Israelstur på Golanhøydene

Golan er et høydedrag i nord som ligger øst for Huledalen og Genesaretsjøen. Jeg var dere i 1969 på studiereise under ledelse av lærere på Det teologiske Menighetsfakultetet. Det var minst første tur til Israel, og det var bare et par år etter seksdagerskrigen i 1967. Vi fikk høre at Israel kunne ha tatt Damaskus og Kairo i 1967. Det var ikke vanskelig å skjønne at Golan var viktig å okkupere ut fra et strategisk synspunkt. På Golanhøyden kunne syrerne lett sikte seg inn og skyte på jødiske kibbutzer, byer og bosetninger rundt Genesaretsjøen. I 1969 fikk vi høre at russiske eksperter skulle hjelpe syrerne på Golan i kampen mot Israel. Det skulle ikke være mulig for Israel å ta Golan, ble det sagt. Men militærmakten i Israel brukte ikke mange timer på å overta styringa over Golan på tross av russisk hjelp. Da vi kjørte rundt på Golanhøyden, så vi ødelagt militært utstyr som bevis på er en rask seir for Israel.

Golanhøydene ble annektert av Israel i 1981, men ingen andre stater anerkjenner anneksjonen.

I 1983 ble jeg kjørt rundt på Golanhøyden for å se situasjonen med egne øyne. Det som har festet seg i hodet fra Golan er synet av de mange tilfluktsrommene. Golan er et utsatt området med stor fare for krig. En gang jeg besøkte Golan ble vi vist inn i et tilfluktsbygg. Det kunne brukes til ulike behov. Men hensiktet med bygget var å sikre beboerne i en kibbutz raskt. Moderne og teknisk høytstående landbruk så jeg også på Golan. Kyrne fant sin plass når de skulle melkes. Israel er pioner innen landbruk.

Etter 50 år er det på tide at det internasjonale samfunnet endelig erkjenner at Golan alltid vil forbli under israelsk suverenitet, sier statsminister Netanyahu. Israelsk tilbaketrekning fra Golanhøydene har vært en forutsetning fra Syria for en fremtidig fredsavtale med Israel.

Israel frykter i 2016 at den libanesiske sjiamilitsen Hizbollah etablerer en front langs den syriske grensen. Al-Qaida, IS sine krigere i Syria, samt Assad samarbeider med erkefienden Iran. De representerer en trussel for Israel.

Mange i Israel vil kjenne seg igjen i salme 124, tror jeg.

124En sang ved festreisene. Av David.
        
          Hadde ikke Herren vært med oss,
          skal Israel si,
          
     2 hadde ikke Herren vært med
          da mennesker reiste seg mot oss,
          
     3 så hadde de slukt oss levende
          da vreden deres flammet opp,
          
     4 så hadde vannet skylt over oss,
          flommen strømmet over oss,
          
     5 så hadde det veldige vannet
          strømmet over oss.
          
     6 Velsignet er Herren
          som ikke ga oss til rov for deres tenner!
          
     7 Vi slapp fri som fuglen fra jegerens snare.
          Snaren røk, og vi slapp fri.
          
     8 Vår hjelp er i Herrens navn,
          han som skapte himmel og jord.  nok finne seg igjen i.

Trygve Omland

7. mai 2016

Israelstur på grensen til Libanon

Alle politiske ledere i Europa i dag er veldig opptatt av å sikre grensene til nabolandene sine. Strømmen av flyktninger har ført til skjerpet fokus på kontroll ved grensene.

Jeg passerte grensen mellom Libanon og Israel mange ganger i 1983 nær byen Metulla. På grensen opplevde jeg et dyptgående problem i forholdet mellom forskjellige land i Midtøsten og ellers i verden. Problemet er grunnleggende mangel på tillit. Folk i ulike land kan ikke stole på hverandre. Når jeg kom fra Libanon og skulle over grensen til Israel, ble FN-bussen selvfølgelig grundig sjekket ned til små detaljer. Slik må det være. Mennesker på begge sider i en konflikt har alvorlige grunner til å være mistenksomme. Grensekontrollene avslører synlig syndens vesen og syndens konsekvenser. Mange vil ikke og våger ikke å stole på hverandre ut fra blodige erfaringer.

