Internasjonal fest i kirkesenteret

I går kveld 22.08.2016 var vi på internasjonal fest i Lyngdal kirkesenter sammen med tre av våre kurdiske venner fra Syria. Fin fest, sa den ene som kan mest norsk. Våre gjester satte stor pris på å lytte til musikk på et instrument som er kjent i Midt-Østen. Det var ekstra stas at gutten som spilte er fra Syra. Den velsmakende maten vi spiste, var preget av tradisjoner fra mange land: Syria, Iran, Afghanistan og assyrisk oppskrift. En stor gjeng med flyktninger hadde tryllet fram spennende, sunn mat.

 

Ikon malt av Ossama Mossleh fra Syria

Sokneprest Ragnhild Lied fortalte om særpreget ved ikon-kunsten. Kirsti og Svein E. Sandvold viste fram en stor utstilling med ikoner malt av den syriske flyktningen Ossama Mossleh. Han forsøker å livnære familien sin med maling av ikoner som var til salgs i kirkesenteret. Ossama ble født i Damaskus i Syria i 1970. Han vokste opp i Gamlebyen nær huset til Ananias som vi leser om i Ap.gj. 9. Hans skolevei gikk i Den gata som kalles den rette. Men nå er han flyktning som forsøker å ta vare på familien. Kona er libaneser.

Foto og tekst: Trygve Omland

Lyngdal 223.08.2016

 

Kong Olav til alters i Asker kirke

Kong Olav i Asker kirke

Når jeg leser noe som engasjerer meg, får jeg lyst til å dele det med andre. Da jeg nylig leste om Kong Olav som var en folkekjær konge, fikk jeg lyst til minnes han. Her er en side av kongens liv.

 

Jeg har fotografert bildet fra boka Kongen på kirkevei, Lunde forlag, 1986, Oslo., s. 126. Siden Skaugum ligger inn under Asker kirke, har menigheten der ofte hatt kongelig besøk. Her ledsages kong Olav av sokneprest Trygve Woxen 17. januar 1960.

Kong Olav var en trofast kirkegjenger i Asker kirke. Han gikk alltid til alters når det var nattverd. De som jobbet i Asker kirke, oppdaget at noen i menigheten syntes det var stas å knele ved siden av kongen under nattverden. Enkelte ganger kunne det nesten bli trengsel ved alteret. Menighetsrådets formann fikk i oppgave å knele ved siden av kongen for å verne han mot unødig oppstyr. Dette måtte Ola Valland, klokkerdiakonen i menigheten ta seg. Han så det som sin plikt å hjelpe til at Hans Majestet fikk en så normal kirkegang som mulig. Når kongen hadde vært framme ved alteret og skulle levere sitt beger, måtte han stå i kø som de andre. (s. 49).

Denne historia kom jeg over da jeg leste ei bok om sangeren, diakonen Ola Valland.

Kilde: Dehli, Toralf, Han trøstet meg, Lunde forlag 1994, Oslo. Biografisk bok om Ola Valland.

 

Lyngdal 22. august 2016

Trygve Omland

Kong Olav som forbilde etter OL

Minnet om Kong Olav på ski kan oppmuntre de nedstemte norske deltakerne etter sommer-OL i Rio.

Vi kjenner enda etterdønningene etter OL i Rio og lyden av gråt og klage over dårlige resultater for de norske deltakerne og lederne.  

Ingen gull. Ingen sølv.

Men er ikke bronse  bra? Hurra for håndballjentene som ga oss mange spennende sekunder. Og så heier vi på kongene våre.

 

Bildet: Kong Olav og kronprins Harald på ski.

På denne blåmandagen kom jeg over et oppmuntrende utklipp om Skikongen, Hans Høyærverdige Majestet, Kong Olav, Vinterkongen. Han gikk på ski i Nordmarka. Kongen tok seg gjerne en skitur mens han ventet på at skiløperne på femmila skulle komme i mål etter vel tre timer. Kong Olav brukte tida godt mens han ventet.

En gang slo kronprins Harald følge med sin far på ski. Han ble liggende et godt stykke etter faren. Da møtte kronprinsen brått en annen mann som ropte: Dersom du nå setter opp farten, kan du få se Kongen.

Dette har Kong Harald selv fortalt.

I mine øyne er vår humoristiske konge i dag Seilerkonge og Sommerkonge.  

22.08.2016

Foto og tekst etter avisutklipp av Trygve Omland

Korset er Guds kraft ute og inne.

Lørdag kveld var jeg på konsert bak låven i Herdal med Vokal og gjestesangerne: Einar Foss Kvavik, Hannah Salvesen og Marthe Persson. Søndag formiddag var jeg  tilstede ved  innvielsen av Lyngdal nye kirkesenter. Begge steder sto korset i sentrum i min bevissthet.

