I kveld 18.11.2015 kl 19 er det veterantreff i Lillens Låve i Mandal. Vi mimrer fra Libanon, står det i innbydelsen fra Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Avdeling Mandal og Lister. Jeg var i FNs fredsbevarende styrker i UNIFIL Libanon i litt over et halvt år i 1983. Vi var i kamp for å bevare en skjør fred.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg er kommet fram til Beirut flyplass i mai 1983.

Hva leser vi om situasjonen i Libanon i vår tid?
Ifølge FN har Libanon mottatt 38 prosent av alle syriske flyktninger i regionen, og organisasjonen anslår at landet trenger rundt 10 milliarder norske kroner for å håndtere den humanitære krisen. vg.no. (NTB) 04.07.2014.
Etter at konflikten i Syria startet, har over en million syrere tatt seg over grensen til nabolandet Libanon. Fra før av er Libanon mottaksland for palestinske og irakiske flyktninger. http://www.flyktninghjelpen.no (15.03.2015).

Mitt første inntrykk i Libanon i 1983
Navnet Libanon kan bety hvit, tykk geitemelk eller snødekte fjell. Det var ikke mitt første inntrykk.
Flyet landet i Beirut den 19.05.83 ca 12.20. Hva møtte oss i Beirut? Et bombet stadion, små, pjuskete, delvis visne palmetrær. Vi tok på oss skuddsikker vest og hjelm på hodet. Svetten trykket på med stor styrke. Kl 13.35 er vi på vei til målet i bil. I Libanon var mye gått i stykker. Lite var fast. Piggtråd langs veien. Store bygninger skutt i filler. Søppel. Klær tørket i ruiner. Vond lukt. Mye støv.

Herre, skap forsoning og fred, ba jeg.

Jeg ser bulkete biler, mange hull i mange hus etter kuler og krig. Jeg ser en korskirke og minareter. Jeg ser druer, tomater, bananer, appelsiner og oliven, kjempestore kålhoder, kaktus, solsikke og roser. Jeg ser mange drivhus av plast. Jeg ser fine hus på høye åser og et hus formet som et fly. Jeg ser uttørkede elver og en stor, grumset elv.

Hus formet som et fly i Sør-Libanon i 1983.

Kl 16.00 kom vi til en by ved Middelhavet som heter Tyr. Jeg ser et veggteppe med motivet Jesus som hyrden for sauene. Vi passerte FN avdelinger: UN Finland, UN Fidji, UN Dutsch, UN Ghana. Svensk MP ledet oss framover, ofte på humpete vei. Det var solnedgang kl 18.00. Det ble fort mørkt og fuktig. Det var overskyet og kjølig. Vi var ved Metulla, en by i Israel ved Libanons grense kl 18.15. Vi kjørte med 15 UN biler i kolonne. Snart var vi framme ved mitt mål: Byen Ebel Es Saqi, der jeg skulle bo i et hus med mange sår etter skudd. Ved inngangen til murhuset var det et sitrontre. Det kan stå som symbol for håp om liv og vekst.
Jeg var nå med i FNs fredsbevarende styrker.

Trygve Omland
18.11.2014

Hvordan kan vi integrere nye flyktninger i våre fellesskap?

Vårt barnebarn Birgitta ( 7 år) og noen venner har laget dette fargerike samspillet mellom ulike blader. 

Kan vi ser at bladene er integrert i helheten?

