trom

I dag 08.08.2016 er det 103 år siden pappa ble født. Han var 57 år gammel da han døde. Jeg kjenner enda på savnet. Han var et forbilde for meg. Jeg var bare 26 år da han døde. Nå er jeg 72 år. Jeg fylles med takknemlighet, når jeg tenker på pappa.

Bildet av pappa og meg er  fra første del av 1950-årene på Rom. Slips og sløyfe  var på mote da. Som barn kunne vi bruke hatt på hodet uten å være kongelige. Rom var et romslig sted å vokse opp i. Jeg opplevde raushet og rike muligheter. Jeg lærte mye ved å gå inn i forskjellige oppgaver på gården. Fra jeg var seks år, vokste jeg opp i samme hus som både mine foreldre og mine besteforeldre. Tre generasjoner lærte å leve sammen. I livets skole lærte gjennom praktiske utfordringer. Guds godhet forbinder jeg med min oppveksten. Jeg bukker og sier takk, i dag uten hatt på hode.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg ble minnet om å lese Salme 103 i Bibelen i dag, siden pappa ble født for 103 år siden. Jeg velger å sitere fra bibeloversettelsen fra 1930.

Salme 103,1-2 Av David.
Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn! Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger!

Sal103,13

Som en far forbarmer sig over sine barn, forbarmer Herren sig over dem som frykter ham.

Jeg vil ikke glemme alle Guds velgjerninger gjennom pappa. Jeg vil huske pappas barmhjertighet. Han forbarmet seg over meg og mange andre på en stillferdig måte.

Foto og tekstvalg: Trygve Omland,

Lyngdal 8. august 2016.

Skru av støyen og lytt til stillheten …

Les Guds skrift i vann og på land.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Se fellesskapet og samspillet mellom fargene.

Lukt på liljer og lyng.

Lev som fuglen i lufta og fisken i vannet.

Lev i Guds stillhet og Guds sammenheng.

Slik kan jeg snakke til meg selv en søndag.

Da blir det høytid, helligdag og hviledag.

Jeg møter Den Hellige.

Han er annerledes.

Hans ansikt lyser over oss.

Må Herren, være med dere og velsigne dere.

Foto og Tekstvalg: Trygve Omland

Lyngdal 08.08.2016

I regn og gråvær kjørte vi av fra veien mot Suleskaret til Øygardstølen eller Ørneredet rett over Lysebotn. Stedet er en støl som er skapt om til en restaurant og et utgangspunkt for en fjelltur til Kjeragbolten. Restauranten henger ut over et fjellplatå som en ørn klar til å fly. Her går mennesker og sauer godt sammen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hvorfor hviler sauen på hard asfalt midt i trafikken, når friskt fjellgress frister?

Hvis det ikke er tåke over Lysebotn, er utsikten spektakulær og storslagen. Vi opplevde utsikten både med og uten grå ulldotter som svevde over Lysefjorden og det flate landskapet mellom rakryggede fjell. Jeg snakket med en norsk turist på utsiden av restauranten som hadde opplevd fjell i Italia. De kunne ikke måle seg med fjellene her i Norge, sa han.

Lysebotn og Lysefjorden

Vi gikk ikke inn til Kjeragbolten. Det hadde vi ikke tid eller helse til. Turen går på merket sti ca. 10 km. og det kan visstnok ta fra fem til sju timer tur/retur med en høydeforskjell på 570 m. o. h. I reklamen for Kjerag kunne vi blant annet se en sau som står på steinbolten i Kjerag. Hvordan han har kommet dit, har jeg ikke funnet noe svar på. Jeg sier bare stakkars sau. Fra Kjerag stuper fjellet loddrett ned 1000 m, og basehoppere stuper utfor og svever i luften så jeg blir nesten svimmel av å se på. Vi så en hopper som landet langt der nede på et sted som gjorde oss usikre på hvordan det gikk.

Små varder vitner om mennesker som vil sette spor etter seg i fjellet.

Øygardstølen er utgangspunkt for sauesanking i området. Vi så sauer sige sakte rundt på bølger av fjell for å spise det kortvokste fjellgresset. De følte seg trygge og på hjemmebane både i veigrøfter og på smale, svingete asfalterte veier. De så ikke på bilene som noe truende. Veien inn til Øygardstølen var som en berg- og dalbane på ca. 30 km.

