tallet skulle partilederen på et kveldsmøte med partiets ungdomsorganisasjon på KVS i Lyngdal. Da hadde jeg lyst til å bo på Rosfjord Strandhotell, forteller han, men jeg skulle spare litt  penger. Jeg ble plassert på jenteinternatet på skolen. Der var det ikke dusj, så jeg måtte dusje i fjøset, forteller Slagsvold Vedum før hans velkjente latter runget. Det var ikke noe gæernt med å bo på internatet, men turen ned til fjøset var verre.

Valg av tekst og bilde: Trygve Omland, Lyngdal 3. august 2017.