1. Mat åpner for mange muligheter til fellesskap. Vi kan spørre innvandrere fra ulike land om å presentere sitt land gjennom nasjonale matretter.
2. Musikk er kommunikasjon på tvers av språkbarrierer. Vi kan bruke tid sammen for å lytte til musikk fra ulike folkegrupper som viser særpreg ved land man kommer fra.
3. Solosang, korsang og fellessang er ressurser som kan bli byggesteiner i nye broer mellom ulike folk. Et kor fra Eritrea sang en kveld i temauka. De ville gjerne møte noen fra forsamlinga for å svare på spørsmål om deres tro og tradisjoner. De hadde med seg store bilder som de kunne ha forklart betydningen av. Enkle norske sanger kan etter hvert gi gjenkjennelse for mange. Vi sang på den internasjonale familiefesten kristne barnesanger. På KIA-kvelden sang vi Jo mere vi er sammen og Det er en fin ting å vinne vender.
4. Gjennom Intervjuer kan å bli bedre kjent med hverandres kultur, religion og land.
5. Fadderordning kan passe hvis noen vil knytte seg til hverandre over lengre tid.
6. Spill rundt border, bordtennis, bowling og spill som innvandrere er kjent med hjemmefra kan skape en avslappet stemning.
7. Byvandring og vandring fra hav til hei med guide kan skape enkle samtaler med ord på det vi ser.
8. Forskjellige idretter kan utvikle samspill. Innvandrere kan lære oss i Norge nye former for idrett.
9. Hobbyer byr på store muligheter til å fortelle og vise i praksis hvordan man kan glede seg sammen over felles interesser.
10. Ulike klær er en berikelse som vi må vise respekt og se romslig på.

Disse punktene er blitt til ved at jeg har bearbeidet og supplert tipsene fra Egil Grindland på seminaret i Lyngdal bedehus 14.11.2015.
Dette er bare en kort liste over muligheter til å integrere. Innvandrerne kan forlenge denne lista med nye spennende tips.
Trygve Omland 17.11.2015.

I sommer var vi på gudstjeneste i Sarons Dal. Biskop Stein Reinertsen kom med et kraftfullt budskap fra Bibelen. Under nattverden la jeg merke til to menn som gjorde tjeneste sammen. De sto sammen. Sammen sto de og delte ut brødet og vinen, Jesu blod og Jesu legeme. Så ble det en synlig forbrødring. De ga hverandre en klem. Den ene mannen var jøde og den andre kom til Norge som 13 åring for vel 30 år siden fra Iran. I storpolitikken er Iran og Israel fiender. Her så  jeg to mennesker som bygde bro mellom to folk som kjemper mot hverandre. Det var et lite lys i mørket. Midt-Østen og Europa er i krise. Men Kristus gir oss glimt av lys i nattmørket, lysglimt midt i tunnelene.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det gror mellom steiner i veikanten i Sarons Dal. Dette bildet tok jeg i sommer, da vi var på gudstjeneste der. Guds rike vokser mellom vonde sår og harde minner.

Det merkelige skjer at personen som var innvandrer fra Iran og som jeg så på avstand i Sarons Dal, nå har bodd hos oss fra 11.-15. november. Han har vært hovedtaler under ei møteuke på Lyndal bedehus med fokus på hva Gud gjør blant innvandrere. Han heter Shervin Ebrahimian.

Det er spennende å leve, og det er interessant å se på hvilke muligheter som spretter opp med sikte på å integrere nye mennesker i våre miljøer. 

Jeg begynte å tenke på et dikt om å bygge broer. Her kommer et utdrag:

Regnbuen sier: Se på meg. Jeg er en bro.
Jeg er et tegn på himmelen. Bygg broer.
Bøy dere. Løft armene til en bue.
Bind sammen. Bryt lenker. Bygg.

Se stålsøyler og tårn mot skyene: En bro.
Hør vindfløyten mellom wirene: En bro.
To mennesker møtes. Ansiktene blusser. En bro.
Ord som blir sagt. Hengivelse, fred. En bro.

Rolf Jacobsen

Trygve Omland

17. november 2015

Hva har jeg lært av temamøtene på Lyngdal bedehus 11.-15.11.2015?

Shervin Ebrahimian som var hovedtaler under temauka på Lyngdal bedehus

1. Vi skal ikke la oss styre av det synlige kaoset i verden i dag, men av Guds usynlige rike.
2. Vi er ikke en del av kaoset og forvirringen, men i Kristus er vi forvandlet til et nytt liv.
3. Vi skal være bevisst hva vi er i Kristus. I Ham er vi salt og lys fordi Han bor i oss som Guds folk.
4. Guds kjærlighet, nestekjærlighet og kjærlighet til fiender åpner dører inn til flyktninger som kjenner på tomhet og tunge krav.
5. Mange muslimer i verden i dag tar imot Jesus Kristus, og de trenger ekstra beskyttelse og omsorg.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Takk til alle som har jobbet for at temauka på Lyngdal bedehus skal sette spor inn i framtida?  Takk til organisasjonene som arrangerte disse matrike og matnyttige møtene: Kristent interkulturelt arbeid, Det norske Misjonsselskap, Norsk luthersk Misjonssamband, Indremisjonsforbundet, og Normisjon. Takk til predikantene Shervin Ebrahimian og Egil Grindland som har delt ut rikelig og raust fra Bibelen og fra egne erfaringer om møter med innvandrere.

