Kjente og kjære sanger skrevet av Trygve Bjerkrheim fylte storsalen i Lyngdal bedehus med glans og glede i går kveld den 21.04.2016. Det var ikke mange ledige stoler. Trygve Bjerkrheims venner på rundt 1000 medlemmer skapte en kraftfull konsert. Bjerkrheim har skrevet minst 15 000 sanger. Ti sanger på et ark ble sunget med innlevelse og livsglede.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Trygve Bjerkreim

Her skal vi stoppe for en av de mest brukte sangene: Han tek ikkje glansen av livet.

Historia bak denne sangen er knyttet til ei kvinne fra Telemark med navnet Signe Edland. Denne gudfryktige kvinnen døde av kreft i ung alder. Hennes valgspråk var alltid: Jesus tek ikkje glansen av livet. Da livet hennes ebbet ut, fikk hun besøk av ei nabojente. Signe sa til denne jenta like før Signe døde: Du burde verta ein kristen, du! For Jesus tek ikkje glansen av livet.

Trygve Bjerkrheim var tilstede ved dødsleie. Han hørte Signes mor trøste dattera med ordene: Signe, Jesus dreg båten i land.

Bjerkrheim spurte mora seinere om det var et vanlig uttrykk i bygda.

• Nei, svarte hun.
• Hvorfor sa du det da?
• Jeg måtte si det!

Dagen etter satt Trygve på bussen til Kvitseid i Telemark. Han satte seg opp i en bakkehelling, mens han ventet på neste buss. Det var en vakker vårdag, dagen før 17. mai. Glitrende sol sendte glans over fjellheimen. Fuglene kvitret, og barna lekte. Da fikk Bjerkrheim en gave fra Gud som ble til glede for folk langt unna og lenge. Han skreiv ned denne sangen:

Foto og utvalg: Trygve Omland 22.04.2016

Kilde: DGB 1988.

Jeg gikk på hard asfalt. Jeg pustet tungt i en bratt bakke oppover. Da så jeg mange små soler samlet i grøftekanten. Jeg plukket de gule, strålende sol-blomstene med fotoapparatet. Nå gir jeg deg en bukett som et tegn på våren, årets vakreste veksttid. Glem aldri sola som skinner, selv om skyer og skygger skjermer for sola. Stopp i motbakken og se lenge på den gule strålekransen. Da får du nye krefter til å klatre  videre oppover.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Tekst og foto: Trygve Omland 21.04.2016.

Har du prøvd å løse vårens gåte? Prøve å lese langsomt Våren av Vinje på leit etter livsgleden om våren. Kanskje blir ikke det siste ordet da å gråte.

«Våren»
av Aasmund Olavsson Vinje

1. Enno ein Gong fekk eg Vetren at sjå for Våren at røma;
   Heggen med Tre som der Blomar var på eg atter såg bløma.
   Enno ein Gong fekk eg Isen at sjå frå Landet at fljota,
   Snjoen at bråna, og Fossen i Å at fyssa og brjota.
   Graset det grøne eg enno ein Gong fekk skoda med Blomar;
   enno eg høyrde at Vårfuglen song mot Sol og mot Sumar.
    
2. Enno ein Gong den Velsignad eg fekk, at Gauken eg høyrde,
   enno ein Gong ut på Åkren eg gjekk, der Plogen dei kjøyrde.
   Enno ein Gong fekk eg skoda meg varm på Lufti og Engi;
   Jordi at sjå som med lengtande Barm at sukka i Sængi.
   Vårsky at leika der til og ifrå, og Skybankar krulla,
   so ut av Banken tok Tora til slå og kralla og rulla.
    
3. Sågiddren endå meg unntest at sjå på Vaarbakken dansa.
   Fivreld at floksa og fjuka ifrå, der Blomar seg kransa.
   Alt dette Vårliv eg atter fekk sjå, som sidan eg miste.
   Men eg er tungsam og spyrja meg må: tru det er det siste?
   Lat det so vera: Eg myket av Vænt i Livet fekk njota.
   Meire eg fekk en eg havde fortent, og Alting må trjota.
    