Vår tid roper på forsøk som kan skape troverdig vilje til forsoning og vennskap på tvers av dyptgripende konflikter.

 Den Norske Israelsmisjon arbeider med et prosjekt som kalles BrigdeBuilders. Det er et freds- og forsoningsprosjekt for unge israelere, palestinere og nordmenn. De må leve sammen en periode med sin mistenksomhet og mistillit i et forsøk på å lære å leve sammen på tvers av alt som skiller. Jeg anbefaler alle å se nærmere på denne ideen.

Gud satte faste tider for folkeslagene og bestemte grensene for deres områder, leser vi i Apg17,26. Gud vil ha trygge grenser. Gud er ordens Gud. Grekerne på apostelen Paulus tid betraktet andre folkeslag som mindreverdige og usiviliserte. Jeg forstår Bibelen slik at Gud har skapt alle folkeslag som likeverdige. Vi skal møte hverandre med respekt og verdighet selv om det kan se ut som en utopi.

Vi har mandat fra Gud til å sette klare grenser mot all ondskap. I Rom13,4 leser vi: Styresmakten er en Guds tjener, til beste for deg. Men gjør du det onde, har du grunn til å være redd. For styresmakten bærer ikke sverd uten grunn, men er Guds tjener som skal fullbyrde hans straff over den som gjør det onde.

Jeg må på nytt tenke over ordene i Ef 2,16-17. Fredskongen Jesus har et fredsoppdrag for oss.

I én kropp forsonte han dem begge med Gud da han døde på korset og slik drepte fiendskapet.

Han kom og forkynte det gode budskapet om fred både for dere som var langt borte, og for dem som var nær.

Vi kan reflektere over disse tankene 8. mai 0g 17. mai.

Trygve Omland

6. mai 2016

Israelstur i lastebil

Jeg fikk lyst til å mimre om turer jeg har vært med på som leder eller deltaker til Israel i 1969, 1982, elleve ganger i 1983 fra Libanon, 1986, 1990, ca 2000.

 

Her sitter vi i en lastebil på en tre dagers reise fra Libanon til Israel i 1983. Jeg leder en såkalt  bibel-tur for norsk personell i FN.  Bussen som vi pleier bruke, er ikke i orden. Turen var nøye planlagt, og den måtte gjennomføres.

Det var ikke lett å nå fram med informasjon på lasteplanet, når jeg måtte konkurrere med bråk langs veien. Fem ganger stanget jeg hodet i bøylene som holdt taket på plass. Når jeg reiste meg for å gå ut av bilen, glemte jeg å bøye meg nok ned. Det gjorde vondt. Iveren  min var stor etter å fortelle soldatene om hvor vi var, når lastebilen sto stille, og alle kunne høre hva jeg sa.

Heldigvis fikk vi tilsendt en buss som vi brukte den siste delen av turen som varte i tre dager. Jeg anbefaler ingen å satse på lastebil når en skal reise gjennom Israel for å se  mest mulig. Israel er et spennende reisemål uansett fremkomstmiddel. Jeg fulgte mitt valgspråk fra russetida. Det var  slik: Gjør det beste ut av en hver situasjon.

Trygve Omland

4. mai 2016

Støtt trender for mindre drikkepress.

Ser vi  muligheter for at drikkepresset kan bli mindre framover?

Avisen Vårt Land presenterte 26.-27. april 2016 TNS Gallups ferske kartlegging av befolkningens holdninger til helse- og ruspolitikk. Jeg skal her kort vise til noen positive signaler.

Et sted bruker de ikke lenger alkohol som belønning, premie eller gaver til ansatte. Har de en velkomstdrink, står også alkoholfrie drinker framme.

En person tror at ansatte opplever det positivt med begrenset alkoholservering på personalfester, fordi de skal på jobb dagen etter.

Det har vært en trend blant tenåringer siden årtusenskifte at de drikker mindre. De er tilbake på det nivået som var midt på 1990-tallet.

