trom

For 71 år siden falt døden fra himmelen, og verden ble forandret, sa Barack Obama da han besøkte monumentet til minne om ofrene for verdens første atomangrep i Hiroshima.

I sin tale ved minnesmerket i parken gjentok Obama at han på sikt håper på en verden uten atomvåpen. Han sa han besøker Hiroshima for å minnes alle de uskyldige som blir drept i krig. Slik skreiv VG i dag 27. mai 2016. Jeg er mener at  atombombe aldri må brukes igjen. En atombombe rammer uskyldige mennesker så totalt for og for all framtid at jeg ikke finner noen etisk grunn til å prøve å bruke dette våpen igjen mot menneskeheten.

Jeg måtte igjen finne fram diktet om atombomben fra 1947 som er skrevet av Tarjei Vesaas. Diktet må leses seint og flere ganger. Han kaller atomsoppen en knyttneve mot himmelen. Mener han at det er en opprør mot Gud å bruke atombombe? Jeg kjørte forbi to store hender på et bygg i Athen for et par dager siden. For meg ble det en mulighet til å tenke at Gud rekker ut sine hender fra himmelen som vil hjelpe oss til fred og forsoning. Vi ser for oss en knyttneve mot himmelen og to åpne hender fra himmelen. Hva velger  vi?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse til å sikre kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Snu bildet 90 grader,  og se hvordan det blir da.

Regn i Hiroshima

Idet ho lyfte handa
for å ta tekanna
kom eit blindande ljos-

var ikkje meir
alt var borte
dei var borte
omlaga til damp og sky,
gåtefullt, oppstigande og stumt.
Rop var ikkje rop i dette.
Men jorda slo høgt og vilt
ein knyttneve mot himmelen
ved mishandling,
? ved det attlevande veit
verda rundt
men ikkje orkar fatte:
Hiroshima ?

Stigande milevide slør,
dei var i det,
gått attende til ei urform.
Ein skjerm av damp
over ei pint jord.
Vera eit grann av dette.

Vera i det bortdragande ?
Men ikkje lenge.
Det drog snart meir frå kaos.
Sløret vart dropar tett i tett,
i dropens evige skapnad
utan byrjing eller slutt.

Dei fall,
svalande, utalde,
i tungt regn nedover ?

Av: Tarjei Vesaas i 1947.

Foto og redigering Trygve Omland

27. mai 2016

I går kveld 26. mai 2016  kl 21.40-23.05  satt vi i et KLM fly fra Amsterdam til Kjevik på vei hjem fra reise i Hellas. Ildfulle farger flammet over himmelen. Sola var som en glødende ildkule. Da vi kom mot Kristiansand, var landskapet svart i kontrast mot bronse. Fargespillet var som en profeti mot en himmelsk skjønnhet. Jeg hentet hjelp fra andre til å reflektere rundt solreisen i skyene.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Sett fra vinduet ved flyvingen.
 

tv2 forteller:

Når barn tegner himmelen er den oftest knallblå, med en fin gul sol på. Men lyset fra solen er egentlig helt hvitt, og himmelen kullsort.

Fargene varierer gjennom dagen. Om kvelden blir himmelen varmere i fargen, før solen synker rød ned under horisonten.

Det som fargelegger himmelen er luften i atmosfæren.http://www.tv2.no/a/3244057.

Solnedgang i det himmelske universet.

Av Jan E. Skagen, 09.12.2007

En himmel med kveldsol
røde skyer mot vest
Der synker solen
har sin egen fargefest

For himmelens rødme
dens gyldne kolør
Horisonten så rød
i kveldsol som blør

Mens skyene danser
så sakte av sted
I den fargeprakt som skapes 

når solen går ned.

Kort tid før landing på Kjevik.

Foto og redigering av Trygve Omland 27.05.2016.

Vær en god venn

Appell på Lyngdal bo- og servicesenter 17. mai 2016 kl 8.45.

En speider er en god venn, leser vi i speiderloven. For 60 år siden var jeg speider i Lyngdal. Da lærte vi blant annet å være venner. Er du en gang speider, så er du alltid speider. Du ønsker alltid å være med på å bygge broer av vennskap. Vær en god venn, er min appell i år på 17. mai. 

Speiderne marsjer inn til Lyngdal bo-  og servicesenter

Indremisjonskorpset.