Etter at veien fra Lyse til Sirdalen ble åpnet i 1984, har tilstrømningen av turister økt sterkt. I Rogaland Avis dagsavis i 2015 ble det kalkulert med ca. 70 000 besøkende på ett år. I 2006 hadde Kjerag/Øygardstølen 27 375 besøkende. Vi har virkelig gode grunner til å synge:

Ja, vi elsker dette landet,

som det stiger frem…

Norske mand i hus og hytte,

tak din store Gud!

Foto og tekstvalg: Trygve Omland, Lyngdal 6. august 2016

.

Jeg anbefaler turister i Setesdal å kjøre på østsida av elva Otra til ei vakker grend som heter Åraksbø. Her har det bodd gryndere. Her kom Koparverket i drift i 1845, og her fikk Setesdal sitt første meieri i 1896.

Da vi kom til Sandnes kyrkje 1. august 2016, var vi usikre på hvor vi skulle parkere bilen. Før i tida kom folk til kirka til fots eller med hest. Da trengte de ikke en stor parkeringsplass. Veien ned til kirka liknet en fin kjerrevei omgitt av dyrka mark som lyste grønt og friskt imot oss. 

Den smale veien til Sandnes kyrkje i skjønne omgivelser gir vidt og vakkert utsyn i Guds verden.

Sandnes kyrkje er ei åttekantet kirke fra 1844 som har plass til 200 personer. Den er laftet i tre og kledd utvendig med panel.

I 1935 ble Sandnes kyrkje flyttet til Åraksbø på grunn av stor forskjell i folketall på de to stedene, og fordi man trengte mer plass til kirkegård. Før isen på Åraksfjorden var forsvunnet i 1935  ble kirka flyttet. Dette var svært kontroversielt, og da biskopen vigslet den gjenoppsatte kirken, møtte ingen fra Frøysnes og Sandnes opp. På Sandnes ble det bygd kapell i 1940.  Prosessen med å flytte kirka  tok lang tid, fra slutten av 1800-tallet til 1935.

Den ene porten inn til kirkegården var en portal laget av tre steiner og ei jerngrind. De satset på slitesterkt materiale som ikke råtnet.

Vi studerer porten fra innsida, og blir minnet på å vanne blomstene på gravene og på den måten vise de døde ære og respekt. Vi ser at veien til de nærmeste beboerne er kort, og landskapet ligger der som et maleri i nasjonalromantisk stil.

Himmelens og jordens skaper pynter også rundt kirkegården og kirka. I år er det rikelig med bær på rogna. Ville bær var en viktig del av maten før i tida. Guds ord som næring er like viktig for alle, til  alle tider, og på alle steder.

Foto og tekstvalg: Trygve Omland, Lyngdal 5. august 2016.

Som turist har jeg gode erfaringer med å velge andre veier enn de breie hovedveiene der du må holde høy  hastighet. Den 1. august 2016 tok vi en avstikker fra riksvei 9 i Setesdal til Austad kyrkje i Tveit som ligger i østre del av dalen 200 m fra riksveien.. Selv om det var sommer, ble vi møtt av en kald vind på kirkegården. Ved å se på gravstøttene fikk jeg inntrykk av det var lenge mellom hver gravferd her. Gresset var grønt og friskt, men ikke nyslått. Allerede i mellomalderen var det kirke her. Dessverre var vi ikke inne i kirka. Jeg skulle gjerne ha sett de tre døpefontene, en helt fra 1200-tallet, altertavle som er en kopi av Thorvaldsens Kristusbilde, og prekestolen fra 1536, det året den lutherske reformasjonen kom til Danmark og Norge. Fra ca. 1200 var det stavkirke her, og i 1668 ble kirka revet og erstattet med en liten langkirke i tømmer. Kirka ble revet igjen i 1880, og en ny ble bygd på et nytt kirkested ca. 6 km lenger oppe i dalen i Austad.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Austad kyrkje er 136 år.
 

Kirken som vi ser på bildet er en langkirke av tre fra 1880 e.Kr.. På 1800-tallet var det visstnok  40 % langkirker i Norge. Austad kyrkje har plass til 250 personer, noe som forteller at her har det bodd mange mennesker før. En ny kirkelov i 1851 krevde at kirkene i Norge skulle romme 3/10 av menigheten. Da kan det ha bodd ca. 830 mennesker her som hørte til Austad kyrkje. Om det bodde så mange, vet jeg ikke. Kirken sto sterkt i bevisstheten på 1800-tallet, og oppslutningen om menigheten var stor.