Trygve Omland

16. november 2015

Lyngdal bedehus var fylt søndag ettermiddag av mennesker i ulike alder fra mange forskjellige land. Vi opplevde et fargerikt fellesskap som inspirerte til å bygge relasjoner med flyktninger og innvandrere ut fra  ei temauke som vil sette spor etter seg i framtida.

Jeg håper Lister24 og Lyngdals Avis følger med i alt det positive som skjer midt i utfordringene fra strømmen av flyktninger. Radio Lyngdal har sendt intervju med hovedtaleren Shervin Ebrahimian.

KIA-kor fra Kristiansand, Grimstad og Arendal sang på den internasjonale familiefesten.

Lyngdal bedehus var fullt.

Trygve Omland

15.11.2015

Filmen Søsken til evig tid – Amerikareisen så jeg på Lyngdal kino i formiddag. Vi humret og lo mange ganger av enkle, hverdagslige og treffende replikker fra hovedpersonen Magnar (75 år) fra gården Kleiva i Sunnfjord. Søstera Oddny (72 år) sa lite, men var likevel sterkt til stede. Jeg synes filmen fikk fint fram de lange linjene i livet til søskenparet og kontrastene mellom deres liv og livet i USA.

ALT ER STORT I AMERIKA: Denne gedigne skurtreskeren til Mark West imponerte Oddny (73) og Magnar Kleiva (75).

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Foto: Fimfilm

Kilde: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oddny-og-magnar-paa-roed-loeper-igjen/a/23559664/

Da søskenparet sto ved grava til deres bestemors kusine i Minnesota i USA, Hilda (1861-1956), var de ved utgangspunktet for deres lange slektslinje til USA.
Et eiketre i Kleiva i Norge og familiens eiketre i USA viste også verdien i de lange linjene i naturen og slekta.
Sjømannskirka i New York og kirka som noen i slekta var knyttet til i Minnesota, er viktige linjer som knyttet sammen slekta og skapte identitet.
Filmen var full av kontraster mellom arbeidslivet på en gammeldags gård på Vestlandet og maskinarbeidet på en industrialisert farm i USA.
Søskenparet hadde 5 kuer på gården sin i Kleiva, mens en familiefarm i USA hadde 360 kuer. Magnar sa at de trengte ikke mer enn et kvarter for å gjøre unna slåtten i Kleiva med maskinene de brukte i USA. Nå hadde nok ikke de kjempestore maskinene kommet til i det knudrete terrenget i Kleiva.
Kontrastene var store når vi så de nesten uendelige slettene på farmen på bakgrunn av en liten heiegård på Vestlandet.
En setning fra Bibelen peker på noe som er felles for landbruket i Kleiva og USA. Det et menneske sår, skal det også høste. Gal 6,7.
Jeg anbefaler filmen for alle som liker å reflektere over de lange linjene i livet og de store kontrastene og ulikhetene.

Trygve Omland
13.11.2015

Lyngdal bedehus er et spennende og lærerikt møtested for innfødte og innvandrere. I går kveld var temaet: Hva gjør Gud blant innvandrere i dag? Ca 80 personer møtte fram. De måtte sette opp flere bord for å gi plass til alle.  I kveld kl 19.30 er spørsmålet: Hvordan kan jeg bli med på det Gud gjør? Talere er: Shervin Ebrahimian som arbeider for Misjon blant innvandrere og Egil Grindland som er innvandrerkonsulent for Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). En halv time før møtet er det bønnesamling. I går var det god oppslutning om bønnemøtet.