På ulike klubber og steder i Oslo arrangeres det ca. en gang i måneden Raw After Work uten alkohol og rusmidler. Det har blitt en kjempesuksess, sier Tiril Refsum som var med på å starte dette opplegget som er basert på Sober Clubbings konsept. Refsum tror behovet er stort for et alternativ til å gå ut på byen i fyllerus. Mange savner sosiale sammenhenger og samvær der man kan møtes uten å være påvirket av alkohol eller føle drikkepress. Folk er nå mer bevisste på å ta vare på helsa, og man ønsker ikke dagen-derpå-følelsen. Mange er slitne av miljø preget av berusede folk.

Normen om å drikke alkohol for å være kul er fortsatt sterk, sies Jonas Kullgren i tankesmia Soundmind. Han tror det vil endre seg i takt med økt globalirisering og mer mangfold. Fra New York til London, Oslo og Kristiansand fristes ungdom til fyllefrie fester ute på byen, skriver Tove Bø i Vårt Land. Ungdom møtes med slagord som Husk i morgen og High on Life-event og Sober club. Vil vi også i Agder se at EDRU LIVSSTIl blir mer populært i framtida?  

Trygve Omland

2. mai 2016

Detaljer i Oslo med store dimensjoner

I går var jeg  på besøk i Oslo hos et barnebarn. Jeg ble fascinert av små detaljer i hovedstaden som viste meg store dimensjoner i livet.

 

No livnar det det lundar, no lauvsat det i li.

Visst skal våren komme.

 

Sosiologens far fra Farsund har fått et gatenavn i hovedstaden. Løft ditt blikk og se opp og mot sør.

 

Jesus Kristus ber for  menneskene i Oslo. Joh 17.

Han sier: Jeg er den gode hyrde. Joh 10.
 

Etter å ha gått gjennom en butikk som liknet en labyrint med festlige plakater og artig småting, endte jeg foran denne utfordringen.

Spar posene. Spar miljøet.

 I OSLO ER MILJØBEVISSHETEN SYNLIG BÅDE HOS POLITIKERE OG FORRETNINGSFOLK.

Jeg har bodd seks år i Oslo, mens jeg studerte på Menighetsfakultetet. Byen har mye å by på.

Gøy å glede seg over de små glimt som kan åpne for store perspektiver.

Trygve Omland

30.04.2016

 

Speidere feiret St. Georgsdagen

St. Georgsdagen er speidernes internasjonale festdag. Dagen ble feiret første gang i Norge i 1914. St. Georgsdagen feires 23. april hvert år. Dagen feires til minne om St. Georg som drepte en drag. Han risikerte eget liv for å redde andre. Slik skal speidere også opptre uselvisk. St. Georg er en skytshelg blant annet for England og Stockholm. Det norske navnet fra gammelt av er Jørgen ridder.

 

Mine speiderklær fra rundt 1956.

Speiderne i Lyngdal har nettopp feiret dagen, leste jeg i avisen. Det minner meg om feiring av St. Georgsdag, da jeg var prest i Greipstad. Jeg samarbeidet noen ganger med speiderne om gudstjeneste i kirka på St. Georgsdagen.

Stifteren av speiderbevegelsen, Robert Baden-Powell, la igjen et budskap etter sin død 8. januar 1941, der vi blant annet leser: Gå til naturen og du vil se hvor Gud har gjort verden full av skjønnhet og under du kan glede deg over.

Jeg viser til trom.blogg.no 2.12.2015 om Alltid speider Alltid beredt. Der forteller jeg mer om speiderlivet.

Trygve Omland

27.04.2016

 

Kilde: http://leksikon.speidermuseet.no/wiki/St._Georgsdagen#St._Georgslegenden

Ikke vær redd

Under alle forhold har jeg en å gå til. Han vet alt om meg, og likevel elsker han meg. Han svikter meg ikke. Jeg skal gi et eksempel på det.

 

Finsland kyrkje lyser opp i mørket og i kulda. Ikke vær redd, for kirken er et tilfluktsrom i farer og et drivhus som gir vekst i medgang og motgang. Her har jeg hatt mange verdifulle opplevelser i sorg og i gleder.

 

Vi skulle ha konfirmasjonsgudstjeneste i Finsland kyrkje 15. mai 1988. Kvelden før ble jeg møtt med ordene: Ikke vær redd, Gud har hørt din bønn.