Barnekoret Levende lys.

Nylig leste vi i Lister24 om en vennebenk i skolegården på Årnes skole. Vennebenken skal hjelpe elever til å bli med i leken i friminuttene. Elever som ikke har noen å leke med, kan sette seg på vennebenken. Når andre elever ser dette, skal de ta kontakt med elevene på benken for å spørre om de vil være med i deres lek. Kan vi bruke frihetsdagen til noe bedre enn å si til hverandre: Vær en god venn. Innby spesielt nye og fremmede elever i din vennegjeng.

Utenfor Lyngdal bo- og servicesenter står det benker som kan brukes av barn sammen med eldre, ungdom sammen med eldre, voksne sammen med eldre og gamle sammen med gamle. Skal benkene på Heimen i enda større grad bli vennebenker? Vær en god venn på tvers av ulik alder.

Vennskap kan vi lære av medmennesker fra andre land. Fredsprisvinner Aung San Suu Kyi er nå utnevnt til Myanmars nye utenriksminister. Hun sa, da hun fikk Nobels fredspris i 1991: Å være vennlig er å reagere med følsomhet og menneskelig varme på andres håp og behov. Selv det minste anstrøk av vennlighet kan lette et tungt hjerte. Vennlighet kan endre folks liv?Hver tanke, hvert ord og hver handling som bidrar til det positive og til det gode er et bidrag til fred. Hver og en av oss er i stand til å yte et slikt bidrag. La oss rekke hverandre hendene i et forsøk på å skape en fredelig verden, hvor vi kan sove trygt og våkne opp lykkelige, sa vinneren av fredsprisen i 1991. Hun er et bevis på at vennskap er viktig og riktig når vi skal bygge fellesskap mellom store, ulike folkegrupper. Det har hun vist i sitt eget hjemland, Myanmar.

Har du gjennom et langt liv erfart hva vennlighet kan gjøre med deg? Jeg satt en gang for mange år siden inne i bilen min på en parkeringsplass utenfor Lyngdal kirke. En person kom fra kirken, stoppet opp ved bilen min, strøk meg på kinnet med hånden sin, sa noen få ord, og gikk videre. Enda kan jeg føle varmen fra denne vennlige hånden. Jeg følte meg utestengt, men en vennlig gest gjorde meg til en velkommen gjest.

Vennlige ord kan være små og enkle å uttale, men de gir gjenlyd for alltid, sa vinner av Nobels fredspris i 1979, Moder Teresa.

De mest vennlige ord som jeg har møtt, kommer fra Jesus Kristus. Da han så deres tro, sa han: Venn, syndene dine er deg tilgitt. Luk5,20.

Med erfaringens tyngde og troverdighet skriver Åse-Marie Nesse:

Legg di hand i mi hand,
så er vi sterke saman
Så er vi svake saman
Så er vi saman.

Og så kan vi synge:

Vi tar hverandres hender og setter oss i ring

Vi er en masse søsken, oss skiller ingenting

Takk gode Gud, for jorden og menneskene der.

Gjør en familie av oss den stund vi lever her.

Barn, ungdom, voksne og gamle er samlet  som en varm venneflokk med flagget vårt i front. 

En speider er en god venn. Er det ikke det vi alle speider etter? En god venn.

God 17. mai som gode venner.

Trygve Omland

17. mai 2016

Sigbjørn Utland hjalp meg med å ta bilder siden jeg skulle ha appell. Takk, Sigbjørn.

God pinse rett foran frihetsdagen vår – 17. mai – kan gi en dobbel dose med frihet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse til å sikre kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Bildet viser min stola som prest. Jeg har en due som symbol for Den Hellige Ånd som kom til Guds barn i pinsa. Stolaen var opprinnelig en duk eller en serviett. Tjenerne bar den over venstre aksel. Stolaen kan minne oss om at vi tjenere for Gud. Gjennom kirkeåret har stolaen ulike farger og symboler.
Rødt skal brukes i Pinsen, 2. juledag (martyrdagen Stefanus),  Sankthansdagen/kvelden, Olavsdagen (olsok) og Aposteldagen. Rødt er symbol for ånd, blod og ild. Pinsen handler om bl a Den Hellige Ånd og ildtunger. Blodet minner om Jesu blod og martyrenes blod.

