trom

Vi var på tur til Bibelskolen i Grimstad (BiG) søndag 4. september 2016, og vi ble imponert over skolens plassering i en naturperle med vid, vakker utsikt mot havet og med kort avstand til sentrum i byen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I dette huset for elever bor det en elev fra Kvås.

Bibelskolen i Grimstad (BiG) er eid av Normisjon, en internasjonal misjonsorganisasjon med hovedbase i Norge. Skolen ble stiftet i 1982 og har siden da utrustet studenter til livet med Jesus. Skolens visjon er Forvandlede mennesker ? en forvandlet verden.

Elevene ved BiG kommer fra hele landet og noen ganger utlandet. Skolen rommer opptil 70 studenter på hovedkurset, 25 på TT og et uvisst antall på linjen World Wide Walk (i 15/16-kullet har WWW 35 studenter).

Informasjonen er fra: https://bibelskolen.no/informasjon/om-skolen/

Bilde og tekstutvalg: Trygve Omland, Lyngdal den 6.09.2016.

Mange trær tåler sol og storm, og vokser i dybden under harde vindkast. Hva kan vi lære av gamle trær og gamle mennesker?

Dette spørsmål kom opp, da facebook minnet meg om en tekst med bilde fra september i fjor.

På søndag 4.09.2016 var vi på tur i de indre bygder i Aust- og Vest-Agder. Da fant vi fram til ei eik som var ca. 1000 år. Treet har levd nesten like lenge i Norge som vår kristne tro. Vitner ikke det om slitestyrke og livskraft i treet og troen? Er ikke det en innbydelse til å ta bedre vare på naturen vår og vår kristne tro?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

En av Birkenes kommunens største severdigheter er den 1000 år gamle Mollestadeika.

Jeg var på Lyngdal Dyrskue i dag 3.09.2016. Eller hva var det? Var jeg på handelskue eller menneskeskue eller traktorskue eller…? Hvor er dyrene, tenker jeg. Hester lå et hestehode foran de andre husdyrene med sin hestemønstring. Et par små griser hadde krøpet sammen i en binge og nesten gjemt seg bort. Noen bittesmå kyllinger trakk til seg stor oppmerksomhet på et lite område. Livdyrauksjonen ble avlyst fordi noen kuer var syke. Noen få dyr til så jeg. Lyngdalsoksen lå fredelig og slappet av godt gjerdet inne. Vi kunne gjette på oksens tyngde.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Lyngdalsoksen hviler ut til …?

Torleiv Rom kjører barn rundt på dyrskueplassen i en gammel Gråtass. Kan det tenkes at noen av barna har en framtid  som bønder. Da må vel dyrskuet vise fram flere slags dyr og flere dyr. Nye, store, topp moderne traktorer sto side om side i stor mengde. Men hvor er husdyrene? Hvor er dyrskuet? Hvor er lydene fra levende dyr?

Bilder og tekst: Trygve Omland

Lyngdal 3.09.2016
 

Landbruksmuseet i Lyngdal har en side på facebook som inneholder noen artikler om melk og melkeprodukter. Siden Lyngdal Dyrskue er i gang 2.-4. september 2016, er det naturlig å minne om Landbruksmuseet på Dyrskueplassen og på Facebook. Her skriver jeg litt om ysting.

Lyngdal Meieri og ysting

Under 1. verdenskrig i 1916 ble Lyngdal meieri forpaktet bort til Per Foss, og han forpaktet meieriet til 1922. Forpakteren innredet meieriet til å produsere ost fordi det ga bedre lønnsomhet enn smørproduksjon.
Under 1. verdenskrig ble det ikke innført maksimalpriser på ost før ved utgangen av 1917. Melkemengden gikk sterkt nedover fra 206 000 kg i 1914 til 86 600 kg i 1918.
Andelseierne fortsatte med ysting etter at forpaktingstida var over. Meieriet laget en tid mysost. Dette kom i strid med forskrifter for offentlig ysting. Det ble da kjøpt inn 20 melkegeiter fra Sirdalen. Geitene ble satt ut hos noen av leverandørene i meieridistriktet.
I 1960 ble det produsert 130 tonn gauda ved Lyngdal Meieri. Etter hvert gikk så mye suppleringsmelk til områder østover at det ikke ble nok melk igjen på Lyngdal Meieri til å drive med ysting på en lønnsom måte. Ysteriet ble bygd om til tapperi, og det ble kjøpt inn maskin til å tappe melk i firkantet emballasje.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Mysost
Mysost er en felles betegnelse på ost laget ved inndamping av myse etter at kaseindelen i melka er skilt fra ved produksjon av hvitost. Man tilsetter en blanding av melk og fløte fra ku- eller geitemelk. Sluttinndamping og koking eller bruning av massen foregår i en trykk-koker. Til slutt avkjøles osten i en spesiell skrapekjøler.
http://www.melk.no/melk-og-meierifak?/?/meieriordbok/mysost/

Gaudaost
Produksjonen i Norge av gulosten eller Norsk Gauda, siden kalt Norvegia, begynte i 1859. Det utviklet seg til å bli et eventyr om den norske osten.
Det var hollenderne om først lærte oss det krevende håndverket som ligger bak en skikkelig ost. Men det holder ikke å kunne lage god ost om du ikke kjenner til den norske smaken. Håndverket spredte seg fra meieri til meieri i landet vårt. Den milde, gode Norvegia-smaken ble utviklet. Smaken ble innen kort tid et fast innslag i de aller fleste norske hjem.
Denne populære osten som våre forfedre kjente som Norsk Gouda, fikk navnet Norvegia på femtitallet, men lite annet har endret seg. Produksjonsutstyret og kontrollen har selvfølgelig blitt bedre, slik at meieriene kan produsere i større skala og i bedre kvalitet enn tidligere, men bak hver eneste bit med Norvegia som selges ligger det i prinsippet samme fremgangsmåte og samme utøvelse av håndverket som innen kort tid ble et fast innslag i de aller fleste norske hjem. http://www.tine.no/norvegia/om-norvegia/historie.