4. Eingong eg sjølv i den vårlege Eim, som mettar mit Auga,
   eingong eg der vil meg finna ein Heim og symjande lauga.
   Alt det som Våren imøte meg bar, og Blomen eg plukkad?,
   Federnes Ånder eg trudde det var, som dansad? og sukkad?.
   Derfor eg fann millom Bjørkar og Bar i Våren ei Gåta;
   derfor det Ljod i den Fløyta eg skar, meg tyktest at gråta.

Sommerdalen Antikvariat i Alleen i Lyngdal var  i går den 20.04.2016 fylt med historie-interesserte  som ville høre om Aasmund Olavsson Vinje. De ble ikke skuffet.

Mange forsynte seg av marsipankaka til ære for Vinje, men vi sparte  selv bildet av dikteren i respekt for mannen.
 

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Jeg vil trekke fram en sang her som vi sang. Den er gjennomstrømmet av såre lengsler, savn og sorg. Vi kjenner på gråt  i fløyte-og felelåt.

Den Dag Kjem Aldri

av A.O. Vinje

Den dag kjem aldri at eg deg gløymer,
for om eg søver, eg om deg drøymer.
Om natt og dag er du like nær,
og best eg ser deg når mørkt det er.

Du leikar kringom meg der eg vankar,
eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.
Du støtt meg følgjer på ferdi mi,
som skuggen gjeng etter soli si.

Når nokon kjem og i klinka rykkjer,
d)er du som kjem inn til meg, eg tykkjer;
eg sprett frå stolen og vil meg te,
men snart eg sig atter ende ned.

Når vinden lint uti lauvet ruslar,
eg trur d)er du som gjeng der og tuslar;
når somt der borte eg ser seg snu,
eg kvekk og trur det må vera du.

I kvar som gjeng og som rid og køyrer,
d)er deg eg ser, deg i alt eg høyrer:
i song og fløyte- og felelåt,
men endå best i min eigen gråt.

Hvem er du-personen i sangen?

Er det en nær slektning eller en nær venn? Er det  en kjæreste eller en ektefelle? Er det et barn eller en ungdom? Er det en som har reist fra han eller en som er død? Eller er det en dikta person, en drømt person?  Eller er det mange forskjellige personer? Eller…?

Diktet ble første gang trykt i tidsskriftet  Dølen, og det kom ut i diktsamlinga Storegut i 1866. Det er laget etter mønster fra nystev. Diktet blir brukt blant annet av sangere som synger folketoner. Vinje levde fra 1808 til 1870, og sangene hans lever videre i vår tid på YouTube. Du kan kanskje bruke sangen til bearbeide sorg. Kan det ligge en undertekst i verselinja: og best eg ser deg når mørkt der er?

Trygve Omland

21.04.2016

I kveld skal jeg på Vinje-kveld i Sommerdalen der Anne Kristin og Ådne Fardal Klev tar imot oss. Vi får høre i ord og toner om Aasmund Olavsson Vinje (1808-1870). Min tidligere lærer Gerd Lie deltar sammen med min klassekamerat på realskolen og gymnaset Torgny Farbrot og hans kone Ellen B. Farbrot. Jeg håper vi får høre diktet og sangen Ved Rondane. Jeg fikk lyst til å forberede meg til Vinje-kvelden ved å reflektere litt rundt den første strofa i dette diktet Frå Ferdaminni frå sumaren 1860 (1861).