Hva mener jeg med god pinse?

I år stanser jeg for Jesu løfte om å få Den Hellige Ånd som Talsmannen. Jesus sa i sin avskjedstale: Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere. Joh 14,26.

Jesus er den første talsmannen. Han taler vår sak for Gud, vår Far i himmelen. Den Hellige Ånd er en annen talsmann. Han taler Guds sak for oss mennesker her på jorda. To personer i Gud samarbeider om å gjøre oss til Jesu disipler. Jesus og Den Hellige Ånd vil det samme. De vil at Gud, vår himmelske Far, skal gjøre oss til Guds barn og gi oss en plass blant Guds folk.

Det greske ordet i Det nye testamente som vi oversetter med talsmannen svarer til det latinske ordet advocatus.  Begrepet har flere nyanser: hjelper. trøster, formaner. Det ordet kjenner vi fra rettssalen og rettsspråket. En advokat skal overbevise dommerne om hva som er sannheten om den anklagede personen.

Jesus er vår talsmann, vår forsvarsadvokat i Guds rettssal. Han er vår sakfører og forbeder innfor Gud som Far.  Jesus overbeviser Gud som dommer om at Jesus allerede har sonet straffen for oss.

Den Hellige Ånd en annen talsmann, Han er Guds aktor som skal anklage oss mennesker for å ha syndet mot Gud. Guds Ånd viser oss at vi trenger Jesus som har sonet Guds straff i vårt sted og for vår skyld.

Gud som dommer kommer ut fra sin rettssal med denne erklæringen: Du er fri. Du er en fri person. FRI.

Jesus har tatt straffen i ditt sted, og Han har sonet for all din skyld. Du er fri.

Tar du imot erklæringen om at Jesu har sonet i ditt sted, får du en sann og god pinsehelg.

God pinse.

Trygve Omland

16. mai, 2. pinsedag, dagen før 17. mai  2016.

Når Norge ikke nådde opp til finalen i MGP i 2016, kan vi mimre om finalen i 2009. Norges representant i år, Agnethe Johnsen, skinte på scenen, selv om hun ikke kom gjennom nåløyet. Hun har grunn til å være stolt av fremføringa. Den var preget av innlevelse og inderlighet.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Aleksander Rybak på scenen midt i Alleen sommeren 2011.

Hvorfor være en stor by, når vi får besøk av en stor kunstner, selv om vi er en  liten by?

Alexander Rybak vant den norske finalen i Melodi Grand Prix i 2009  med sangen Fairytale, som han selv har skrevet tekst og musikk til. Den 16. mai 2009 gikk han til topps i den internasjonale finalen i Moskva. En innvandrer, en hvitrussisk-norsk multikunstner gjorde Norge kjent i den store verden. Han er en viktig person i historien om innvandrere.

To år seinere, 8. juli og 10. juli 2011, var jeg til stede i Alleen, i Lyngdal sentrum, for å oppleve den verdensberømte MGP-vinneren.

To uker etter 16. mai utgav han albumet Fairytales, som fikk en god mottakelse av kritikerne. Det ga ham to listetopper i Norge, Fairytale og Funny Little World. Sitat fra https://snl.no/Alexander_Rybak

Alexander Igorjevitsj Rybak eller Aljaksandr Igaravitsj Rybak er født 13. mai 1986 i Minsk, Hviterussiske SSR, i tidligere Sovjetunionen. Han er en hviterussisk–norsk musiker, komponist, skuespiller og forfatter, oppvokst på Nesodden utenfor Oslo i Norge. Sitat fra https://no.wikipedia.org/wiki/Alexander_Rybak.

Trygve Omland

15. mai 2016

Vi skulle reise fra Kjevik flyplass til Ben Gurion flyplass i Israel kl 07.45 den 12. mars 1982. Over 50 personer i vårt reisefølge var opptatt av å sende kofferter og komme seg av sted. Da vi satt på flyet, manglet vi en kvinne på 78 år. Hun sto alene igjen på Kjevik. Hun skulle ha reist med et annet reiseselskap til Israel, men turen ble avlyst fordi det var få påmeldinger. Hun skulle derfor dra sammen med oss. Lederen for hennes reise skulle komme til Kjevik med billetten hennes. Men han kom ikke i tide. Han våknet ikke tids nok. Han sov for lenge. Vi måtte bare fly av sted uten kvinnen på 78 år.