 

 

Bak låven i Herdal var det plassert et lysende kors i skogen som vi kunne hvile våre øyne på. Jesu Kristi død på korset for våre synder sto sentralt i konserten ute i Guds frie natur. Men jeg tenkte ikke bare på budskapet i sangene. Slanke og skakke  bjørketrær og fine furu- og grantrær sto foran oss i skogkanten. De var budbærere om den mektige skaperen av all vekst. Spenningen før konserten var stor for arrangørene. Måtte de avlyse konserten på grunn av regn etter at alt var grundig forberedt? Det nesten tre time lange programmet med sang, musikk og mye mat kunne gå sin gang uten en dråpe regn. Som en bonus ble myggen borte. Lovsangen bak låven løftet seg opp i mørket og bølget inn i skogen til skogens konge som fikk bruk for de store ørene sine. Kanskje danset elegante rådyr til Guds ære i takt med rytmene i sangen og musikken.

 

 

I kirkesenteret kunne vi slappe helt av fra værmeldinger, mygg og mørket. Lyset fra Han som sa bli lys, kom inn til oss gjennom mange og store vinduer. Men jeg vil spesielt huske og vende tilbake til et lite rom uten vinduer, et rom for bønn og ettertanke. Der traff jeg en person som skilte seg ut. Hun tok meg med ut av rommet og sa at det er ikke et rom til å skravle i. Kanskje er dette stillhetens rom et av de viktigste steder i det nye kirkesenteret. Vi trenger dette rommet med et enkelt alter og et kors på veggen rikt på symboler.

 

 

Kunstneren fokuserte i sin hilsen på et øye øverst på korset. Gud ser den enkelte, og vi skal prøve å se hverandre. Gud blunker til oss.

Enten vi samles i Guds store katedral bak en rød låve i kanten av en skog eller vi samles i et av de mange gudshusene i Lyngdal, er ordet om korset det eneste som kan sette oss i frihet fra vår synd og skyld og fra Guds straff. Ordet om korset er en Guds kraft til frelse for hver den som tror. Rom. 1,17.

Foto og tekst: Trygve Omland

Lyngdal 21. august 2016.

 

  

Hvor kan vi lese lekser?

I går var jeg på Havik på Lista der jeg for mange år siden satt og studerte fag før jeg skulle opp til en eksamen. Det var et inspirerende miljø å lese  i: Sol, sand og strand, bølgende fjellknauser og blå bølger i det åpne havet med høy blå himmel over.

Her på Havik studerte jeg en gang før en eksamen. Finnes det bedre miljø til studier?

Nå har skolene startet opp igjen. Elevene skal i gang med å lese lekser. Da gjelder det å finne steder å lese i som motiverer til lekselesing. For noen år siden fikk jeg innsyn i lekselesing på et noe uvanlig sted. Fantasien finner ofte fram til nye muligheter.

 

 

Lekselesing i grisehuset på Lyngdal Jordbruksskole

Jeg ga noen elever og lærere ved Lyngdal Jordbruksskole følgende oppgave: Fortell om en spennende, morsom eller oppmuntrende opplevelse på internatet. Svarene skulle jeg bruke i skolens informasjonsblad Lyngdalsbandet.

En elev, ei jente, fortalte om lekselesing i grisehuset om natta. Vi skulle ha prøve i samfunnslære. Natta før prøven satt et par av oss i grisehuset og leste til prøven fra kl 02.00 til 04.30. Så gikk vi inn i dusjen. Deretter gikk vi inn på rommet Kl 05.00 for å lese videre til prøven. Den natta sov jeg to timer, fortalte eleven, og føyde til: Resultatet på prøven er jeg godt fornøyd med.

Det kan vel ikke kalles griseflaks. Resultatet kom som følge av hardt arbeid i et inspirerende miljø, tenker jeg.

Jeg lurer på hvor elevene nå for tiden leser til prøver på skolen. Skolen har verken griser eller grisehus.

Trygve Omland

Lærer på Lyngdal Jordbruksskole/Kristen Videregående Skole 1992-2009.

 



Ole Fladstad, innbyr du til å lese lekser der grisehuset var før?

Foto og tekst: Trygve Omland, foto det første bildet: Ingebjørg Omland.

Lyngdal 19.08.2016

Årstidene farger livet

Sommeren synger på sitt siste vers. Høsten høres like om hjørnet.

Innhøstingen av mat til husdyrene er snart i mål. Høsten minner oss også på livets høst. Hvite, grå, grønne og rosa rundballer forteller oss at høstens tid har mange farger. I år har rosa rundballer rusket opp i gamle vaner. Rosa vitner om rause bønder.