Mitt barndoms fjell var små høyder på Birkestøl. Jeg var med mine besteforeldre om sommeren til stølen for å slå gress med ljå, kjøre inn tørt høy i løa på slede og samle inn kvister fra osp som vintermat til kyrne. Det landskapet som var dyrket, lignet et opprørt hav med store, bratte bølgedaler. Fjellet med varde på lå høyt nok til at vi kunne se noe av fjorden ved Kvavik, og fra hytta kunne vi se lys fra biler på veien til Farsund. Svetten i panna kunne piple fram under byrden av ei tung bør med tørt høy på ryggen. Gullet var bestemors arme riddere og lapper som sendte deilig duft ut fra ovnskroken. Minnene fra barne- og ungdomsårene med mormor Olene og morfar Reinert gjør meg tankefull og takknemlig, og jeg blir munter og glad. Minner strømmer på meg som livsglede i mitt gamle legeme.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Vi besøkte Rauland i Telemark i 2014. Her er ett av mange eksempler på naturen som inspirerte Aa O Vinje til å skrive…

No ser eg atter slike fjell og dalar

Trygve Omland

20.04.2016

Ved Rondane

av A. O. Vinje

No ser eg atter slike fjell og dalar
som deim eg i min fyrste ungdom såg,
og same vind den heite panna svalar;
og gullet ligg på snjo som før det låg.
Det er eit barnemål som til meg talar,
og gjer meg tankefull, men endå fjåg.
Med ungdomsminne er den tala blanda:
det strøymer på meg, so eg knapt kan anda.

Ja, livet strøymer på meg som det strøymde,
når under snjo eg såg det grøne strå.
Eg drøymer no som før eg alltid drøymde,
når slike fjell eg såg i lufti blå.
Eg gløymer dagsens strid som før eg gløymde,
når eg mot kveld av sol eit glimt fekk sjå.
Eg finner vel eit hus som vil meg hysa,
når soli heim til notti vil meg lysa.

Alt er som før, men det er meir forklåra,
so dagsens ljos meg synest meire bjart,
og det som beit og skar meg so det såra,
det gjerer sjølve skuggen  mindre svart;
sjølv det som til å synda tidt meg dåra,
sjølv det gjer harde fjellet mindre hardt.
Forsona koma atter gamle tankar:
det same hjarta er som eldre bankar.

Og kver ein stein eg som ein kjenning finner,
for slik var den eg flaug ikring som gut.
Som det var kjemper spør eg kven som vinner
av den og denne andre håge nut.
Alt minner meg; det minner, og det minner,
til soli burt i snjoen sloknar ut.
Og inn i siste svevn meg ein gong huggar
dei gamle minne og dei gamle skuggar.

Dikte, Noregs boklag, 1960, s. 31

Jeg skal se filmen Pyromanen i Lyngdal kino fredag 22. april 2016. Det er med mange slags blandede følelser jeg setter meg ned i kinosalen. Jeg ser for meg mennesker i Finsland som ble berørt av brannene i 1978 på forskjellige måter. Bygdefolket besto prøven i alle prøvelsene. 

• Jeg hadde vondt av denne fine gutten, sa en nabo om brannstifteren til Magasinet i Aftenposten 12. november 2010.

 Jeg ser brannstifteren, foreldrene hans, et eldre ektepar som mistet hus og hjem i brannene, en ung gutt som ble skadet, lensmannen som tok seg av saken, klokkeren i Finsland kyrkje som jeg var sammen med i kirken den siste kvelden før tilståelsen, naboer til brannstifteren, aktive i brannslukningen, menighetsmedlemmer som ville vise omsorg. Jeg har vært sammen med alle disse i det tragiske dramaet.

Smerte, sorg, samhold, sinne, spenninger og solidaritet knyttet oss sammen midt i fortvilelsen, forferdelsen og frykten.

Vi sitter sammen i Finsland kyrkje, klokkeren i menigheten og jeg. Det er 5.-6. juni 1978. Bygdefolket er redd for at det hellige huset skal bli neste mål for en eller flere brannstiftere.

