Været er spennende for tida. Ingen trenger kjede seg. Det gjelder bare å leve med i de raske variasjonene mellom mørkeblå skyer og skyfri himmel. Lyn og torden er i dag som et preludium til stille stemninger og varme bølger som skummer varsomt mot sanden. Vi la kveldsturen til stien langs Lygna og sandstranda langs Kvavikfjorden. Det angret vi ikke på.
Sommeren er sesong for vielser og bryllup. Fra 1971 til 2011 har jeg holdt noen bryllupstaler. Gjennom førti år har jeg gjort mange forsøk på å dele ord fra Bibelen og livet med nye ektepar. Nå ble jeg nysgjerrig på å finne ut hvilke bibeltekster jeg har brukt, hvilke temaer jeg har talt om og hvilke bilder, metaforer og sammenlikninger jeg har brukt som mulighet til refleksjon.
Og over alt dette: Kle dere i kjærlighet, som er båndet som binder sammen og gjør fullkommen. Kol 3,14.
Tema:
Guds to kjærlighetsblomster er kjærlighetens forening av mann og kvinne og kjærlighetens forlatelse (tilgivelse).
Refleksjoner:
Når det blir knute på en tråd, og begge parter trekker i hver sin ende av tråden, blir knuten fastere og farligere for hvert sekund. Begge må slutte å trekke i tauet, og begge må tilstå at de er en del av årsaken til knuten.
I dag tenker jeg: Her er det behov for mer følsomhet og forståelse, mer vilje til å sette den andre ektefellen i sentrum, mer lyst til å lytte aktivt etter årsakene til at det er knute på tråden. Å være forenet som ett par og forlate hverandres feiltrinn og forsømmelser er ikke alltid nok til å løsne på knuten(e) og fjerne den/dem.
Ekteskapet skulle være som en frodig og frisk kjøkkenhage der Guds to kjærlighetsblomster skaper nye blomster hver dag. I dag spør jeg: Er det et mål å dyrke fram blomster i ekteskapets hage som vi kan kalle følsomhet, forståelse, forlatelse, forening og fellesskap? Fem ord på f, ett ord på hver finger, en åpnet hånd til hverandre.
Dette er en stor bibel med mange bilder. Den kom ut 1904, altså for 112 år siden.
Morfar og mormor, Reinert Ludvig Berager Rom og Olene Rom, født Herdal, fikk den til bryllupet i 1913.
Guds ord det er vårt arvegods, synger vi. Bibelen er kilde og veiviser for oss som skal holde bryllupstaler.
Jeg skal la det dryppe litt fra noen bryllupstaler jeg har holdt med håp om å gi noen tanker å reflektere over.
Når og hvor talen ble holdt, og hvem jeg holdt den for, skriver jeg ingenting om. Her har jeg bare kommet med noen små glimt en generell situasjon.
I dag var ikke postkassa full av reklamer om varer vi sjelden trenger. Derimot kom det et lite hefte som fortalte om gjerninger som Gud har gjort gjennom 60 år ved hjelp av NOREA Mediemisjon i samarbeid med andre organisasjoner.
Jeg ble spesielt interessert i et vitnesbyrd fra Libanon, siden jeg arbeidet i De Forente Nasjoners fredsbevarende styrker i 1983.
Dette huset som er formet som et fly, så jeg i Sør-Libanon i 1983. Her bruker jeg det som et symbol for kreativ bruk av fantasien for å nå ut med de gode nyhetene om Jesus Kristus til flest mulig fortest mulig. NOREA Mediemisjon er også et forbilde i formidling av Bibelens budskap til unådde og lite nådde steder.