Hvordan hadde du taklet å stå alene igjen på Kjevik flyplass og se flyet du skulle reise med til det lovede land forsvinne i horisonten?

Etter hvert kom den søvnige reiselederen med billetten til kvinnen. Så vidt jeg husker, telte kvinnen til et bestemt tall før hun sa noe til mannen med billetten.

Annonsørinnhold

Slik blir du brun uten sol i sommer

Vår reiseleder ringte fra København for å høre hvordan det gikk med den gamle kvinnen som ikke ble med i vårt fly. Meldingen tilbake var at kvinnen kommer sammen med reiselederen via Oslo til København. Hun nådde oss igjen på flyplassen i København og ble med oss videre til Ben Gurion flystasjon i Israel. Vi ble tatt imot på flyplassen av palmetrær kl 20.10 norsk tid.

Det viste seg siden på turen at den 78 år gamle kvinnen som sto alene igjen på Kjevik, var en kvinne med godt humør. Hun var en muntrasjon. Hun mestret både motgang og medgang.

Trygve Omland

13. mai 2016

Minner fra livet som speider kommer fram igjen rundt 17. mai. Et høydepunkt for meg som speider var landsleiren på Voss i 1956, og en annen sterk opplevelse var i FN-tjeneste i Libanon i 1983.

100 norske flagg dannet et kors under gudstjenesten på landsleiren på Voss. Korset hadde en sentral plass på leiren som symbol og identitet. Leiren hadde flagg fra ti nasjoner. Lille jeg på 12 år var med på noe stort, noe grenseoverskridende, noe verdensvidt. Det opplevde jeg på nytt sammen med speidere i 1983 i Libanon.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Bildet: Hundre norske flagg som et kors.

Speiderarbeid var det eneste frivillige ungdomsarbeid jeg la merke til i Libanon, da jeg var bataljonsprest der i 1983. Stabskompaniet engasjerte speidere i byen Ebel Es Saqi med å samle søppel i byen. Da vi var ferdige med  kjøre rundt i byen for å samle søppel, var det triumfstemning. Nå var byen fri for søppel, og det var satt ut søppeldunker. Bataljonssjefen samlet oss til å feire den reine byen med mat og drikke. Denne aksjonen kan stå som et bilde på arbeid for fred og frihet har mange sider.

Bildet: Tre offiserer fra Norge sammen med speidere fra Libanon utenfor mitt kontor 1983.
 

I år fikk jeg lyst til å lese speiderloven på nytt som en forberedelse til 17. mai. 

Bildet: Utdrag fra speiderloven langs veien på landsleiren på Voss 1956.

Speiderloven

1. En speider søker sin tro og respekterer andres.
2. En speider kjenner ansvar for seg selv og andre.
3. En speider er hjelpsom og hensynsfull.
4. En speider er en god venn.
5. En speider er ærlig og pålitelig.
6. En speider kjenner naturen og verner om den.
7. En speider tenker og handler selvstendig og prøver å forstå andre.
8. En speider gjør sitt beste i motgang og vansker.
9. En speider er nøysom og prøver å klare seg selv.
10. En speider arbeider for fred og forståelse mellom mennesker.

Jeg savner ordet Gud.

Trygve Omland

12. mai 2016

Huladalen ligger ved bunnen av Hermonfjellet (2758 m) som uttørkede svamper. Den første jødiske bosettingen i Huladalen ble etablert i 1883 under den første jødiske innvandringen. Huladalen, før kalt Hulasjøen, er et av de største prosjektene for tørrlegging av vannsumper i Israel. Vi får se jødenes dyktighet til å utnytte landskap til landbruk. Før var det et mylder av malaria i disse områdene som førte til at mange ble syke og mange døde. Nå er det en rik variasjon av flora og fauna etter tørrligging fra 1951 til 1958. Myrer og sumper ble til groplass for siv og andre vannplanter som papyrus.

Bildet tatt fra En reise i det hellige land, red. Reuven Dorot, 2000.

Huladalen i Israel med sine uttørrede områder i bunnen av Hermonfjellet 2758 m. o. h.