Klokka er 23.17 den 5. juni. Raset går i brannstifteren. Han tilstår. Han har tent på ti steder i Finsland siden 6. mai.  Meldingen kommer til oss to som sitter vakt i kirken: Han er tatt. Lettet står vi på veien utenfor kirken som er fra 1803. Vi trenger ikke sitte vakt lenger i Herrens hus.  Han er tatt.

Ingen er døde i brannene.

Noe seinere står jeg sammen med brannstifteren . Vi står sammen i et lite rom i kretsfengselet, et rom for besøkende. Vi er sammen i et rom høyt oppe med god utsikt over gaten der mennesker går fritt.

Jeg ser et blomsterbed. Jeg ser at det har form som et rektangel. Det er klare grenser mellom den harde gaten og det myke blomsterbedet.

Blomstene er røde. Jeg ser det fra et rom i fengselet. Blomstene er røde og vendt oppover til Skaperen og oppover til oss i fengselet.

De røde blomstene er plantet som et rødt kors i byen like ved kretsfengselet.

Det røde blomsterkorset har brent seg fast i tankene og følelsene mine.

Det røde blomsterkorset fra 1978 blomstrer enda i brystet mitt i år 2016. 

Tro og håp, skyld og soning, syndsbekjennelse og tilgivelse vokser alt ut som roser i torner. Kjærlighet fra Gud springer like ut fra det tomme korset, fra den tomme graven, der Jesus Kristus var, er og blir Forsoneren.

Det røde blomsterkorset lyser og dufter av kjærlighetens høysang om tro, håp og kjærlighet. Slik slutter sangen: Størst blant dem er kjærligheten. 1. Kor 13, 13.

Slik slutter romanen om brannstifteren Før jeg brenner ned av Gaute Heivoll Tiden Norske Forlag 2010. Størst av alt er kjærligheten.

Kan det røde blomsterkorset bli begynnelsen på et nytt, rødt blomsterbed i ditt og mitt hjerte? Skimter vi nådens mulighet i det meningsløse?

Jeg er spent på om filmen Pyromanen åpner opp for smertene i mangfoldet av motstridende følelser.  Og jeg er spent på om vi får oppleve undringen over at livet er preget av lykke for noen, men ulykke for andre, selv om man vokser opp i den samme, gode bygda, på den samme gode skolen og i de samme gode tradisjonene?

Trygve Omland

19.04.2016

Mange fra Lyngdal har gått på folkehøgskole. Noen valgte Kvås Folkehøgskole, andre dro ut av kommunen til Birkeland Folkehøgskole som i dag kalles Folkehøgskolen Sørlandet, eller de dro enda lenger vekk.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Fantasibruk, festlige opptrinn og fantastiske påfunn forventer vi på folkehøgskoler. Eksamensfrie skoler kan åpne opp for mangfold og bruk av hele mennesket.

Det ser vi på bildet: En lang rekke elever på ski. Jeg tror det er tatt på Birkeland folkehøgskole der min onkel, Alf Rom (født 1923), var elev, og der han fant sin Marie som jobbet der. Jeg kan tenke meg at det var en liten åpning i døra inn til kjøkkenet ?  

Når jeg ser på bildet, får jeg lyst til å leke med ord.

Lang, lange rekke, ingen ut av rekka går.

Rett, rett linje, ingen bryter linja.

Svart, svart strek, sterkt i hvit snø.

Tett, tett med ski, stille sklir i  kø.

Folkehøgskoler ble etablert av den danske pedagogen og teologen Nikolai Frederik Severin Grundtvig, og den første skolen ble etablert i Danmark i 1844. Norges første folkehøgskole ble opprettet 1864.

Birkeland folkehøgskole kalles nå Folkehøgskolen Sørlandet. Det er en kristen folkehøgskole i Birkeland (Birkenes kommune) i Aust-Agder. Skolen tar årlig imot vel 130 elever. Skolen eies av Normisjon, Indremisjonsforbundet og Norges KFUK-KFUM. Kilder: Wikipedia.