I nyere tid er nok oppslutningen preget av fraflytting, færre fødsler og mindre pliktfølelse i forhold til å bygge menigheter. I 1992 var det i snitt 25 til gudstjeneste i Austad kyrkje, 6 til nattverd, 3 døpte det året, 1 vielse og 7 gravferder. Austad kirke ble lagt til Bygland sogn i 1997.

Den norske kirke står foran store utfordringer i framtida med å skape levende menigheter lokalt og styrke samarbeidet med kommunene og Stortinget for å vedlikeholde kirkehusene. Nå er det ca. 100 personer som bor i nedslagsfeltet til Austad kyrkje.

Foto og tekstvalg: Trygve Omland 4. august 2016.

Jeg finner ro under reiser når jeg setter meg ned i en kirkebenk i stille bønn. De fleste kirkene i Norge er stengt på dagtid. Hylestad kyrkje i Setesdalen skiller seg ut. Fra bilveien kunne vi se at kirkedøra var åpen mandag den 1. august 2016.  Vi gikk inn i kirka som ble satt opp i 1838 og innvidd året etter. I 1964 var jeg med som leder i Farsund Kristenruss for å ha møte i Hylestad kyrkje. Vi skulle  vitne om Jesus Kristus og samle inn penger til en ny kirke i Durban i Sør-Afrika. Kirka er verd et besøk. Sterke, kraftfulle farger overrasket meg noe.

Prekestolen

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hylestad kyrkje er åttekantet. Det kan være et symbol på det evige  og på Jesu gjenkomst. Ca. 30 % av kirkene i Norge på 1800-tallet var åttekantet. Det er 300 plasser i kirka. I gammel tid satt ugifte på galleriet. Den gamle Hylestad stavkirke sto på østsida av elva i Bjørgum. Da det kom ny postvei der riksveien er på vestsida av elva, ble senteret i  bygda flyttet dit. Det førte til at mange måtte ro for å komme til kirka inntil den nye kirka kom på plass i 1838.

IHS betyr Jesus menneskenes frelser.

På andre halvdel av 1800-tallet ble alle fargene inne i kirka malt over med hvitt, blant annet prekestolen og altertavla. Presten mente at folk var mer opptatt av fargespillet i kirka enn gudstjenesten. I dag ser kirka ut omtrent som for 150 år siden etter at de gamle fargene ble hentet fram igjen. Altertavla viser nattverden og Jesus som blir tatt ned fra korset.

Jesus som barn og hans mor, Maria.

På veggen i den laftebygde kirka er det et maleri av Jesus som barn. Det er malt av en ukjent  italiensk maler. Hylestad kyrkje er mest kjent for portalen fra ca. år 1200 som er satt opp som kopi ved kirkedøra. Utskjæringene viser scener fra sagaen om Sigurd Fåvnesbane som nylig er filmet. Motiv herfra er brukt på 50-krone-sedddelen.

Utdrag av portalen inn til hovedkirka som er inspirert av sagaen om Sigurd Fåvnesbane.

Det var åpen vegkyrkje her hver sommer fra 1992 til 2005. Siden har det ikke vært vegkyrkje, men kirka står åpen en periode om sommeren. Jeg anbefaler alle å sette seg ned i Hylestad kyrkje for å hvile litt og reflektere over kirkens betydning i glede og sorg gjennom alle generasjoner.

Tekstvalg og foto: Trygve Omland, Lyngdal 3. august 2016

Olsok er feiring av Olav Den Helliges dødsdag 29. juli 1030, og en markering av en gradvis overgangen til kristen tro og sed (= sedvane, skikk og bruk, etikk og moral) i Norge. Men kristendommen kom utenfra til Norge tidligere som kristen påvirkning på enkelte personer på 700 e. kr., og fra 900-tallet som skifte av sed og skikk i noen lokalsamfunn.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Bildet: Bryllupsbibel fra 2004 til min morfar og mormor, Reinert og Olene Rom 1913. 

Hvilke endringer førte dette trosskifte til over tid fra den gamle Åsa-troen til kristen tro? Punktene nedenfor gir ikke en fullstendig oversikt, men likevel gir de en skisse over viktige sider ved trosskiftet.