I morgen skal Shervin besøke Kristen Videregående Skole, tale inn fem andakter i Radio Lyngdal som blir sendt i uke 52 i år. Han skal bli intervjuet i radioen, og han skal delta på spillekveld kl 18 i regi av Kristent interkulturelt arbeid (KIA) i bedehuset. Temaet da er om møtepunkt mellom ulike nasjonaliteter.

På lørdag blir det seminar kl 11 på bedehuset om tro mellom venner og om hvordan vi kan nå muslimer med evangeliet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Søndag blir det familiefest med internasjonalt kake og dessertbord. Et KIAkor fra Kristiansand skal delta. Fem organisasjoner på Lyngdal bedehus står sammen om å bli mer kjent med innvandrere og arbeidet blant dem. Arrangører er KIA, NLM, NMS, Imf og  Normisjon.

Shervin Ebrahimian. Han er i Lyngdal 11.-15. november 2015. Han fortalte i går kveld på møtet i Lyngdal bedehus om en vanskelig ungdomstid etter at han kom fra Iran til Norge. Han hadde ikke funnet seg selv, og han falt utenfor miljøet. Han kjente ikke til norske kleskoder og ungdommens musikksmak. Selvfølelsen ble svakere og svakere. Da han  ble 18 år, ble han kjent med et rusmiljø i Kristiansand. Der følte han seg for første gang inkludert og godtatt. Men så møtte han Jesus, og han ble frelst og fikk en nytt liv. Han kom til Norge som en liberal muslim, og nå vitner han om Jesus for muslimer og andre som vil høre på de gode nyhetene. Vi har mye å lære av Shervin.

Trygve Omland

12. november 2015

Vandrer vi utenfor allfarvei og inn på heiegårder, ser vi mange steder at våningshus og andre bygninger blir fornyet både innvendig og utvendig. Ikke alle bygg forfaller og faller sammen. Vandringsmannen i regi av Det Norske Misjonsselskap har vist oss gledelige eksempler på positiv utvikling på heiegårder. Thomas Rom har gitt meg lov til å vise fram et par bilder fra innsiden i huset på Buan.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Thoams Rom har kombinert gammel og ny stil i huset på Buan. Velkommen til bords i stua med varmekabler i gulvet.

Spennende blanding av gammelt og nytt i et soverom på loftet i Buan.

Grytene før i tida ga god plass til mye lapskaus, kjøttsuppe eller grøt. Jeg har redigert et bilde slik at de kan gi en følelse av ild og varme.

Buan i 1986, foto av Oddleif Lian, s. 574 i Lians bok om Lyngdal III. Jeg har fotografert av fra boka.

Thomas Rom kjøpte huset og gården i 2005. Han var interessert i å bruke gården som jaktområde. I dag står huset fram i fornyet utgave med kjøkken, stue og skårstein eller peis i ett rom. Det er innlagt bad og varmekabler i flere gulv. Byggestilen er en blanding av gammelt og nytt. Jegeren og byggmesteren Thomas har fikset huset til en standard som var utenkelig før.
For ett års tid siden ble et gammelt, nedfallende hus eller ei stue flyttet fra Vieland til Buan. Stua var laftet i eik. Dette var en sjelden bygning. Fylkets folk ville stoppe riving og flytting. Thomas fikk lov til å flytte stua etter litt diskusjon. Han måtte ta ned og sette opp stua i forskriftsmessig stand, og fylkets folk måtte ta prøver av byggverket som ble sendt til København. Nå er stua snart ferdig satt opp på de opprinnelige grunnmurene etter forskriftene. Dårlig eikelaft i den gamle stua er byttet ut av fagfolk med eik som er hogd i Lonedalen. Det er kortreist eik og miljøvennlig transport. Stua er enestående. Den ble flyttet fra Vatland til Vieland da det hadde vært en brann på Vieland. Alt brant ned. Kanskje hadde stua en fortid som stabbur på Vatland. Alle som er glad i gamle bygg, må glede seg over at Thomas tar tak i det gamle, fornyer det og fører gårdshistoria videre.
Han har fikset kjerrevei inn til Mårvannet som er kalket i innløpet. Etter to år har en fått fisk på 300 gram både på stang og i garn. Vi som var på vandring, slo oss ned i en nylaget Gapahuk, der Terje Rom fortalte om livet før og nå på Buan og gårdene rundt.