Trygve Omland

16. april 2016

Søndagens tekst var grunnlaget for samtaler i ei misjonsforening på tirsdag. Jeg skal ikke gjengi samtalen, men dele noen tanker jeg har fått ut fra Bibelen som motiverer til misjon. Les Joh 14, 1–11.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Bibelen som du ser på bildet er fra 1904. Mine besteforeldre, Reinert og Olene Rom, fikk den til bryllupsdagen i 1913. Bibelen ligger på gulvet, når jeg tar bildet. Det kan minne oss om at den skal være grunnlaget som bærer oss som et gulv  gjennom livet.

Guds ord det er vårt arvegods.

Jesus samtaler med sine disipler kort tid før han blir korsfestet og står opp igjen fra de døde. Snart blir han tatt opp til himmelen ved sin Fars høyre side, usynlig for sine disipler. Vi er vitne til en avskjed. I en slik situasjon samtaler Jesus om spesielt viktige saker.

La ikke hjertet bli grepet av angst, sier Jesus. La ikke uro, redsel og frykt ta motet fra dere. Angst for framtida kjenner vi også i vår tid.

Tro på Gud, sier Jesus, sett din lit til han som har skapt himmel og jord, mann og kvinne, og som har unnfanget Guds Sønn i jomfru Maria. Stol på Gud som er trofast mot sine løfter og som holder sitt ord fra Bibelen.

Tro på meg, sier Jesus, sett din lit til at jeg gjør i stand et sted for dere, der jeg skal være sammen med dere etter min gjenkomst til jorden. Min framtids dag er lys og lang, synger vi med rette.

Selv om disiplene hadde vært sammen med Jesus i tre år, manglet de kunnskap om veien til Gud og kjennskap til Gud som Far. I vår tid mangler vi også det samme. Bibelkunnskapen har blitt mye mindre. Vi har behov for å studere Bibelen grundig under ledelse av Den Hellige Ånd. Mulighetene for å bli bedre kjent med Gud er større enn noen gang. Bibelen kommer til oss først og fremst gjennom Bibelen både som bok og på Internet, men også gjennom SMS, facebook, DVD, telefon, aviser og blader, radio og fjernsyn. Studerer vi Bibelen som kilde og veileder, og som Guds ord om rett lære og sunt liv, vil Guds Ånd hjelpe oss, trøste oss og formane oss.

Jesu disipler, Tomas og Fillip, virker usikre, søkende og spørrende. Slik kan det også være for meg.

 Jesus sier: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.

Jesus sier: Jeg og ingen andre er veien til målet. Vi skal slippe å famle som i blinde eller i skodde. Vi blir innbudt til å satse på det Jesus sier, og jeg tar sjanse på at Han er den sanne og rette veien.

Jeg følger etter Jesus som er full av nåde og sannhet. Fra Jesus flyter det over av gratis godhet og tilgivelse. Først takker jeg for nåden, så tar jeg imot sannheten. Jesus sier: Jeg er sannheten. Jeg er! Slik kan bare Gud tale. Så er Jesus både menneske og Gud.

Han har åpenbart den fullkomne sannheten om Gud vår Far. Derfor er Jesus livet både mens vi lever på jorda og når vi samles på den nye jorda i himmelen. Livet kommer fra Jesus som veien og sannheten. Ingen kommer til Far uten ved meg sier Jesus.

Jesus sier til Marta og til meg og til deg: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?

Joh 11,25-26.

Trygve Omland

15. april 2016.

Søndagens tekst var grunnlaget for samtaler i ei misjonsforening på tirsdag. Jeg skal ikke gjengi samtalen, men dele noen tanker jeg har fått ut fra Bibelen som motiverer til misjon.