Egentlig burde jeg ha vært sykemeldt. Men det er nesten umulig når det er konfirmasjonsgudstjeneste. Etter mange samvær med de unge i konfirmasjonstida var vi nå kommet til høydepunktet. Jeg måtte bare være med på det.

Problemet var at stemmen min sviktet. En prest med stemmesvikt er som en skihopper med brist i beinet. Ikke vær redd, hadde jeg fått høre tidligere i uka. Mange i Finsland har bedt for denne gudstjenesten, fikk jeg høre. Mamma mobiliserte i forbønn en nabo og en som besøkte henne. Før jeg sovnet kvelden før konfirmasjonsgudstjenesten fikk jeg et ord fra kona. For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker, jeg vil gi dere fremtid og håp. Jer 29,11.

Jeg brukte min svake stemme til å fortelle konfirmantene om Guds omsorg. Ikke vær redd, jeg klarte å gjennomføre talen, liturgien og forbønnen for den enkelte konfirmant.

En av tekstene fra Bibelen som ble lest under gudstjenesten var denne: Mine søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus. Fil 3,13-14.

I DETTE PERSPEKTIVET gir det mening å lese og høre: IKKE VÆR REDD.

Jeg fikk lyst til å dele denne erfaringen nå, siden mange har vært samlet til konfirmasjon nylig.

Trygve Omland

27. 04.2016

Minner fra konfirmanttida i Greipstad, Finsland og Søgne.

Vi har sett det norske flagget foldet seg ut i vinden mange steder i forbindelse med konfirmasjon. Det var til ære for unge konfirmanter. Mange har minner fra sin egen konfirmasjon. Jeg husker best en søndag etter konfirmasjonsdagen, da jeg gikk til nattverd for første gang. Det er et valg som jeg er takknemlig for. Nå står igjen foran mange konfirmantgudstjenester. Lørdag 26. august 2017 skal jeg til Randesund Frikirke for å se et barnebarn bli konfirmert. Jeg har mange minner fra den tida jeg hadde konfirmanter.

 

GREIPSTAD KIRKE

Greipstad kirke.

Jeg har notert noen minner fra den tida jeg var prest for konfirmanter i Søgne prestegjeld med hovedansvar for Finsland og Greipstad.

En konfirmant, en gutt, ble omvendt på kontoret mitt i Greipstad. På konfirmasjonsdagen kom han bort til meg, tok meg i handa og takket med et lyst smil.

FINSLAND KYRKJE ALTER

 

Finsland kyrkje.

Jeg sto sammen med konfirmantene i våpenhuset i Finsland kirke. Vi skulle gå inn i kirka i prosesjon. Da spurte en konfirmant: Hva skal vi si ved alteret? Jeg hadde lært dem at de kunne si inni seg, når de knelte ved alterringen: Jesus, frels meg. Konfirmasjonstiden skal gi oss fordypning i vår kristne tro. Dåpen og all trosopplæring hører sammen som hånd i hanske. I dåpen gir Gud oss sin frelse og ved troen tar vi imot og tar vare på frelsens gave.

 

Søgne hovedkirke.

Etter en konfirmantfest i Søgne, kom en gutt bort til meg. Han viste meg et bibelkort med ordet fra 1. Pet 1,3. Når fikk du det? spurte jeg. Han snudde kortet. Der sto det mitt navn og en dato. Gutten hadde fått bibelordet av meg etter et samvær i Søgne menighetshus, der vi hadde sunget og bedt sammen. Han hadde brettet bibelkortet sammen og tatt vare på det. Ordet han hadde tatt vare på, var et levende håp. Slik begynner apostelen Peter sitt første brev: Lovet vær Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, 1 Pet 1,3.

Konfirmasjonsgudstjenesten i min tid som menighetsprest sluttet slik.

Dere konfirmanter vil fortsatt være omsluttet av menighetens forbønn. Gud er trofast og hans kjærlighet er uten grenser. Også i tider med likegyldighet, nederlag og tvil vil Gud være dere nær og kalle dere til samfunn med seg. Hold dere nær til han. Da vil han, som begynte en god gjerning i dere, fullføre den  helt til Jesu Kristi dag.

Jeg hilser dere som jeg har konfirmert med mitt favorittord fra Salme 37,5.