Vi vandrer med freidig mot opp til heiegårder og ut i Guds frie natur for å se hva mennesker har laget til i fortid og nåtid.

Trygve Omland

11.11.2015

Vi vandrer med freidig mot,
vårt sinn er lett og rapp vår fot;
I høyden oppad mot fjellet,
i dypet til fosseveldet,
/: la veien gå hvorhen den vil,
vi vandrer frem med sang og spill. :/

Her er vi i Guds natur!
Som bekken vill i fjellets ur
så stevner vi frem på ferden,
ti åpen oss ligger verden,
/: og derfor vi som fuglen glad
vil juble høyt i sky vårt kvad. :/

Vi er jo en lystig flokk,
av mot og sanger har vi nok.
La storme kun ut på fjorden,
la true med lyn og torden!
/: Vi fukter strupen på vår gang
og hilser fjell og fjord med sang. :/

Tekst: Henrik Ibsen
Melodi: J.U. Wehrli

http://barne.koordinatoren.com/skole-oppdragelse-barnesanger/vi-vandrer-med-freidig-barnesanger.html

Krystallnatten.
Natten mellom 9. og 10. november 1938 markerte et kuliminasjonspunkt i forfølgelsen av jødene i Hitler-Tyskland før krigsutbruddet. Flere tusen synagoger ble brent eller ødelagt, jødiske butikkvinduer ble slått i stykker, og jødiske butikker ble plyndret. Leiligheter eid av jøder ble rasert og beboerne mishandlet. På grunn av de mange knuste vindusrutene ble natten kalt Krystallnatten, men den er også kjent under navnet Novemberpogromen.

Sitat fra Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Rundt 65 personer møtte opp ved Lyngdal Rådhus for å delta i markeringen av krystallnatten. Vinden reiv og sleit i ilden fra faklene. Vi måtte søke sammen og hente ild fra hverandres fakler. Hele tiden måtte vi passe på at ikke fakkelen sluknet. Her var det ikke tid til å slappe av og være likegyldig. Kampen om å holde ild i faklene ble et symbol for meg. Vi vandret gjennom Alleens fredelige gater i kamp mot vinden som ville drepe ilden. I vind og i varme tider må vi si: Aldri mer en krystallnatt.  

KRYSTALLNATTA

   ALDRI MER!

Arrangør: Med Israel For Fred.

Kilde:

http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/folkemord-under-nazismen/holocaust/tyskland-1933-1939/novemberpogromen-krystallnatten.html

Trygve Omland

10.11.2015

Husker du 1969 søndag 20.07 klokka 21.17.42 norsk tid? Hva gjorde du da? Jeg satt barnevakt hos familien Tønnessen i Oslo og stirret spent på TV-skjermen. Eagle fra Apollo 11 satte månelandingsfartøyet forsiktig ned i den sydvestlige delen av Stillehetens hav på månnens overflate. Mennesker hadde for første gang landet på et annet himmellegeme. Endelig var mennesker fra Jorda på besøk hos sin nabo Månen. Det skjedde på vår ett års bryllupsdag.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Neil A. Armstrong proklamerte da han satte sin fot på månen: Et lite steg for et menneske. Et gigantisk sprang for menneskeheten.

Like før landinga skjedde dette: Månelandingsfartøyet rettet seg mer og mer opp, og i en høyde av 5,8 km kom månehorisonten og landingsområdet til syne gjennom vinduene, leser vi i Hvem Hva Hvor for 1970. Da måtte det være eksotisk å ha vindusplass.

Disse bildene tok jeg i museet for romforskning  i Washington 25.09.2015. I løpet av 46 år etter månelandinga har det vært mange steg og spang ute i verdensrommet.

Jeg får behov for å bruke Salme 8 i Bibelen til å finne min plass i universet.

Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre,
månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske – at du husker på det,
et menneskebarn – at du tar deg av det?
Du satte ham lite lavere enn Gud
og kronet ham med herlighet og ære. Sal 8,4-6

Frister dette kjøretøyet?

Eller foretrekker du denne kapselen på reise i det store universet?

Eller er dette noe for deg?

Trygve Omland

9. november 2015