Lyngdal Meieri og produksjon av ost i Lyngdal er for lenge siden historie. Jeg husker at pappa likte godt edamerost, de runde ostene med rødt belegg rundt. På tur til Jæren kunne han kjøpe flere oster. Hadde vi ost i huset, var godt pålegg på plass på kjøkkenbordet.

Vil du vite mer om ysting, kan jeg anbefale en gammel bok fra 1965 som har tittelen NORSK MAT utgitt på J. W. Cappelens forlag. Internet inneholder også mye kunnskap om ost.

Trygve Omland

Lyngdal
02.03.2015/02.09.2016

Dette  utdraget fra diktet Den lille bonden er uttrykk for heder til bonden i forbindelse med Lyngdal Dyrskue 2.-4. september 2016.

Heiebonden Magnus Nenningsland fra heiegården på Nenningsland  er et eksempel på den lille bonden som vi ikke skal glemme.

Siste del av diktet Den lille bonden.

Det er den lille bonden som har mjølket kuene
og plukket stein fra alle åkrene
hvor vi makelig nå kan så og høste.

Det var den lille bonden som visste hvordan bygget såddes
og hvordan kalvene ble til.

Han vet om skyene og vinden, og vinteren
– om den ble streng. Humringen av hester

kjente han godt. Nå kjenner han traktoren
og rentene på lånet, når det skal betales.

Men døren har han ennå litt på klem, den lille bonden.
Han hører når graset gror
og når jorden på nytt skal føde.

Han som har tapt. Til nå.
men som vi kanskje må spørre snart

om veien. Dit vi kom fra.
Der det gror.

Bestemor og bondekvinnen Olene Rom styrer hesten på heiegården Birkestøl sammen med barnebarn, mamma Thorhild Omland og Martin Birkestøl.

Rolf Jacobsen har skrevet diktet om den lille bonden som vi skal snakke om med stolthet i stemmen.

Fra Tenk på noe annet, 1979

Valg av tekst og bilder: Trygve Omland

1. september 2016

Livet og treet

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Livet kan være vrangt og vrient som  et vindskeivt tre.

Livet kan være kronglete som et tre i hardt vær.

Livet og treet i tunge prøvelser søker rotfeste som bærer gjennom grå gråt .

Livet og treet finner hverandre til felles glede og håp.

Tekst: Trygve Omland

Sandefjord 27. august 2016.
 

Stedfortrederen Jesus Kristus

To store ledere i Jesu Kristi kirke i Norge døde for kort tid siden. De var tjenere og hyrder i ulike sammenhenger, men de hadde et felles budskap om Jesus Kristus som vår stedfortreder.

Se, korset er tomt. Se, Jesus døde i vårt sted. Se, han lever i dag som vår stedfortreder for Guds ansikt.
 

Den ene lederen, Anfinn Skaaheim (1939-2016), var min overordnede en periode i Norges kristelige Student- og Skoleungdomslag. Han var veldig opptatt av å forkynne rett om Jesus helt fram til han døde. I Agenda 3,16 nr 8/2016 sier han: Bibelen tegner en Jesus som kommer, ikke bare for å være vår venn, men vår stedfortreder, en som ikke bare lider med oss, men først og fremst for oss.

Den andre lederen som døde for kort tid siden, er Per Lønning (1928-2016). I Dagen.no den 2. april 2015 sier han blant annet: Det som gjør Jesu død så enestående er at den er stedfortredende. Hans død er vår død. Den siste strid med døden, den siste kampen, kommer vi ikke utenom. Men både i fortvilelse og i takk kan vi huske at han døde vår død. Vi har ikke noen annen vei videre enn Ham.

Budskapet om Jesus Kristus som vår stedfortreder bør bli tydeligere i forkynnelsen framover. Skaaheim og Lønning tegnet for oss en bibelsk Jesus som vi trenger å høre mer om.

Hva betyr det at Jesus er vår stedfortreder?

Mitt vitnesbyrd er dette:

Jesus, Guds Sønn, som er ett med oss i alt, han er vår representant og stedfortreder overfor Gud. Han tok på seg den straffen vi fortjener for våre synders skyld, for våre forsømmelser og vår egoisme og alle våre bomskudd på Guds bud. Det Jesus gjorde, det gjorde han i vårt sted, på våre vegne, for oss. I Guds øyne var det som vi selv gjorde det. Vi må aldri bli trøtt av å tale om Jesus som vår stedfortreder innfor Guds ansikt. Igjen og igjen må vi forkynne kjernen i vår kristne tro til stadig nye generasjoner.

Tekstvalg og foto: Trygve Omland

25. august 2016.