En ung kabelmontør fra Beirut visste for noen år siden ingenting om Jesus. Men nå ser mange på kristne TV-programmer fra Noreas samarbeidspartnere. Her er utdrag fra hans vitnesbyrd:
– Jeg var i 20-årene, og jeg hadde fått kreft. Jesus var ukjent for meg. En dag oppdaget jeg TV-programmene til SAT-7. Jeg fikk høre om en allmektig Gud som vi kan be til. Likevel tok det lang tid før jeg besøkte en kirke. Der ba de for meg, og jeg ble frisk! Legene var overveldet, forteller den unge mannen.
Jeg var full av takknemlighet for programmene som hadde ført meg til Jesus. Derfor bestemte jeg meg for å besøke kontoret til SAT-7 i Libanon. Jeg tenkte at andre måtte få del i den samme gleden som jeg, og at de måtte få høre at Gud elsker oss og ser oss.
På hustakene i Libanons hovedstad, Beirut, skulle jeg få tjene Gud. Jeg monterte kabel-TV slik at de fikk inn de samme programmene som hadde gitt meg nytt liv. Noen uker senere fikk jeg den tunge beskjeden fra legene at kreften hadde kommet tilbake. Men selv om jeg var svært syk, følte jeg meg styrket av Gud. Jeg var ikke lenger redd for å død. Samtidig gledet jeg meg over at Gud hadde brukt meg, en enkel kabelmontør i Beirut, til å formidle et stort evangelium. Dette skjedde i et område med få kristne.
I den norske bataljonen i Libanon var jeg med på å lage enkle programmer i 1983 for Radio Norbatt. Mulighetene for å dele gode nyheter har bare blitt flere siden da gjennom forskjellige medier og kanaler. NOREA Mediemisjon gir oss inspirasjon til å stå på.
Kilde: Mediemisjon gjennom 60 år av Synnøve K. Vatne/Åshild Appleyard, side 38-39, 2016.
På nytt og på nytt vender jeg tilbake til Korshamn, til gangveien langs husene, til stien mellom vårblomster og kratt, til mini-hytta ved eit tjern og til kapellet.I går kveld den 10. juli 2016 var jeg i kapellet med kors og hamn i navnet. Søstrene Gunn Lina og Synne Fredriksen leste dikt, sang og spilte. De ga det nesten fullsatte kapellet en smak av søndag og sæterliv, sommernatt og navnet Jesus. Takk for vakker sang og musikk, og personlige, selvskrevne dikt. Dere ga oss muligheter til å kjenne på det gode livet. Jeg velger ut to vers som er forankret i Kors-hamn som ei hamn i livets jag og i nattens mørke. Se versene etter bildene.
Korshamn, strandsted på vestsiden av Revøy i Lyngdal kommune, Vest-Agder med Norges sørligste fiskemottak; 117 innbyggere på Revøy (2015). Korshamn har atskillig sommerturisme, blant annet rorbuer. Stedet ligger ved enden av Fv. 552 som fører fra tettstedet Skomrag, like sør for kommunesenteret Lyngdal. Navnet er antagelig etter et kors som har vært satt opp som seilmerke eller vern. Kilde: Store Norske Leksikon.
Eg veit ei hamn som heiter Kristi nåde
Ei hamn i livsens jag og dødens natt
Det ei bot for brot og vern mot våde
Der finn mitt trøytte hjarta heimen att.
Midt i nattens mørke blinker Som et fyrlys Jesu navn,
Og hver hjelp`løs seiler vinker Inn til frelsens trygge havn.
Og når solen mer ei skinne Jesunavnet lyser enn
Da den frelste skare synger Høyt dets pris i himmelen.
Foto og tekstvalg: Trygve Omland, Lyngdal 11. juli 2016.
For 50 år siden hadde jeg sommerjobb i Noorse kerk i Rotterdam som var navnet på Den Norske Sjømannskirka. Siden det er et slags jubileum for meg, fant jeg fram et minne fra den tida.
Båsen på båten Venus var en beundrer av sjømannsprest Johan Nielsen. Han hadde vært sjømannsprest i Buenos Aires, Shanghai og Hong Kong. Han sluttet offisielt i 1955. I 1939 var båsen i sjømannskirka i Rotterdam og fikk dårlig mottakelse, mente han. Dermed var han ferdig med kirka.