1. Det ble forbudt å sette ut barn for å dø. Synet på menneskelivet og menneskeverdet ble endret. Nye lover skulle verge de svakeste. Barns rettssikkerhet ble styrket.
2. Kvinnen måtte samtykke ved inngåelsen av ekteskap. Kvinners stilling ble styrket.
3. Ekteskap mellom nære slektninger ble forbudt.
4. Flerkoneri ble forbudt.
5. Tilgivelse kom inn i stedet for hevn som reaksjon. Det førte til en begrensing av ættens makt, og staten fikk mer makt gjennom lover som ble vedtatt.
6. Trellevesen forsvant over tid.
7. Ritualer i gudstjenester og andre sammenhenger førte til store endringer i folks tankegang og levesett.
8. De døde måtte begraves i vidd jord og ikke i gravhauger på gården hvor de kunne ofre til de døde og våke over dem.
9. Vi fikk det latinske alfabetet og nytt skriftspråk.
10. Kongen og kirken fikk stor makt sammen, de misbrukte makten iblant og de tok ikke i tilstrekkelig grad et oppgjør med undertrykkelse og voldsmentalitet.
11. Kongen forbød bloting og andre hedenske, religiøse skikker.
12. Det var viktig å holde de kirkelige forskriftene for helligdager og fastedager.
13. Jesus Kristus, skulle være midtpunktet i det nye Norge.

Jeg synes det er verdifullt å bruke noe  tid på Olsokdagen til å tenke over mine, familiens, slektens og folkets røtter.

Hvilke røtter vil vi vanne, varme og verne?

Trygve Omland

Lyngdal 29. juli 2016

Vegnettet på Rom i Lyngdal har endret seg i takt med endrede muligheter for transport. Utbygginga av Romsletta til Handelspark fører til nye vegvalg. Hvordan var vegene på Rom fra 1650 til 1900 i videre sammenheng? Jeg viser her noen korte trekk ved utviklinga av veger i løpet av 250 år. Dette er et lite utdrag fra Lyngdalsboka for 2014, der jeg har skrevet en artikkel om Alle veger fører til Rom. s. 44-45. Lyngdal Historielag utgir Lyngdalsboka hvert år.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Flyfoto som viser Romsletta rundt 1950-årene. Disse bildene har de på Lyngdal Kulturhus.

Flyfoto som viser Romsletta rundt 1950-årene.
 

I 1650-årene var det ordnet postførsel mellom Kristiansand og Stavanger. Vegen var til dels dårlig. Det var vanskelig å komme fram til fots.

Generalvegmester Barttholomæus Rummelhoff i Kristiansand stift 1790-1817 fikk gjennomført bygging av kjøreveg fra Aust-Agder til Lenefjord i sin embetstid. Kort tid etter hans avgang ble vegen videreført ca. 1 mil fram til Lyngdal. (S.7 i Vegminner i Vest-Agder). I Georg Daniel Barth Johnsens tid som vegmester ble Setesdalsdalsvegen ombygd fra kløv- og rideveg til kjøreveg på den strekningen som lå innen Lister og Mandal amt. (S. 8).

Så tidlig som på 1600-tallet hadde de bygd Optebrua (Oftebro) over Litleåna. Derfra gikk rideveg over Leikskaret, nå boligfelt, til Bergsaker. Ridevegen er synlig der den går ut og inn av E39 langs et steingjerde ved Romskogen byggefelt. I tunet i grn. 155 brn. 3 på Rom, som nå eies av Steffen Fidjeland, lå det tidligere en stein som de kalte Liksteinen. Den var om lag 1×2 m i firkant og 80 cm høg. Her steig de av og på hesten. Allerede på 1700-tallet bygde de en lokal kjørevegstump herfra over Lyngdalsletta. I 1805 eide kanselliråd Balle ei kjerre som han kjørte over Lyngdalssletta med.

Det var en rideveg fra Sandnes i Sør-Audnedal til Bergsaker i Lyngdal som også ble brukt til postveg 1793-1832. Denne vegen lå et stykke unna Rom.

Kirkeveger var stier som var den kortest veg over heier til kirka. Like før kirka skiftet de gjerne sko fra tresko til kirkesko. Noen gikk barføtt før de tok på seg kirkesko. (Se mer Gamle veger i Vest-Agder, s. 47-48). Kirkeveien på Rom var langs et steingjerde som lå mellom det som nå er bensinstasjon og Handelssenteret.

Når vi går rundt i butikkene og på parkeringsplassene på Rom, kan vi godt reflektere litt over vegsystemet, transportmulighetene og landbruket på Romsletta før i tida. Hvilke endringer er positive og hvilke er negative?