 

 

Norske bønder støtter opp om brystkreftsaken ved å plassere rosa rundballer langs veikanten, kan vi lese. Det ble bestilt inn rundt 10 000 ruller med rosa plast og alt er utsolgt. Dette blir igjen til cirka 200 000 rundballer som vil prege kulturlandskapet i Norge.
Dette skal gi både penger og oppmerksomhet til kreftforskningen. Bra bønder!

 

 

Hvordan kan blomster med grått skjegg styrke selvfølelsen hos oss som har grått hår?

Sju grunner til at grått hår er fantastisk i følge sol.no:

1. Grått hår gjør at du ser enda flottere ut. 2. Du sparer penger ved ikke å farge håret grått. 3. Grått hår kan være tegn på god helse, mener noen spanske forskere. 4. Mange finner sølvrevene attraktive på menn. 5. Grått hår er grovere, så du slipper volumløst hår. 6. Folk i alle aldre, kan få grått hår, så det er ikke alltid tegn på alderdom. 7. Grått hår er trendy.

 

Herren vår Gud sier:

Jeg er Han, helt til dere blir gamle,

jeg vil bære helt til håret er grått.

Jeg har alt gjort det.

Jeg løfter, jeg bærer og berger. Jes 46.4.

 

Bilder fra Lista i dag.

Foto og tekstvalg: Trygve Omland

Lyngdal 18.08.2016

Herre, tenn ein brann.

Har du hatt Ole Mydland som lærer i skolen eller som leder i ungdomsarbeidet i Lyngdal menighet eller som dirigent for Tenkoret eller som kollega, så vil jeg anbefale deg å bruke denne sangen. Ole Mydland sang den på et møte på Undeland Misjonsgård sommeren 2016, og jeg spurte om tillatelse til å legge den ut på min blogg og FB. Sangen er en bønn som alle kan ha glede av å be, lese eller synge.

 

I den røde låven til venstre sang Ole Mydland sin egen sang. Bak til høyre ser vi nybygget på Undeland. Jeg setter stor pris på Oles sang og forkynnelse. Den er bibelsk, personlig og aktuell. Takk Ole!

    Herre, tenn ein brann

1.        Herre, tenn ein brann i bringa

til å leve heilt med deg.

                                   Så din kjærleik steg kan styre

                                   i den låm du lagt for meg.

2.        Herre, syn meg kross og krone

og den siger som du vann.

Så ein takkesong kan stige

for di sterke frelsarhand.

3.        Herre, lær meg stille lytte

til di røyst i Ordet ditt.

Gjer meg vaken for din Ande,

så du pregar livet mitt.

4.        Herre, hjelp meg sjå min neste

som er einsam, trøytt og trist.

Gje meg vilje, vit og varme,

så eg tenne kan ein gnist.

           

5.        Herre, la din loge lyse,

når min livseld sloknar ut.

Ber meg opp den siste bakken,

                                            så eg høgda når hjå Gud.

                                                                                         Ole Mydland

                                                                                   – Konsmo, 2015 –

Foto: Trygve Omland

Tekst og foto lagt ut 16.08. 2016.

Kirker i Setesdal: Bygland kyrkje

Gravferder foregår gjerne i kirker. Jeg var i Bygland kyrkje i fjor i en gravferd. Andel kirkelige gravferder av alle døde på bispedømmenivå var i 2014 på 90 %.

Kirka ligger nær riksveien ved innkjøringen til Kristen videregående skole Bygland. Kirka og skolen er mine holdeplasser og holdepunkter i Bygland. Bygland kyrkje er ei korskirke fra 1838 med 250 plasser.

 

I Bygland kyrkje har de tatt vare på et par gamle vedovner. De står lett synlig som en varm hilsen fra de som bygde kirka og sørget for at folk kunne høre Guds ord uten å fryse.

 


 

Plasseringen av ovnen sammen med døpefatet gir meg  gode, varme tanker om Guds løfter knyttet til troen og dåpen. Alle er dere jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus. For dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus.(Norsk Bibel 1988). Jeg varmer meg på det noe gammeldags ordet ikledd. Kristus har kledd oss med og i sin egen person. Han er tett på oss som klær er tett på kroppen vår. Han omgir oss i  møte med andre mennesker. Andre møter Kristus gjennom oss når vi lever i tro på Kristus.


Kristogrammet på den rød duken er bokstavene PX . P skjærer gjennom midtpunktet av X som svarer til den greske bokstaven Ch. Setter vi sammen X og P får vi Chr som er de første bokstavene i det greske ordet Christos, altså Kristus. Fra prekestolen skal vi høre ordet om Kristus Jesus slik at forsamlingen stemmer i: Navnet Jesus blekner aldri.

Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann.
Ved det navnet fant jeg frelse, intet annet frelse kan.

Altertavla i Bygland kyrkje viser nederst Jesus og de to disiplene på vei til Emmaus, over der Jesus som tas opp til himmelen mens han velsigner sine disipler.

 

Foto og tekstvalg: Trygve Omland, Lyngdal 12.08.2016.

Kirker i Setesdal: Sandnes kapell

I Setesdal er det mange  kirker som har mye felles. Portalene av stein inn til kirkegården og kirka imponerer meg.
 
 

Jeg står ved Sandnes kapell 1. august 2016. Historiens skrift ser jeg i steingjerdet rundt kapellet. Steinene ligger sammenflettet som solide, slitesterke skrifttegn rundt de døde. Tankene mine går til den store steinen som lå foran Jesu grav. Men så kom Herrens engel ned fra himmelen, veltet bort steinen og satte seg på den. Så lød oppstandelsesbudskapet. Jesus er ikke her i graven. Han er stått opp fra de døde.

 
 
 

Se blåklokkene, de skjønne og skjøre blomstene, på marken. Blåklokkene utenfor Sandnes kapell kaller oss til å høre om himmelens og jordens skaper og verdens frelser.

StedSandnes kapell, Bygland
KirkesamfunnDen norske kirke
BispedømmeAgder og Telemark
ProstiOtredal
FellesrådBygland
SognSandnes
Byggeår1949
Arkitektur
ArkitektGabriel Tallaksen
MaterialeTre
TårnI nordvest
Kirkerommet
AlterOttar Gladtveit, 1960
Plasser60
Sandnes kapell på Commons

Sandnes kapell er en åttekantet kirke fra 1949 på Sandnes i Bygland kommune, Aust-Agder fylke.

Kirken har 60 plasser.

Kirken er vigslet 1949, men hadde da vært i bruk i flere år etter at den ble påbegynt i 1940. Den er en mindre kopi av Sandnes kirke, som ble flyttet til Åraksbø i 1935.[1]

Kilde: Wikipedia

Foto: Ingebjørg o g Trygve Omland

Lyngdal 10.08.2016

 

Omsorgssenter: Åpenhet åpner for tillit

Åpenhet åpner for tillit i prosessen rundt nytt omsorgssenter

Omsorgssenterdebatt for lukkede dører, leste vi i Lister24 den 5. august 2016. Både formannskapet og kommunestyret i Lyngdal vil trolig lukke dørene for publikum når plassering av et nytt bo- og omsorgssenter skal diskuteres. Hvorfor vil dere stenge ute de som kan bli aktuelle brukere? Hva slags demokrati er dette? Bør ikke valg av tomt vurderes åpent i det offentlige rom? Jeg har mange spørsmål som jeg lurer på utover prisen på ei tomt. Vi trenger en åpen debatt om helheten.

  1. Har ideer om nytt bo- og omsorgssenter i Lyngdal vært framme i samtalene om kommunesammenslåing? Hvilke forpliktelser har den nye Lyngdal kommune i forhold til Audnedal? Og hvilke forpliktelser har kommunen som har tatt imot ei tomt som gave fra ekteparet Finkelsen på 1960-tallet?
  2. Hvor mye vil det koste den nye, sammenslåtte kommunen Lyngdal å oppgradere 56 institusjonsplasser og 64 omsorgsplasser i Lyngdal samtidig som Audnedal må få en tilsvarende oppgradering?
  3. Hva skal 60 million kronene brukes til konkret innen utvidelse og modernisering av bygningsmassen vi har i dag? Skal ordet flikke på forstås som et positivt ladet ord?
  4. Det snakkes om eldrebølgen som er ventet å velte over Lyngdal-samfunnet framover mot år 2030? Er ikke en bølge som velter over oss noe farlig, skummelt og truende? Er dette uttrykk for kommunens syn på oss eldre? Er det ikke bedre å velge positivt ladede ord om oss eldre?
  5. Hva er grunnlaget for å hevde at Lyngdal kommune kan spare årlig seks millioner kroner ved å bruke velferdsteknologi samtidig som antall eldre øker? Hvor mange flere over 75 år, 85 år, 95 år blir det i Lyngdal i 2030?
  6. Blir de eldre i den nye kommunestrukturen integrert i prosessen videre som ressurspersoner med høy kompetanse på å være nettopp eldre, ja, gamle med erfaring for å si det positivt?
  7. Hva vil kommunen gjøre for å skape fellesskap for eldre som alternativ til ensomhet, når velferdsteknologen skal holde individene hjemme enda lenger?

Jeg ønsker alle i den nye storkommunen en trygg, likeverdig og verdig alderdom.

Trygve Omland

Leserinnlegg under meninger i Lister24 10.08.2016.