Men han kunne ikke glemme Johan Nielsen. Det var noe til prest, sa han. Han tok oss med på en bar eller liknende. Så sa sjømannspresten Nielsen: Nå gutter. Nå må dere bestille øl, de som vil ha det, og limonade, de som vil ha det. De som vil ha øl, må betale det selv. Limonaden betaler jeg. De fleste bestilte da limonade.
Dette er et minne fra august 1966 da jeg var assistent et par måneder i Den Norske Sjømannskirka i Rotterdam. Vi kan lære noe av Johan Nielsen om å skape åpen kontakt og god kommunikasjon.
Båsen fortalte videre om et møte med Nielsen hjemme i Norge. Det var et jubileumsmøte på ungdomshuset. Siden det var Nielsen som skulle tale, ville jeg gå for å hilse på han. Jeg kom av sted litt seint.Nielsen hadde begynt å tale. Jeg gikk likevel inn i møtelokalet. Da stoppet Nielsen opp i talen og roper: Hallo, og så nevnte han navnet mitt. Takk for sist? Det var mange år siden jeg hadde hilst på han. Enda husket han navnet mitt. Fantastisk.
Jeg gikk på Farsund Gymnas 1961-1964, og jeg har mange gode erfaringer fra Farsund i forskjellige sammenhenger. Men jeg er likevel ikke godt kjent i Farsunds historie. I dag 9. juli 2016 fikk jeg noen nye glimt av Farsund under byvandring på en kaperdag. Her skal jeg bare gi noen få smaksprøver.
Farsunds vekter Elin Salvesen tok oss med i byens historie med vekt på tida etter bybrannen i 1901.
Sist søndag – den 3. juli 2016 – var vi på gudstjeneste i Kvinesdal kirke under utvandringsfestivalen. Mye av liturgien og mange av salmene var preget av festivalen gjennom bruk av engelsk. Sangen Shine Your ligth var en glødende rød tråd i presten Skiftuns tale. Han gjentok: Jesus, Shine on me, Shine in me, Shine through me.
Kilde: Jeg fant sangen på http://www.sing-and-pray.de/texte/shine_your_light.html.
Shine Your light, Shine Your light, Shine Your light On me, Jesus.
You are the morning star, My precious one. Almighty guard You are, Great things You’ve done. Through all eternity, I give You praise. A bright new song I sing, Stand face to face.
You are the great I am, The King of Kings. Red rock of ages, My urge to sing. Through all eternity, I will proclaim. You won the victory, I bless Your name.
Da vi kom til Liknes før gudstjenesten så vi noen få mennesker som var ute på veien. Flere av dem var tydelig innvandrere. Inne i kirka så det også ut til å være innvandrer til stede. På kirkekaffien kom jeg i samtale med en ung mann fra Syria som hadde bodd et par år i Libanon. Rollene endres. Før reiste tusenvis fra Kvinesdal til Amerika som utvandrere, nå kommer mange innvandrere til Kvinesdal fra asiatiske og afrikanske land. Hvordan vil dette virke inn på festivalene i framtida i Lister?
Vi besøkte utvandrermuseet i Kvinesdal. Jeg velger ut et bilde av en koffert med verktøy til en snekker som symbol for utvandringen. De fleste av de som reiste til Amerika, var på jakt etter arbeid og etter å tjene penger. For mange var det en lengsel etter større frihet enn den de opplevde i Norge. Kan vi lære noe av dette i dag i møte med innvandrere. Frihet og arbeid er stikkord for mange.
I går så jeg Guds tegn rett utenfor huset vårt. Bildet viser regnbuen som er et tegn fra Gud. Han sier at aldri mer skal vannet bli til en storflom som ødelegger alt kjøtt og blod.