 Legg din vei i Herrens hånd!
          Stol på ham, så griper han inn.

Kilde: Alle bildene er tatt fra hjemmesidene på Internett til de aktuelle menighetene.

Trygve Omland

26. april 2016 og 21. august 2017.

Frelsesarmeen treffer de tøffe

 

Er det nødvendig å synge det samme sangverset om igjen og om igjen? Jeg blir så lei av det, tenker noen.

I 1973 var jeg i Sverige på en nordisk samling for ansatte i student- og skolelagsbevegelsen.  Jesusvekkelsen og den karismatiske vekkelsen blåste som en frisk vind over oss, spesielt over oss fra Sverige og Norge. Mange var begeistret for den nye trenden med å synge korte bibelvers om igjen mange ganger. Deltakerne fra Finland og Danmark virket noe mer reserverte. Noen ville heller synge solide, slitesterke salmer.

Symbolet er tatt fra internett.

Jeg kom på denne opplevelsen fra min tid som skoleungdomsprest da jeg leste om en klassisk historie fra Frelsesarmeens første tid i Sverige. Frelsesarmeen startet i London i 1865, og kom til Sverige i 1882. Nå arbeider organisasjonen på ca 100 steder i Sverige og har 196 virksomheter.

Armeen ble i begynnelsen forfulgt i Sverige, leste jeg i ei bok. Deres leder, en kaptein med fin svensk familiebakgrunn, ble arrestert og framstilt i en domsstol for retten. Dette høres merkelig ut. Kapteinen ble blant annet anklaget for å bruke kor og refrenger i all for stor grad når de sang. Dommeren prøvde å bringe rettsaken inn i dens rette dimensjon. Han spurte kapteinen om det ikke var mulig å synge kor eller sangvers i mer akseptabelt antall ganger. Før den anklagede kapteinen fikk summet seg til å svare, reiste en kraftig bryggesjauer seg i rettssalen og ropte ut: – Inte alls, herr domare, – før jag ble frelst ved sjunde gongen.  

Denne replikken utfordret meg til å tenke: Du må være mer raus og romslig. Noen mennesker har behov for å høre samme sangvers sunget minst sju ganger før det virkelig begynner å virke. Gjentakelse er et viktig virkemiddel i noen situasjoner, ser det ut til.

Kilder:  Arne Prøis i samtale med Trygve Bjerkrheim, Lunde forlag, Oslo, 1991.

Trygve Omland

25. april 2016

Blinkskudd ved Trygve Bjerkrheim

Konserten i Lyngdal bedehus 21. april 2016 med sanger av Trygve Bjerkrheim (TB) gjorde meg nysgjerrig på denne kunstneren. Ordene hans synger. Ordene er musikk. Jeg vil her løfte fram noen få smaksprøver fra boka I samtale med Trygve Bjerkrheim av Arne Prøis fra 1991. For meg er dette noen språklige godbiter som inneholder gode poeng å tygge videre på.

 

 

I et TV-program sa TB: Jeg er så heldig at jeg har hatt to fine harper å spille på: Nynorsk og bokmål, både i dikt, salmer og sanger. S. 34.

Gode kvinner har gjerne en egen evne til å skape og formidle fortrolighet, sier TB. S. 42.

TB: Jeg tilhørte en gående generasjon. S. 48.

TB forteller om kona Thea Karinas omvendelse. Hun sa: Ja, Gud, nå vil jeg bli en kristen, selv om jeg ikke skal få en glad dag mer. Hun fikk tusen rike og glade dager. I sannhet: Gud tok ikke glansen av hennes liv. S. 60.

TB forteller om en gang han kom hjem fra en reise. Kona hadde våknet en natt ved at det sprang en mus over ansiktet hennes.  Ble du redd spurte jeg? Nei, sa hun. Men hylte du da? – Nei, det hadde hun heller ikke gjort. Det skal åndsnærværelse og sjelsstyrke til slikt. S. 66.

Etter at kona var død i 1987, fikk han oppleve mange gode minner fra år i et lykkelig samliv. Men savnet – kjærlighetens etterklang – er der også. S. 69.

Foto og utvalg: Trygve Omland

24. april 2016.