Bibelen som du ser på bildet er fra 1904. Mine besteforeldre, Reinert og Olene Rom, fikk den til bryllupsdagen i 1913. Bibelen ligger på gulvet, når jeg tar bildet. Det kan minne oss om at den skal være grunnlaget som bærer oss som et gulv  gjennom livet. Bibelen ser ut til å være vendt feil opp ned. Det kan minne oss om at Bibelen kaller oss til å bli omvendt, at vi blir vendt fra synd til nåde, vendt opp ned. 

Guds ord det er vårt arvegods.

Jesus samtaler med sine disipler kort tid før han blir korsfestet og står opp igjen fra de døde. Snart blir han tatt opp til himmelen ved sin Fars høyre side, usynlig for sine disipler. Vi er vitne til en avskjed. I en slik situasjon samtaler Jesus om spesielt viktige saker.

La ikke hjertet bli grepet av angst, sier Jesus. La ikke uro, redsel og frykt ta motet fra dere. Angst for framtida kjenner vi også i vår tid.

Tro på Gud, sier Jesus, sett din lit til han som har skapt himmel og jord, mann og kvinne, og som har unnfanget Guds Sønn i jomfru Maria. Stol på Gud som er trofast mot sine løfter og som holder sitt ord fra Bibelen.

Tro på meg, sier Jesus, sett din lit til at jeg gjør i stand et sted for dere, der jeg skal være sammen med dere etter min gjenkomst til jorden. Min framtids dag er lys og lang, synger vi med rette.

Selv om disiplene hadde vært sammen med Jesus i tre år, manglet de kunnskap om veien til Gud og kjennskap til Gud som Far. I vår tid mangler vi også det samme. Bibelkunnskapen har blitt mye mindre. Vi har behov for å studere Bibelen grundig under ledelse av Den Hellige Ånd. Mulighetene for å bli bedre kjent med Gud er større enn noen gang. Bibelen kommer til oss først og fremst gjennom Bibelen både som bok og på Internet, men også gjennom SMS, facebook, DVD, telefon, aviser og blader, radio og fjernsyn. Studerer vi Bibelen som kilde og veileder, og som Guds ord om rett lære og sunt liv, vil Guds Ånd hjelpe oss, trøste oss og formane oss.

Jesu disipler, Tomas og Fillip, virker usikre, søkende og spørrende. Slik kan det også være for meg.

 Jesus sier: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.

Jesus sier: Jeg og ingen andre er veien til målet. Vi skal slippe å famle som i blinde eller i skodde. Vi blir innbudt til å satse på det Jesus sier, og jeg tar sjanse på at Han er den sanne og rette veien.

Jeg følger etter Jesus som er full av nåde og sannhet. Fra Jesus flyter det over av gratis godhet og tilgivelse. Først takker jeg for nåden, så tar jeg imot sannheten. Jesus sier: Jeg er sannheten. Jeg er! Slik kan bare Gud tale. Så er Jesus både menneske og Gud.

Han har åpenbart den fullkomne sannheten om Gud vår Far. Derfor er Jesus livet både mens vi lever på jorda og når vi samles på den nye jorda i himmelen. Livet kommer fra Jesus som veien og sannheten. Ingen kommer til Far uten ved meg sier Jesus.

Jesus sier til Marta og til meg og til deg: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?

Joh 11,25-26.

Trygve Omland

15. april 2016.

Motene for barnevogner har skiftet gjennom tidene. Vi har hatt mye gøy på Rom med en gammel barnevogn som nå er plassert i Lyngdal Landbruksmuseum. Før sto den i låven på Vestre  Rom.

Til venstre på bildet:

Jakob Gauksås, Georg Vintland og Thorvald Hagen.

Men hvem sitter og smiler i barnevogna? Og når kan bildet være tatt?

Menn med barnevogn er ikke noe nytt, ser det ut til. Men de som sitter i barnevogna er ikke like store i dag som før i tida.

Barnevogna fra Rom er lagret mellom landbruksutstyr på Lyngdal Landbruksmuseum. Jeg håper den få en naturlig plass på museet en gang i framtida.

Trygve Omland

14. april 2016