Gud Herren, himmelens og jordens skaper, verdens frelser, sier i følge 1. Mos. 9:
11 Jeg oppretter min pakt med dere: Aldri mer skal det skje at alt kjøtt og blod blir utryddet av vannet fra storflommen. Aldri mer skal en storflom komme for å ødelegge jorden.
12Og Gud sa: Dette tegnet setter jeg for pakten mellom meg og dere og hver levende skapning som er hos dere i kommende slektsledd til alle tider:
13Jeg setter buen min i skyene, den skal være et tegn på pakten mellom meg og jorden.
14Når jeg samler skyer over jorden og buen blir synlig i skyene,
15da vil jeg tenke på pakten mellom meg og dere og hver levende skapning, alt kjøtt og blod. Aldri mer skal vannet bli til en storflom som ødelegger alt kjøtt og blod.
16Når buen viser seg i skyene, vil jeg se den og tenke på den evige pakten mellom Gud og hver levende skapning, alt kjøtt og blod på jorden. 17Gud sa til Noah: Dette er tegnet på den pakten jeg oppretter mellom meg og alt kjøtt og blod på jorden.
Audnedal og Lyngdal kommune går inn i historiebøkene som de to eneste kommunene i Agderfylkene som klarte å slå sammen to kommuner. 1. juli 2016 er en merkedag som kan feires i framtida. Selv om meningene er ulike om hele prosessen, vil jeg gratulere de to kommunene. Dere klarte mer enn de fleste, og flere kan komme etter dere.
Tre bilder kan fortelle litt om utfordringene framover.
Et oppmuntrende uttrykk kan være: Vi er i samme båt. Båten ligger klar i Audnedal på grensen til Lyngdal. Der er en åre til hver kommune. Sammen må vi skyve båten ut på vannet. Siden båten er liten, kan vi si til hverandre: Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten. Lykke til med å ro i takt og med en gode tone.
Audnedal og Lyngdal kommune må nok finne fram en større plog enn denne som jeg fant i Audnedal nær grensen til Lyngdal. Gjengrodde jorder må pløyes på nytt. Moderne redskaper må brukes for å pløye seg gjennom kraftig krattskog og uventede utfordringer. Lykke til med kreative diskusjoner som skaper nye muligheter for bedre tjenester i kommunen. Kanskje blir noen beboere i andre kommuner misunnelige på de som vil og våger mer enn andre.
Dette lille huset fra Rom som nå er flyttet til Undeland, kan stå som et symbol for at små kommuner kan få til noe stort sammen. Undeland Misjonsgård kan bli et enda viktigere møtested for folk i Audnedal og Lyngdal. Er det ikke en god ide å legge et kommunestyremøte hit for å styrke samarbeidet og dyrke dugnadsånden?
Jacob Bjoraa var en sentral person i Songdalen da jeg var prest der fra 1978 til 1988. Han var trofast tilstede på gudstjenester i Greipstad kirke og andre samvær på Bethel bedehus, og han deltok aktivt i kulturlivet blant annet med sang. Skolen var en hovedsak for denne allsidige mannen.Jeg husker spesielt et maleri der motivet var de tre korsene på Golgata. To kors sto tomme. Jesus hadde tatt den ene røveren med seg inn i Paradis. Den andre røveren hang igjen på korset fordi han ikke ba og sa: Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!
Da jeg fylte 50 år, inviterte jeg noen menn blant annet fra Søgne og Songdalen til vårt nye hjem i Lyngdal. Fra personer i Songdalen fikk jeg et kunstverk som var laget av Jacob Bjoraa. Ode til Songdalen var tittelen. Venstre del av bildet er fra 1992, og høyre del er fra 1993, og jeg fikk det i 1994. Bildet er det første du møter i ganga vår. Ode til Songdalen er et høystemt lyrisk dikt. Ode betyr sang. Er det noen som vet om en eller annen har laget tone dette diktet?