Dalen er i dag et av Israels mest fruktbare områder med overflod av vann.  Det viser oss et eksempel på hva som kan skje når mennesket griper inn for å tilpasse naturen til menneskelig behov. Men nå har det blitt stadig tydeligere at det ikke var så klokt å gjøre slike dype endringer i naturen, blir det påstått. Det viser seg at det rike jordsmonnet i dalen langsomt blir forurenset av salt fra grunnen. Dette saltet ble tidligere transportert bort av Jordans vann som rant gjennom dalen. Israel ser i dag at en skal være uhyrlig forsiktig med å gjøre store og omfattende inngrep i naturens økosystem selv om det på kort sikt kan være en fordel for mennesker.

I områdene rundt Hulasjøene har det foregått blodige kriger. Josva vant mange slag mot flere konger her. Josva 11,5-7.

Kilder:

http://israelifokus.net/steder.htm

Trygve Omland

11. mai 2016

Øverst i Huledalen ved foten av Hermonfjellet nord i Israel ligger en av kildene til elva Jordan. I dag kalles stedet for Banjas.  Stedet ble holdt hellig for naturguden Pan som betyr at guddommen er i alt i naturen. Vi snakker om panteisme. På skolen i Norge har mange lest romanen Pan av Knut Hamsun. Vi støter altså på begrepet pan i mange sammenhenger.

I kristen sammenheng  er stedet knyttet til Jesus og Peter. To ganger drar Jesus gjennom området ved Cæsarea Filippi. Den første gangen kommer han fra byen Tyrus  etter å ha helbredet datteren til en fønikisk kvinne. Ikke lenge etter kommer Jesus igjen sammen med sine disipler til landsbyene ved Cæsarea Filippi. Veien fra Syria til Libanon går gjennom Cæsarea Filippi.

Annonsørinnhold

Slik blir du brun uten sol i sommer

Bildet: Fossen i Cæsarea Filippi nord i Israel, nær grensen til Libanon.

Disiplene har nå vært sammen med Jesus en tid. De har lyttet til hans undervisning. De har opplevd hans kraft til å helbrede. De har levd nær Jesus. De har nok tenkt for seg selv at det er noe spesielt med Jesus, og de har talt sammen om hvem Jesus er. I denne situasjonen kommer Peter med sin store bekjennelse: Du er Messias. Det betyr: Du er frelserkongen som Israels folk har ventet på. Begeistring over at Jesus er Messias, Guds Sønn, får raskt en bismak. Jesus begynte å lære dem hva det vil koste å være Messias.
Jesus begynte å lære dem: Menneskesønnen må lide mye og bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde. Han skal bli slått i hjel, og tre dager etter skal han stå opp. I Matt 16, 21-23; Luk 9, 22 leser vi også om dette.

Ved foten av Hermonfjellet kan vi oppleve to viktige kilder til liv og vekst: Vann i naturen og åndelig vann fra Jesus Messias. Når snøen smelter i fjellet, blir det til vann i Genesaretsjøen og elva Jordan. Hele året kan vi tenke på Jesus som kilden med levende vann. Vi leser i Joh 4,14: Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.” Messias, Guds Sønn, skaper liv og overflod.

Under romerne og i korsfarertida var Cæsarea Filippi en berømt by. Etter korsfarertida som begynte i 1095, har Cæsarea Filippi ligget brakk som by. Nyere utgravninger har avdekket viktige helligdommer, bl a et tempel til ære for keiser Augustus og til og med et tempel til ære for guden Zevs. Men jeg velger å drikke av det levende vann fra Messias, Guds Sønn, som ikke krever noen utgravinger av ruiner og rester fra før i tida. Byen har mistet sin tidligere glans. Men den blå himmelen, de duftene blomstene, treklyngene og fossen kan hjelpe oss til å se  de evige verdiene.

Over kilden med vann kan vi se steinuthugging fra romertida. Den flotte fossen vi ser ligger ikke mer enn 2 km fra Pan helligdommen. Rikelig med rent, kaldt vann renner ut fra fjellet.

Kilden som jeg har tatt bildet fra er  En reise i Det hellige land, 2000, redaktør Reuven Dorot.

Kilde for øvrig:

Kvarme, Ole Chr. M., Gjennom det gode landet, Verbum, Oslo,1997.

Hunnestad, Steinar, ISRAEL jeg se deg, Lunde forlag 1983.

Trygve Omland

9.mai 2016.