Tekst Trygve Omland

Lyngdal 28. juli 2016.

I brylluper er det mange gode lukter fra dyre produkter. Det gjelder å fylle lufta med vellukt. Det skal dufter av fest og fine folk. Både brud, brudgom og bryllupsgjester bidrar til at det lukter lykke og livsglede. Men jeg vil at vi skal søke etter dufter som varer lenger enn det vi mennesker får til. Hvor finner vi slike dufter som har varemerke evig duft.

Bibeltekst:

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Kristi kunnskap kommer fra Bibelen, fra Guds åpenbaring. Guds ord, det er vårt arvegods, det våre barns skal være, synger vi i en kjent salme.

– vi er som en Kristi vellukt for Gud . 2. Kor. 2,14-16.

Ekteparet Priska og Akvilas er eksempel på et ektepar som spredde Kristi vellukt for Gud. Rom 16,3-5 De var Paulus sine medarbeidere i Kristus Jesus. De satte livet på spill for min skyld, skriver Paulus, noe ikke bare jeg, men alle hedningkristne menigheter takker dem for. Menigheten i Rom samles i huset deres. De var gjestfrie.

Tema:

Kristi vellukt for Gud i ekteskapet, i hjemmet og i kirken.

Refleksjon:

Hvordan sprer Kristi vellukt seg?

Gjennom oss sprer Gud duften av kunnskapen om ham overalt. Kunnskapen om Kristus er en duft som sprer seg rundt dere som er samlet.

Før Kristus kom til jorda, kom duften fra feilfrie dyr som ble ofret til Gud. Fra reine dyr som ble steikt, steig det opp en vidunderlig duft som vitnet om bekjennelse av synder, soning og tilgivelse.

Etter Jesu død for oss på kors, skal vi spre duften av hans kjærlighet, soning og tilgivelse i samfunnet og i hjemmet.

Kristi vellukt siver inn i nesa og fyller hele kroppen og miljøet rundt med en ekte lukt som er veldig god.

Lukten er ikke til salgs som kostbar parfyme, men alltid gratis for enhver som vil ta imot.

Når en kommer inn i hjemmet deres, kan de tenke: Her lukter det ekte kjærlighet og ekte vilje til å leve i tilgivelse.

Her vil du trives, og her vil du kjenne deg trygg.  

Dere er ikke rike på gods, men dere er rike på arvegods. Dere har arvet Kristi vellukt som fyller hjemmet med en vidunderlig rikdom som ingen kan ta fra dere.

Foto og tekst: Trygve Omland

27. juli 2016

Jeg ser en liten gutt som har lært å gå for ikke veldig lenge siden. Han går trygt fram og tilbake i midtgangen i idrettshallen på Kristen videregående skole. Det er storsamling på bibelcampen søndag den 24. juli 2016 kl 11. Gutten virker trygg og glad. Han har sutt i munnen, koseklut i den ene handa og lekemobil i den andre, og han går og går. Kanskje er det ca. 600 mennesker i salen. Men gutten virker trygg i folkemassen. Han går med leketelefon inn i framtida som ingen av oss kjenner. Han går trygg og glad. Slike trygge møteplasser har vi stort behov for. I en reportasje på fire sider i Vårt Land i dag sier en kvinne om Lyngdal bibelcamp: Jeg oppfatter det som en trygg og god plass.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har tillatelse til å ta dette bildet.

På scenen er det sju unge jenter som har konsert. De kalles Seven. Trygge og glade ser de ut. I hvite kjoler synger de med innøvde kroppsbevegelser som i en revy. De har sunget i år på Justøya, på Drottningborg og i Sarons Dal.  Nå er turen kommet til Lyngdal bibelcamp. Jeg tror barn og unge trenger å oppleve trygghet og glede som motvekt mot truslene og terroren som vi ser på TV-skjermene og på alle de andre mediene.

Barn som sang sammen med Seven på scenen under konserten.

Vi leser i avisen Vårt Land i dag: PST ( Politiets sikkerhetstjeneste) anslår at trusler og hatytringer mot politikere vil øke i 2016. Statsminister Erna Solberg sier i den samme reportasjen at unge kvinner er spesielt utsatt. Trygghet og glede trenger vi alle som en skjerm mot ondskapen og vondskapen.

Foto og tekst: Trygve Omland

Lyngal 25. juli 2016